lokalhistoriewiki.no

Kalvberget under Skinnarbøl: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Kalvberget under Skinnarbøl (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 09:11

792 byte lagt til ,  26 april
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(17 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 7: Linje 7:
| gnr = 7
| gnr = 7
| bnr = Umatrikulert
| bnr = Umatrikulert
| type = [[Husmannsplass]]
| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
|altnavn=Kalberget|bilde=Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg|bildetekst=Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Kalvberget i nordvest og naboplassene [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)|Nedre Lønhøyden]] og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Øvre Lønhøyden]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}
| altnavn = Kalberget
| bilde = Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg
| bildetekst = Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Kalvberget i nordvest og naboplassene [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)|Nedre Lønhøyden]] og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Øvre Lønhøyden]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet.  Alternativt kart, se [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønnhøgda midtre]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).
}}


[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Kalvberget under Skinnarbøl|Kalvberget]]''' under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] var opprinnelig ei av sætrene Ausbøl hadde i Kalvberget.  
'''[[Kalvberget under Skinnarbøl|Kalvberget]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] og var opprinnelig ei av sætrene Ausbøl hadde i Kalvberget.  


I 1733 fikk lensmann Torkild Syversen (1702 – 1740) fra Rustad nordre holdt synsforretning over sin del av Ausbøl fordi han var redd for å miste garden han nettopp hadde kjøpt. Det ble da fortalt at husene i Kalvbergsætra, melkebua, ildhuset og den lille høyløa var gamle og forfalne. Slik var det også på Ladderudsætra som også lå under Ausbøl. Der var det et fjøs i tillegg, og rundt begge sætervollene var det bare risgjerder.
I 1733 fikk lensmann Torkild Syversen (1702 – 1740) fra Rustad nordre holdt synsforretning over sin del av Ausbøl fordi han var redd for å miste garden han nettopp hadde kjøpt. Det ble da fortalt at husene i Kalvbergsætra, melkebua, ildhuset og den lille høyløa var gamle og forfalne. Slik var det også på Ladderudsætra som også lå under Ausbøl. Der var det et fjøs i tillegg, og rundt begge sætervollene var det bare risgjerder.
Linje 16: Linje 19:
Det hadde vært fastboende både i Kalvberget og [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]] før den tid, og i sætertraktene her var det nok finner som slo seg ned. Traktene lå laglig til for Austmarkfinnene.
Det hadde vært fastboende både i Kalvberget og [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]] før den tid, og i sætertraktene her var det nok finner som slo seg ned. Traktene lå laglig til for Austmarkfinnene.


Første gang Kalvberget er nevnt, var i 1703 da Peter Kalvberget hadde tvillingene Lukas og Ingrid til dåpen. Mer enn det vet vi ikke om familien.
Første gang Kalvberget er nevnt i kirkebøkene er i 1703 da Peter Kalvberget har tvillingene Lukas og Ingrid til dåpen. Mer enn dette vet vi ikke om familien.


I 1737 ble Bertil Nilsen Kalvberget gravlagt, 70 år gammel, og var altså født omkring 1667. Etterkommerne hans har vært velstandsfolk, for da Bertils sønn Nils skiftet som enkemann i 1768, var boet på 130 daler brutto, 101 netto. Det må sies å være mye, for fast eiendom hadde han ikke.
Kalvberget bli igjen nevnt da ekteparet Jørgen Jespersen og Kari Bertilsdotter i 1733 fikk sønnen Anders. Omkring 1760 er Anders Jørgensen i virke som [[Leksikon:Konstabel|konstabel]] i [[Vinger leir|Leiren]].
 
I 1737 ble Bertil Nilsen Kalvberget gravlagt, 70 år gammel, og var altså født omkring 1667. Etterkommerne hans har nok vært velstandsfolk, for da Bertils sønn Nils skiftet som enkemann i 1768, var boet på 130 daler brutto, 101 netto. Det må sies å være mye, for fast eiendom hadde han ikke.


Nils Bertilsen (1701 – 1788) var i sitt første ekteskap gift med Lisbet Mattisdatter (1708 – 1742) og fikk fire barn, det siste samme året som Lisbet døde. Han giftet seg så med Marit Eriksdatter (1708 – 1768) og tredje gangen med enka Mari Eriksdatter fra Overud, og Nils ble far til henholdsvis fem og to barn til.  
Nils Bertilsen (1701 – 1788) var i sitt første ekteskap gift med Lisbet Mattisdatter (1708 – 1742) og fikk fire barn, det siste samme året som Lisbet døde. Han giftet seg så med Marit Eriksdatter (1708 – 1768) og tredje gangen med enka Mari Eriksdatter fra Overud, og Nils ble far til henholdsvis fem og to barn til.  
Linje 24: Linje 29:
Yngste sønnen i det andre ekteskapet, Erik Nilsen (1755 – 1815) og kona Marte Eriksdatter (omkring 1758 – 1839), ble nye brukere etter hans far.  
Yngste sønnen i det andre ekteskapet, Erik Nilsen (1755 – 1815) og kona Marte Eriksdatter (omkring 1758 – 1839), ble nye brukere etter hans far.  


