Skribenter
688
redigeringer
→Sætrer
(→Sætrer) |
|||
| (10 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
'''[[Karset (Vang gnr. 63)|Karset]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. | '''[[Karset (Vang gnr. 63)|Karset]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. | ||
Fullgarden Karset hadde i siste halvdel av 1600-tallet 2 oppsittere, men en vet ikke når det fremsto som to bruk, Karset | Fullgarden Karset hadde i siste halvdel av 1600-tallet 2 oppsittere, men en vet ikke når det fremsto som to bruk, Øvre Karset og Nedre Karset. I 1717 ble Nedre Karset selveierbruk og i 1728 ble Øvre Karset selveierbruk. Disse eiendommene er senere slått sammen igjen i 1877. [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]], gnr. 53, som ligger lenger nord, ble kjøpt i 1867 og lagt under garden. | ||
I kildematerialet brukes Karset | I kildematerialet brukes Nedre Karset og Øvre Karset som benevnelse på den ene garden. For den andre garden brukes Karset øvre og Karset vestre som benevnelse. | ||
{{thumb|Karset beliggenhet.jpg|Karset ligger i Midtvang i gamle Vang kommune, nåværende Hamar. ©norgeskart.no - Klikk for forstørrelse.}} | {{thumb|Karset beliggenhet.jpg|Karset ligger i Midtvang i gamle Vang kommune, nåværende Hamar. ©norgeskart.no - Klikk for forstørrelse.}} | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
|nytt matrikkelnr.: | |nytt matrikkelnr.: | ||
194 løpenr. 243 Karset | 194 løpenr. 243 Nedre Karset, | ||
194 løpenr. 245 Karset | 194 løpenr. 245 Øvre Karset | ||
|- | |- | ||
|1886: | |1886: | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
Jeg, Helge Karset,har tegnet inn antatt riktige eiendomsgrenser for Karset i 1717. }} | Jeg, Helge Karset,har tegnet inn antatt riktige eiendomsgrenser for Karset i 1717. }} | ||
Karset lå i Vallums[[fjerding]]en, senere i Ingebergbakken/Ingeberg skolekrets. I syd grenser garden mot Herset, og | Karset lå i Vallums[[fjerding]]en, senere i Ingebergbakken/Ingeberg skolekrets. I syd grenser garden mot Herset, og strekker seg østover til det vi i dag kaller Kapp-krysset. Midtvangvegen eksisterer ikke på denne tida. Alle tomtene på nordsiden av nåværende Midtvangvegen, og på vestsiden av nåværende Tomtervegen tilhørte Karset. Nordover følger grenselinja den eksisterende vegen til litt nord for Nordkapp, der den viker litt vestover fra vegen og nordover til Elset, og videre nordover til nord-østre hjørnet i Holter. Elset, Haugland, Nydal og Holter lå under Karset. Nedre Skraastad er nabo mot øst. Vestover igjen går grensen på nordsiden av bekken. Bekkevold søndre, gnr 63 bnr 8 og Nyjordet, gnr 63 bnr 2 ligger under Karset. I nord grenser Karset mot Tomter nedre og Bekkevold. Sydvestover grenser Karset mot Bakkerud. Langjordet, gnr. 63 bnr. 6, i dag Bakkerud-myra, tilhører Karset. Sydover grenser garden mot Nordre Hol. Eiendommene Jevne, Løbak, Østbak og Rosenlund ligger under Karset. Likeens de to villatomtene ved gardsvegen til [[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Hol]]. | ||
==Forklaring på navn== | ==Forklaring på navn== | ||
| Linje 94: | Linje 93: | ||
'''Torberig [Torberg]''' | '''Torberig [Torberg]''' | ||
