Skribenter
688
redigeringer
→Sætrer
(→Sætrer) |
|||
| (19 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
'''[[Karset (Vang gnr. 63)|Karset]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. | '''[[Karset (Vang gnr. 63)|Karset]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. | ||
Fullgarden Karset hadde i siste halvdel av 1600-tallet 2 oppsittere, men en vet ikke når det fremsto som to bruk, Karset | Fullgarden Karset hadde i siste halvdel av 1600-tallet 2 oppsittere, men en vet ikke når det fremsto som to bruk, Øvre Karset og Nedre Karset. I 1717 ble Nedre Karset selveierbruk og i 1728 ble Øvre Karset selveierbruk. Disse eiendommene er senere slått sammen igjen i 1877. [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]], gnr. 53, som ligger lenger nord, ble kjøpt i 1867 og lagt under garden. | ||
I kildematerialet brukes Karset | I kildematerialet brukes Nedre Karset og Øvre Karset som benevnelse på den ene garden. For den andre garden brukes Karset øvre og Karset vestre som benevnelse. | ||
{{thumb|Karset beliggenhet.jpg|Karset ligger i Midtvang i gamle Vang kommune, nåværende Hamar. ©norgeskart.no - Klikk for forstørrelse.}} | {{thumb|Karset beliggenhet.jpg|Karset ligger i Midtvang i gamle Vang kommune, nåværende Hamar. ©norgeskart.no - Klikk for forstørrelse.}} | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
|nytt matrikkelnr.: | |nytt matrikkelnr.: | ||
194 løpenr. 243 Karset | 194 løpenr. 243 Nedre Karset, | ||
194 løpenr. 245 Karset | 194 løpenr. 245 Øvre Karset | ||
|- | |- | ||
|1886: | |1886: | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
Jeg, Helge Karset,har tegnet inn antatt riktige eiendomsgrenser for Karset i 1717. }} | Jeg, Helge Karset,har tegnet inn antatt riktige eiendomsgrenser for Karset i 1717. }} | ||
Karset lå i Vallums[[fjerding]]en, senere i Ingebergbakken/Ingeberg skolekrets. I syd grenser garden mot Herset, og | Karset lå i Vallums[[fjerding]]en, senere i Ingebergbakken/Ingeberg skolekrets. I syd grenser garden mot Herset, og strekker seg østover til det vi i dag kaller Kapp-krysset. Midtvangvegen eksisterer ikke på denne tida. Alle tomtene på nordsiden av nåværende Midtvangvegen, og på vestsiden av nåværende Tomtervegen tilhørte Karset. Nordover følger grenselinja den eksisterende vegen til litt nord for Nordkapp, der den viker litt vestover fra vegen og nordover til Elset, og videre nordover til nord-østre hjørnet i Holter. Elset, Haugland, Nydal og Holter lå under Karset. Nedre Skraastad er nabo mot øst. Vestover igjen går grensen på nordsiden av bekken. Bekkevold søndre, gnr 63 bnr 8 og Nyjordet, gnr 63 bnr 2 ligger under Karset. I nord grenser Karset mot Tomter nedre og Bekkevold. Sydvestover grenser Karset mot Bakkerud. Langjordet, gnr. 63 bnr. 6, i dag Bakkerud-myra, tilhører Karset. Sydover grenser garden mot Nordre Hol. Eiendommene Jevne, Løbak, Østbak og Rosenlund ligger under Karset. Likeens de to villatomtene ved gardsvegen til [[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Hol]]. | ||
==Forklaring på navn== | ==Forklaring på navn== | ||
| Linje 60: | Linje 59: | ||
''Ifølge de eldste formene skal første medlems stamme være Kart-. Dette har vi på ganske mange stedsnavn, Karterud, 2 steder i Skiptvet, i Vestby, 2 steder i Skedsmo, i Løiten, på Østmarken i Vinger og i Ø. Moland; Kartnes i Rakkestad; Kartfjord i Borge i Lofoten (ved Kartafyrde AB. 97); Kartlegg vold i Tid; Kartsjøen i Sandsvær. Betydning ukjent; mulig Kart skriver delvis i disse navnene fra et alvenavn.'' | ''Ifølge de eldste formene skal første medlems stamme være Kart-. Dette har vi på ganske mange stedsnavn, Karterud, 2 steder i Skiptvet, i Vestby, 2 steder i Skedsmo, i Løiten, på Østmarken i Vinger og i Ø. Moland; Kartnes i Rakkestad; Kartfjord i Borge i Lofoten (ved Kartafyrde AB. 97); Kartlegg vold i Tid; Kartsjøen i Sandsvær. Betydning ukjent; mulig Kart skriver delvis i disse navnene fra et alvenavn.'' | ||
|} | |} | ||
Helge Karset skriver: ''Etter navneforskernes mening tilhører Karset en av de navnetyper som skriver seg fra vikingtiden. Navnet har vært skrevet på forskjellige måter. På kartet fra 1820 skrives navnet Carlset. I 1528 da det ble betalt 1/2 lod sølv og 12 skilling i gjengjerd, ble navnet skrevet Karttsetter, i 1578 Kartesetter, og i 1593 Karsetter. I 1616 finner vi Kardsetter, og i 1669 og senere som regel Karsæt eller Karset, med eller uten h bakerst.'' | Helge Karset f. 1943 skriver: | ||