Marte og Erik fikk ni barn, og Arne Eriksen (1798 – 1889), den yngste av de sju som vokste opp, overtok etter foreldrene. Arne giftet seg i 1822 Marte Berntsdatter (1795 – 1888) fra Sjøåsen i [[Eidskog kommune|Eidskog]]. Her ble det også en stor barneflokk, sju barn i årene fram til 1836.
Marte og Erik fikk ni barn, og Arne Eriksen (1798 – 1889), den yngste av de sju som vokste opp, overtok etter foreldrene. Arne giftet seg i 1822 Marte Berntsdatter (1795 – 1888) fra Sjøåsen i [[Eidskog kommune|Eidskog]]. Her ble det også en stor barneflokk: Marte født i 1822, Karen i 1824, Kari i 1826, Erik i 1828, Mari i 1830, Bernt i 1834 og Anne i 1836.


I 1865 har sønnen Erik Arnesen (1828 – 1911) og Maren Olsdatter (1825 – 1891) fra Åklang­berget overtatt i Kalvberget. Sammen med dem bor Eriks foreldre som føderådsfolk sammen med fem barnebarn som ble til seks da Maren ble født året etter.
I 1865 har sønnen Erik Arnesen (1828 – 1911) og Maren Olsdatter (1825 – 1891) fra Åklang­berget overtatt i Kalvberget. Sammen med dem bor Eriks foreldre som føderådsfolk sammen med fem barnebarn: Martea 16 år, Andreas 13 år, Ole 9 år, Erik 7 år og Eli 3 år. Året etter ble det nok et barnebarn, Maren.


Det var ingen liten jordvei i Kalvberget. Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] hadde Erik dette året 1 hest, 3 kyr og 10 sauer. Han kunne så 2 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] bygg, 1½ [[Leksikon:Tønne|tønner]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og sette 3 tønner poteter.
Det var ingen liten jordvei i Kalvberget. Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] hadde Erik dette året 1 hest, 3 kyr og 10 sauer. Han kunne så 2 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] bygg, 1½ [[Leksikon:Tønne|tønner]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og sette 3 tønner poteter. I 1875 bodde det tre generasjoner i Kalvberget, i alt tolv personer, og både husdyrholdet og avlingen var stort sett de samme som ti år tidligere.


I 1875 bodde det tre generasjoner i Kalvberget, i alt tolv personer, og både husdyrholdet og avlingen var stort sett de samme som ti år tidligere.
Maren Olsdatter døde i 1891, og Erik giftet seg om tre år senere med enke Bertea Arnesdatter (1844 – 1922) fra Brandval. Selv døde han i 1911 og var dermed den siste av Bertil Nilsen etterkommere på Kalvberget gjennom mer enn 150 år.


Maren Olsdatter døde i 1891, og Erik giftet seg om tre år senere med enke Bertea Arnesdatter (1844 – 1922) fra Brandval. Selv døde han i 1911 og var dermed den siste av Bertil Nilsen etterkommere på Kalvberget gjennom mer enn 150 år.
Sigvart Martinussen (1879 – 1965) hadde etter dette Kalvberget en tid og hadde kommet hit fra [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]] som husmann rett før folketellingen i 1920. Sigvart var gift med Ida Olsdatter Sletten (1880  – 1953) og sammen hadde de da barna Kasper født i 1905, Emma i 1907, Ivar i 1909, Signe i 1912, Ole i 1915, Klara Dagmar i 1917 og Lilly Kaspara i 1920, og siden Astrid i 1922 og Ingrid Solveig i 1925. Familien flyttet kort etter fra Kalvberget til [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønhøyden midtre]] og trolig var de to yngste født der.


Sigvart Martinussen (1879 – 1965) hadde etter dette Kalvberget en tid og var her ved folketellingen i 1920 som husmann og hadde nettopp kommet hit fra [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]]. Sigvart var gift med Ida Olsdatter Sletten (1880  – 1953) og sammen hadde de da barna Kasper født i 1905, Emma i 1907, Ivar i 1909, Signe i 1912, Ole i 1915, Klara Dagmar i 1917 og Lilly Kaspara i 1920, og siden Astrid i 1922 og Ingrid Solveig i 1925. Vi vet ikke hvor lenge familien ble på Kalvberget før de om ikke lenge flyttet til [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønhøyden midtre]].
De angitte koordinater er omtrentlige.


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (1), side 200. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=203}}
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 200. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=203}}
*{{Folketelling|pf01058240000306|Erik Nilsen, Oustbøl|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240000306|Erik Nilsen, Oustbøl|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039003673|Erik Arnesen, Kalberget|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039003673|Erik Arnesen, Kalberget|1865|Vinger prestegjeld|}}
Linje 45: Linje 50:
*{{Folketelling|pf01036405003579|Erik Arnesen, Karlberget, Kalvberget/|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405003579|Erik Arnesen, Karlberget, Kalvberget/|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002808|Sigvart Martiniussen Kalvberget, Kalvberget/|1920|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002808|Sigvart Martiniussen Kalvberget, Kalvberget/|1920|Vinger herred|}}
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=345248.57&lat=6670910.58&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6671081.388122558&markerLon=345240.03639813885&p=searchOptionsPanel&sok=Nystellvegen Norgeskart]
{{Artikkelkoord|60.14723|N|12.21276|Ø}}
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{bm}}
{{bm}}
[[Kategori:Vinger]]
Per Tore Broen (Per tore)
Skribenter
21 203

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1706396...2361128»