276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
Som eldre mann måtte Stor-Johan i 1936 flytte inn på aldershjem i Våler, men på somrene dro han ut sammen med følget. På aldershjemmet aksepterte de heldigvis det; plassen hans sto klar da høsten kom. Han fikk ofte familiebesøk, og selv om synet og hørselen etter hvert svikta var han i god form. Etter hvert ble han helt blind, men han fortsatte å hogge ved. Lukta av nyhogd bjørk minte om bålene ved landeveien, og gjorde ham lykkelig. Mens han hogde, og ellers mens han vandra rundt på hjemmet, pleide han å mumle bønner.<ref>Grønoset 1974: 22–23.</ref> De den siste langturen gikk til [[Østfold]] for å oppleve barndommens trakter. | Som eldre mann måtte Stor-Johan i 1936 flytte inn på aldershjem i Våler, men på somrene dro han ut sammen med følget. På aldershjemmet aksepterte de heldigvis det; plassen hans sto klar da høsten kom. Han fikk ofte familiebesøk, og selv om synet og hørselen etter hvert svikta var han i god form. Etter hvert ble han helt blind, men han fortsatte å hogge ved. Lukta av nyhogd bjørk minte om bålene ved landeveien, og gjorde ham lykkelig. Mens han hogde, og ellers mens han vandra rundt på hjemmet, pleide han å mumle bønner.<ref>Grønoset 1974: 22–23.</ref> De den siste langturen gikk til [[Østfold]] for å oppleve barndommens trakter. | ||
Stor-Johan døde på aldershjemmet av lungebetennelse i 1946. Han ble gravlagt fra [[Våler kirke (Hedmark)|Våler kirke]] i det som regnes som en av de største romanigravferdene i Norge. Også mange av bygdefolket møtte opp. Avisene sendte også folk; blant annet hadde ''[[Dagbladet]]'' en utsendt medarbeider der.<ref>«Når gauken gol tok han landeveien fatt igjen - Taternes konge stedt til hvile i går» i ''Dagbladet'' 1946-02-28. {{ | Stor-Johan døde på aldershjemmet av lungebetennelse i 1946. Han ble gravlagt fra [[Våler kirke (Hedmark)|Våler kirke]] i det som regnes som en av de største romanigravferdene i Norge. Også mange av bygdefolket møtte opp. Avisene sendte også folk; blant annet hadde ''[[Dagbladet]]'' en utsendt medarbeider der.<ref>«Når gauken gol tok han landeveien fatt igjen - Taternes konge stedt til hvile i går» i ''Dagbladet'' 1946-02-28. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19460228_77_50_1}}.</ref> Prost [[Oscar Michelsen (prost)|Oscar Michelsen]] forretta, mens [[Eilif Kaaten]] var organist under begravelsen. Styreformannen for gamlehjemmet, forstkandidat [[Bernt Marius Berg]], sa i sin minnetale at Karl Johan Fredriksen ville etterlate seg et stort savn på hjemmet. Betjeninga på gamlehjemmet ga en krans, med teksten: «Nå har den omflakkende fugl lagt sine vinger til ro».<ref>«Noen glimt og minner fra Stor-Johans gravferd» i ''Solungavisa'' 2015-04-01.</ref> | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 76: | Linje 76: | ||
* Borge, Liv: [https://nbl.snl.no/Karl_Johan_Fredriksen Karl Johan Fredriksen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Borge, Liv: [https://nbl.snl.no/Karl_Johan_Fredriksen Karl Johan Fredriksen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Gotaas, Thor: ''Taterne : livskampen og eventyret''. Utg. Andresen & Butenschøn. 2007. ISBN 9788276942118. | * Gotaas, Thor: ''Taterne : livskampen og eventyret''. Utg. Andresen & Butenschøn. 2007. ISBN 9788276942118. | ||
* Grønoset, Dagfinn: ''Tater-Milla, Stor-Johans datter.''. Utg. Aschehoug. Oslo., 1974. {{ | * Grønoset, Dagfinn: ''Tater-Milla, Stor-Johans datter.''. Utg. Aschehoug. Oslo., 1974. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007052404001}}. | ||
* Møller, Arvid: ''Tater-dronningen : Marie Lovinie - Stor-Johans datter''. Utg. Luther. Oslo. 1974. {{ | * Møller, Arvid: ''Tater-dronningen : Marie Lovinie - Stor-Johans datter''. Utg. Luther. Oslo. 1974. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071001014}} | ||
* {{WP-lenke|Stor-Johan|nb}}. | * {{WP-lenke|Stor-Johan|nb}}. | ||