Torberig brukte garden i 1528. Dette fremkommer i liste over personer som betalte gjengjerd dette året. (Gjengjerden var en skatt krevd inn fra bønder på deler av Østlandet. | Torberig brukte garden i 1528. Dette fremkommer i liste over personer som betalte gjengjerd dette året. (Gjengjerden var en skatt krevd inn fra bønder på deler av Østlandet). Dette er første gang vi finner Karset/Kartsetter nevnt i skriftlige kilder i forbindelse med at det ble betalt ½ lodd sølv og 12 skilling i gjengjerd<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=113 Gjengjerden på Karset]</ref>. | ||
| Linje 104: | Linje 103: | ||
En av oppsitterne i 1617 var Hogenn Karsett. I 1615 eide han 1 hud i Karset og 1/2 hud i [[Østre Syljuset (Vang gnr. 46)|Østre Syljuset]]. | En av oppsitterne i 1617 var Hogenn Karsett. I 1615 eide han 1 hud i Karset og 1/2 hud i [[Østre Syljuset (Vang gnr. 46)|Østre Syljuset]]. | ||
Se Hedmark slektshistorielag - Odelsjordeboken av 1615<ref>[https://www.hedmarkslekt.no/Kilder/odel1615.htm Odelsjordeboken av 1615]</ref> | Se Hedmark slektshistorielag - Odelsjordeboken av 1615<ref>[https://www.hedmarkslekt.no/Kilder/odel1615.htm Odelsjordeboken av 1615]</ref><br> | ||
'''1612 – 27 ''' | '''1612 – 27 ''' | ||
| Linje 114: | Linje 115: | ||
En av oppsitterne i 1617 var Hogenn Karsett. En annen ved navn Torsten Karset eller Thorstenn Kardsetter nevnes som bruker på Karset av skyld 1 skippund tunge i forskjellige skattemantall som finnes bevart i tiden omkring 1612 til 1627. Han var leilending på Karset, og gardens eier kjenner vi ikke til. | En av oppsitterne i 1617 var Hogenn Karsett. En annen ved navn Torsten Karset eller Thorstenn Kardsetter nevnes som bruker på Karset av skyld 1 skippund tunge i forskjellige skattemantall som finnes bevart i tiden omkring 1612 til 1627. Han var leilending på Karset, og gardens eier kjenner vi ikke til. | ||
I Odelsbok fra 1624<ref>[https://www.hedmarkslekt.no/Kilder/odel1624.htm Odelsbok fra 1624]</ref> finner vi «''Tolluff Karset: __ i forne Kaatomptenn Odell ½ Hudt».'' Tholluf brukte trolig en gardpart etter Hogenn. Vi ser også at han svarte bygningsskatt av garden i 1627 – 50. Se omtale om | I Odelsbok fra 1624<ref>[https://www.hedmarkslekt.no/Kilder/odel1624.htm Odelsbok fra 1624]</ref> finner vi «''Tolluff Karset: __ i forne Kaatomptenn Odell ½ Hudt».'' Tholluf brukte trolig en gardpart etter Hogenn. Vi ser også at han svarte bygningsskatt av garden i 1627 – 50. Se omtale om neste oppsitter. | ||
Jordebok over foring, vissøre og leding av Hedmarken og Østerdalens fogderi 10. februar 1625 | Jordebok over foring, vissøre og leding av Hedmarken og Østerdalens fogderi 10. februar 1625 Torstenn Karsett ½ dlr foring, 4 ß wisöerre.<ref>[https://xml.arkivverket.no/matrikler/jb04001625.htm Jordebok av 1625]</ref> | ||
| Linje 128: | Linje 128: | ||
De var leilendinger på garden, som var eid av borgermesteren i Christiania '''Hans''' '''Egertsen Stockfleth''' fram til 1650. Da ble garden kjøpt opp av stattholder Hannibal Sehested. | De var leilendinger på garden, som var eid av borgermesteren i Christiania '''Hans''' '''Egertsen Stockfleth''' fram til 1650. Da ble garden kjøpt opp av stattholder Hannibal Sehested. | ||
Jenns er nevnt første gang i 1636-38. Han eide da 1 | Jenns er nevnt første gang i 1636-38. Han eide da 1 skinn i Karset og 3 skinn i Svenkerud. I 1637 - 42 var han odelsmann til 1 hud og 3 skinn. I 1638-39 var han odelsmann til 1,5 hud, og 1649-60 til 1 hud. Jenns er nevnt i "Knegteskat" fra 1644-49. Da eier han 1 hud. | ||
