Skribenter
694
redigeringer
→Gardshistorie
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 263: | Linje 263: | ||
Erich var gift med Siri Joensdatter Karset (se over). | Erich var gift med Siri Joensdatter Karset (se over). | ||
| Linje 279: | Linje 280: | ||
<br><br><br> | <br><br><br> | ||
<br> | <br> | ||
| Linje 298: | Linje 300: | ||
|} | |} | ||
Dyre giftet seg den 27.6.1726 med Marthe Gudbrandsdatter fra [[Østre Skjeset (Vang gnr. 39)|Østre Skjeset]]. Født i 1704 og død 6.7.1764. Dyre døde imidlertid den 9.2.1730, og den 17.4 samme år ble det holdt skifte på Karset etter han. Garden ble da tatt til inntekt for 400 rdr. Kirkekjøpspenger 18 rdr. Løsøre for 191 rdr. Til deling 595 rdr. | Dyre giftet seg den 27.6.1726 med Marthe Gudbrandsdatter fra [[Østre Skjeset (Vang gnr. 39)|Østre Skjeset]]. Født i 1704 og død 6.7.1764. Dyre døde imidlertid den 9.2.1730, og den 17.4 samme år ble det holdt skifte på Karset etter han. Garden ble da tatt til inntekt for 400 rdr. Kirkekjøpspenger 18 rdr. Løsøre for 191 rdr. Til deling 595 rdr. | ||
| Linje 309: | Linje 312: | ||
'''1730 – 1754''' | '''1730 – 1754''' | ||
'''Marthe Gulbrandsdatter/Ole Jensen Bjørke | '''Marthe Gulbrandsdatter/Ole Jensen [Bjørke] Karseth''' | ||
Enka Marthe Gulbrandsdtr. giftet seg så med Ole Jensen Bjørke f. 1709, som så ble bruker av Karset. Ole Jensen tok da navnet Jensen Karset. Ole fikk [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark bygselbrev 1735|<u>Bøkselbrev</u>]] datert 9.7 og tinglest 12.7.1735. Dette bygselbrevet ga han rett til å drive garden fram til stesønnen Ole var 25 år. | Enka Marthe Gulbrandsdtr. giftet seg så med Ole Jensen Bjørke f. 1709, som så ble bruker av Karset. Ole Jensen tok da navnet Jensen Karset. Ole fikk [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark bygselbrev 1735|<u>Bøkselbrev</u>]] datert 9.7 og tinglest 12.7.1735. Dette bygselbrevet ga han rett til å drive garden fram til stesønnen Ole var 25 år. | ||
| Linje 322: | Linje 325: | ||
Etter Oles død i 1756 løste halvbroren inn garden. | Etter Oles død i 1756 løste halvbroren inn garden. | ||
'''1757 – 72''' | '''1757 – 72''' | ||
'''Jens Olsen | '''Jens Olsen Karseth''' | ||
Jens Olsen | Jens Olsen Karseth (sønn av Marthe Gulbrandsdtr. og Ole Jensen Bjørke) løste inn garden 28.8.1772, og ble da bruker her. I 1760 finner vi skrevet ".''... det skulde bygges en stuebygning til føderådskonen"''. Vi vet ikke om det ble gjort før han ved makeskiftebrev dat. 28. august 1772 (folio 356) makeskiftet Karset til Hans Ougdensen Hjellum mot dennes jord og gård Hjellum, og 1400 riksdaler i penger. | ||
Jens forbeholdt seg ved [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark Makeskifte 1772|<u>makeskiftet</u>]] sin gamle kirkestol i Vang kirke, og Brumunddalsseteren. | Jens forbeholdt seg ved [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark Makeskifte 1772|<u>makeskiftet</u>]] sin gamle kirkestol i Vang kirke, og Brumunddalsseteren. | ||
| Linje 347: | Linje 351: | ||
3.7.1779 var det en sak mellom Paul Nielsen Klafstad, Romedal og Hans Ougdensen Karset, angående betaling av 460 rdr han skal ha fått for mye. Første kontravitne var Nils Jensen Nashaug-eie. Den 8.10.1779 fortsetter saken og Hans O. Karset avlegger ed på at han ikke mottok mere enn 460 rdr som ble levert Johan Østby og dermed fri for tiltale være. Dersom han ikke vil gjøre det, skal han betale 10 rd + omkostninger. | 3.7.1779 var det en sak mellom Paul Nielsen Klafstad, Romedal og Hans Ougdensen Karset, angående betaling av 460 rdr han skal ha fått for mye. Første kontravitne var Nils Jensen Nashaug-eie. Den 8.10.1779 fortsetter saken og Hans O. Karset avlegger ed på at han ikke mottok mere enn 460 rdr som ble levert Johan Østby og dermed fri for tiltale være. Dersom han ikke vil gjøre det, skal han betale 10 rd + omkostninger. | ||