{| class="wikitable" | |||
|+ | |||
|''Etter navneforskernes mening tilhører Karset en av de navnetyper som skriver seg fra vikingtiden. Navnet har vært skrevet på forskjellige måter. På kartet fra 1820 skrives navnet Carlset. I 1528 da det ble betalt 1/2 lod sølv og 12 skilling i gjengjerd, ble navnet skrevet Karttsetter, i 1578 Kartesetter, og i 1593 Karsetter. I 1616 finner vi Kardsetter, og i 1669 og senere som regel Karsæt eller Karset, med eller uten h bakerst.'' | |||
|} | |||
''Betydningen av forstavelsen Kart er noe uklart. Noen mener at det muligens stammer fra deler av et elvenavn, uten at det kan gis noen god grunn for det, i og med at det er langt til nærmeste elv.'' | ''Betydningen av forstavelsen Kart er noe uklart. Noen mener at det muligens stammer fra deler av et elvenavn, uten at det kan gis noen god grunn for det, i og med at det er langt til nærmeste elv.'' | ||
| Linje 91: | Linje 93: | ||
'''Torberig [Torberg]''' | '''Torberig [Torberg]''' | ||
Torberig brukte garden i 1528. Dette fremkommer i liste over personer som betalte gjengjerd dette året. (Gjengjerden var en skatt krevd inn fra bønder på deler av Østlandet. | Torberig brukte garden i 1528. Dette fremkommer i liste over personer som betalte gjengjerd dette året. (Gjengjerden var en skatt krevd inn fra bønder på deler av Østlandet). Dette er første gang vi finner Karset/Kartsetter nevnt i skriftlige kilder i forbindelse med at det ble betalt ½ lodd sølv og 12 skilling i gjengjerd<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=113 Gjengjerden på Karset]</ref>. | ||
| Linje 101: | Linje 103: | ||
En av oppsitterne i 1617 var Hogenn Karsett. I 1615 eide han 1 hud i Karset og 1/2 hud i [[Østre Syljuset (Vang gnr. 46)|Østre Syljuset]]. | En av oppsitterne i 1617 var Hogenn Karsett. I 1615 eide han 1 hud i Karset og 1/2 hud i [[Østre Syljuset (Vang gnr. 46)|Østre Syljuset]]. | ||
Se Hedmark slektshistorielag - Odelsjordeboken av 1615<ref>[https://www.hedmarkslekt.no/Kilder/odel1615.htm Odelsjordeboken av 1615]</ref> | Se Hedmark slektshistorielag - Odelsjordeboken av 1615<ref>[https://www.hedmarkslekt.no/Kilder/odel1615.htm Odelsjordeboken av 1615]</ref><br> | ||
'''1612 – 27 ''' | '''1612 – 27 ''' | ||
| Linje 111: | Linje 115: | ||
En av oppsitterne i 1617 var Hogenn Karsett. En annen ved navn Torsten Karset eller Thorstenn Kardsetter nevnes som bruker på Karset av skyld 1 skippund tunge i forskjellige skattemantall som finnes bevart i tiden omkring 1612 til 1627. Han var leilending på Karset, og gardens eier kjenner vi ikke til. | En av oppsitterne i 1617 var Hogenn Karsett. En annen ved navn Torsten Karset eller Thorstenn Kardsetter nevnes som bruker på Karset av skyld 1 skippund tunge i forskjellige skattemantall som finnes bevart i tiden omkring 1612 til 1627. Han var leilending på Karset, og gardens eier kjenner vi ikke til. | ||
I Odelsbok fra 1624<ref>[https://www.hedmarkslekt.no/Kilder/odel1624.htm Odelsbok fra 1624]</ref> finner vi «''Tolluff Karset: __ i forne Kaatomptenn Odell ½ Hudt».'' Tholluf brukte trolig en gardpart etter Hogenn. Vi ser også at han svarte bygningsskatt av garden i 1627 – 50. Se omtale om | I Odelsbok fra 1624<ref>[https://www.hedmarkslekt.no/Kilder/odel1624.htm Odelsbok fra 1624]</ref> finner vi «''Tolluff Karset: __ i forne Kaatomptenn Odell ½ Hudt».'' Tholluf brukte trolig en gardpart etter Hogenn. Vi ser også at han svarte bygningsskatt av garden i 1627 – 50. Se omtale om neste oppsitter. | ||
Jordebok over foring, vissøre og leding av Hedmarken og Østerdalens fogderi 10. februar 1625 | Jordebok over foring, vissøre og leding av Hedmarken og Østerdalens fogderi 10. februar 1625 Torstenn Karsett ½ dlr foring, 4 ß wisöerre.<ref>[https://xml.arkivverket.no/matrikler/jb04001625.htm Jordebok av 1625]</ref> | ||
| Linje 125: | Linje 128: | ||
De var leilendinger på garden, som var eid av borgermesteren i Christiania '''Hans''' '''Egertsen Stockfleth''' fram til 1650. Da ble garden kjøpt opp av stattholder Hannibal Sehested. | De var leilendinger på garden, som var eid av borgermesteren i Christiania '''Hans''' '''Egertsen Stockfleth''' fram til 1650. Da ble garden kjøpt opp av stattholder Hannibal Sehested. | ||
Jenns er nevnt første gang i 1636-38. Han eide da 1 | Jenns er nevnt første gang i 1636-38. Han eide da 1 skinn i Karset og 3 skinn i Svenkerud. I 1637 - 42 var han odelsmann til 1 hud og 3 skinn. I 1638-39 var han odelsmann til 1,5 hud, og 1649-60 til 1 hud. Jenns er nevnt i "Knegteskat" fra 1644-49. Da eier han 1 hud. | ||
