lokalhistoriewiki.no

Karset (Vang gnr. 63): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Karset (Vang gnr. 63) (vis kilde)

Sideversjonen fra 6. mai 2024 kl. 17:10

49 685 byte lagt til ,  6 mai
→‎Brukere/eiere
(109 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 24: Linje 24:
'''[[Karset (Vang gnr. 63)|Karset]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]].  
'''[[Karset (Vang gnr. 63)|Karset]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]].  


Fullgarden Karset hadde i siste halvdel av 1600-tallet 2 oppsittere, men en vet ikke når det fremsto som to bruk, Karset øvre og Karset nedre. Ble formelt delt med ulike eiere i 1717 og 1728. Disse eiendommene er senere slått sammen igjen i 1889/1908. Mangerud, gnr 53, som ligger lenger nord, ble kjøpt i 1867 og lagt under garden.  
Fullgarden Karset hadde i siste halvdel av 1600-tallet 2 oppsittere, men en vet ikke når det fremsto som to bruk, Øvre Karset og Nedre Karset. I 1717 ble Nedre Karset selveierbruk og i 1728 ble Øvre Karset selveierbruk. Disse eiendommene er senere slått sammen igjen i 1877. [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]], gnr. 53, som ligger lenger nord, ble kjøpt i 1867 og lagt under garden.  


I kildematerialet brukes Karset nedre og Karset østre som benevnelse på den ene garden. For den andre garden brukes Karset øvre og Karset vestre som benevnelse.
I kildematerialet brukes Nedre Karset og Øvre Karset som benevnelse på den ene garden. For den andre garden brukes Karset øvre og Karset vestre som benevnelse.
{{thumb|Karset beliggenhet.jpg|Karset ligger i Midtvang i gamle Vang kommune, nåværende Hamar. ©norgeskart.no - Klikk for forstørrelse.}}
{{thumb|Karset beliggenhet.jpg|Karset ligger i Midtvang i gamle Vang kommune, nåværende Hamar. ©norgeskart.no - Klikk for forstørrelse.}}


Linje 38: Linje 38:
|nytt matrikkelnr.:
|nytt matrikkelnr.:


194 løpenr. 243  Karset nedre,
194 løpenr. 243  Nedre Karset,


194 løpenr. 245  Karset øvre
194 løpenr. 245  Øvre Karset
|-
|-
|1886:
|1886:
Linje 50: Linje 50:
Jeg, Helge Karset,har tegnet inn antatt riktige eiendomsgrenser for Karset i 1717. }}
Jeg, Helge Karset,har tegnet inn antatt riktige eiendomsgrenser for Karset i 1717. }}


Karset lå i Vallums[[fjerding]]en, senere i Ingebergbakken/Ingeberg skolekrets. I syd grenser garden mot Herset, og stekker seg østover til det vi i dag kaller Kapp-krysset. Midtvangvegen eksisterer ikke på denne tida. Alle tomtene på nordsiden av nåværende Midtvangvegen, og på vestsiden av nåværende Tomtervegen tilhørte Karset. Nordover følger grenselinja den eksisterende vegen til litt nord for Nordkapp, der den viker litt vestover fra vegen og nordover til Elset, og videre nordover til nord-østre hjørnet i Holter. Elset, Haugland, Nydal og Holter lå under Karset.  Nedre Skraastad er nabo mot øst. Vestover igjen går grensen på nordsiden av bekken.  Bekkevold søndre, gnr 63 bnr 8 og Nyjordet, gnr 63 bnr 2 ligger under Karset. I nord grenser Karset mot Tomter nedre og Bekkevold. Sydvestover grenser Karset mot Bakkerud.  Langjordet, gnr. 63 brnr 6, i dag Bakkerud-myra, tilhører Karset.  Sydover grenser garden mot Nordre Hol. Eiendommene Jevne, Løbak, Østbak og Rosenlund ligger under Karset.  Likeens de to villatomtene ved gardsvegen til Hol.
Karset lå i Vallums[[fjerding]]en, senere i Ingebergbakken/Ingeberg skolekrets. I syd grenser garden mot Herset, og strekker seg østover til det vi i dag kaller Kapp-krysset. Midtvangvegen eksisterer ikke på denne tida. Alle tomtene på nordsiden av nåværende Midtvangvegen, og på vestsiden av nåværende Tomtervegen tilhørte Karset. Nordover følger grenselinja den eksisterende vegen til litt nord for Nordkapp, der den viker litt vestover fra vegen og nordover til Elset, og videre nordover til nord-østre hjørnet i Holter. Elset, Haugland, Nydal og Holter lå under Karset.  Nedre Skraastad er nabo mot øst. Vestover igjen går grensen på nordsiden av bekken.  Bekkevold søndre, gnr 63 bnr 8 og Nyjordet, gnr 63 bnr 2 ligger under Karset. I nord grenser Karset mot Tomter nedre og Bekkevold. Sydvestover grenser Karset mot Bakkerud.  Langjordet, gnr. 63 bnr. 6, i dag Bakkerud-myra, tilhører Karset.  Sydover grenser garden mot Nordre Hol. Eiendommene Jevne, Løbak, Østbak og Rosenlund ligger under Karset.  Likeens de to villatomtene ved gardsvegen til [[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Hol]].
liggenhet.jpg|Karset ligger i Midtvang i gamle Vang kommune, nåværende Hamar. ©norgeskart.no - Klikk for forstørrelse.}}