I 1645 er det i Koppskattemantallet nevnt to oppsittere; Tholluff og Jenns Karset, som sammen hadde en dreng og fire kvinnfolk i huset. Oppsitterne svarte bygningsskatt av gården i årene fra 1627 til 1645. I 1648 står Jenns nevnt som "Becider och Bruger" på Karset. | I 1645 er det i Koppskattemantallet nevnt to oppsittere; Tholluff og Jenns Karset, som sammen hadde en dreng og fire kvinnfolk i huset. Oppsitterne svarte bygningsskatt av gården i årene fra 1627 til 1645. I 1648 står Jenns nevnt som "Becider och Bruger" på Karset. | ||
| Linje 142: | Linje 142: | ||
I 1650 var gården kommet i stattholder Hannibal Sehesteds eie. Jens står nevnt i "Odelsskat" i årene 1650-60 med 1 hud i Karset. | I 1650 var gården kommet i stattholder Hannibal Sehesteds eie. Jens står nevnt i "Odelsskat" i årene 1650-60 med 1 hud i Karset. | ||
| Linje 248: | Linje 249: | ||
Thorgier og Biørn svarer skatt til «Styrskat» i årene 1666-80. | Thorgier og Biørn svarer skatt til «Styrskat» i årene 1666-80. | ||
| Linje 257: | Linje 259: | ||
1670 Innstevnes Toral Andersen Rytter fordi han på tinggarden Lerhus skal ha slått skyss-skafferen Jon Karset. Jon hadde ei datter Siri, som ble gift med Erik Eriksen, antakelig fra Skjeset. Den 28.2.1698 skrev Jon Biørnsen Karset brev til sin svigersønn og datter, at ''de av faren er tilgitt hennes leiermåls forseelse''. De to hadde tydeligvis drevet ekteskapelige sysler før giftermålet. Men de ble altså offentlig tilgitt av husfruens far. | 1670 Innstevnes Toral Andersen Rytter fordi han på tinggarden Lerhus skal ha slått skyss-skafferen Jon Karset. Jon hadde ei datter Siri, som ble gift med Erik Eriksen, antakelig fra Skjeset. Den 28.2.1698 skrev Jon Biørnsen Karset brev til sin svigersønn og datter, at ''de av faren er tilgitt hennes leiermåls forseelse''. De to hadde tydeligvis drevet ekteskapelige sysler før giftermålet. Men de ble altså offentlig tilgitt av husfruens far. | ||
| Linje 547: | Linje 550: | ||
'''1860 – | '''1860 – 1898''' | ||
'''Christian Andersen Karseth''' | '''Christian Andersen Karseth''' | ||
| Linje 565: | Linje 568: | ||
- I 1867 kjøpte han [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]] som er en ganske stor gard noen kilometer nord for Karset. Mangerud ble kjøpt fra auksjonsforvalteren for 1730 spd, datert og tinglyst 4.5.1867. | - I 1867 kjøpte han [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]] som er en ganske stor gard noen kilometer nord for Karset. Mangerud ble kjøpt fra auksjonsforvalteren for 1730 spd, datert og tinglyst 4.5.1867. | ||
- I 1877 kjøpte Christian Øvre Karset i navnet til sin eldste sønn Andreas slik at Karset ble en samlet gard igjen. 14.10.1877 utsteder Christian Karset en obligasjon til enken Johanne Marie Anette Andersdtr. på kr 8800,-. Christian lånte altså penger til enken etter Jens Jensen 7 mndr. etter at Jens dør. Helge Karset (født 1943) skriver: | - I 1877 kjøpte Christian garden [[Øvre Karset (Vang gnr. 63/4)|Øvre Karset]] i navnet til sin eldste sønn Andreas, slik at Karset ble en samlet gard igjen. 14.10.1877 utsteder Christian Karset en obligasjon til enken Johanne Marie Anette Andersdtr. på kr 8800,-. Christian lånte altså penger til enken etter Jens Jensen 7 mndr. etter at Jens dør. Helge Karset (født 1943) skriver: | ||
