Veiledere, Administratorer
172 712
redigeringer
Karl XII av Sverige: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (13 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre| Karl XII minnesmerke Fredriksten.JPG|Minnesmerket over Karl XII på [[Fredriksten festning]] i Halden ble reist i 1938 på stedet det antas at han falt.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | <onlyinclude>{{thumb høyre| Karl XII minnesmerke Fredriksten.JPG|Minnesmerket over Karl XII på [[Fredriksten festning]] i Halden ble reist i 1938 på stedet det antas at han falt.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Karl XII av Sverige|Karl XII]]''' (født [[27. juni]] [[1682]], død [[11. desember]] [[1718]]; etter [[juliansk kalender]] 17. juni 1682–30. november 1718) var konge av [[Sverige]] fra [[1697]] til sin død. Han var sønn av Karl XI og Ulrika Eleonora den eldre. | '''[[Karl XII av Sverige|Karl XII]]''' (født [[27. juni]] [[1682]], død [[11. desember]] [[1718]]; etter [[juliansk kalender]] 17. juni 1682–30. november 1718) var konge av [[Sverige]] fra [[1697]] til sin død. Han var sønn av Karl XI og Ulrika Eleonora den eldre, og ble konge alt som femtenåring. Mesteparten av regjeringstida si tilbrakte han på slagmarkene, under [[store nordiske krig]], der han forsøkte å forsvare det svenske stormaktsveldet. Fra og med slaget ved Poltava i det nåværende [[Ukraina]], i 1709, snudde krigslykken, og svenskene mista nesten alle erobringene sine i øst og i Tyskland. | ||
Krigerkongen Karl XII er i Norge særlig kjent for sine to felttog i landet under | Krigerkongen Karl XII er i Norge særlig kjent for sine to felttog i landet under store nordiske krig. [[Det første Norgesfelttoget]] fant sted i [[1716]], og var et mislykket forsøk på å ta [[Oslo]]. Under [[det andre Norgesfelttoget]], i [[1718]], var [[Halden]] den viktigste krigsarenaen. [[Beleiringen av Fredriksten 1718|Beleiringen av Fredriksten]] endte tragisk for kongen, som falt for en kule mens han så på de fremste skyttergravene. Med kongens død ble felttoget raskt avblåst. </onlyinclude> | ||
På Fredriksten, på stedet der det antas at kongen ble skutt, ble det reist et felles svensk-norsk minnesmerke i 1938. | |||
[[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]] (også skrevet Carl den 12tes gate) var ei gate på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] i [[Oslo]]; den fikk navn etter svenskekongen i 1874. Han bodde under beleiringen av Akershus 1716 i et hus på hjørnet av denne gata og [[Rødfyllgata (Oslo)|Rødfyllgata]]. Gata forsvant helt under saneringa av området i 1960-åra. | |||
== Det første Norgesfelttoget == | |||
{{thumb|Karl XII at horse.jpg|Karl XII til hest portrettert av den samtidige kunstneren David von Krafft.}} | |||
Dette ble ledet av Karl XII i [[1716]]. Gjennom å angripe Norge ville han presse [[Danmark-Norge]] ut av krigen. Krighandlingene foregikk i [[Oslo|Christiania]], [[Akershus stiftamt|Akershus]] og [[Smaalenene]]. | |||
Angrepet startet den [[8. mars]] [[1716]]. Kongen ledet selv omkring 3000 mann fra Settensjøen i [[Värmland]] inn over [[Høland]] og [[Fet]] for å rykke fram til Christiania gjennom [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]. Samtidig kom omkring 4000 mann sørfra under ledelse av generalløytnant [[Carl Gustav Mörner]]. De skulle gå utenom festningene [[Fredriksten festning|Fredriksten]] og [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]], og sikre [[Moss]]. Dermed ville de ha gode forsyningslinjer langs [[Oslofjorden]], og hovedstaden kunne angripes fra to kanter.</onlyinclude> | |||
Det norske forsvaret besto av omkring 10 000 mann fordelt på flere steder i Østlandsområdet, ledet av generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]]. Omkring 4500 norske soldater befant seg i Danmark. | |||