==Forklaring på navn==
==Forklaring på navn==
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om navnet Karset
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om navnet Karset<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37791%408569=on O.Rygh: Norske Gaardnavne (uio.no)] </ref>:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|''63. Kummen. Ext. ka:`£sett. ― Kattsetter  (!) 1520. Kartesetter1578. Karsetter 1593. Korßetter  1604.1/1. Kardsetter 1616. Karßet1669. Karset 1723.''
|''63. Kummen. Ext. ka:`£sett. ― Kattsetter  (!) 1520. Kartesetter1578. Karsetter 1593. Korßetter  1604.1/1. Kardsetter 1616. Karßet1669. Karset 1723.''
Linje 60: Linje 59:
''Ifølge de eldste formene skal første medlems stamme  være Kart-. Dette har vi på ganske mange stedsnavn, Karterud, 2 steder i  Skiptvet, i Vestby, 2 steder i Skedsmo, i Løiten, på Østmarken i Vinger og i  Ø. Moland; Kartnes i Rakkestad; Kartfjord i Borge i Lofoten (ved  Kartafyrde AB. 97); Kartlegg vold i Tid; Kartsjøen i  Sandsvær. Betydning ukjent; mulig Kart skriver delvis i disse navnene  fra et alvenavn.''
''Ifølge de eldste formene skal første medlems stamme  være Kart-. Dette har vi på ganske mange stedsnavn, Karterud, 2 steder i  Skiptvet, i Vestby, 2 steder i Skedsmo, i Løiten, på Østmarken i Vinger og i  Ø. Moland; Kartnes i Rakkestad; Kartfjord i Borge i Lofoten (ved  Kartafyrde AB. 97); Kartlegg vold i Tid; Kartsjøen i  Sandsvær. Betydning ukjent; mulig Kart skriver delvis i disse navnene  fra et alvenavn.''
|}
|}
Helge Karset skriver: ''Etter navneforskernes mening tilhører Karset en av de navnetyper som skriver seg fra vikingtiden.  Navnet har vært skrevet på forskjellige måter.  På kartet fra 1820 skrives navnet Carlset.  I 1528 da det ble betalt 1/2 lod sølv og 12 skilling i gjengjerd, ble navnet skrevet Karttsetter, i 1578 Kartesetter, og i 1593 Karsetter. I 1616 finner vi Kardsetter, og i 1669 og senere som regel Karsæt eller Karset, med eller uten h bakerst.''
Helge Karset f. 1943 skriver:
 
{| class="wikitable"
|+
|''Etter navneforskernes mening tilhører Karset en av de navnetyper som skriver seg fra vikingtiden.  Navnet har vært skrevet på forskjellige måter.  På kartet fra 1820 skrives navnet Carlset.  I 1528 da det ble betalt 1/2 lod sølv og 12 skilling i gjengjerd, ble navnet skrevet Karttsetter, i 1578 Kartesetter, og i 1593 Karsetter. I 1616 finner vi Kardsetter, og i 1669 og senere som regel Karsæt eller Karset, med eller uten h bakerst.''
|}
''Betydningen av forstavelsen Kart er noe uklart.  Noen mener at det muligens stammer fra deler av et elvenavn, uten at det kan gis noen god grunn for det, i og med at det er langt til nærmeste elv.''
''Betydningen av forstavelsen Kart er noe uklart.  Noen mener at det muligens stammer fra deler av et elvenavn, uten at det kan gis noen god grunn for det, i og med at det er langt til nærmeste elv.''


Linje 70: Linje 72:
Karset er en vikingtidgard, og stammer altså fra den yngre jernalder år 600 – 1000 etter Kristi fødsel. På Andreas Holmsens kart over garder fra eldre jernalder og vikingtiden er garden oppført med navnet Kartarsetr. Se kart fra vikingtida på høyre side.
Karset er en vikingtidgard, og stammer altså fra den yngre jernalder år 600 – 1000 etter Kristi fødsel. På Andreas Holmsens kart over garder fra eldre jernalder og vikingtiden er garden oppført med navnet Kartarsetr. Se kart fra vikingtida på høyre side.


Fornminner:
'''Fornminner:'''


I Unimusportalen er det vist 4 objekter som er funnet på Karset. Disse kan du se [https://www.unimus.no/portal/#/search/things?freetext=Hamar%2663%2F1&requirePhoto=false&limit=100 <u>her</u>].
I Unimusportalen<ref>[https://www.unimus.no/portal/#/search/things?freetext=Hamar%2663%2F1&requirePhoto=false&limit=100 Unimusportalen]</ref> er det vist 4 objekter som er funnet på Karset.