I 1645 er det i Koppskattemantallet nevnt to oppsittere; Tholluff og Jenns Karset, som sammen hadde en dreng og fire kvinnfolk i huset. Oppsitterne svarte bygningsskatt av gården i årene fra 1627 til 1645. I 1648 står Jenns nevnt som "Becider och Bruger" på Karset. | I 1645 er det i Koppskattemantallet nevnt to oppsittere; Tholluff og Jenns Karset, som sammen hadde en dreng og fire kvinnfolk i huset. Oppsitterne svarte bygningsskatt av gården i årene fra 1627 til 1645. I 1648 står Jenns nevnt som "Becider och Bruger" på Karset. | ||
| Linje 139: | Linje 142: | ||
I 1650 var gården kommet i stattholder Hannibal Sehesteds eie. Jens står nevnt i "Odelsskat" i årene 1650-60 med 1 hud i Karset. | I 1650 var gården kommet i stattholder Hannibal Sehesteds eie. Jens står nevnt i "Odelsskat" i årene 1650-60 med 1 hud i Karset. | ||
| Linje 245: | Linje 249: | ||
Thorgier og Biørn svarer skatt til «Styrskat» i årene 1666-80. | Thorgier og Biørn svarer skatt til «Styrskat» i årene 1666-80. | ||
'''1675 – 1695''' | '''1675 – 1695''' | ||
'''[Joen] | '''Jon [Joen] Biørnsen''' | ||
Jon er født i 1642. Han antas å være sønn til Biørn Thimandsen. Han er registrert som husmann i 1665. Joen blir nevnt første gang som bruker i 1675. | Jon er født i 1642. Han antas å være sønn til Biørn Thimandsen. Han er registrert som husmann i 1665. Joen blir nevnt første gang som bruker i 1675. | ||
1670 Innstevnes Toral Andersen Rytter fordi han på tinggarden Lerhus skal ha slått skyss-skafferen Jon Karset. Jon hadde ei datter Siri, som ble gift med Erik Eriksen, antakelig fra Skjeset. Den 28.2.1698 skrev Jon Biørnsen Karset brev til sin svigersønn og datter, at ''de av faren er tilgitt hennes leiermåls forseelse''. De to hadde tydeligvis drevet ekteskapelige sysler før giftermålet. Men de ble altså offentlig tilgitt av husfruens far. | 1670 Innstevnes Toral Andersen Rytter fordi han på tinggarden Lerhus skal ha slått skyss-skafferen Jon Karset. Jon hadde ei datter Siri, som ble gift med Erik Eriksen, antakelig fra Skjeset. Den 28.2.1698 skrev Jon Biørnsen Karset brev til sin svigersønn og datter, at ''de av faren er tilgitt hennes leiermåls forseelse''. De to hadde tydeligvis drevet ekteskapelige sysler før giftermålet. Men de ble altså offentlig tilgitt av husfruens far. | ||
| Linje 262: | Linje 268: | ||
Erich fikk bygselseddel, datert 20.6.1695, tinglest 24.10.1695 på 1. halvpund i Karset. | Erich fikk bygselseddel, datert 20.6.1695, tinglest 24.10.1695 på 1. halvpund i Karset. | ||
Erich var gift med Siri Joensdatter Karset (se over). | Erich var gift med Siri Joensdatter Karset (se over).<br> | ||
| Linje 307: | Linje 311: | ||
Barn: Else, født 1727 gift til [[Nedre Skråstad (Vang gnr. 62)|<u>Skråstad nedre</u>]]. | Barn: Else, født 1727 gift til [[Nedre Skråstad (Vang gnr. 62)|<u>Skråstad nedre</u>]]. | ||
Ole, født 1729, tok over garden etter stedfaren i 1754. | Ole, født 1729, tok over garden etter stedfaren i 1754.<br> | ||
| Linje 316: | Linje 321: | ||
Enka Marthe Gulbrandsdtr. giftet seg så med Ole Jensen Bjørke f. 1709, som så ble bruker av Karset. Ole Jensen tok da navnet Jensen Karset. Ole fikk [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark bygselbrev 1735|<u>Bøkselbrev</u>]] datert 9.7 og tinglest 12.7.1735. Dette bygselbrevet ga han rett til å drive garden fram til stesønnen Ole var 25 år. | Enka Marthe Gulbrandsdtr. giftet seg så med Ole Jensen Bjørke f. 1709, som så ble bruker av Karset. Ole Jensen tok da navnet Jensen Karset. Ole fikk [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark bygselbrev 1735|<u>Bøkselbrev</u>]] datert 9.7 og tinglest 12.7.1735. Dette bygselbrevet ga han rett til å drive garden fram til stesønnen Ole var 25 år. | ||
Ole Jensen Karset er omtalt i mange saker på [[Kjeldearkiv:Ole Jensen Karset i tingretten|<u>tinget</u>]]. | Ole Jensen Karset er omtalt i mange saker på [[Kjeldearkiv:Ole Jensen Karset i tingretten|<u>tinget</u>]]. <br> | ||
'''1754 - 1757 ''' | '''1754 - 1757 ''' | ||
| Linje 334: | Linje 340: | ||