Felttoget endte med svensk nederlag. En av de viktigste årsakene til at svenskene tapte, var at de ikke hadde sikret seg [[Østfold]], slik at forsyningslinjene deres ble brutt da styrker fra [[Fredrikstad festning]] angrep svenskene i [[Moss]]. | |||
==Forberedelser til nytt angrep på Norge== | ==Forberedelser til nytt angrep på Norge== | ||
| Linje 15: | Linje 25: | ||
==Kongens død== | ==Kongens død== | ||
{{Thumb|Kulknappen.jpg|''[[Kulknappen]]'' fra [[1924]]}} | {{Thumb|Kulknappen.jpg|''[[Kulknappen]]'' fra [[1924]]}} | ||
Graving av løpegravene var et risikabelt arbeide. Hver natt jobbet 300 – 400 mann med å grave, og hver natt ble 30 – 50 mann drept eller skadet av ilden fra hovedfestningen og fra fortene [[Overberget fort|Overberget]] og [[Stortårnet]]. Den [[11. desember]] om kvelden kom | Graving av løpegravene var et risikabelt arbeide. Hver natt jobbet 300 – 400 mann med å grave, og hver natt ble 30 – 50 mann drept eller skadet av ilden fra hovedfestningen og fra fortene [[Overberget fort|Overberget]] og [[Stortårnet]]. Den [[11. desember]] om kvelden kom Karl XII frem i løpegravene mellom [[Gyldenløve fort]] og hovedfestningen for å inspisere arbeidet. Han ønsket å oppmuntre sine menn, jage på arbeidet, og kanskje også for å se om det var tegn til motangrep fra festningen mot arbeidsstyrken. | ||
Løpegraven var ca 2 meter dyp, og for å kunne se sparket kongen føttene inn i jordveggen og løftet seg over kanten. Albuene støttet han på jordvollen, og hodet lå mot hånden. Det så nesten ut som han sov. Slik ble kongen stående lenge, mens skytingen fra festningen fortsatte med full styrke. Ved halv titiden på kvelden ble han truffet av et skudd gjennom hodet. Kongen var død. | Løpegraven var ca 2 meter dyp, og for å kunne se sparket kongen føttene inn i jordveggen og løftet seg over kanten. Albuene støttet han på jordvollen, og hodet lå mot hånden. Det så nesten ut som han sov. Slik ble kongen stående lenge, mens skytingen fra festningen fortsatte med full styrke. Ved halv titiden på kvelden ble han truffet av et skudd gjennom hodet. Kongen var død. | ||
De som sto nærmest sa det hørtes som når en slo to fingre mot hånden, eller når en kastet en stein i gjørme. Løytnant Carlberg beskrev senere hendelsen slik: | De som sto nærmest sa det hørtes som når en slo to fingre mot hånden, eller når en kastet en stein i gjørme. Løytnant Carlberg beskrev senere hendelsen slik: | ||
| Linje 28: | Linje 37: | ||
==Hvem skjøt Karl XII== | ==Hvem skjøt Karl XII== | ||
{{thumb|Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040211001-42.jpg|Karl XIIs grav på Riddarholmen i Stockholm. Fra ''Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe'', 1852.}} | |||
Diskusjonen om hvem som skjøt det dødelige skuddet har gått i nesten 300 år. Var det en «ærlig» norsk kule, eller var det en svensk morder? | Diskusjonen om hvem som skjøt det dødelige skuddet har gått i nesten 300 år. Var det en «ærlig» norsk kule, eller var det en svensk morder? | ||
Ingen av dem som var tilstede den skjebnesvangre kvelden trodde da at dette var et mord. Alle regnet med at kongen fikk et fiendtlig skudd gjennom hodet, enten en muskettkule eller en kule fra et «drueskudd», en slags haglskudd skutt med kanon. Skuddet kom trolig fra [[Overberget fort]] eller fra hovedfestningen. | Ingen av dem som var tilstede den skjebnesvangre kvelden trodde da at dette var et mord. Alle regnet med at kongen fikk et fiendtlig skudd gjennom hodet, enten en muskettkule eller en kule fra et «drueskudd», en slags haglskudd skutt med kanon. Skuddet kom trolig fra [[Overberget fort]] eller fra hovedfestningen. | ||