På kulturminnesøk er det 6 registreringer på jorder nær gardstunet:
På kulturminnesøk er det 6 registreringer på jorder nær gardstunet:
Linje 78: Linje 80:
Fuglespenne fra Merovingertid, Skålspenne fra Vikingtid, Beslag fra Vikingtid, og 3 uspesifiserte hvor 2 har flere dateringer og en fra etterreformatorisk tid.
Fuglespenne fra Merovingertid, Skålspenne fra Vikingtid, Beslag fra Vikingtid, og 3 uspesifiserte hvor 2 har flere dateringer og en fra etterreformatorisk tid.


I tillegg er det 3 registreringer nær grensa til nordre Hol:
I tillegg er det 3 registreringer nær grensa til <u>[[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Ho]]<nowiki/>l</u>:


Skålspenne fra vikingtid, metaldetektorfunn fra vikingtid og et udefinert funn fra vikingtid.
Skålspenne fra vikingtid, metaldetektorfunn fra vikingtid og et udefinert funn fra vikingtid.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=60.82685202530849,11.120696067810059,60.81901686058012,11.144599914550781&zoom=16&id= Kulturminnesøk]</ref>


[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=60.82685202530849,11.120696067810059,60.81901686058012,11.144599914550781&zoom=16&id= <u>Lenke til kultur minnesøk</u>]


Garden Karset var på slutten av 1500 - tallet og første halvdel av 1600 - tallet nevnt som fullgard. Vi antar at delingen av fullgarden til gardene Karset øvre og Karset nedre skjer i siste halvdel av 1600 – tallet, men allerede tidligere oppgis 2 oppsittere på Karset. Nabogrensene til fullgarden er tegnet inn av Helge Karset på det gamle kartet fra 1820.  Etter de beretninger og beskrivelser vi kjenner til i dag, skulle de være ganske riktige.
Garden Karset var på slutten av 1500 - tallet og første halvdel av 1600 - tallet nevnt som fullgard. Vi antar at delingen av fullgarden til gardene Karset øvre og Karset nedre skjer i siste halvdel av 1600 – tallet, men allerede tidligere oppgis 2 oppsittere på Karset. Nabogrensene til fullgarden er tegnet inn av Helge Karset på det gamle kartet fra 1820.  Etter de beretninger og beskrivelser vi kjenner til i dag, skulle de være ganske riktige.
Linje 92: Linje 93:
'''Torberig [Torberg]'''
'''Torberig [Torberg]'''


Torberig brukte garden i 1528. Dette fremkommer i liste over personer som betalte gjengjerd  dette året. (Gjengjerden var en skatt krevd inn fra bønder på deler av Østlandet.) Event link i tillegg) Dette er første gang vi finner Karset/Kartsetter nevnt i skriftlige kilder i forbindelse med at det ble betalt ½ lodd sølv og 12 skilling i gjengjerd.
Torberig brukte garden i 1528. Dette fremkommer i liste over personer som betalte gjengjerd  dette året. (Gjengjerden var en skatt krevd inn fra bønder på deler av Østlandet). Dette er første gang vi finner Karset/Kartsetter nevnt i skriftlige kilder i forbindelse med at det ble betalt ½ lodd sølv og 12 skilling i gjengjerd<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=113 Gjengjerden på Karset]</ref>.
 


Gjengjerden på Karset finnes [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=113 her]




Linje 102: Linje 101:
'''Hogenn [Haagen]'''
'''Hogenn [Haagen]'''


En av oppsitterne i 1617 var Hogenn Karsett. I 1615 eide han 1 hud i Karset og 1/2 hud i [[Syljeset]].  
En av oppsitterne i 1617 var Hogenn Karsett. I 1615 eide han 1 hud i Karset og 1/2 hud i [[Østre Syljuset (Vang gnr. 46)|Østre Syljuset]].  
 
Se Hedmark slektshistorielag - Odelsjordeboken av 1615<ref>[https://www.hedmarkslekt.no/Kilder/odel1615.htm Odelsjordeboken av 1615]</ref><br>
 


Se Hedmark slektshistorielag - [https://www.hedmarkslekt.no/Kilder/odel1615.htm <u>Odelsjordeboken av 1615</u>]


'''1612 – 27       '''  
'''1612 – 27       '''  
Linje 114: Linje 115:
En av oppsitterne i 1617 var Hogenn Karsett. En annen ved navn Torsten Karset eller Thorstenn Kardsetter nevnes som bruker på Karset av skyld 1 skippund tunge i forskjellige skattemantall som finnes bevart i tiden omkring 1612 til 1627.  Han var leilending på Karset, og gardens eier kjenner vi ikke til.
En av oppsitterne i 1617 var Hogenn Karsett. En annen ved navn Torsten Karset eller Thorstenn Kardsetter nevnes som bruker på Karset av skyld 1 skippund tunge i forskjellige skattemantall som finnes bevart i tiden omkring 1612 til 1627.  Han var leilending på Karset, og gardens eier kjenner vi ikke til.