Jens Olsen Karseth (sønn av Marthe Gulbrandsdtr. og Ole Jensen Bjørke) løste inn garden 28.8.1772, og ble da bruker her. I 1760 finner vi skrevet ".''... det skulde bygges en stuebygning til føderådskonen"''. Vi vet ikke om det ble gjort før han ved makeskiftebrev dat. 28. august 1772 (folio 356) makeskiftet Karset til Hans Ougdensen Hjellum mot dennes jord og gård Hjellum, og 1400 riksdaler i penger. | Jens Olsen Karseth (sønn av Marthe Gulbrandsdtr. og Ole Jensen Bjørke) løste inn garden 28.8.1772, og ble da bruker her. I 1760 finner vi skrevet ".''... det skulde bygges en stuebygning til føderådskonen"''. Vi vet ikke om det ble gjort før han ved makeskiftebrev dat. 28. august 1772 (folio 356) makeskiftet Karset til Hans Ougdensen Hjellum mot dennes jord og gård Hjellum, og 1400 riksdaler i penger. | ||
Jens forbeholdt seg ved [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark Makeskifte 1772|<u>makeskiftet</u>]] sin gamle kirkestol i Vang kirke, og Brumunddalsseteren. | Jens forbeholdt seg ved [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark Makeskifte 1772|<u>makeskiftet</u>]] sin gamle kirkestol i Vang kirke, og Brumunddalsseteren. <br> | ||
'''1772 – 1784 ''' | '''1772 – 1784 ''' | ||
| Linje 430: | Linje 437: | ||
Jens Pedersen var en driftig mann. Han vedlikeholdt og bygde nye hus. På kartet fra 1820 ser vi at det ligger 3 hus i ytterkant av eiendommen mot nord som heter "Carlsetstue. Han etablerte også tegelverk på garden. Men aktiviteten medførte også mye gjeld og økonomiske utfordringer. Det medførte bl a at han måtte selge unna eiendom, bl a Karsetstuen, senere kalt Holter som ble utskilt fra Øvre Karset 29.6.1804. | Jens Pedersen var en driftig mann. Han vedlikeholdt og bygde nye hus. På kartet fra 1820 ser vi at det ligger 3 hus i ytterkant av eiendommen mot nord som heter "Carlsetstue. Han etablerte også tegelverk på garden. Men aktiviteten medførte også mye gjeld og økonomiske utfordringer. Det medførte bl a at han måtte selge unna eiendom, bl a Karsetstuen, senere kalt Holter som ble utskilt fra Øvre Karset 29.6.1804. | ||
Ved [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark skjøte 1811|<u>skjøte av 19.3.1811</u>]] og [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark føderådskontrakt 1811|<u>føderådskontrakt</u>]] av samme dato, solgte Jens Pedersen gården Karset til sin eldste sønn Ole Jensen for 3000 riksdaler + føderåd. Som føderådskontrakter flest på den tida var den omfattende. Den synes å inneholde alt for å kunne leve et godt liv. Men den inneholder også forpliktelser ved sykdom og når føderådsfolket dør. | Ved [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark skjøte 1811|<u>skjøte av 19.3.1811</u>]] og [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark føderådskontrakt 1811|<u>føderådskontrakt</u>]] av samme dato, solgte Jens Pedersen gården Karset til sin eldste sønn Ole Jensen for 3000 riksdaler + føderåd. Som føderådskontrakter flest på den tida var den omfattende. Den synes å inneholde alt for å kunne leve et godt liv. Men den inneholder også forpliktelser ved sykdom og når føderådsfolket dør. <br> | ||
'''1811 – 1815/16''' | '''1811 – 1815/16''' | ||
| Linje 536: | Linje 544: | ||
Det foreligger mange saker som viser at Anders slet med økonomien og høy gjeld i hele sin brukstid. Men han bygde opp garden med flere nye hus. Våningshuset ble bygd i slutten av hans brukstid i 1859. | Det foreligger mange saker som viser at Anders slet med økonomien og høy gjeld i hele sin brukstid. Men han bygde opp garden med flere nye hus. Våningshuset ble bygd i slutten av hans brukstid i 1859. | ||
Helge Karset har laget et fyldig [[Kjeldearkiv:Anders Jensen Karset|<u> | Helge Karset har laget et fyldig [[Kjeldearkiv:Anders Jensen Karset|<u>artikkel</u>]] om Karset i Anders Karseths tid som har mange opplysninger ikke minst om husa på garden og folk som var tilknyttet garden. | ||
1860 overlot han garden til sønnen Christian. | 1860 overlot han garden til sønnen Christian. | ||
| Linje 542: | Linje 550: | ||
'''1860 – | '''1860 – 1898''' | ||
'''Christian Andersen Karseth''' | '''Christian Andersen Karseth''' | ||
| Linje 560: | Linje 568: | ||
- I 1867 kjøpte han [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]] som er en ganske stor gard noen kilometer nord for Karset. Mangerud ble kjøpt fra auksjonsforvalteren for 1730 spd, datert og tinglyst 4.5.1867. | - I 1867 kjøpte han [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]] som er en ganske stor gard noen kilometer nord for Karset. Mangerud ble kjøpt fra auksjonsforvalteren for 1730 spd, datert og tinglyst 4.5.1867. | ||
