Skribenter
15 705
redigeringer
Kaistriden i Harstad 1908-1913 (vis kilde)
Sideversjonen fra 11. jun. 2017 kl. 07:50
, 11. jun. 2017ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
{{thumb høyre|Kaarbøkaia 1930-åra.jpeg|Fra kaiområdet på 1930-tallet før kjølelagerbygningen kom i 1937.|UiB fotoavd.}} | {{thumb høyre|Kaarbøkaia 1930-åra.jpeg|Fra kaiområdet på 1930-tallet før kjølelagerbygningen kom i 1937.|UiB fotoavd.}} | ||
{{thumb høyre|032 Harstadhamn.jpg|Det var her på Hamnneset kommunen ville ha byens hovedkai, men slik gikk det ikke. Kanskje det var like bra med hensyn til de mulighetene som åpnet seg på denne kommunale grunnen med stor industri og mange arbeidsplasser.|Sør-Troms museum.}} | {{thumb høyre|032 Harstadhamn.jpg|Det var her på Hamnneset kommunen ville ha byens hovedkai, men slik gikk det ikke. Kanskje det var like bra med hensyn til de mulighetene som åpnet seg på denne kommunale grunnen med stor industri og mange arbeidsplasser.|Sør-Troms museum.}} | ||
{{thumb høyre|Anna Elisabeth Kaarbø.jpg|Fru [[Anna Elisabeth Kaarbø]] førte en langvarig kamp mot havnestyret for å få beholde kaia og utvide den. Først ville hun ikke selge den til kommunen, dernest ble hun konfrontert med ulovlig utvidelse av kaia. Hun solgte til slutt, men til en langt lavere pris enn | {{thumb høyre|Anna Elisabeth Kaarbø.jpg|Fru [[Anna Elisabeth Kaarbø]] førte en langvarig kamp mot havnestyret for å få beholde kaia og utvide den. Først ville hun ikke selge den til kommunen, dernest ble hun konfrontert med ulovlig utvidelse av kaia. Hun solgte til slutt, men til en langt lavere pris enn hennes opprinnelige forlangende.|Ukjent.}} | ||
== Situasjonen på det aktuelle tidspunktet i byens historie == | == Situasjonen på det aktuelle tidspunktet i byens historie == | ||
For å forstå bakgrunnen for konflikten kan det være greit å gi en kort historikk. Før strandstedet Harstadsjøen fikk bystatus var stedet i sterk vekst, og som på mange andre tettsteder (handelssteder) her nord, var det enkeltpersoner som hadde stor innflytelse på hele samfunnet - noen av dem ble betegnet som «nessekonger». De hadde monopol på handel, var redere, pengeutlånere, gjestgivere, grunneiere og storbønder. De var poståpnere og ekpeditører for rutegående skipstrafikk m.m. - altså mektige lokale matadorer. | For å forstå bakgrunnen for konflikten kan det være greit å gi en kort historikk. Før strandstedet Harstadsjøen fikk bystatus var stedet i sterk vekst, og som på mange andre tettsteder (handelssteder) her nord, var det enkeltpersoner som hadde stor innflytelse på hele samfunnet - noen av dem ble betegnet som «nessekonger». De hadde monopol på handel, var redere, pengeutlånere, gjestgivere, grunneiere og storbønder. De var poståpnere og ekpeditører for rutegående skipstrafikk m.m. - altså mektige lokale matadorer. | ||