Kaistriden i Harstad 1908-1913: Forskjell mellom sideversjoner

Bilde innsatt
(Bilde innsatt)
(Bilde innsatt)
Linje 6: Linje 6:
{{thumb høyre|Kongebesøk 1907.JPG|Havnestyret valgte en heller lite representativ ilandstigning for kong Haakon.}}
{{thumb høyre|Kongebesøk 1907.JPG|Havnestyret valgte en heller lite representativ ilandstigning for kong Haakon.}}
{{thumb høyre|Oversikt Kaarbøs kai 1928.jpg|Slik så Rikard Kaarbøs kai ut i 1928. Adkomsten til kaia var fort­satt begrenset til Rikard Kaarbøs gate.}}
{{thumb høyre|Oversikt Kaarbøs kai 1928.jpg|Slik så Rikard Kaarbøs kai ut i 1928. Adkomsten til kaia var fort­satt begrenset til Rikard Kaarbøs gate.}}
{{thumb høyre|Kaarbøkaia 1930-åra.jpeg|Fra kaiområdet på 1930-tallet før kjølelagerbygningen kom i 1937}}
{{thumb høyre|Rikard Kaarbøs gate 2 dampbåt.jpg|Rikard Kaarbøs kai antakelig 1919 med den gamle Kaarbø-brygga til høyre.|Sør-Troms museum.}}
{{thumb høyre|Kaarbøkaia 1930-åra.jpeg|Fra kaiområdet på 1930-tallet før kjølelagerbygningen kom i 1937.|UiB fotoavd.}}
== Situasjonen på det aktuelle tidspunktet i byens historie ==
== Situasjonen på det aktuelle tidspunktet i byens historie ==
For å forstå bakgrunnen for konflikten kan det være greit å gi en kort historikk. Før strand­stedet Harstadsjøen fikk bystatus var stedet i sterk vekst, og som på mange andre tettsteder (handelssteder) her nord, var det enkeltpersoner som hadde stor innflytelse på hele samfunnet - noen av dem ble betegnet som «nessekonger». De hadde monopol på handel, var redere, penge­utlånere, gjestgivere, grunneiere og stor­bønder. De var poståpnere og ekpeditører for rute­gående skipstrafikk m.m. - altså mektige lo­kale mata­dorer.  
For å forstå bakgrunnen for konflikten kan det være greit å gi en kort historikk. Før strand­stedet Harstadsjøen fikk bystatus var stedet i sterk vekst, og som på mange andre tettsteder (handelssteder) her nord, var det enkeltpersoner som hadde stor innflytelse på hele samfunnet - noen av dem ble betegnet som «nessekonger». De hadde monopol på handel, var redere, penge­utlånere, gjestgivere, grunneiere og stor­bønder. De var poståpnere og ekpeditører for rute­gående skipstrafikk m.m. - altså mektige lo­kale mata­dorer.  
Skribenter
15 705

redigeringer