I [https://www.hedmarkslekt.no/Kilder/odel1624.htm <u>Odelsbok fra 1624</u>] finner vi «''Tolluff Karset: __ i forne Kaatomptenn Odell ½ Hudt».'' Tholluf brukte trolig en gardpart etter Hogenn. Vi ser også at han svarte bygningsskatt av garden i 1627 – 50. Se omtale om nest oppsitter.
I Odelsbok fra 1624<ref>[https://www.hedmarkslekt.no/Kilder/odel1624.htm Odelsbok fra 1624]</ref> finner vi «''Tolluff Karset: __ i forne Kaatomptenn Odell ½ Hudt».'' Tholluf brukte trolig en gardpart etter Hogenn. Vi ser også at han svarte bygningsskatt av garden i 1627 – 50. Se omtale om neste oppsitter.
 
Jordebok over foring, vissøre og leding av Hedmarken og Østerdalens fogderi 10. februar 1625 Torstenn Karsett ½ dlr foring, 4 ß wisöerre.<ref>[https://xml.arkivverket.no/matrikler/jb04001625.htm Jordebok av 1625]</ref>


Jordebok over foring, vissøre og leding av Hedmarken og Østerdalens fogderi 10. februar 1625


Torstenn Karsett ½ dlr forinng, 4 ß wisöerre. Lenke til nevnte [https://xml.arkivverket.no/matrikler/jb04001625.htm <u>jordebok</u>]




Linje 127: Linje 128:
De var leilendinger på garden, som var eid av borgermesteren i Christiania '''Hans''' '''Egertsen Stockfleth''' fram til 1650. Da ble garden kjøpt opp av stattholder Hannibal Sehested.
De var leilendinger på garden, som var eid av borgermesteren i Christiania '''Hans''' '''Egertsen Stockfleth''' fram til 1650. Da ble garden kjøpt opp av stattholder Hannibal Sehested.


Jenns er nevnt første gang i 1636-38.  Han eide da 1. skinn i Karset og 3 skinn i Svenkerud. I 1637 - 42 var han odelsmann til 1 hud og 3 skinn.  I 1638-39 var han odelsmann til 1,5 hud, og 1649-60 til 1 hud.   Jenns er nevnt i "Knegteskat" fra 1644-49. Da eier han 1 hud.    
Jenns er nevnt første gang i 1636-38.  Han eide da 1 skinn i Karset og 3 skinn i Svenkerud. I 1637 - 42 var han odelsmann til 1 hud og 3 skinn.  I 1638-39 var han odelsmann til 1,5 hud, og 1649-60 til 1 hud.   Jenns er nevnt i "Knegteskat" fra 1644-49. Da eier han 1 hud.    


I 1645 er det i Koppskattemantallet nevnt to oppsittere; Tholluff og Jenns Karset, som sammen hadde en dreng og fire kvinnfolk i huset. Oppsitterne svarte bygningsskatt av gården i årene fra 1627 til 1645.  I 1648 står Jenns nevnt som "Becider och Bruger" på Karset.  
I 1645 er det i Koppskattemantallet nevnt to oppsittere; Tholluff og Jenns Karset, som sammen hadde en dreng og fire kvinnfolk i huset. Oppsitterne svarte bygningsskatt av gården i årene fra 1627 til 1645.  I 1648 står Jenns nevnt som "Becider och Bruger" på Karset.  
Linje 141: Linje 142:


I 1650 var gården kommet i stattholder Hannibal Sehesteds eie.  Jens står nevnt i "Odelsskat" i årene 1650-60 med 1 hud i Karset.
I 1650 var gården kommet i stattholder Hannibal Sehesteds eie.  Jens står nevnt i "Odelsskat" i årene 1650-60 med 1 hud i Karset.




Linje 160: Linje 162:




'''1657''' Kvegskatten
 
'''Kvegskatten'''


Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.
Linje 208: Linje 211:
<nowiki>*</nowiki> Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk
<nowiki>*</nowiki> Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk


Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel i [https://www.nb.no/items/332b63f498687376fc94d4cfb2e06e43?page=147&searchText=Minner%20fr%C3%A5%20vang%202018 <u>''Minner ifrå Vang, 2018'', s. 146</u>] om kvegskatten.
Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel i ''Minner ifrå Vang, 2018''<ref>[https://www.nb.no/items/332b63f498687376fc94d4cfb2e06e43?page=147&searchText=Minner%20fr%C3%A5%20vang%202018 Minner ifrå Vang, side 146]</ref> om kvegskatten.




Linje 246: Linje 249:


Thorgier og Biørn svarer skatt til «Styrskat» i årene 1666-80.
Thorgier og Biørn svarer skatt til «Styrskat» i årene 1666-80.




'''1675 – 1695'''
'''1675 – 1695'''


'''[Joen]Jon Biørnsen'''
'''Jon [Joen] Biørnsen'''


Jon er født i 1642. Han antas å være sønn til Biørn Thimandsen.  Han er registrert som husmann i 1665.  Joen blir nevnt første gang som bruker i 1675.
Jon er født i 1642. Han antas å være sønn til Biørn Thimandsen.  Han er registrert som husmann i 1665.  Joen blir nevnt første gang som bruker i 1675.