- I 1877 kjøpte Christian Øvre Karset i navnet til sin eldste sønn Andreas slik at Karset ble en samlet gard igjen. 14.10.1877 utsteder Christian Karset en obligasjon til enken Johanne Marie Anette Andersdtr. på kr 8800,-. Christian lånte altså penger til enken etter Jens Jensen 7 mndr. etter at Jens dør. Helge Karset (født 1943) skriver: | - I 1877 kjøpte Christian garden [[Øvre Karset (Vang gnr. 63/4)|Øvre Karset]] i navnet til sin eldste sønn Andreas, slik at Karset ble en samlet gard igjen. 14.10.1877 utsteder Christian Karset en obligasjon til enken Johanne Marie Anette Andersdtr. på kr 8800,-. Christian lånte altså penger til enken etter Jens Jensen 7 mndr. etter at Jens dør. Helge Karset (født 1943) skriver: | ||
''"Dette er ganske så mye penger, så jeg tviler på at det er et vanlig lån. Ble det inngått en handelsforretning om Øvre Karset allerede på dette tidspunkt?"'' | ''"Dette er ganske så mye penger, så jeg tviler på at det er et vanlig lån. Ble det inngått en handelsforretning om Øvre Karset allerede på dette tidspunkt?"'' | ||
Skjøtet fra Johanne Marie | Skjøtet fra Johanne Marie Anette Andersdatter til Andreas Karseth dateres nemlig ikke før 31.01.1889. | ||
Øvre Karset var en eiendom som var oppgitt til 264 mål. Øvre Karset er beskrevet under | Øvre Karset var en eiendom som var oppgitt til 264 mål. Øvre Karset er beskrevet under bnr. 4. | ||
En ser av branntakster at Christian Karseth allerede i 1860 begynte å bygge «ny ladebygning, nytt stabbur og nytt saue- og grisehus». Her står det også om bl.a. utfordringene med å skaffe vann til garden. I det hele tatt var det en enorm byggeaktivitet med fornyelse av eiendommen. | En ser av branntakster at Christian Karseth allerede i 1860 begynte å bygge «ny ladebygning, nytt stabbur og nytt saue- og grisehus». Her står det også om bl.a. utfordringene med å skaffe vann til garden. I det hele tatt var det en enorm byggeaktivitet med fornyelse av eiendommen. | ||
| Linje 576: | Linje 584: | ||
Christian Karset satte tydlige spor etter seg gjennom egen virksomhet og barn. Han hadde ved oppkjøp utvidet arealet på garden mye. De fleste hus på garden ble fornyet i hans driftstid. Den yngste sønnen kunne ta over et vesentlig større bruk enn hva Christian Karset kunne. Hans eldste sønn Andreas hadde kjøpt nabogarden Nordre Hol og var også stortingsmann. Andreas eide også halve [[Hafsal (Vang gnr. 76)|Hafsal]]. | Christian Karset satte tydlige spor etter seg gjennom egen virksomhet og barn. Han hadde ved oppkjøp utvidet arealet på garden mye. De fleste hus på garden ble fornyet i hans driftstid. Den yngste sønnen kunne ta over et vesentlig større bruk enn hva Christian Karset kunne. Hans eldste sønn Andreas hadde kjøpt nabogarden Nordre Hol og var også stortingsmann. Andreas eide også halve [[Hafsal (Vang gnr. 76)|Hafsal]]. | ||
Se for øvrig egen artikkel om Christian Andersen Karseth | Se for øvrig egen [[Kjeldearkiv:Christian Andersen Karseth|<u>artikkel</u>]] om Christian Andersen Karseth. | ||
| Linje 604: | Linje 612: | ||
Helge Karset var aktiv i styre og stell og var med i herredsstyret, | |||
Helge Karset var aktiv i styre og stell og var med i herredsstyret, allmenningsstyret, kraftselskapet m.m., men var også med i landsdekkende organisasjoner. Kari Helene Karset har skrevet en <u>artikkel</u><ref>[https://www.nb.no/items/78d7a52d730c5b5725073044f06db0bb?page=49 Minner ifrå Vang 2017]</ref> i Minner ifrå Vang om sin bestefar Helge Karset som går grundig gjennom alle hans verv. | |||
Han var aktiv for å få bedre veger i området og var sammen med broren sentral i arbeidet med å skaffe strømforsyning til bygda. Han hadde også krevende arbeid med å skaffe vannforsyningen på garden. | Han var aktiv for å få bedre veger i området og var sammen med broren sentral i arbeidet med å skaffe strømforsyning til bygda. Han hadde også krevende arbeid med å skaffe vannforsyningen på garden. | ||
| Linje 625: | Linje 634: | ||
|} | |} | ||
Selv om Helge ble føderådsmann stoppet han ikke med arbeidet. Han arbeidet videre hvor han kunne gjøre nytte for seg, spesielt innen landbrukssamvirke og melkesektoren. Engasjementet var både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. | Selv om Helge ble føderådsmann stoppet han ikke med arbeidet. Han arbeidet videre hvor han kunne gjøre nytte for seg, spesielt innen landbrukssamvirke og melkesektoren. Engasjementet var både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. | ||
| Linje 631: | Linje 641: | ||
'''Kristian Karse'''t | '''Kristian Karse'''t | ||
