Karl XII av Sverige: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Karl XII av Sverige|Karl XII]]''' (født [[27. juni]] [[1682]], død [[11. desember]] [[1718]]; etter [[juliansk kalender]] 17. juni 1682–30. november 1718) var konge av [[Sverige]] fra [[1697]] til sin død. Han var sønn av Karl XI og Ulrika Eleonora den eldre, og ble konge alt som femtenåring. Mesteparten av regjeringstida si tilbrakte han på slagmarkene, under [[store nordiske krig]], der han forsøkte å forsvare det svenske stormaktsveldet. Fra og med slaget ved Poltava i det nåværende [[Ukraina]], i 1709, snudde krigslykken, og svenskene mista nesten alle erobringene sine i øst og i Tyskland.  

Krigerkongen Karl XII er i Norge særlig kjent for sine to felttog i landet under store nordiske krig. [[Det første Norgesfelttoget]] fant sted i [[1716]], og var et mislykket forsøk på å ta [[Oslo]]. Under [[det andre Norgesfelttoget]], i [[1718]], var [[Halden]] den viktigste krigsarenaen. [[Beleiringen av Fredriksten 1718|Beleiringen av Fredriksten]] endte tragisk for kongen, som falt for en kule mens han så på de fremste skyttergravene. Med kongens død ble felttoget raskt avblåst. </onlyinclude>

 

[[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]] (også skrevet Carl den 12tes gate) var ei gate på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] i [[Oslo]]; den fikk navn etter svenskekongen i 1874. Han bodde under beleiringen av Akershus 1716 i et hus på hjørnet av denne gata og [[Rødfyllgata (Oslo)|Rødfyllgata]]. Gata forsvant helt under saneringa av området i 1960-åra.

 

{{thumb|Karl XII at horse.jpg|Karl XII til hest portrettert av den samtidige kunstneren David von Krafft.}}

Angrepet startet den [[8. mars]] [[1716]]. Kongen ledet selv omkring 3000 mann fra Settensjøen i [[Värmland]] inn over [[Høland]] og [[Fet]] for å rykke fram til Christiania gjennom [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]. Samtidig kom omkring 4000 mann sørfra under ledelse av generalløytnant [[Carl Gustav Mörner]]. De skulle gå utenom festningene [[Fredriksten festning|Fredriksten]] og [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]], og sikre [[Moss]]. Dermed ville de ha gode forsyningslinjer langs [[Oslofjorden]], og hovedstaden kunne angripes fra to kanter.</onlyinclude>

 

Det norske forsvaret besto av omkring 10&nbsp;000 mann fordelt på flere steder i Østlandsområdet, ledet av generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]]. Omkring 4500 norske soldater befant seg i Danmark.  

Felttoget endte med svensk nederlag. En av de viktigste årsakene til at svenskene tapte, var at de ikke hadde sikret seg [[Østfold]], slik at forsyningslinjene deres ble brutt da styrker fra [[Fredrikstad festning]] angrep svenskene i [[Moss]].

*Englund, Peter: ''Poltava - Berättelsen om en armés undergång'', Stockholm 1988.