1670 Innstevnes Toral Andersen Rytter fordi han på tinggarden Lerhus skal ha slått skyss-skafferen Jon Karset. Jon hadde ei datter Siri, som ble gift med Erik Eriksen, antakelig fra Skjeset.  Den 28.2.1698 skrev Jon Biørnsen Karset brev til sin svigersønn og datter, at ''de av faren er tilgitt hennes leiermåls forseelse''.  De to hadde tydeligvis drevet ekteskapelige sysler før giftermålet. Men de ble altså offentlig tilgitt av husfruens far.
1670 Innstevnes Toral Andersen Rytter fordi han på tinggarden Lerhus skal ha slått skyss-skafferen Jon Karset. Jon hadde ei datter Siri, som ble gift med Erik Eriksen, antakelig fra Skjeset.  Den 28.2.1698 skrev Jon Biørnsen Karset brev til sin svigersønn og datter, at ''de av faren er tilgitt hennes leiermåls forseelse''.  De to hadde tydeligvis drevet ekteskapelige sysler før giftermålet. Men de ble altså offentlig tilgitt av husfruens far.




Linje 263: Linje 268:
Erich fikk bygselseddel, datert 20.6.1695, tinglest 24.10.1695 på 1. halvpund i Karset.
Erich fikk bygselseddel, datert 20.6.1695, tinglest 24.10.1695 på 1. halvpund i Karset.


Erich var gift med Siri Joensdatter Karset (se over).
Erich var gift med Siri Joensdatter Karset (se over).<br>
 
Se brukere på Skjeset nedre




Linje 279: Linje 282:
Gården ble imidlertid [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark skjøte 1718 - 2|<u>pantsatt den 8.12.1717</u>]] til Grønbech for 341 rdr. av Peder (?) Erichsen.  Hvem er så Peder Erichsen?  Det er nærliggende å tro at dette er en skrivefeil, og at rette navn er Erich Erichsen.  ???  (Dokumentet er undertegnet av Peder Erikssen, mens Peder Erikssen er oppgitt under "Effter begier til witterlighet".  
Gården ble imidlertid [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark skjøte 1718 - 2|<u>pantsatt den 8.12.1717</u>]] til Grønbech for 341 rdr. av Peder (?) Erichsen.  Hvem er så Peder Erichsen?  Det er nærliggende å tro at dette er en skrivefeil, og at rette navn er Erich Erichsen.  ???  (Dokumentet er undertegnet av Peder Erikssen, mens Peder Erikssen er oppgitt under "Effter begier til witterlighet".  
[[Fil:Karset Solgt 1722.png|venstre|miniatyr|300x300px|Erich solgte igjen i 1722]]<br>
[[Fil:Karset Solgt 1722.png|venstre|miniatyr|300x300px|Erich solgte igjen i 1722]]<br>
<br><br>
<br><br><br>
<br>
 
 




Linje 289: Linje 295:
'''Dyre Olsen Tomter'''
'''Dyre Olsen Tomter'''