Men ganske snart begynte det å gå rykter om at kongen var myrdet, skutt av en av sine egne. Og det kunne være flere som ønsket kongen død, det var mange som var lei av krigen. Teoriene om hvem morderen kunne være ble etter hvert mange, men de fleste syntes å tro at kongens svoger, prins Fredrik av Hessen-Kassel sto bak. Han kunne ikke ha gjort det selv, for han var ikke tilstede i løpegravene den kvelden, men han kunne ha hatt hjelpere. De fleste som tror på mordteorien har pekt på general Maigret som den mest sannsynlige, men bevis er ikke lagt fram. | Men ganske snart begynte det å gå rykter om at kongen var myrdet, skutt av en av sine egne. Og det kunne være flere som ønsket kongen død, det var mange som var lei av krigen. Teoriene om hvem morderen kunne være ble etter hvert mange, men de fleste syntes å tro at kongens svoger, prins Fredrik av Hessen-Kassel sto bak. Han kunne ikke ha gjort det selv, for han var ikke tilstede i løpegravene den kvelden, men han kunne ha hatt hjelpere. De fleste som tror på mordteorien har pekt på general Maigret som den mest sannsynlige, men bevis er ikke lagt fram. | ||
Kongens balsamerte lik er tatt opp og undersøkt flere ganger, senest i 1917, og det er planer om igjen å undersøke liket. Gjennom årene er det skrevet en lang rekke bøker og avhandlinger om Karl XIIs død. Mange historikere og ulike eksperter støtter mordteorien, og viser til undersøkelser av kongens lik, gjennomførte undersøkelser på stedet og ballistiske målinger. Minst like mange eksperter avviser mordteorien, og viser til at dette er spekulasjoner uten noen bevis. Det at Karl XII gjennom sine felttog stadig hadde oppsøkt farlige situasjoner, at han var truffet av kuler minst 5 ganger tidligere og at en lang rekke andre soldater ble drept samme natten tilsier at det omsider var blitt hans tur. | Kongens balsamerte lik er tatt opp og undersøkt flere ganger, senest i 1917, og det er planer om igjen å undersøke liket. Gjennom årene er det skrevet en lang rekke bøker og avhandlinger om Karl XIIs død. Mange historikere og ulike eksperter støtter mordteorien, og viser til undersøkelser av kongens lik, gjennomførte undersøkelser på stedet og ballistiske målinger. Minst like mange eksperter avviser mordteorien, og viser til at dette er spekulasjoner uten noen bevis. Det at Karl XII gjennom sine felttog stadig hadde oppsøkt farlige situasjoner, at han var truffet av kuler minst 5 ganger tidligere og at en lang rekke andre soldater ble drept samme natten tilsier at det omsider var blitt hans tur. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*C. O. Munthe: Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720, (1906) | *C. O. Munthe: ''Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720'', (1906) | ||
*Karolinska förbundet: Sanning og sägen om Karl XIIs | *Karolinska förbundet: ''Sanning og sägen om Karl XIIs död'' (Stockholm 1941) | ||
*Ragnhild M Hatton: Karl XII av Sverige | *Ragnhild M Hatton: ''Karl XII av Sverige'', Köping 1968. | ||
*Alf E Bjerke: Nordens løve, Karl XII i Norge, | *Alf E. Bjerke: ''Nordens løve, Karl XII i Norge'', Oslo 1992. | ||
*Peter From: Karl XIIs | *Peter From: ''Karl XIIs död – gåtans lösning'', 2005. | ||
*Kjeld Th Magnussen: Ved Karl XIIs død | *Kjeld Th Magnussen: ''Ved Karl XIIs død'', Rakkestad 2007. | ||
*Olle Larsson: Stormaktens sista krig (Lund 2009) | *Olle Larsson: ''Stormaktens sista krig'' (Lund 2009) | ||
*Bengt Liljefors: Karl XII | *Bengt Liljefors: ''Karl XII'', Lund 2010. | ||
== Videre lesing == | |||
*Englund, Peter: ''Poltava - Berättelsen om en armés undergång'', Stockholm 1988. | |||
*{{WP-artikkel|https://sv.wikipedia.org/wiki/Karl_XII|Karl XII|sv}} | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Fil:1330. Fredrikssten. Karl XII dødssted. - no-nb digifoto 20151204 00214 bldsa PK13609.jpg|Et av flere monumenter som er satt opp på Karl XIIs antatte dødssted i Halden. {{byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | Fil:1330. Fredrikssten. Karl XII dødssted. - no-nb digifoto 20151204 00214 bldsa PK13609.jpg|Et av flere monumenter som er satt opp på Karl XIIs antatte dødssted i Halden. {{byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||