Kaistriden i Harstad 1908-1913: Forskjell mellom sideversjoner

'''Kaistriden i Harstad 1908-1913 handler om en bitter og opp­rivende kamp som oppsto i forbindelse med at Harstad var blitt by i 1904 og ville ha sin egen kommunale dampskipskai. Det ble det kom­plikasjoner av, da byen allerede hadde en dypvannskai som var i familien Kaarbøs private eie. Saken verserte i flere år og det var det kommunale havnestyrets oppgave å hånd­tere saken, som skulle bli verkebyll som skapte splid først og fremst mellom byens ledende menn og Kaarbø-familien, represen­tert ved enkefru [[Anna Elisabeth Kaarbø]]. Denne striden mani­fisterer seg gjennom havnestyrets protokoller, som er hovedkilden for denne artikkelen. <br />

{{thumb høyre|Regatta 1891.JPG|Yrende båtliv ved Rikard Kaarbøs kai under regattaen i Harstad 1891}}

{{thumb høyre|Rikard Kaarbøs kai 1891.JPG|Rikard Kaarbøs kai 1891.|Fra Sigurd Simensens bok Harstad 50 år.}}

{{thumb høyre|Kongebesøk 1907.JPG|Havnestyret valgte en heller lite representativ ilandstigning for kong Haakon.}}

{{thumb høyre|Oversikt Kaarbøs kai 1928.jpg|Slik så Rikard Kaarbøs kai ut i 1928. Adkomsten til kaia var fort­satt begrenset til Rikard Kaarbøs gate.}}

{{thumb høyre|Brann i Adm bygget Harstad.jpg|Fra brannen i administrasjonsbygningen i 1918}}

{{thumb høyre|Rikard Kaarbøs gate 2 dampbåt.jpg|Rikard Kaarbøs kai antakelig 1919 med den gamle Kaarbø-brygga til høyre.|Sør-Troms museum.}}

{{thumb høyre|Kaarbøkaia 1930-åra.jpeg|Fra kaiområdet på 1930-tallet før kjølelagerbygningen kom i 1937.|UiB fotoavd.}}

{{thumb høyre|032 Harstadhamn.jpg|Det var her på Hamnneset kommunen ville ha byens hovedkai, men slik gikk det ikke. Kanskje det var like bra med hensyn til de mulighetene som åpnet seg på denne kommunale grunnen med stor industri og mange arbeidsplasser.|Sør-Troms museum.}}

(Referat fra møte i havnestyret 29. juli 1911). I stedet for medlemmene ingeniør S. Moe som er fraflyttet stedet, og A. Holte, som er fra­værende på reise sørpå, møtte disponent H.L. Andreassen og bryggeformann Haukebø. Har­stad formannskaps valgte medlem har meldt sykdomsforfall av lengre varighet; og for [[Tron­denes kommune]]s medlem, ingeniør Kaarbø, som anses inhabil ved spørsmål ved­rørende eventuelt innkjøp av hans mors kai, var vara­mann lensmann Mikkelsen tilsagt, men møtte ikke. Havnefogden var til stede.<br />

''Man merker seg at kommunen her prøver å sikre seg et monopol, helt i tråd med de gamle nesse­kongene. Dette er tankevekkende nettopp fordi Harstad som by profitterte på at det var frie muligheter for å etablere seg der.<br />

25. januar 1912: ... det aller verste [er] den bitterhed mellem søsken som ikke stemmer overens - de kloke gjør de dumme ting som de tror seg berettiget til og dette er aldeles ødeleggende, og alt af alle maa jeg tage til mig. Det er ingen som jeg kan tale rent ud til de forstaar mig ikke, hver av dem synes at de mener det som er ret, men skulde jeg have handd­let etter alle de variable raad som det er et av idag og et en anden dag hvorledes skulde det så have vært her og hvad var så jeg. [s.43.]<br />

== En beslutning som byen hadde glede av i mange tiår ==

Vi har sett at kaisaken ble behandlet grundig, men at vedtakene ofte ble fattet med knappest mulig flertall. Habilitetsspørsmålet i havnestyret ser ut til å ha blitt ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Det man foreløpig vet lite om er det spil­let som ganske sikkert har foregått i kulissene for å påvirke havnestyret. Protokollene viser at møte­referatene var velskrevne og kan stå seg mot etterpåklokskap og kritikk. <br />

1. juli 1913 ble kaia overdratt til Harstad havnevesen som umiddelbart gikk i gang med å bygge et stort adminstrasjonsbygg for havne­vesenet. Det brant imidlertid ned etter kort tid, men ble gjen­opp­bygd i 1919. I den innkjøpte eiendommen inn­gikk også det gamle Hotel Central, et saltlager og et kullager. <br />

Rikard Kaarbøs kai ble Harstads hoved­kai i mange tiår fremover og ble svært viktig for byens videre utvikling, akkurat som havnestyret hadde forutsett.

*Reseach og tekst: [[Gunnar Reppen]] 2017

*Gulowsen, Jon i Årbok for Harstad 1996: «Fru Kaarbø mot Harstad havnestyre. En kongelig konflikt om ei kai.» (11 sider)

*[[Anna Elisabeth Kaarbø|Kaarbø, Anna Elisabeth]]: ''Dagbok samt erindringer fra 1956'' - (100 sider).

*[[Erland Frisvold|Frisvold, Erland]] i [[Harstad Tidende]] 31. desember 1913: «Oversikt over Harstad kommunale historie 1904-1913».

*Knutsen, Nils Magne (red.): «Nessekongene». Gyldendal Norsk Forlag 1988.

*[[Sigurd Simensen|Simensen, Sigurd]]: «Harstad gjennom femti år 1903-1953»