''"Dette er ganske så mye penger, så jeg tviler på at det er et vanlig lån. Ble det inngått en handelsforretning om Øvre Karset allerede på dette tidspunkt?"'' | ''"Dette er ganske så mye penger, så jeg tviler på at det er et vanlig lån. Ble det inngått en handelsforretning om Øvre Karset allerede på dette tidspunkt?"'' | ||
Skjøtet fra Johanne Marie | Skjøtet fra Johanne Marie Anette Andersdatter til Andreas Karseth dateres nemlig ikke før 31.01.1889. | ||
Øvre Karset var en eiendom som var oppgitt til 264 mål. Øvre Karset er beskrevet under | Øvre Karset var en eiendom som var oppgitt til 264 mål. Øvre Karset er beskrevet under bnr. 4. | ||
En ser av branntakster at Christian Karseth allerede i 1860 begynte å bygge «ny ladebygning, nytt stabbur og nytt saue- og grisehus». Her står det også om bl.a. utfordringene med å skaffe vann til garden. I det hele tatt var det en enorm byggeaktivitet med fornyelse av eiendommen. | En ser av branntakster at Christian Karseth allerede i 1860 begynte å bygge «ny ladebygning, nytt stabbur og nytt saue- og grisehus». Her står det også om bl.a. utfordringene med å skaffe vann til garden. I det hele tatt var det en enorm byggeaktivitet med fornyelse av eiendommen. | ||
| Linje 631: | Linje 634: | ||
|} | |} | ||
Selv om Helge ble føderådsmann stoppet han ikke med arbeidet. Han arbeidet videre hvor han kunne gjøre nytte for seg, spesielt innen landbrukssamvirke og melkesektoren. Engasjementet var både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. | Selv om Helge ble føderådsmann stoppet han ikke med arbeidet. Han arbeidet videre hvor han kunne gjøre nytte for seg, spesielt innen landbrukssamvirke og melkesektoren. Engasjementet var både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. | ||
| Linje 637: | Linje 641: | ||
'''Kristian Karse'''t | '''Kristian Karse'''t | ||
Kristian Karset fikk skjøte 20.10.1936, tinglyst 27 samme måned for kr 40.000,- pluss føderåd til 5-årlig verdi kr 4000,-.(Lag link) Skjøtet inneholdt også bestemmelser om forkjøpsrett til bestemt pris for Kristian Karset’s søsken og deres barn. | Kristian Karset fikk skjøte 20.10.1936, tinglyst 27. samme måned for kr 40.000,- pluss føderåd til 5-årlig verdi kr 4000,-.(Lag link) Skjøtet inneholdt også bestemmelser om forkjøpsrett til bestemt pris for Kristian Karset’s søsken og deres barn. | ||
Føderådskontrakten som ble avtalt i 1936 omfattet rett til bruksretten til den nye kårboligen samt et kammer i den gamle, rett til hest, redskaper og naturgjødsel, levering av angitte mengder av melk, egg, kalvskrott og poteter. Likeledes skulle de få levert 4 favner opphugget småved samt kunne kjøpe varer som ble produsert til produsentpris. | Føderådskontrakten som ble avtalt i 1936 omfattet rett til bruksretten til den nye kårboligen samt et kammer i den gamle, rett til hest, redskaper og naturgjødsel, levering av angitte mengder av melk, egg, kalvskrott og poteter. Likeledes skulle de få levert 4 favner opphugget småved samt kunne kjøpe varer som ble produsert til produsentpris. | ||
| Linje 647: | Linje 651: | ||
Det er husdyra som er hovedinntektskilden på garden. Slaktegriser og mjølk og slakt fra fjøset sikrer en jevn og god økonomi for brukeren. 40-45 mjølkekuer står på båsen, alle kalver fôres opp i tillegg til innkjøpte oksekalver, så det kunne fort bli 100-120 dyr i fjøset. Dette er arbeidskrevende produksjoner, så arbeidet med å stelle dyra og lage godt fôr til dem opptok hele arbeidsstokken. | Det er husdyra som er hovedinntektskilden på garden. Slaktegriser og mjølk og slakt fra fjøset sikrer en jevn og god økonomi for brukeren. 40-45 mjølkekuer står på båsen, alle kalver fôres opp i tillegg til innkjøpte oksekalver, så det kunne fort bli 100-120 dyr i fjøset. Dette er arbeidskrevende produksjoner, så arbeidet med å stelle dyra og lage godt fôr til dem opptok hele arbeidsstokken. | ||