Dyre Olsen Tomter fikk skjøte 31.3.1722(se kjeldearkiv karset 1722) tinglyst 10.4. – samme år mot 341 riksdaler. Erik skylder da Dyre 34 rdr, og pantsetter derfor alle sine midler.
Dyre Olsen Tomter fikk [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark skjøte 1722|<u>skjøte 31.3.1722</u>]],  tinglyst 10.4. – samme år mot 341 riksdaler. Erik skylder da Dyre 34 rdr, og pantsetter derfor alle sine midler.
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|No 1 ½ rd} Kiendes ieg underskrefne Erich Erichsen boende  paa Karsett, og hermed for alle vitterlig giør, skyldig at vere til Dyre  Olsen Tombter 34rd, siger fire, og Tredive Rixdaller, som hand mig eftter  arvelig(?) anmodning, laant og forstragt haver, til at betale endeel Rente  ieg vaaren skyldig Hr: Assessor Grømbech, af hvilche 34rd ieg iche allene  forpligter mig at svare i Rætte tider den aarlige Rente u 5 procents, anno  end og til forsichring, herved pantsætter Dyre Olsen, alle min ejende midler  det vere sig alle slags Creature, Jern og Treboeskab Senge bencher og  Liinklæder, Kaabber og mæssing, af hvad nafn have kand, som … bekræftter med  haand udj 3de bostafver og signete, som skeer til Vitterlighed eftter veenlig  begier, af lensmanden Peder Olsen og Lars Arnesen Leerhuus, Karset den 31de  Martj Anno 1722; - E: E: S: (L.s.)
|No 1 ½ rd} Kiendes ieg underskrefne Erich Erichsen boende  paa Karsett, og hermed for alle vitterlig giør, skyldig at vere til Dyre  Olsen Tombter 34rd, siger fire, og Tredive Rixdaller, som hand mig eftter  arvelig(?) anmodning, laant og forstragt haver, til at betale endeel Rente  ieg vaaren skyldig Hr: Assessor Grømbech, af hvilche 34rd ieg iche allene  forpligter mig at svare i Rætte tider den aarlige Rente u 5 procents, anno  end og til forsichring, herved pantsætter Dyre Olsen, alle min ejende midler  det vere sig alle slags Creature, Jern og Treboeskab Senge bencher og  Liinklæder, Kaabber og mæssing, af hvad nafn have kand, som … bekræftter med  haand udj 3de bostafver og signete, som skeer til Vitterlighed eftter veenlig  begier, af lensmanden Peder Olsen og Lars Arnesen Leerhuus, Karset den 31de  Martj Anno 1722; - E: E: S: (L.s.)
Linje 297: Linje 303:
P: Hoff (L.s) Lars Arnesen Leerhuus (L.s)
P: Hoff (L.s) Lars Arnesen Leerhuus (L.s)
|}
|}
Dyre giftet seg den 27.6.1726 med Marthe Gudbrandsdatter fra [[Østre Skjeset (Vang gnr. 39)|Østre Skjeset]]. Født i 1704 og død 6.7.1764. Dyre døde imidlertid den 9.2.1730, og den 17.4 samme år ble det holdt skifte på Karset etter han.  Garden ble da tatt til inntekt for 400 rdr. Kirkekjøpspenger 18 rdr. Løsøre for 191 rdr. Til deling 595 rdr.
Enken Marte Gulbrandsdatter ble 2. gang gift med neste bruker.
Barn:   Else, født 1727 gift til [[Nedre Skråstad (Vang gnr. 62)|<u>Skråstad nedre</u>]].
           Ole, født 1729, tok over garden etter stedfaren i 1754.<br>
'''1730 – 1754'''
'''Marthe Gulbrandsdatter/Ole Jensen [Bjørke] Karseth'''
Enka Marthe Gulbrandsdtr. giftet seg så med Ole Jensen Bjørke f. 1709, som så ble bruker av Karset. Ole Jensen tok da navnet Jensen Karset. Ole fikk [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark bygselbrev 1735|<u>Bøkselbrev</u>]] datert 9.7 og tinglest 12.7.1735. Dette bygselbrevet ga han rett til å drive garden fram til stesønnen Ole var 25 år.
Ole Jensen Karset er omtalt i mange saker på [[Kjeldearkiv:Ole Jensen Karset i tingretten|<u>tinget</u>]]. <br>
 
