Kallrustad (Østre Toten gnr. 122): Forskjell mellom sideversjoner

Kallrustad (Østre Toten gnr. 122) (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. mar. 2010 kl. 08:40

Ingen endring i størrelse , 8. mar. 2010

ingen redigeringsforklaring

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

172 712

redigeringer

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 <onlyinclude>'''[[Kallrustad]]''' er en [[matrikkelgard]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] (gnr. 122). Det gamle gardsvaldet ligger i og ved [[Nordlia (tettsted)|tettbebyggelsen i Nordlia]], på begge sider av [[Nordlivegen]]. </onlyinclude>
-<onlyinclude>Garden ble trulig rydda i høgmiddelalderen, men ble nedlagt etter Svartedauden. Tidlig på 1600-tallet ble den gjenrydda. Den grensa da mot [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]], [[Stubberud (Østre Toten)|Stubberud]], [[Dælin (Kraby-Dælin)|Dælin]], [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]], [[Kolbjørnrud]] og [[Breili]]. </onlyinclude> Fogd [[Børge Johan Schultz]] på Breili kjøpte ca. 1816 Kallrustad og dreiv trulig de to gardene som én enhet.
+<onlyinclude>{{thumb høyre|Kallrustad kart 1964.jpg|Kart over Kallrustad-området ca. 1964 (utsnitt fra Generalplan for Østre Toten 1975-1986.}}Garden ble trulig rydda i høgmiddelalderen, men ble nedlagt etter Svartedauden. Tidlig på 1600-tallet ble den gjenrydda. Den grensa da mot [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]], [[Stubberud (Østre Toten)|Stubberud]], [[Dælin (Kraby-Dælin)|Dælin]], [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]], [[Kolbjørnrud]] og [[Breili]]. </onlyinclude> Fogd [[Børge Johan Schultz]] på Breili kjøpte ca. 1816 Kallrustad og dreiv trulig de to gardene som én enhet.
-{{thumb høyre|Kallrustad kart 1964.jpg|Kart over Kallrustad-området ca. 1964 (utsnitt fra Generalplan for Østre Toten 1975-1986.}}Schultz døde i 1826, og i 1832 var det auksjon over boet. Jordegodset ble da splitta opp. Kallrustad ble delt i ''«tvende formeentlig lige gode Dele»'', slik det heter i [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832|delingsforretningen]]. De to bruka fikk i dagligtalen navna [[Øver-Kallrustad]] og [[Ner-Kallrustad]]. Matrikkelgarden var allikevel ikke et reint papirbegrep etter den tid heller, for de to nabogardene samarbeida mye. Tuna lå bare 100 meter fra hverandre, så avstanden var mye kortere enn til de andre nabogardene. Gardene hadde derfor blant annet felles treskeverk. </onlyinclude> Det hendte også at de lånte hest av hverandre. Slåmaskina krevde f.eks. et tospann foran, og de to gardene hadde ofte bare en gamp hver. Også sosialt var det et tett forhold. Siden slutten av 1990-tallet har all åkeren på den gamle matrikkelgarden Kallrustad blitt treska av samme maskin, en Claes Consul, eid i fellesskap av de to nåværende gardbrukerne (Engelia og Øver-Kallrustad).
+Schultz døde i 1826, og i 1832 var det auksjon over boet. Jordegodset ble da splitta opp. Kallrustad ble delt i ''«tvende formeentlig lige gode Dele»'', slik det heter i [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832|delingsforretningen]]. De to bruka fikk i dagligtalen navna [[Øver-Kallrustad]] og [[Ner-Kallrustad]]. Matrikkelgarden var allikevel ikke et reint papirbegrep etter den tid heller, for de to nabogardene samarbeida mye. Tuna lå bare 100 meter fra hverandre, så avstanden var mye kortere enn til de andre nabogardene. Gardene hadde derfor blant annet felles treskeverk. </onlyinclude> Det hendte også at de lånte hest av hverandre. Slåmaskina krevde f.eks. et tospann foran, og de to gardene hadde ofte bare en gamp hver. Også sosialt var det et tett forhold. Siden slutten av 1990-tallet har all åkeren på den gamle matrikkelgarden Kallrustad blitt treska av samme maskin, en Claes Consul, eid i fellesskap av de to nåværende gardbrukerne (Engelia og Øver-Kallrustad).
 Rundt 1900 ble det delt fra flere småbruk fra matrikkelgarden Kallrustad, nemlig [[Engelia (Nordlia)|Engelia]], [[Engelund (Kallrustadbakken)|Engelund]], [[Bekkelund (Nordlia)|Bekkelund]] og [[Granum (Nordlia)|Granum]].