Det skjedde en enorm utvikling i landbruket i Kristians driftstid. Mekaniseringen gjorde at arbeidsstokken ble kraftig redusert. Fjøs, stall og låve brant i 1948, men alle dyra med unntak av noen høner ble reddet. Men dyra måtte ha ny innlosjering. Tilbudene kom samme dag som brannen herjet. Gode naboer på [[Nedre Skraastad]], [[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Hol]], [[Finborud (Vang gnr. 72)|Finborud]] og Torshov tilbød hjelp. Gudbrand hadde plass til alle mjølkekyrne på Skraastad, og Lars Flagstad hadde plass til ungdyr og kalver på Finborud. På Nordre Hol og Torshov ble også plassert ungdyr. | Det skjedde en enorm utvikling i landbruket i Kristians driftstid. Mekaniseringen gjorde at arbeidsstokken ble kraftig redusert. Fjøs, stall og låve brant i 1948, men alle dyra med unntak av noen høner ble reddet. Men dyra måtte ha ny innlosjering. Tilbudene kom samme dag som brannen herjet. Gode naboer på [[Nedre Skråstad (Vang gnr. 62)|Nedre Skraastad]], [[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Hol]], [[Finborud (Vang gnr. 72)|Finborud]] og Torshov tilbød hjelp. Gudbrand hadde plass til alle mjølkekyrne på Skraastad, og Lars Flagstad hadde plass til ungdyr og kalver på Finborud. På Nordre Hol og Torshov ble også plassert ungdyr. | ||
Låven ble gjenoppbygget og en fikk da moderne driftsmuligheter. Men som på mange andre garder ble det senere slutt på mjølkeproduksjon, på Karset i 1968. | Låven ble gjenoppbygget og en fikk da moderne driftsmuligheter. Men som på mange andre garder ble det senere slutt på mjølkeproduksjon, på Karset i 1968. | ||
| Linje 662: | Linje 666: | ||
'''1972 – 2010''' | '''1972 – 2010''' | ||
'''Helge | '''Helge Karset''' | ||
Helge Karset overtok eiendommen etter sin far ved kjøpekontrakt datert 14.2.1972. Kjøpekontrakten omfattet Karset gnr. 63 bnr1(skyld 25,61 skyldmark), Mangerud gnr 53 bnr 1 (skyld 12,54 skyldmark), Lindehuset (kårbygningen) gnr 63 bnr 18 (skyld 0,20 skyldmark) samt allmenningsrett i Vang Almenning med seterrett og hus på | Helge Karset overtok eiendommen etter sin far ved kjøpekontrakt datert 14.2.1972. Kjøpekontrakten omfattet Karset gnr. 63 bnr1(skyld 25,61 skyldmark), Mangerud gnr 53 bnr 1 (skyld 12,54 skyldmark), Lindehuset (kårbygningen) gnr 63 bnr 18 (skyld 0,20 skyldmark) samt allmenningsrett i Vang Almenning med seterrett og hus på Nordre Brennsætra. Kjøpesummen var kr 444.800,- + kårytelser. | ||
Føderådsforpliktelsene har nå fått en enklere form med: | Føderådsforpliktelsene har nå fått en enklere form med: | ||
| Linje 674: | Linje 678: | ||
Årlig verdi er beregnet til kr 10.000,- og kapitalisert verdi til kr 145.900,- | Årlig verdi er beregnet til kr 10.000,- og kapitalisert verdi til kr 145.900,- | ||
Med i | Med i handelen fulgte ikke 2 dekar byggetomt Kringsjaa. Denne tomta har selgeren tiltenkt datteren Kari Helene Karset. | ||