Kristian Karset fikk skjøte 20.10.1936, tinglyst 27 samme måned for kr 40.000,- pluss føderåd til 5-årlig verdi kr 4000,-.(Lag link) Skjøtet inneholdt også bestemmelser om forkjøpsrett til bestemt pris for Kristian Karset’s søsken og deres barn. | Kristian Karset fikk skjøte 20.10.1936, tinglyst 27. samme måned for kr 40.000,- pluss føderåd til 5-årlig verdi kr 4000,-.(Lag link) Skjøtet inneholdt også bestemmelser om forkjøpsrett til bestemt pris for Kristian Karset’s søsken og deres barn. | ||
Føderådskontrakten som ble avtalt i 1936 omfattet rett til bruksretten til den nye kårboligen samt et kammer i den gamle, rett til hest, redskaper og naturgjødsel, levering av angitte mengder av melk, egg, kalvskrott og poteter. Likeledes skulle de få levert 4 favner opphugget småved samt kunne kjøpe varer som ble produsert til produsentpris. | Føderådskontrakten som ble avtalt i 1936 omfattet rett til bruksretten til den nye kårboligen samt et kammer i den gamle, rett til hest, redskaper og naturgjødsel, levering av angitte mengder av melk, egg, kalvskrott og poteter. Likeledes skulle de få levert 4 favner opphugget småved samt kunne kjøpe varer som ble produsert til produsentpris. | ||
| Linje 641: | Linje 651: | ||
Det er husdyra som er hovedinntektskilden på garden. Slaktegriser og mjølk og slakt fra fjøset sikrer en jevn og god økonomi for brukeren. 40-45 mjølkekuer står på båsen, alle kalver fôres opp i tillegg til innkjøpte oksekalver, så det kunne fort bli 100-120 dyr i fjøset. Dette er arbeidskrevende produksjoner, så arbeidet med å stelle dyra og lage godt fôr til dem opptok hele arbeidsstokken. | Det er husdyra som er hovedinntektskilden på garden. Slaktegriser og mjølk og slakt fra fjøset sikrer en jevn og god økonomi for brukeren. 40-45 mjølkekuer står på båsen, alle kalver fôres opp i tillegg til innkjøpte oksekalver, så det kunne fort bli 100-120 dyr i fjøset. Dette er arbeidskrevende produksjoner, så arbeidet med å stelle dyra og lage godt fôr til dem opptok hele arbeidsstokken. | ||
Det skjedde en enorm utvikling i landbruket i Kristians driftstid. Mekaniseringen gjorde at arbeidsstokken ble kraftig redusert. Fjøs, stall og låve brant i 1948, men alle dyra med unntak av noen høner ble reddet. Men dyra måtte ha ny innlosjering. Tilbudene kom samme dag som brannen herjet. Gode naboer på [[Nedre Skraastad]], [[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Hol]], [[Finborud (Vang gnr. 72)|Finborud]] og Torshov tilbød hjelp. Gudbrand hadde plass til alle mjølkekyrne på Skraastad, og Lars Flagstad hadde plass til ungdyr og kalver på Finborud. På Nordre Hol og Torshov ble også plassert ungdyr. | Det skjedde en enorm utvikling i landbruket i Kristians driftstid. Mekaniseringen gjorde at arbeidsstokken ble kraftig redusert. Fjøs, stall og låve brant i 1948, men alle dyra med unntak av noen høner ble reddet. Men dyra måtte ha ny innlosjering. Tilbudene kom samme dag som brannen herjet. Gode naboer på [[Nedre Skråstad (Vang gnr. 62)|Nedre Skraastad]], [[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Hol]], [[Finborud (Vang gnr. 72)|Finborud]] og Torshov tilbød hjelp. Gudbrand hadde plass til alle mjølkekyrne på Skraastad, og Lars Flagstad hadde plass til ungdyr og kalver på Finborud. På Nordre Hol og Torshov ble også plassert ungdyr. | ||
Låven ble gjenoppbygget og en fikk da moderne driftsmuligheter. Men som på mange andre garder ble det senere slutt på mjølkeproduksjon, på Karset i 1968. | Låven ble gjenoppbygget og en fikk da moderne driftsmuligheter. Men som på mange andre garder ble det senere slutt på mjølkeproduksjon, på Karset i 1968. | ||
| Linje 656: | Linje 666: | ||
'''1972 – 2010''' | '''1972 – 2010''' | ||
'''Helge | '''Helge Karset''' | ||
Helge Karset overtok eiendommen etter sin far ved kjøpekontrakt datert 14.2.1972. Kjøpekontrakten omfattet Karset gnr. 63 bnr1(skyld 25,61 skyldmark), Mangerud gnr 53 bnr 1 (skyld 12,54 skyldmark), Lindehuset (kårbygningen) gnr 63 bnr 18 (skyld 0,20 skyldmark) samt allmenningsrett i Vang Almenning med seterrett og hus på | Helge Karset overtok eiendommen etter sin far ved kjøpekontrakt datert 14.2.1972. Kjøpekontrakten omfattet Karset gnr. 63 bnr1(skyld 25,61 skyldmark), Mangerud gnr 53 bnr 1 (skyld 12,54 skyldmark), Lindehuset (kårbygningen) gnr 63 bnr 18 (skyld 0,20 skyldmark) samt allmenningsrett i Vang Almenning med seterrett og hus på Nordre Brennsætra. Kjøpesummen var kr 444.800,- + kårytelser. | ||