'''1754 - 1757   ''' 
'''Ole Dyresen, født 1729.'''
Ved [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark skjøte 1754|<u>skjøte av 12.7</u>]], tingl 13.7.1754 overdro Ole Jensen garden Karset til sin stesønn Ole Dyresen, for 468 riksdaler, jfr bygslingsavtalen som er gjengitt foran. Men Ole Dyresen døde bare et par år etter.  Karset, av skyld 1 skippund tunge ble taksert for 520 riksdaler, og utlagt til arv til avdødes mor, Marthe Gulbrandsdatter, hans søster Else Dyresdatter og halvbroren Jens Olsen.
Etter Oles død i 1756 løste halvbroren inn garden.
'''1757 – 72'''
'''Jens Olsen Karseth'''
Jens Olsen Karseth (sønn av Marthe Gulbrandsdtr. og Ole Jensen Bjørke) løste inn garden 28.8.1772, og ble da bruker her.  I 1760 finner vi skrevet ".''...  det skulde bygges en stuebygning til føderådskonen"''.  Vi vet ikke om det ble gjort før han ved makeskiftebrev dat. 28. august 1772 (folio 356) makeskiftet Karset til Hans Ougdensen Hjellum mot dennes jord og gård Hjellum, og 1400 riksdaler i penger. 
Jens forbeholdt seg ved [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark Makeskifte 1772|<u>makeskiftet</u>]] sin gamle kirkestol i Vang kirke, og Brumunddalsseteren. <br>
'''1772 – 1784 '''
'''Hans Ougdensen Hjellum'''
Han ble ved det førnevnte makeskifte eier av Karset østre (samme som Karset nedre) som for anledningen ble taksert for 1400 riksdaler avholdt 28.8.1772 tinglyst 10.10 samme år.
Han beholdt sitt gamle stolstade (rettighet til en bestemt benk i kirken) samt Biørseteren.
Han var gift med Sidsel Torekildsdatter/Zidsel Torchildsdtr.
Han hadde en sønn som senere solgte odelsretten.
Den 10.7.1776 utsteder Hans Ougdensen en obligasjon på 300 rd. til Iver Iversen Glomstad i Åmot.  Denne ble forøvrig avlest den 13.12.1786. 17.3.1777, tingl. 18. samme måned er det registrert at Hans Ougdensen har lånt 300 rd. av Iver Iversen Glomstad i Aamot, mot en årlig rente av 4 %, og pantsetter herfor sin gård Karset nedre.
3.7.1779 var det en sak mellom Paul Nielsen Klafstad, Romedal og Hans Ougdensen Karset, angående betaling av 460 rdr han skal ha fått for mye.  Første kontravitne var Nils Jensen Nashaug-eie. Den 8.10.1779 fortsetter saken og Hans O. Karset avlegger ed på at han ikke mottok mere enn 460 rdr som ble levert Johan Østby og dermed fri for tiltale være.  Dersom han ikke vil gjøre det, skal han betale 10 rd + omkostninger.
Nedenfor er kopi av en skatteoppgave fra 1783. Den gir en interessant oversikt over ulike skatteformer eller formål.
{| class="wikitable"
|'''Skatterne  Aaret 1783                                                '''
Leilending  -Skatt (Eiendomsskatt)
Proviant-  Skatt (Skatt til sosialen i sognet)
Munderings-Penge  (Militært)
Utrednings-Penge  (Militært)
Kvarter-Penge  (Militært)            
Heste-hjelps  Penge (Skyssordningen)
Hest-Tjeneste  (Skyssordningen)  
Klokker-  og Veg-Penge (Kirkeskatt)
Almennings-Skatt  (Skatt for rettigheter i almenningen)
Foring  og Visøre (Foring av hest ved visitt)
Hammers-Penge  (Kirkeskatt – biskopen)
Arbeids-Penge
Odels-Skatt
Leding  (Legds-personer. Opphold for eldre)
Kværne-Skatt  (Private møller)
Enge-Skatt  (Utmarkseng)
Mål  og vekt med transport
Grenselinjeoppgang  med omkostninger (Oppmåling av grense)
Arrestant-Penge    
Sykehus-Penge  (I.f.m. utmarkseng)
Skriver-Toll  (Sorenskriver.)
Lagmanns-Toll  (Sorenskriver)
Hoppe  Penge (Skatt på hoppe)
Fattig-Penge  (Skatt til fattig)
|[[Fil:Skatteåret 1783.png|rammeløs|730x730pk]]
|}
I 1784 selger Hans garden videre og ut av slekta til Jens Pedersen [[Øvre Skråstad (Vang gnr. 61)|Øvre Skraastad]].  Hans Ougdensen hadde en sønn Tosten på [[Lille Opsal (Vang gnr. 80)|Lille-Opsal]] som vi skal høre mer om senere under Jens Pedersen Øvre Skraastad.
'''1784 - 1811'''
'''Jens Pedersen (Øvre Skraastad)'''
Ved [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark skjøte 1784|<u>skjøte datert 14.4.1784</u>]], og tinglest 9.12.1784 solgte Hans Ougdensen Nedre Karset av skyld 1 skippund tunge til Jens Pedersen Øvre Skraastad for 1590 riksdaler. Dermed kom den slekta som fortsatt eier eiendommen (2023) inn på gården, og har vært der gjennom 7 generasjoner.
Jens Pedersen Øvre Skraastad, f. 1753 giftet seg 2.11.1780 med Pernille Olsdatter Dørum, f. 1758. Ved giftemålet i 1780 heter Jens Pedersen, Jens Pedersen Stange, så han må ha vært bosatt på Stange eller Stanger på den tiden.
Pernille Olsdatter Dørum og Jens Pedersen øvre Skraastad hadde følgende barn som alle senere på ulike måter ble involvert i driften av garden:
           Ole      1784 - 1815   tok over Karset i 1811, men døde etter 4 år.
           Peder   1787 -           drev Karset sammen med broren Anders fra 1816 til 1820.
           Anders 1790 - 1886  gardbruker på Karset fra 1820 til 1860.
I 1792 ble det reist odelssak på Karset av Tosten Hansen Lille Opsahl, sønn av forrige eier. Saken trekkes da det er gjort så store påkostninger på eiendommen at han ikke hadde mulighet til innløsning. Dermed fikk Jens Pedersen Skraastad odelsskjøte på Karset nedre datert 27.4.1793, tinglest 12.12. samme år.
Jens Pedersen var en driftig mann. Han vedlikeholdt og bygde nye hus.  På kartet fra 1820 ser vi at det ligger 3 hus i ytterkant av eiendommen mot nord som heter "Carlsetstue. Han etablerte også tegelverk på garden. Men aktiviteten medførte også mye gjeld og økonomiske utfordringer. Det medførte bl a at han måtte selge unna eiendom, bl a Karsetstuen, senere kalt Holter som ble utskilt fra Øvre Karset 29.6.1804.
Ved [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark skjøte 1811|<u>skjøte av 19.3.1811</u>]] og [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark føderådskontrakt 1811|<u>føderådskontrakt</u>]] av samme dato, solgte Jens Pedersen gården Karset til sin eldste sønn Ole Jensen for 3000 riksdaler + føderåd. Som føderådskontrakter flest på den tida var den omfattende. Den synes å inneholde alt for å kunne leve et godt liv. Men den inneholder også forpliktelser ved sykdom og når føderådsfolket dør.  <br>
             