Nedenfor er kopi av en skatteoppgave fra 1783. Den gir en interessant oversikt over ulike skatteformer eller formål. | Nedenfor er kopi av en skatteoppgave fra 1783. Den gir en interessant oversikt over ulike skatteformer eller formål. | ||
| Linje 450: | Linje 453: | ||
Enken Olive flytter så fra garden, og vi finner henne igjen senere på Løvlien den 02.02.1817. Hun ble senere gift med sin avdøde manns bror, Peder, den 12. april 1821. De bosatte seg da i Holter. | Enken Olive flytter så fra garden, og vi finner henne igjen senere på Løvlien den 02.02.1817. Hun ble senere gift med sin avdøde manns bror, Peder, den 12. april 1821. De bosatte seg da i Holter. | ||
| Linje 494: | Linje 498: | ||
16.12.1850. Fattigkommisionen protokoll 1838 - Marte Pedersdtr. Karset 83 år bortleies til Lars Larsen Karset for 6 spd av kassa og bolig, som anvises på Farmen, alt under den betingelse at Lars Karset rettelig forsørger sin svigermor. Lars Larsen var husmann i Karseteie. Dette går nok ikke bra, for året etter den 15.12.1851, blir Marte Pedersdtr. Karset bortleid til Simen Olsen Karseteie for 8 spd av kassa og 7 våger mat på Kveka. | 16.12.1850. Fattigkommisionen protokoll 1838 - Marte Pedersdtr. Karset 83 år bortleies til Lars Larsen Karset for 6 spd av kassa og bolig, som anvises på Farmen, alt under den betingelse at Lars Karset rettelig forsørger sin svigermor. Lars Larsen var husmann i Karseteie. Dette går nok ikke bra, for året etter den 15.12.1851, blir Marte Pedersdtr. Karset bortleid til Simen Olsen Karseteie for 8 spd av kassa og 7 våger mat på Kveka. | ||
|} | |} | ||
| Linje 514: | Linje 519: | ||
Anders bosatte seg i Holter som ungkar. | Anders bosatte seg i Holter som ungkar. | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|Skiøde fra Ole Pedersen Holter til Anders Jensen | |Skiøde fra Ole Pedersen Holter til Anders Jensen Karseth paa Pladsen Holter. | ||
Jeg underskrevne Ole Pedersen tilstaaer herved, at have med min Hustrue Berte Andersdatter Villie og Samtykke, solgt og afhændet, liesom jeg herved sælger skiøder og afhænder, til Ungkarl Anders Jensen Karset, det Plads Holter kaldet og beliggende ved fulde Gaarden østre Karset, No 116(?), i Vangs Sogn paa Hedemarken, der ved Skyld 3(?).. af 29de Junii 1804, blev ansadt til Skyld (?) jeg kiøbte af Beboeren Jens(?) Jensen | Jeg underskrevne Ole Pedersen tilstaaer herved, at have med min Hustrue Berte Andersdatter Villie og Samtykke, solgt og afhændet, liesom jeg herved sælger skiøder og afhænder, til Ungkarl Anders Jensen Karset, det Plads Holter kaldet og beliggende ved fulde Gaarden østre Karset, No 116(?), i Vangs Sogn paa Hedemarken, der ved Skyld 3(?).. af 29de Junii 1804, blev ansadt til Skyld (?) jeg kiøbte af Beboeren Jens(?) Jensen | ||
| Linje 525: | Linje 530: | ||
De hadde 8 barn, Jens født 1819. Berte født 1821, Petronille født 1823, Christian født 1825 (neste bruker), Oline (Olia) født 1828, Anne født 1830, Mikkel født 1833 og Ole født 1838. | De hadde 8 barn, Jens født 1819. Berte født 1821, Petronille født 1823, Christian født 1825 (neste bruker), Oline (Olia) født 1828, Anne født 1830, Mikkel født 1833 og Ole født 1838. | ||
Anne var gift med Even [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]] | Anne var gift med Even Mangerud. Han eide [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]] en kort tid, men kjøpte så [[Nedre Bjørtomten (Vang gnr. 115)|Bjørtomten]]. Annes bror Kristian ble neste eier av Mangerud. Berte var gift til Hellerud i Furnes. Hun fikk 5 sønner bl.a. Bernt som ble gardsbestyrer på [[Hafsal (Vang gnr. 76)|Hafsal]] i Vang fra 1903 til 1934. | ||
