Kalvskinnet skole: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:


Gjennom 1880-årene steg det gjennomsnittlige elevtall per klasse jevnt og sikkert fra 26,1 i 1880, 28 i 1883 og 30,6 i 1890. I 1890 var det klasser i friskolen som hadde opptil 44 elever. Skolelokalene var blitt overfylte da barnetallet økte, uten at man bekostet noen utvidelse av skolelokalene.  
Gjennom 1880-årene steg det gjennomsnittlige elevtall per klasse jevnt og sikkert fra 26,1 i 1880, 28 i 1883 og 30,6 i 1890. I 1890 var det klasser i friskolen som hadde opptil 44 elever. Skolelokalene var blitt overfylte da barnetallet økte, uten at man bekostet noen utvidelse av skolelokalene.  
 
{{thumb|Kalvskinnet skole.jpeg|Kalvskinnet skole sett fra Sverres gate|Jan Magne Borlaug Rinde/kilde:Foto i eget eie}}
== Ny skole. ==
== Ny skole. ==
Allmueskolene fikk etter hvert bedre vilkår, både for elever og lærere. I 1887 åpnet Kalvskinnet skole, som skulle ta imot alle elever fra [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]]. Den nye folkeskoleloven, som trådte i kraft 1889, og byutvidelsen 1892, tvang fram ytterligere reformer i skolevesenet i Trondheim. Folkeskoleloven vedkjente seg ikke den gamle betalingsskolen. Dersom kommunen ønsket å beholde denne skoleformen, måtte de selv dekke alle utgifter og foreta en fullstendig utskiftning av alt fellesskap med folkeskolen. Skoleinspektør og skolestyre, som etter den nye loven hadde avløst den gamle skolekommisjonen, henvendte seg til [[magistrat]] og [[formannskap]] med forslag om gradvis inndragning av betalingsskoleklassene, og byens fedre lot betalingsskolen falle uten protest. Utgiftene til frie skolebøker ble 1899 overført fra fattigbudsjettet til skolebudsjettet, og skammen med å motta fribøker var dermed forsvunnet.
Allmueskolene fikk etter hvert bedre vilkår, både for elever og lærere. I 1887 åpnet Kalvskinnet skole, som skulle ta imot alle elever fra [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]]. Den nye folkeskoleloven, som trådte i kraft 1889, og byutvidelsen 1892, tvang fram ytterligere reformer i skolevesenet i Trondheim. Folkeskoleloven vedkjente seg ikke den gamle betalingsskolen. Dersom kommunen ønsket å beholde denne skoleformen, måtte de selv dekke alle utgifter og foreta en fullstendig utskiftning av alt fellesskap med folkeskolen. Skoleinspektør og skolestyre, som etter den nye loven hadde avløst den gamle skolekommisjonen, henvendte seg til [[magistrat]] og [[formannskap]] med forslag om gradvis inndragning av betalingsskoleklassene, og byens fedre lot betalingsskolen falle uten protest. Utgiftene til frie skolebøker ble 1899 overført fra fattigbudsjettet til skolebudsjettet, og skammen med å motta fribøker var dermed forsvunnet.
Skribenter
1 299

redigeringer