Kaistriden i Harstad 1908-1913: Forskjell mellom sideversjoner

(kategori)
Linje 217: Linje 217:
''Den 10. august l912 ble det endelig saadan at kaien er solgt og overdraget komunen at der ennå bliver præs og smaaligheder er jeg sikker på og maa jeg nok føle at jeg træder på fremmed grund - thi de vil vanskelig i dette se at jeg ogsaa hører til komunen uden naar jeg skal svare mine forpliktelser. Stor fortjeneste for os bliver dette salg ikke, men saa er det vel best som det er naar brødrene ikke kunde stå enig - så risikerer nu ikke stedet at splittes eller for­falde. I dokumentene heder den Rikard Kaarbøs kai. Dette får de i alfald svelge ...(s.49)''
''Den 10. august l912 ble det endelig saadan at kaien er solgt og overdraget komunen at der ennå bliver præs og smaaligheder er jeg sikker på og maa jeg nok føle at jeg træder på fremmed grund - thi de vil vanskelig i dette se at jeg ogsaa hører til komunen uden naar jeg skal svare mine forpliktelser. Stor fortjeneste for os bliver dette salg ikke, men saa er det vel best som det er naar brødrene ikke kunde stå enig - så risikerer nu ikke stedet at splittes eller for­falde. I dokumentene heder den Rikard Kaarbøs kai. Dette får de i alfald svelge ...(s.49)''


== En beslutning som byen hadde glede av i mange tiår ==
== Bakspillet og sluttresultatet ==
Vi har sett at kaisaken ble behandlet grundig, men at vedtakene ofte ble fattet med knappest mulig flertall. Habilitetsspørsmålet i havnestyret ser ut til å ha blitt ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Det man foreløpig vet lite om er det spil­let som ganske sikkert har foregått i kulissene for å påvirke havnestyret. Protokollene viser at møte­referatene var velskrevne og kan stå seg mot etterpåklokskap og kritikk. <br />
Parallelt med havnestyrets lange behandlingstid var kaisaka et hett politisk tema med offentlig debatt hvor [[Harstad Tidende]] og bladet [[Haalogaland (blad)|Haalogaland]] med sine redaktører, hhv. [[Nikolai Bardal]] og [[Rasmus L. Eide]], sto hver sin side. Ordfører [[Erland Frisvold]] (fru Kaarbøs svgersønn) spilte en betydelig rolle. Det samme gjorde [[Karl Andreas Hanssen]] (også fru Kaarbøs svigersønn). Han var ordfører i storkommunen Trondenes, fru Kaarbøs advokat og styremedlem i flere industribedrifter i byen, og må ha vært en betydelig «innpisker». Resultatet ble at bystyret ignorerte havnestyrets innstilling og vedtok med 12 av 20 stemmer å kjøpe Kaarbø-kaia for 70.000 kroner.
1. juli 1913 ble kaia overdratt til Harstad havnevesen som umiddelbart gikk i gang med å bygge et stort adminstrasjonsbygg for havne­vesenet. Det brant imidlertid ned etter kort tid, men ble gjen­opp­bygd i 1919. I den innkjøpte eiendommen inn­gikk også det gamle Hotel Central, et saltlager og et kullager. <br />
1. juli [[1913]] ble kaia overdratt til Harstad havnevesen som umiddelbart gikk i gang med å bygge et stort adminstrasjonsbygg. Det ble imidlertid sterkt ødelagt av brann, men ble gjen­opp­bygd i [[1919]]. I den innkjøpte eiendommen inn­gikk også det gamle Hotel Central, et saltlager og et kullager.  
Rikard Kaarbøs kai ble Harstads hoved­kai i mange tiår fremover og ble svært viktig for byens videre utvikling, akkurat som havnestyret hadde forutsett.
Rikard Kaarbøs kai ble Harstads hoved­kai i mange tiår fremover og ble svært viktig for byens videre utvikling, akkurat som havnestyret hadde forutsett.


== Kilder ==
== Kilder ==
Skribenter
15 705

redigeringer