2. mars 1826 skilte Anders Karseth løkken Lillehaugen samt et udyrket myrstykke fra Karseth nedre, skyldsatt for 1/2 skilling, og slått sammen med Holter, gnr. 63 bnr. 3. Lillehaugen bestod av 3 mælinger udyrket mark, uten skog. Myrstykket bestod av 68 engstengler i utstrekning. 1 stang = 5,02 meter. | 2. mars 1826 skilte Anders Karseth løkken Lillehaugen samt et udyrket myrstykke fra Karseth nedre, skyldsatt for 1/2 skilling, og slått sammen med Holter, gnr. 63 bnr. 3. Lillehaugen bestod av 3 mælinger udyrket mark, uten skog. Myrstykket bestod av 68 engstengler i utstrekning. 1 stang = 5,02 meter. | ||
| Linje 534: | Linje 539: | ||
1860 overlot han garden til sønnen Christian. | 1860 overlot han garden til sønnen Christian. | ||
'''1860 – 1908''' | '''1860 – 1908''' | ||
'''Christian Andersen | '''Christian Andersen Karseth''' | ||
Det foreligger [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark skjøte 1860|<u>Skjøte av 17.03.1860</u>]] fra Anders Jensen | Det foreligger [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark skjøte 1860|<u>Skjøte av 17.03.1860</u>]] fra Anders Jensen Karseth til Christian Andersen Karseth for 2000 spd pluss føderåd til en femårlig verdi av 400 spd. | ||
Christian Andersen | Christian Andersen Karseth, født 26.11.1825 giftet seg den 28.06.1856 med Olea Helgesdtr. Aalstad født 08.12.1830. | ||
Olea Helgesdtr. Aalstad og Christian Andersen | Olea Helgesdtr. Aalstad og Christian Andersen Karseth hadde 7 barn, Kari født 1856, Andreas født 1859 (Han ble senere stortingsmann og kjøpte Nordre Hol i 1900), Marthe født 1860, Gønner født 1864, Oline født 1866, Christine født 1869 – 1934 og Helge født 1872 (Neste bruker på Karset) | ||
Christian drev mye med handel av jordbruksvarer, særlig før han overtok garden. Han kjørte mange lasskjørerturer til Trysil med mat både til folk og fe. (Mulig bilde av annonse) | Christian drev mye med handel av jordbruksvarer, særlig før han overtok garden. Han kjørte mange lasskjørerturer til Trysil med mat både til folk og fe. (Mulig bilde av annonse) | ||
| Linje 554: | Linje 560: | ||
- I 1867 kjøpte han [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]] som er en ganske stor gard noen kilometer nord for Karset. Mangerud ble kjøpt fra auksjonsforvalteren for 1730 spd, datert og tinglyst 4.5.1867. | - I 1867 kjøpte han [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]] som er en ganske stor gard noen kilometer nord for Karset. Mangerud ble kjøpt fra auksjonsforvalteren for 1730 spd, datert og tinglyst 4.5.1867. | ||
- I 1877 | - I 1877 kjøpte Christian Øvre Karset i navnet til sin eldste sønn Andreas slik at Karset ble en samlet gard igjen. 14.10.1877 utsteder Christian Karset en obligasjon til enken Johanne Marie Anette Andersdtr. på kr 8800,-. Christian lånte altså penger til enken etter Jens Jensen 7 mndr. etter at Jens dør. Helge Karset (født 1943) skriver: | ||
''"Dette er ganske så mye penger, så jeg tviler på at det er et vanlig lån. Ble det inngått en handelsforretning om Karset | ''"Dette er ganske så mye penger, så jeg tviler på at det er et vanlig lån. Ble det inngått en handelsforretning om Øvre Karset allerede på dette tidspunkt?"'' | ||
Skjøtet fra Johanne Marie | Skjøtet fra Johanne Marie Karseth til Andreas Karseth dateres ikke før 31.01.1889. | ||
Øvre Karset var en eiendom som var oppgitt til 264 mål. Øvre Karset er beskrevet under bruksnr 4. | Øvre Karset var en eiendom som var oppgitt til 264 mål. Øvre Karset er beskrevet under bruksnr 4. | ||
