276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
({{bm}}) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Karl Ivarson 2.jpg|Skoledirektør Karl Ivarson.}} | ||
{{ | {{Thumb|Gravstein Karl Ivarson.jpg|Karl Ivarsons gravstein på Tofta gravlund har en ruvende størrelse. Påskrift: Fra kolleger og venner i Finnmark.| Gunnar E. Kristiansen 2012.}} | ||
'''[[Karl Ivarson|Karl Marenius Ivarson]]''' (født 7. juli [[1867]] i [[Kasfjord]], Harstad, død 10. desember [[1922]]) var lærer, skolestyrer, skoledirektør i [[Finnmark]], ordfører i [[Vardø]], stortingsrepresentant og lærerlagsformann i [[Øst-Finnmark]]. Sønn av fisker Mathias Olai Iversen (1841-1926) og Anne Kirstine Markussen (1847-1900). Gift med Hulda Harriette Hansen, Harstad f. 1874. (Ivarsons mor ble gift andre gang med Benjamin Johnsen Fauskevåg.) Han ble oppfostret hos sin bestemor, Sara Markussen, og viste tidlig gode boklige evner - men liten interesse for kroppslig arbeid. Det heter i Trondenes bygdebok at han var flinkere enn sine medelever på skolen, men at han helst leste det han likte best. | '''[[Karl Ivarson|Karl Marenius Ivarson]]''' (født 7. juli [[1867]] i [[Kasfjord]], Harstad, død 10. desember [[1922]]) var lærer, skolestyrer, skoledirektør i [[Finnmark]], ordfører i [[Vardø]], stortingsrepresentant og lærerlagsformann i [[Øst-Finnmark]]. Sønn av fisker [[Mathias Olai Iversen]] (1841-1926) og [[Anne Kirstine Markussen]] (1847-1900). Gift med [[Hulda Harriette Hansen]], Harstad f. 1874. (Ivarsons mor ble gift andre gang med [[Benjamin Johnsen Fauskevåg]].) Han ble oppfostret hos sin bestemor, [[Sara Markussen]], og viste tidlig gode boklige evner - men liten interesse for kroppslig arbeid. Det heter i Trondenes bygdebok at han var flinkere enn sine medelever på skolen, men at han helst leste det han likte best. | ||
Da myndighetene i [[1869]] innførte tilbud om friplasser ved [[Tromsø Seminar]], var Karl Ivarson en av dem som dyktiggjorde seg for en friplass. Ordningen med friplass var et ledd i fornorskningprosessen i skolene i samisk- og finskbefolkede områder. Betingelsene var at man tok undervisning i samisk eller kvensk og derved forpliktet seg til å undervise i kvensk- eller samiskspråklige miljøer i minst fem år. De tre første pliktårene gjennomførte Ivarson som lærer i [[Måsøy]] [[1888]]-[[1891]]. Dessuten var han lærer i [[Trondenes]] fra [[1891]] til [[1898]] før han slo seg ned for godt i Vardø. | Da myndighetene i [[1869]] innførte tilbud om friplasser ved [[Tromsø Seminar]], var Karl Ivarson en av dem som dyktiggjorde seg for en friplass. Ordningen med friplass var et ledd i fornorskningprosessen i skolene i samisk- og finskbefolkede områder. Betingelsene var at man tok undervisning i samisk eller kvensk og derved forpliktet seg til å undervise i kvensk- eller samiskspråklige miljøer i minst fem år. De tre første pliktårene gjennomførte Ivarson som lærer i [[Måsøy]] [[1888]]-[[1891]]. Dessuten var han lærer i [[Trondenes]] fra [[1891]] til [[1898]] før han slo seg ned for godt i Vardø. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Under «kampen» om Hålogaland bispesete i [[1917]]/[[1918]], som ble vunnet av [[Johan Nicolai Støren]], var Ivarson lojal mot skoledirektør [[Bernt Thomassen]]s aksjonering for å unngå at [[Jens Otterbech]] med sine liberale synspunkter vis-à-vis samisk språk og kultur skulle bli ny biskop. I uttalelser Ivarson kom med ble det hevdet at fornorskingsarbeidet ville ha brutt sammen om Otterbech var blitt biskop. En slik utnevning ville fått alvorlige nasjonale konsekvenser, hevda Ivarson, fordi Otterbech og hans Finnemisjonsforbund hadde en uklar holdning til fornorskingen av kvenene, en folkegruppe han mente krevde særlig oppmerksomhet gjennom at [[Finland]] nå var blitt en selvstendig stat. - Finland erklærte seg som selvstendig stat etter [[Oktoberrevolusjonen]] - i desember [[1917]]. | Under «kampen» om Hålogaland bispesete i [[1917]]/[[1918]], som ble vunnet av [[Johan Nicolai Støren]], var Ivarson lojal mot skoledirektør [[Bernt Thomassen]]s aksjonering for å unngå at [[Jens Otterbech]] med sine liberale synspunkter vis-à-vis samisk språk og kultur skulle bli ny biskop. I uttalelser Ivarson kom med ble det hevdet at fornorskingsarbeidet ville ha brutt sammen om Otterbech var blitt biskop. En slik utnevning ville fått alvorlige nasjonale konsekvenser, hevda Ivarson, fordi Otterbech og hans Finnemisjonsforbund hadde en uklar holdning til fornorskingen av kvenene, en folkegruppe han mente krevde særlig oppmerksomhet gjennom at [[Finland]] nå var blitt en selvstendig stat. - Finland erklærte seg som selvstendig stat etter [[Oktoberrevolusjonen]] - i desember [[1917]]. | ||
I [[1893]] ble Ivarson for en kort periode aviseier da han kjøpte [[ | I [[1893]] ble Ivarson for en kort periode aviseier da han kjøpte [[Tromsø Amtstidende]] av [[Peter Oluf Klinge]]. | ||
== Karriere == | == Karriere == | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Lærerlagsorganisasjonene har reist de to mest ruvende bautasteiner på Tofta gravlund over to av sine fremste tillitsmenn – Karl Ivarson og [[Nils Reppen]]. | Lærerlagsorganisasjonene har reist de to mest ruvende bautasteiner på Tofta gravlund over to av sine fremste tillitsmenn – Karl Ivarson og [[Nils Reppen]]. | ||
== | == Kilder == | ||
*Bråstad Jensen, Eivind: «To lærerprofiler» i ''[[Årbok for Harstad]]'' 2011. | *[[Bråstad Jensen, Eivind]]: «To lærerprofiler» i ''[[Årbok for Harstad]]'' 2011. | ||
*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok: Trondenes sogns historie''. Harstad 1958. | *[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok: Trondenes sogns historie''. Harstad 1958. | ||
*[[Mediås, Odd Asbjørn]]: ''Skoledirektørembetet i Norge: 1860-1992'', Oslo 1996 | *[[Mediås, Odd Asbjørn]]: ''Skoledirektørembetet i Norge: 1860-1992'', Oslo 1996 | ||
*Zachariassen, Ketil: ''Samiske nasjonale strategar: Samepolitikk og nasjonsbygging 1900-1940: [[Isak Saba]], [[Anders Larsen]] og [[Per Fokstad]]'',Tana 2012 | *Zachariassen, Ketil: ''Samiske nasjonale strategar: Samepolitikk og nasjonsbygging 1900-1940: [[Isak Saba]], [[Anders Larsen]] og [[Per Fokstad]]'',Tana 2012 | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Kasfjord]] | [[Kategori:Kasfjord]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||