Kallrustad (Østre Toten gnr. 122): Forskjell mellom sideversjoner

småplukk, fjerner gammal "Under arbeid"-mal
(småplukk, fjerner gammal "Under arbeid"-mal)
 
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| målform      = nb
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Kallrustad
| navn          = Kallrustad
| bilde        =  
| bilde        = Kallrustad kart 1964.jpg
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Kart over Kallrustad-området rundt 1964.
| altnavn      = Kalrustad, Kallerustad, Kallerudstad
| altnavn      = Kalrustad, Kallerustad, Kallerudstad
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    = 1616 (?)
| sted          = Nordlia
| sted          = Nordlia
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
Linje 17: Linje 16:
}}
}}


<onlyinclude>{{thumb høyre|Kallrustadtresking.jpg|Tresking på Kallrustad 23. august 2009. Claasen går her på Ner-Kallrustad, mens jordet på Øver-Kallrustad ses øverst. Foto: Trond Nygård}}</onlyinclude>{{thumb høyre|Kallrustad kart 1964.jpg|Kart over Kallrustad-området ca. 1964 (utsnitt fra Generalplan for Østre Toten 1975-1986.)}}
'''[[Kallrustad (Østre Toten gnr. 122)|Kallrustad]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 122) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] (gnr. 122). Det gamle gardsvaldet ligger i og ved [[Nordlia (tettsted)|tettbebyggelsen i Nordlia]], på begge sider av [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]. Pr. 2023 er det 113 bruksnummer, som i tillegg til gardsbruka Øver-Kallrustad (bnr. 1) og Engelia/Ner-Kallrustad (bnr. 2, 3 og 5) utgjøres av boligtomter.
<onlyinclude>'''[[Kallrustad (Østre Toten gnr. 122)|Kallrustad]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 122) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] (gnr. 122). Det gamle gardsvaldet ligger i og ved [[Nordlia (tettsted)|tettbebyggelsen i Nordlia]], på begge sider av [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]. </onlyinclude>


<onlyinclude>Garden ble trulig rydda i høgmiddelalderen, men ble nedlagt etter Svartedauden. Tidlig på 1600-tallet ble den gjenrydda. Den grensa da mot [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]], [[Stubberud (Østre Toten)|Stubberud]], [[Dælin (Kraby-Dælin)|Dælin]], [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]], [[Kolbjørnrud]] og [[Breili]]. </onlyinclude> Fogd [[Børge Johan Schultz]] på Breili kjøpte ca. 1816 Kallrustad og dreiv trulig de to gardene som én enhet.
== Gardshistorie ==
{{thumb|Kallrustadtresking.jpg|Tresking på Kallrustad 23. august 2009. Claasen går her på Ner-Kallrustad, mens jordet på Øver-Kallrustad ses øverst.}}
Garden ble trulig rydda i høgmiddelalderen, men ble nedlagt etter [[svartedauden]]. Tidlig på 1600-tallet ble den gjenrydda. Den grensa da mot [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]], [[Stubberud (Østre Toten)|Stubberud]], [[Dælin (Kraby-Dælin)|Dælin]], [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]], [[Kolbjørnrud (Østre Toten)|Kolbjørnrud]] og [[Breili (Østre Toten gnr. 121/1)|Breili]]. Fogd [[Børge Johan Schultz]] på Breili kjøpte ca. 1816 Kallrustad og dreiv trulig de to gardene som én enhet.


Schultz døde i 1826, og i 1832 var det auksjon over boet. Jordegodset ble da splitta opp. Kallrustad ble delt i ''«tvende formeentlig lige gode Dele»'', slik det heter i [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832|delingsforretningen]]. De to bruka fikk i dagligtalen navna [[Øver-Kallrustad]] og [[Ner-Kallrustad]]. Matrikkelgarden var allikevel ikke et reint papirbegrep etter den tid heller, for de to nabogardene samarbeida mye. Tuna lå bare 100 meter fra hverandre, så avstanden var mye kortere enn til de andre nabogardene. Gardene hadde derfor blant annet felles treskeverk. </onlyinclude> Det hendte også at de lånte hest av hverandre. Slåmaskina krevde f.eks. et tospann foran, og de to gardene hadde ofte bare en gamp hver. Også sosialt var det et tett forhold. Siden slutten av 1990-tallet har all åkeren på den gamle matrikkelgarden Kallrustad blitt treska av samme maskin, en Claas Consul, eid i fellesskap av de to nåværende gardbrukerne (Engelia og Øver-Kallrustad).  
Schultz døde i 1826, og i 1832 var det auksjon over boet. Jordegodset ble da splitta opp. Kallrustad ble delt i ''«tvende formeentlig lige gode Dele»'', slik det heter i [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832|delingsforretningen]]. De to bruka fikk i dagligtalen navna [[Øver-Kallrustad]] og [[Ner-Kallrustad]]. Matrikkelgarden var allikevel ikke et reint papirbegrep etter den tid heller, for de to nabogardene samarbeida mye. Tuna lå bare 100 meter fra hverandre, så avstanden var mye kortere enn til de andre nabogardene. Gardene hadde derfor blant annet felles treskeverk. </onlyinclude> Det hendte også at de lånte hest av hverandre. Slåmaskina krevde f.eks. et tospann foran, og de to gardene hadde ofte bare en gamp hver. Også sosialt var det et tett forhold. Siden slutten av 1990-tallet har all åkeren på den gamle matrikkelgarden Kallrustad blitt treska av samme maskin, en Claas Consul, eid i fellesskap av de to nåværende gardbrukerne (Engelia og Øver-Kallrustad).  
Linje 63: Linje 63:
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/44/?size=medium&mode=0 Sølvskatten 1816]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/44/?size=medium&mode=0 Sølvskatten 1816]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/13?indexing= 1838-matrikkelen for Østre Toten tinglag.]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/13?indexing= 1838-matrikkelen for Østre Toten tinglag.]
*''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}, s. X.
*''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}, s. 19.
*{{Matrikkel Kristians amt 1904}}, s.  
*{{Matrikkel Kristians amt 1904}}, s. 265.  
*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950].
*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950].
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}.
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1248-1249.
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}.
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 432 og 484.
*[ Toten sorenskriveri: panteregister 32, s. XX.]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310723 Toten sorenskriveri: panteregister 32, s. 131-136]
*Muntlige opplysninger fra Ruth Skaugerud 1997.
*Muntlige opplysninger fra Ruth Skaugerud 1997.


Veiledere, Administratorer
173 776

redigeringer