En ser av branntakster at Christian | En ser av branntakster at Christian Karseth allerede i 1860 begynte å bygge «ny ladebygning, nytt stabbur og nytt saue- og grisehus». Her står det også om bl.a. utfordringene med å skaffe vann til garden. I det hele tatt var det en enorm byggeaktivitet med fornyelse av eiendommen. | ||
Hvordan fikk han til dette? Vi kan i den forbindelse sitere Anders Skiset som beskrev Christian Karseth i sin bok «Vang, Hedemarken – En bygdebeskrivelse» i 1914. «- -''som var en overmåtelig kløktig hestehandler og forretningsmann samt dyktig gardbruker».'' | Hvordan fikk han til dette? Vi kan i den forbindelse sitere Anders Skiset som beskrev Christian Karseth i sin bok «Vang, Hedemarken – En bygdebeskrivelse» i 1914. «- -''som var en overmåtelig kløktig hestehandler og forretningsmann samt dyktig gardbruker».'' | ||
| Linje 570: | Linje 576: | ||
Christian Karset satte tydlige spor etter seg gjennom egen virksomhet og barn. Han hadde ved oppkjøp utvidet arealet på garden mye. De fleste hus på garden ble fornyet i hans driftstid. Den yngste sønnen kunne ta over et vesentlig større bruk enn hva Christian Karset kunne. Hans eldste sønn Andreas hadde kjøpt nabogarden Nordre Hol og var også stortingsmann. Andreas eide også halve [[Hafsal (Vang gnr. 76)|Hafsal]]. | Christian Karset satte tydlige spor etter seg gjennom egen virksomhet og barn. Han hadde ved oppkjøp utvidet arealet på garden mye. De fleste hus på garden ble fornyet i hans driftstid. Den yngste sønnen kunne ta over et vesentlig større bruk enn hva Christian Karset kunne. Hans eldste sønn Andreas hadde kjøpt nabogarden Nordre Hol og var også stortingsmann. Andreas eide også halve [[Hafsal (Vang gnr. 76)|Hafsal]]. | ||
Se | Se for øvrig egen artikkel om Christian Andersen Karseth (link. Artikkel ikke laget enda)(Her er det også bilder som kan brukes i hovedartikkelen) | ||
| Linje 576: | Linje 582: | ||
'''1898 – 1936''' | '''1898 – 1936''' | ||
'''Helge Christiansen | '''Helge Christiansen Karset''' | ||
Helge kjøpte Karset ved Handelsforretning 14.4.1898. Det foreligger også føderådskontrakt fra 1898. Skjøte er imidlertid først datert 1.2.1908 og tinglyst 9.3.1908. Kjøpet omfattet denne eiendom og gnr. 53 Mangerud for kjøpesum kr. 28.820,- og føderåd til selgeren (faren) til 5 årlig verdi kr. 4000,-. omfattende føderådskontrakt datert 14.4.1898 og tinglyst 9/3 – 1908. Han hadde forpaktet eiendommen fra 1894. | Helge kjøpte Karset ved Handelsforretning 14.4.1898. Det foreligger også føderådskontrakt fra 1898. Skjøte er imidlertid først datert 1.2.1908 og tinglyst 9.3.1908. Kjøpet omfattet denne eiendom og gnr. 53 [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]] for kjøpesum kr. 28.820,- og føderåd til selgeren (faren) til 5 årlig verdi kr. 4000,-. omfattende føderådskontrakt datert 14.4.1898 og tinglyst 9/3 – 1908. Han hadde forpaktet eiendommen fra 1894. | ||
Helge Karset født 10.2.1872 ble 3.4.1903 gift med Helga Haagensdatter(Helstad) født 23.1.1881. | Helge Karset født 10.2.1872 ble 3.4.1903 gift med Helga Haagensdatter(Helstad) født 23.1.1881. | ||
| Linje 588: | Linje 594: | ||
Helge fikk en etter datiden god utdannelse og etter folkeskole innom den Høyere almueskole i Vang, Torp private skole i Elverum, Middelskolen på Hamar Katedralskole, Sagatun folkehøyskole og Jønsberg landbruksskole hvor han var ferdig utdannet agronom i en alder av 19 år. | Helge fikk en etter datiden god utdannelse og etter folkeskole innom den Høyere almueskole i Vang, Torp private skole i Elverum, Middelskolen på Hamar Katedralskole, Sagatun folkehøyskole og Jønsberg landbruksskole hvor han var ferdig utdannet agronom i en alder av 19 år. | ||