Føderådsforpliktelsene har nå fått en enklere form med: | Føderådsforpliktelsene har nå fått en enklere form med: | ||
| Linje 668: | Linje 678: | ||
Årlig verdi er beregnet til kr 10.000,- og kapitalisert verdi til kr 145.900,- | Årlig verdi er beregnet til kr 10.000,- og kapitalisert verdi til kr 145.900,- | ||
Med i | Med i handelen fulgte ikke 2 dekar byggetomt Kringsjaa. Denne tomta har selgeren tiltenkt datteren Kari Helene Karset. | ||
Det er også vært å merke seg at kjøpekontrakten inneholder et punkt om hvordan en skal forholde seg hvis det blir boligbygging før 1980 på et areal på 75 daa beliggende i eiendommens nordvestre hjørne. På dette tidspunkt var det stor diskusjon om utbyggingen på Ingebergfeltet, se Ingeberg (tettsted)(lag link) | Det er også vært å merke seg at kjøpekontrakten inneholder et punkt om hvordan en skal forholde seg hvis det blir boligbygging før 1980 på et areal på 75 daa beliggende i eiendommens nordvestre hjørne. På dette tidspunkt var det stor diskusjon om utbyggingen på Ingebergfeltet, se Ingeberg (tettsted)(lag link) | ||
| Linje 708: | Linje 718: | ||
Stine og samboer Magnus tar over forpaktningen av dyrkejorda fra 2024. De beholder sine jobber i ernæring og logistikk for varetransport, og skal i alle fall i starten drifte garden på enkleste måte med produksjon av korn. De tar sikte på å overta eiendommen i nærmeste framtid. | Stine og samboer Magnus tar over forpaktningen av dyrkejorda fra 2024. De beholder sine jobber i ernæring og logistikk for varetransport, og skal i alle fall i starten drifte garden på enkleste måte med produksjon av korn. De tar sikte på å overta eiendommen i nærmeste framtid. | ||
==Fradelte eiendommer== | ==Fradelte eiendommer== | ||
| Linje 752: | Linje 761: | ||
|Johannes Grosberghaugen | |Johannes Grosberghaugen | ||
| | | | ||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 930: | Linje 939: | ||
|1 | |1 | ||
|1947 | |1947 | ||
| | |Johan Larsen | ||
|Mari Hulleberg og Arne Brandsarbakken | |Mari Hulleberg og Arne Brandsarbakken | ||
| | | | ||
| Linje 950: | Linje 959: | ||
|1 | |1 | ||
|1951 | |1951 | ||
| | |Eivind Kringsjå | ||
|Camilla K. og Henning Lilleaker | |Camilla K. og Henning Lilleaker | ||
| | | | ||
| Linje 960: | Linje 969: | ||
|1 | |1 | ||
|1951 | |1951 | ||
| | |Alfred -Andreasen og Arne Kringsjå | ||
|Olav Kringsjå | |Olav Kringsjå | ||
| | | | ||
| Linje 1 000: | Linje 1 009: | ||
|1 | |1 | ||
|1964 | |1964 | ||
| | |Ole Haugen | ||
|Mona Andersen og Knut Jørgen Arnseth | |Mona Andersen og Knut Jørgen Arnseth | ||
|Tidligere Festenr. 1 | |Tidligere Festenr. 1 | ||
| Linje 1 030: | Linje 1 039: | ||
|1 | |1 | ||
|1967 | |1967 | ||
| | |Gunnar Grosberghaugen | ||
|Marit R. Grosberghaugen | |Marit R. Grosberghaugen | ||
| | | | ||
| Linje 1 083: | Linje 1 092: | ||
|Kari Helene Karset | |Kari Helene Karset | ||
| | | | ||
| | |Karsetgutua 40 | ||
|- | |- | ||
|35 | |35 | ||
| Linje 1 206: | Linje 1 215: | ||
|- | |- | ||
|48 | |48 | ||
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Midtvangvn 226 (Vang 63/48)| | |[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Midtvangvn 226 (Vang 63/48)|Løvstad]] | ||
|Bolig | |Bolig | ||
|1 | |1 | ||
| Linje 1 213: | Linje 1 222: | ||
|Rita Elisenberg og | |Rita Elisenberg og | ||
Jon Olav Grosberghaugen | Jon Olav Grosberghaugen | ||
| | |Tidligere Festenr. 3 | ||
|Midtvangv. 226 | |Midtvangv. 226 | ||
|- | |- | ||
| Linje 1 784: | Linje 1 793: | ||
Barn: | Barn: | ||
# ''Jens'' f. 1819 - d. 1896, | # ''Jens'' f. 1819 - d. 1896, gardbruker på [[Vestre Tomten (Vang gnr. 77/3)|vestre Tomten]], kjøpte senere [[Nordre Guteberg (Vang gnr. 23)|Nordre Gutteberg]] | ||
# ''Berte'' f. 1821 - d. 1902, gift til Hellerud i Furnes | # ''Berte'' f. 1821 - d. 1902, gift til Hellerud i Furnes | ||
# ''Petronille'' f. 16.7.1823 - d. 8.1.1887, ugift | # ''Petronille'' f. 16.7.1823 - d. 8.1.1887, ugift | ||
# ''Christian'' f. 20.11.1825 - d. 14.12.1911, neste bruker | # ''Christian'' f. 20.11.1825 - d. 14.12.1911, neste bruker | ||
# ''Oline (Olia)'' f.1828 , gift med Kristian Asla, utvandret til Amerika | # ''Oline (Olia)'' f.1828 , gift med Kristian Asla, utvandret til Amerika | ||
# ''Anne'' f. 1830 - d.1921, gift Even Mangerud | # ''Anne'' f. 1830 - d.1921, gift Even Mangerud eide Mangerud i kort periode før de kjøpte [https://www.nb.no/items/5b0dbc43b6efb2fecdb66aa315f9f1b2?page=23&searchText=Vangsboka Øvre Bjørtomten] | ||
# ''Mikkel'' f. 1833 - d. 1906, eier av eiendommen Fagerli i Vang | # ''Mikkel'' f. 1833 - d. 1906, eier av eiendommen Fagerli i Vang | ||
# ''Ole'' f. 1838 - d. 1853<br> | # ''Ole'' f. 1838 - d. 1853<br> | ||
| Linje 1 802: | Linje 1 811: | ||
