Køyen under Sæter nordre: Forskjell mellom sideversjoner

|altnavn=Drammen, Sæterkøyen|bilde=Køyen under Sæter nordre kartutsnitt.jpg|bildetekst=Her mellom [[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)|Snertingdal]] og brukene på [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)|Mellom]] lå Køyen/Koia. Rett over vegen kom senere en bolig. Utsnitt fra Kongsvinger vestsides utmarkslags jakt- og turkart,}}

[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Køyen under Sæter nordre|Køyen]]''' under gården Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra rundt 1780. Da plassen blir forlatt rundt 1915 heter den fortsatt Køyen, men i mellomtiden har den også blitt benevnt Drammen og Boger. Plassen lå mellom [[Snertingdal nordre under Sæter nordre|Snertingdal]] og [[Mellem under Sæter nordre|Mellem]].  

Gullik Olsen født 1752 fra Rustad er første kjente bruker og kan ha vært den som ryddet plassen. Han og kona Helene Nilsdatter bodde først på [[Haugen under Skansgården|Gjøsgårdshaugen]] og var her som husmenn med jord ved tellingen 1801 sammen med fem barn mellom 2 og 19 år, hvorav de siste med sikkerhet er født her på Køyen. Familien flyttet fra bygda tidlig på 1800-tallet og plassen lå nok øde en tid,

Hans Pedersen, født 1832 på Bergermellem i Brandval, var dreng på Sæter da han i 1854 ble gift med Eli Svenningsdatter, født1820 fra Flatberget i [[Brandval]]. De slo seg ned her på Køyen og fikk Ole i 1854, Petter 1858 og Inga i 1863. Hun døde 1867. Det er skrevet at boligen skulle ha vært ei lita jordkoie, men her er det nok snakk om to boliger. Ved tellingen 1865 bor familien til Hans sammen med to leieboere, til sammen sju personer, i det som da benevnes Drammen og som er en nyoppsatt bolig, mens en arbeiderfamilie på fem bor i koien. I 1865 har plassen 2 kyr og 1 sau, det settes 1,5 tønne poteter, og avlinger består av bygg og havre.

Hans Pedersen dør 1869, og ved tellingen 1875 har tilsynelatende den øvrige arbeiderfamilien flyttet fra Køyen. Eli bor nå sammen med sine to sønner. Hun har 1 ku, setter 1 tønner poteter, og høster bygg og havre. Plassen omtales som [[Sætersundet under Sæter søndre|Sætersundet]] – hvor «husmannsenka får litt jord!», men forklaringen er nok at den gang var området ved Køyen lagt til dette bruket. I tellingen opplyses også at sønnene er født på Sætersund i Vinger, mens kirkebøkene refererer til Køyen, så noe flytting har nok ikke skjedd.

* Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger og Brandval, folketellinger, samt gamle aviser og kart.

* {{Folketelling bosted land|pf01058240001838 |Gullik Olsen|1801|Vinger prestegjeld|}}

* {{Folketelling bosted land|pf01038039007150 |Hans Pedersen, Drammen|1865|Vinger prestegjeld|}}

* {{Folketelling bosted land|pf01038039007187 |Sørren Amundsen, Køien|1865|Vinger prestegjeld|}}

* {{Folketelling bosted land|pf01052067000270 |Eli Svenningsdatter, Sæthersundet|1875|Vinger herred|}}

* {{Folketelling bosted land|pf01052733001335 |Eli Svenningsen, Boger|1891|Vinger herred|}}

* {{Folketelling bosted land|pf01037058001479 |Eli Svenningsdatter, Drammen|1900|Vinger herred|}}

* {{Folketelling bosted land|pf01036405003082 |Eli Svenningsdatter, Køien|1910|Vinger herred|}}