Hvorfor var det yngste sønnen Helge som fikk overta Karset: Helge Karset(født 1943) skriver: | Hvorfor var det yngste sønnen Helge som fikk overta Karset: Helge Karset (født 1943) skriver: | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|''Andreas ble i 1894 gift med Johanne som var arving til Hafsahl gard i Vang. Andreas ble ved det giftet deleier i den garden, så foreldrene syntes vel at det fikk være nok. Derfor fikk yngstegutten Helge lov å prøve seg som forpakter på begge Karsetgardene fra april 1894. Disse gardene ble drevet som en eiendom fra kjøpet av øvre i 1877. Helge måtte tydeligvis ha bestått prøven, og fikk overta Karset nedre i 1898.'' | |''Andreas ble i 1894 gift med Johanne som var arving til Hafsahl gard i Vang. Andreas ble ved det giftet deleier i den garden, så foreldrene syntes vel at det fikk være nok. Derfor fikk yngstegutten Helge lov å prøve seg som forpakter på begge Karsetgardene fra april 1894. Disse gardene ble drevet som en eiendom fra kjøpet av øvre i 1877. Helge måtte tydeligvis ha bestått prøven, og fikk overta Karset nedre i 1898.'' | ||
| Linje 594: | Linje 600: | ||
''Men Andreas stod som formell eier av Karset øvre. Han hadde skjøte på eiendommen. Andreas med familie bosatte seg på Hafsahl, hvor han fikk skjøte på sin part av den garden gjennom sitt ekteskap med Johanne, riktignok ikke før enn i 1905. Det kan være årsaken til at Andreas blir utålmodig og ser seg om etter en annen gard. Helst ville han nok sikkert også være eneier av sin egen gard. Han kjøpte nemlig militærgarden Hol nordre i 1900, og flyttet dit med familien.'' | ''Men Andreas stod som formell eier av Karset øvre. Han hadde skjøte på eiendommen. Andreas med familie bosatte seg på Hafsahl, hvor han fikk skjøte på sin part av den garden gjennom sitt ekteskap med Johanne, riktignok ikke før enn i 1905. Det kan være årsaken til at Andreas blir utålmodig og ser seg om etter en annen gard. Helst ville han nok sikkert også være eneier av sin egen gard. Han kjøpte nemlig militærgarden Hol nordre i 1900, og flyttet dit med familien.'' | ||
''Fortsatt er Andreas eier av Karset | ''Fortsatt er Andreas eier av Øvre Karset. Men i 1908 da Helge får skjøte på Karset nedre, finner Andreas det fornuftig å selge Karset øvre til sin bror, slik at disse to eiendommene kunne slås sammen. Det var jo også det opprinnelige ønsket til faren Christian''. | ||
|} | |} | ||
| Linje 629: | Linje 635: | ||
Føderådskontrakten som ble avtalt i 1936 omfattet rett til bruksretten til den nye kårboligen samt et kammer i den gamle, rett til hest, redskaper og naturgjødsel, levering av angitte mengder av melk, egg, kalvskrott og poteter. Likeledes skulle de få levert 4 favner opphugget småved samt kunne kjøpe varer som ble produsert til produsentpris. | Føderådskontrakten som ble avtalt i 1936 omfattet rett til bruksretten til den nye kårboligen samt et kammer i den gamle, rett til hest, redskaper og naturgjødsel, levering av angitte mengder av melk, egg, kalvskrott og poteter. Likeledes skulle de få levert 4 favner opphugget småved samt kunne kjøpe varer som ble produsert til produsentpris. | ||
Kristian Karset født 15.4.1908 var gift med | Kristian Karset født 15.4.1908 var gift med Aasta, født Kojedal 1912. De hadde barna Kari Helene født 30.5.1941, Helge født 28.1.1943.(neste bruker) og Aase Kristine født 20.5.1946. | ||