# ''Andreas'' f. 27.11.1859 d. 1914, gift med Johanne Hafsal, senere stortingsmann og kjøpte Nordre Hol i 1900 | # ''Andreas'' f. 27.11.1859 d. 1914, gift med Johanne Hafsal, senere stortingsmann og kjøpte Nordre Hol i 1900 | ||
# ''Marthe'' f. 3.11.1860 - d. 1938, ugift | # ''Marthe'' f. 3.11.1860 - d. 1938, ugift | ||
# ''Gønner'' f. 2.10.1864 - d.1959, gift 1887 med Simen Lunde, | # ''Gønner'' f. 2.10.1864 - d.1959, gift 1887 med Simen Lunde, Ringsaker | ||
# ''Oline'' f. 23.9.1866 - 1928, ugift lærerinne i Oslo | # ''Oline'' f. 23.9.1866 - 1928, ugift lærerinne i Oslo | ||
# ''Christine'' f. 18.3.1869 d. 2.3.1934, ugift lærerinne i Oslo | # ''Christine'' f. 18.3.1869 d. 2.3.1934, ugift lærerinne i Oslo | ||
# ''Helge'' f. 10.2.1872 - d.1949, neste bruker<br> | # ''Helge'' f. 10.2.1872 - d.1949, neste bruker<br> | ||
| Linje 1 834: | Linje 1 844: | ||
'''1972 - 2010''' | '''1972 - 2010''' | ||
'''''Helge Karset''''', f. 28.1. 1943. Han er gift med Berit | '''''Helge Karset''''', f. 28.1. 1943. Han er gift med Berit Sømo f. 6.5. 1942. De har 3 barn. | ||
Barn: | Barn: | ||
| Linje 1 905: | Linje 1 915: | ||
Ved skjøte datert 6. og tinglyst 10.11.1745, kjøpte Ole Jensen av Tore Vernersen Freberg (Frøberg)<ref>[https://www.nb.no/items/272bfce75d4df44e5c666b24b21814ce?page=693: Furnes bygdebok1, side 684]</ref> (1705-1755), «den del av Brumunddalen seter som ei tid hadde fulgt Hol med påstående hus for en kjøpesum av 12 riksdaler. Det var Peder Johannesen Hol som tidligere hadde brukt seteren. Men fogden nektet p.g.a. at både Frøberg og Karset hadde setre fra før. Karset på Måsetra. Handelen gikk likevel i orden. Ole Jensen Karset beholder denne seteren da han i 1772 makeskifter med Hans Ougdensen Karset med garden Hjellum. | Ved skjøte datert 6. og tinglyst 10.11.1745, kjøpte Ole Jensen av Tore Vernersen Freberg (Frøberg)<ref>[https://www.nb.no/items/272bfce75d4df44e5c666b24b21814ce?page=693: Furnes bygdebok1, side 684]</ref> (1705-1755), «den del av Brumunddalen seter som ei tid hadde fulgt Hol med påstående hus for en kjøpesum av 12 riksdaler. Det var Peder Johannesen Hol som tidligere hadde brukt seteren. Men fogden nektet p.g.a. at både Frøberg og Karset hadde setre fra før. Karset på Måsetra. Handelen gikk likevel i orden. Ole Jensen Karset beholder denne seteren da han i 1772 makeskifter med Hans Ougdensen Karset med garden Hjellum. | ||
Vi kan lese i "Almenningene i Vang og Furnes 1799 - 1949" at Jens (Olsen) Karset (Bruker 1757 – 72) står oppført med seterrett på "Bremundahlen" seter med Løcke, og det kan avles 1,5 Læs Høe. | Vi kan lese i "Almenningene i Vang og Furnes 1799 - 1949" skrevet av O. Bleken Rud og Leif Midthaug at Jens (Olsen) Karset (Bruker 1757 – 72) står oppført med seterrett på "Bremundahlen" seter med Løcke, og det kan avles 1,5 Læs Høe. | ||
Seterrett 1918. Vi finner i boka "Almenningene i Vang og Furnes 1799 - 1949" at Karset disponerer setervoll på Bjørseteren med 23,2 daa. Denne seterretten er etter de opplysninger jeg har, aldri blitt benyttet av Karset. Seterretten på Bjørseteren ble solgt til øvre Vold, Vang i 1870 - årene. Derimot har Karset sammen med Kirkeby disponert setervoll på nordre Brendseteren fra ca 1882 med et areal på 21,08 daa. Denne seterretten skal visstnok ha tilhørt Mangerud, og fulgte sikkert med på kjøpet av denne garden i 1867. I nevnte bok om allmenningene står Mogens Mangerud som seterrettshaver i tida før 1800 "med Løcke og det kan avles 1,5 Læs Høe" | Seterrett 1918. Vi finner i boka "Almenningene i Vang og Furnes 1799 - 1949" at Karset disponerer setervoll på Bjørseteren med 23,2 daa. Denne seterretten er etter de opplysninger jeg har, aldri blitt benyttet av Karset. Seterretten på Bjørseteren ble solgt til øvre Vold, Vang i 1870 - årene. Derimot har Karset sammen med Kirkeby disponert setervoll på nordre Brendseteren fra ca 1882 med et areal på 21,08 daa. Denne seterretten skal visstnok ha tilhørt Mangerud, og fulgte sikkert med på kjøpet av denne garden i 1867. I nevnte bok om allmenningene står Mogens Mangerud som seterrettshaver i tida før 1800 "med Løcke og det kan avles 1,5 Læs Høe" | ||
==Diverse== | ==Diverse== | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||