Det er også vært å merke seg at kjøpekontrakten inneholder et punkt om hvordan en skal forholde seg hvis det blir boligbygging før 1980 på et areal på 75 daa beliggende i eiendommens nordvestre hjørne. På dette tidspunkt var det stor diskusjon om utbyggingen på Ingebergfeltet, se Ingeberg (tettsted)(lag link) | Det er også vært å merke seg at kjøpekontrakten inneholder et punkt om hvordan en skal forholde seg hvis det blir boligbygging før 1980 på et areal på 75 daa beliggende i eiendommens nordvestre hjørne. På dette tidspunkt var det stor diskusjon om utbyggingen på Ingebergfeltet, se Ingeberg (tettsted)(lag link) | ||
| Linje 935: | Linje 939: | ||
|1 | |1 | ||
|1947 | |1947 | ||
| | |Johan Larsen | ||
|Mari Hulleberg og Arne Brandsarbakken | |Mari Hulleberg og Arne Brandsarbakken | ||
| | | | ||
| Linje 955: | Linje 959: | ||
|1 | |1 | ||
|1951 | |1951 | ||
| | |Eivind Kringsjå | ||
|Camilla K. og Henning Lilleaker | |Camilla K. og Henning Lilleaker | ||
| | | | ||
| Linje 965: | Linje 969: | ||
|1 | |1 | ||
|1951 | |1951 | ||
| | |Alfred -Andreasen og Arne Kringsjå | ||
|Olav Kringsjå | |Olav Kringsjå | ||
| | | | ||
| Linje 1 005: | Linje 1 009: | ||
|1 | |1 | ||
|1964 | |1964 | ||
| | |Ole Haugen | ||
|Mona Andersen og Knut Jørgen Arnseth | |Mona Andersen og Knut Jørgen Arnseth | ||
|Tidligere Festenr. 1 | |Tidligere Festenr. 1 | ||
| Linje 1 035: | Linje 1 039: | ||
|1 | |1 | ||
|1967 | |1967 | ||
| | |Gunnar Grosberghaugen | ||
|Marit R. Grosberghaugen | |Marit R. Grosberghaugen | ||
| | | | ||
| Linje 1 789: | Linje 1 793: | ||
Barn: | Barn: | ||
# ''Jens'' f. 1819 - d. 1896, | # ''Jens'' f. 1819 - d. 1896, gardbruker på [[Vestre Tomten (Vang gnr. 77/3)|vestre Tomten]], kjøpte senere [[Nordre Guteberg (Vang gnr. 23)|Nordre Gutteberg]] | ||
# ''Berte'' f. 1821 - d. 1902, gift til Hellerud i Furnes | # ''Berte'' f. 1821 - d. 1902, gift til Hellerud i Furnes | ||
# ''Petronille'' f. 16.7.1823 - d. 8.1.1887, ugift | # ''Petronille'' f. 16.7.1823 - d. 8.1.1887, ugift | ||
# ''Christian'' f. 20.11.1825 - d. 14.12.1911, neste bruker | # ''Christian'' f. 20.11.1825 - d. 14.12.1911, neste bruker | ||
# ''Oline (Olia)'' f.1828 , gift med Kristian Asla, utvandret til Amerika | # ''Oline (Olia)'' f.1828 , gift med Kristian Asla, utvandret til Amerika | ||
# ''Anne'' f. 1830 - d.1921, gift Even Mangerud | # ''Anne'' f. 1830 - d.1921, gift Even Mangerud eide Mangerud i kort periode før de kjøpte [https://www.nb.no/items/5b0dbc43b6efb2fecdb66aa315f9f1b2?page=23&searchText=Vangsboka Øvre Bjørtomten] | ||
# ''Mikkel'' f. 1833 - d. 1906, eier av eiendommen Fagerli i Vang | # ''Mikkel'' f. 1833 - d. 1906, eier av eiendommen Fagerli i Vang | ||
# ''Ole'' f. 1838 - d. 1853<br> | # ''Ole'' f. 1838 - d. 1853<br> | ||
| Linje 1 807: | Linje 1 811: | ||
# ''Andreas'' f. 27.11.1859 d. 1914, gift med Johanne Hafsal, senere stortingsmann og kjøpte Nordre Hol i 1900 | # ''Andreas'' f. 27.11.1859 d. 1914, gift med Johanne Hafsal, senere stortingsmann og kjøpte Nordre Hol i 1900 | ||
# ''Marthe'' f. 3.11.1860 - d. 1938, ugift | # ''Marthe'' f. 3.11.1860 - d. 1938, ugift | ||
# ''Gønner'' f. 2.10.1864 - d.1959, gift 1887 med Simen Lunde, | # ''Gønner'' f. 2.10.1864 - d.1959, gift 1887 med Simen Lunde, Ringsaker | ||
# ''Oline'' f. 23.9.1866 - 1928, ugift lærerinne i Oslo | # ''Oline'' f. 23.9.1866 - 1928, ugift lærerinne i Oslo | ||
# ''Christine'' f. 18.3.1869 d. 2.3.1934, ugift lærerinne i Oslo | # ''Christine'' f. 18.3.1869 d. 2.3.1934, ugift lærerinne i Oslo | ||
# ''Helge'' f. 10.2.1872 - d.1949, neste bruker<br> | # ''Helge'' f. 10.2.1872 - d.1949, neste bruker<br> | ||
| Linje 1 839: | Linje 1 844: | ||