I perioden 1930-1936 arbeidet han som agronom på Karset. Faren var veldig opptatt på annet hold med alle sine verv og dette krevde at Kristian var hjemme på garden og ledet arbeidsstokken. Men i 1936 tok han over garden etter rask beslutning fra faren, se foran. | I perioden 1930-1936 arbeidet han som agronom på Karset. Faren var veldig opptatt på annet hold med alle sine verv og dette krevde at Kristian var hjemme på garden og ledet arbeidsstokken. Men i 1936 tok han over garden etter rask beslutning fra faren, se foran. | ||
| Linje 635: | Linje 641: | ||
Det er husdyra som er hovedinntektskilden på garden. Slaktegriser og mjølk og slakt fra fjøset sikrer en jevn og god økonomi for brukeren. 40-45 mjølkekuer står på båsen, alle kalver fôres opp i tillegg til innkjøpte oksekalver, så det kunne fort bli 100-120 dyr i fjøset. Dette er arbeidskrevende produksjoner, så arbeidet med å stelle dyra og lage godt fôr til dem opptok hele arbeidsstokken. | Det er husdyra som er hovedinntektskilden på garden. Slaktegriser og mjølk og slakt fra fjøset sikrer en jevn og god økonomi for brukeren. 40-45 mjølkekuer står på båsen, alle kalver fôres opp i tillegg til innkjøpte oksekalver, så det kunne fort bli 100-120 dyr i fjøset. Dette er arbeidskrevende produksjoner, så arbeidet med å stelle dyra og lage godt fôr til dem opptok hele arbeidsstokken. | ||
Det skjedde en enorm utvikling i landbruket i Kristians driftstid. Mekaniseringen gjorde at arbeidsstokken ble kraftig redusert. Fjøs, stall og låve brant i 1948, men alle dyra med unntak av noen høner ble reddet. Men dyra måtte ha ny innlosjering. Tilbudene kom samme dag som brannen herjet. Gode naboer på [[Nedre Skraastad]], [[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Hol]], [[Finborud (Vang gnr. 72)|Finborud]] og Torshov tilbød hjelp. Gudbrand hadde plass til alle mjølkekyrne på Skraastad, og Lars Flagstad hadde plass til ungdyr og kalver på Finborud. På Hol og Torshov ble også plassert ungdyr. | Det skjedde en enorm utvikling i landbruket i Kristians driftstid. Mekaniseringen gjorde at arbeidsstokken ble kraftig redusert. Fjøs, stall og låve brant i 1948, men alle dyra med unntak av noen høner ble reddet. Men dyra måtte ha ny innlosjering. Tilbudene kom samme dag som brannen herjet. Gode naboer på [[Nedre Skraastad]], [[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Hol]], [[Finborud (Vang gnr. 72)|Finborud]] og Torshov tilbød hjelp. Gudbrand hadde plass til alle mjølkekyrne på Skraastad, og Lars Flagstad hadde plass til ungdyr og kalver på Finborud. På Nordre Hol og Torshov ble også plassert ungdyr. | ||
Låven ble gjenoppbygget og en fikk da moderne driftsmuligheter. Men som på mange andre garder ble det senere slutt på mjølkeproduksjon, på Karset i 1968. | Låven ble gjenoppbygget og en fikk da moderne driftsmuligheter. Men som på mange andre garder ble det senere slutt på mjølkeproduksjon, på Karset i 1968. | ||
| Linje 641: | Linje 647: | ||
Det er mange fradelte boligeiendommer under Karset. 7 tomter ble fradelt i Kristian Karsets brukstid. | Det er mange fradelte boligeiendommer under Karset. 7 tomter ble fradelt i Kristian Karsets brukstid. | ||
I 1969 ble vannproblemene på Karset og | I 1969 ble vannproblemene på Karset og andre eiendommer i området løst. Helge Karset skriver: | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|Endelig ble vannproblemet på Karset løst. For alle brukere på Karset har vannsituasjonen til garden vært et problem. De to brønnene på garden gikk som regel tomme utpå senvinteren eller våren, så vatn måtte hentes i Nashaugelva eller Flagstadelva. Etter hvert som besetningen økte fra slutten av 1800-tallet, ble problemet større og større. Både Kristian og forrige generasjoner slet voldsomt med vannforsyningen. Løsningen