'''1972 - 2010''' | '''1972 - 2010''' | ||
'''''Helge Karset''''', f. 28.1. 1943. Han er gift med Berit | '''''Helge Karset''''', f. 28.1. 1943. Han er gift med Berit Sømo f. 6.5. 1942. De har 3 barn. | ||
Barn: | Barn: | ||
| Linje 1 910: | Linje 1 915: | ||
Ved skjøte datert 6. og tinglyst 10.11.1745, kjøpte Ole Jensen av Tore Vernersen Freberg (Frøberg)<ref>[https://www.nb.no/items/272bfce75d4df44e5c666b24b21814ce?page=693: Furnes bygdebok1, side 684]</ref> (1705-1755), «den del av Brumunddalen seter som ei tid hadde fulgt Hol med påstående hus for en kjøpesum av 12 riksdaler. Det var Peder Johannesen Hol som tidligere hadde brukt seteren. Men fogden nektet p.g.a. at både Frøberg og Karset hadde setre fra før. Karset på Måsetra. Handelen gikk likevel i orden. Ole Jensen Karset beholder denne seteren da han i 1772 makeskifter med Hans Ougdensen Karset med garden Hjellum. | Ved skjøte datert 6. og tinglyst 10.11.1745, kjøpte Ole Jensen av Tore Vernersen Freberg (Frøberg)<ref>[https://www.nb.no/items/272bfce75d4df44e5c666b24b21814ce?page=693: Furnes bygdebok1, side 684]</ref> (1705-1755), «den del av Brumunddalen seter som ei tid hadde fulgt Hol med påstående hus for en kjøpesum av 12 riksdaler. Det var Peder Johannesen Hol som tidligere hadde brukt seteren. Men fogden nektet p.g.a. at både Frøberg og Karset hadde setre fra før. Karset på Måsetra. Handelen gikk likevel i orden. Ole Jensen Karset beholder denne seteren da han i 1772 makeskifter med Hans Ougdensen Karset med garden Hjellum. | ||
Vi kan lese i "Almenningene i Vang og Furnes 1799 - 1949" at Jens (Olsen) Karset (Bruker 1757 – 72) står oppført med seterrett på "Bremundahlen" seter med Løcke, og det kan avles 1,5 Læs Høe. | Vi kan lese i "Almenningene i Vang og Furnes 1799 - 1949" skrevet av O. Bleken Rud og Leif Midthaug at Jens (Olsen) Karset (Bruker 1757 – 72) står oppført med seterrett på "Bremundahlen" seter med Løcke, og det kan avles 1,5 Læs Høe. | ||
Seterrett 1918. Vi finner i boka "Almenningene i Vang og Furnes 1799 - 1949" at Karset disponerer setervoll på Bjørseteren med 23,2 daa. Denne seterretten er etter de opplysninger jeg har, aldri blitt benyttet av Karset. Seterretten på Bjørseteren ble solgt til øvre Vold, Vang i 1870 - årene. Derimot har Karset sammen med Kirkeby disponert setervoll på nordre Brendseteren fra ca 1882 med et areal på 21,08 daa. Denne seterretten skal visstnok ha tilhørt Mangerud, og fulgte sikkert med på kjøpet av denne garden i 1867. I nevnte bok om allmenningene står Mogens Mangerud som seterrettshaver i tida før 1800 "med Løcke og det kan avles 1,5 Læs Høe" | Seterrett 1918. Vi finner i boka "Almenningene i Vang og Furnes 1799 - 1949" at Karset disponerer setervoll på Bjørseteren med 23,2 daa. Denne seterretten er etter de opplysninger jeg har, aldri blitt benyttet av Karset. Seterretten på Bjørseteren ble solgt til øvre Vold, Vang i 1870 - årene. Derimot har Karset sammen med Kirkeby disponert setervoll på nordre Brendseteren fra ca 1882 med et areal på 21,08 daa. Denne seterretten skal visstnok ha tilhørt Mangerud, og fulgte sikkert med på kjøpet av denne garden i 1867. I nevnte bok om allmenningene står Mogens Mangerud som seterrettshaver i tida før 1800 "med Løcke og det kan avles 1,5 Læs Høe" | ||