med privat vannverk tilknyttet det kommunale vannverket var en lykkelig slutt på et flere hundre års problem | |Endelig ble vannproblemet på Karset løst. For alle brukere på Karset har vannsituasjonen til garden vært et problem. De to brønnene på garden gikk som regel tomme utpå senvinteren eller våren, så vatn måtte hentes i Nashaugelva eller Flagstadelva. Etter hvert som besetningen økte fra slutten av 1800-tallet, ble problemet større og større. Både Kristian og forrige generasjoner slet voldsomt med vannforsyningen. Løsningen med privat vannverk tilknyttet det kommunale vannverket var en lykkelig slutt på et flere hundre års problem | ||
|} | |} | ||
| Linje 651: | Linje 658: | ||
'''Helge Kristiansen Karset''' | '''Helge Kristiansen Karset''' | ||
Helge Karset overtok eiendommen etter sin far ved kjøpekontrakt datert 14.2.1972. Kjøpekontrakten omfattet Karset gnr. 63 bnr1(skyld 25,61 skyldmark), Mangerud gnr 53 bnr 1 (skyld 12,54 skyldmark), Lindehuset(kårbygningen) gnr 63 bnr 18 (skyld 0,20 skyldmark) samt | Helge Karset overtok eiendommen etter sin far ved kjøpekontrakt datert 14.2.1972. Kjøpekontrakten omfattet Karset gnr. 63 bnr1(skyld 25,61 skyldmark), Mangerud gnr 53 bnr 1 (skyld 12,54 skyldmark), Lindehuset (kårbygningen) gnr 63 bnr 18 (skyld 0,20 skyldmark) samt allmenningsrett i Vang Almenning med seterrett og hus på Brendseteren. Kjøpesummen var kr 444.800,- + kårytelser. | ||
Føderådsforpliktelsene har nå fått en enklere form med: | Føderådsforpliktelsene har nå fått en enklere form med: | ||
| Linje 668: | Linje 675: | ||
[[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]] ble etter det 111 daa. | Helge dyrket opp 60 daa med beitemark i Mangerud i 1974-75. Arealet med dyrket jord i [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]] ble etter det 111 daa. | ||
Startet med rugeegg for slaktekylling i 1977, og dette sammen med korn og potetproduksjon var hovedinntekten i hans driftstid. I en 10-årsperiode på 1990-tallet ble i tillegg dyrket gulrot til konsum og rødbeter og fabrikkgulrot i større målestokk til konservesindustrien. I den forbindelse ble bygd et grønnsaklager i 1987, og innkjøpt lastebil for egen transport av produktene. | Startet med rugeegg for slaktekylling i 1977, og dette sammen med korn og potetproduksjon var hovedinntekten i hans driftstid. I en 10-årsperiode på 1990-tallet ble i tillegg dyrket gulrot til konsum og rødbeter og fabrikkgulrot i større målestokk til konservesindustrien. I den forbindelse ble bygd et grønnsaklager i 1987, og innkjøpt lastebil for egen transport av produktene. | ||
| Linje 676: | Linje 682: | ||
Fra 1972 og 25 år framover ble drevet et aktivt skogsarbeid med hogging og kulturarbeid i Mangerud med egen og gardens faste ansattes innsats, før maskinene gjorde sitt inntog i skogen. | Fra 1972 og 25 år framover ble drevet et aktivt skogsarbeid med hogging og kulturarbeid i Mangerud med egen og gardens faste ansattes innsats, før maskinene gjorde sitt inntog i skogen. | ||
1996. Påbygg av låve 240 | 1996. Påbygg av låve 240 m³ for å gi plass til datidens konsesjonsbesetning på 5000 stk. høner. Med påbygget rommer hønehuset 7000 stk. høner pluss 700 stk. haner av rasen til slaktekyllingforeldre som er store dyr. | ||
Garden har hatt en fast ansatt gardskar på helårstid i tillegg til røkter på deltid i hønehuset. I grønnsakperioden var det to fast ansatt gardskarer på helårstid, en med agronomutdannelse. | Garden har hatt en fast ansatt gardskar på helårstid i tillegg til røkter på deltid i hønehuset. I grønnsakperioden var det to fast ansatt gardskarer på helårstid, en med agronomutdannelse. | ||