'''1811 – 1815/16'''   
'''Ole Jensen'''
Ole Jensen Karseth overtar garden etter sin far ved skjøte [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark skjøte 1811|<u>tinglest 19.3.1811</u>]]:
{| class="wikitable"
|Skiøde fra Jens Pedersen Karset til sin Søn Ole Jensen paa  Gaarden Karset.-
Jeg underbekræftede: Jens Pedersen Karset av Wangs Præstegield, giør  vitterligt at ieg i kraft heraf, med min Hustrue Pernille Olsdatters  Samtykke, sælger skiøder og overdrager, til min KIære ældste Søn Ole Jensen,  min eiende og paaboende Odelsgaard østre Karset i Valumsfierdingen til  bemeldte Præstegield, af Skyld 1Sktt Tunge med Byxel og Herlighed, Matrikel  No 54, tilligemed Kongens og Kirkens Anparts Tiende til Gaarden, for den  omforeenede Kiøbesumma 3000Rd, for hvilke … paa Lillehubred Tingsted den 19 Mars  i 1811. Jens Pedersen Karset ved iholden Pen Til vitterlighed Jens Pedersen  Rye. Jens Nyhuus.
|}
Ole døde imidlertid i februar 1815 bare 30 år gammel.  [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark skifteprotokoll 1815|<u>Skifte</u>]] etter han ble holdt 14. oktober s.å. mellom enken Olive Olsdatter og barna Jens 9 mndr. f. 16. juni 1814, og Olianna, f. 10. sept. 1815. Olive hadde status som inderst og bodde i Løvlien på det tidspunktet hvor Olianna ble født. Løsøret ble taksert for 1113 rbdr, Videre ble garden Karset med tegelverket først taksert for 7000 rbdr. i det det ble tatt hensyn til det på gården hvilende føderåd, og dødsboets tilfeldige gjeld på 8310 rbdr. Enken fant da at gården måtte selges ved [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark auksjonsprotokoll 1815|<u>auksjon</u>]], da hun med den uhyre gjeld så det for lite tjenelig å bli sittende med gården. Skiftet avsluttet 14.10. s.å. Løsøret var da solgt for 4038 rdr.
Imidlertid går salget av eiendommen og løsøre bedre enn taksten skulle vise. Auksjonen på løsøret innbrakte 4038 rbd netto, og gardssalget innbrakte 15000 rbd netto, da kjøperne forpliktet seg til å bære alle omkostningene.
Boets bruttoformue var 19.839 riksbankdaler 1 ort 19 skill.  Nettoformuen var 12.769 riksbankdaler 22 skilling. Gården Karset ble på tross av den store gjelda som lå på boet, taksert til 7.000 riksbankdaler. Teglverket på gården hadde tilvirket taksten til salgs.  Iver Glomstad i Åmot hadde kjøpt og betalt 150 riksbankdaler for 3000 taksten som ennå ikke var levert.
Gården Karset ble solgt ved [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark auksjonsprotokoll 1815 - 2|<u>auksjon</u>]] av avdødes brødre Peder og Anders Jenssønner, samt Anders Christoffersen Stor-Dørum, f. 1780 – som er fetter til Peder og Anders.
Enken Olive flytter så fra garden, og vi finner henne igjen senere på Løvlien den 02.02.1817. Hun ble senere gift med sin avdøde manns bror, Peder, den 12. april 1821. De bosatte seg da i Holter.
'''1816 – 1820'''
'''Peder og Anders Jensen Karseth'''
Ved [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark skjøte 1816|<u>auksjonsskjøte</u>]] av 15. mars, tingl. 3. sept. 1816 tok brødrene over garden sammen for 15.000 riksbankdaler, pluss 375 rdr 24 skilling i inkassasjonsomkostninger.  Peder og Anders skulle i tillegg svare føderåd til sine foreldre.  Skjøtet finner du her (Skjøte i kjeldearkiv. Lag link fra Helge sitt notat)
Etter at brødrene Peder og Anders fikk tilslaget i gardsauksjonen, skrev de ut en obligasjon tinglyst 19.03.1817 til sin svigerinne Olive Olsdtr Karseth som oppgjør for garden, og drev den sammen til 1820 da Peder solgte sin halvpart til Anders for 400 spd.  Under denne tiden bodde Peder i Holter.
Den 02.07.1816 varslet Peder og Anders Jenssønner Karseth Anders Christophersen Dørum i anledning [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark skjøte 1817|<u>skjøte</u>]] på 1/3 av garden Karset. De ønsket å få ettergitt det beløp som Anders Christophersen hadde bidratt med i handelen av garden, og således hadde utestående i garden.
[[Fil:Orginaldokument skjøte Karset 1817.png|venstre|miniatyr]]<br><br><br><br>
Det foreligger en Obligasjon tingl. 11.12.1817 fra Peder og Anders Jenssønner Karseth til Jochum Werner von Riis, med pant i dyr og avling.  Brødrene måtte tydeligvis ut på det private lånemarkedet.  
Peder Jensen fikk 3. mars 1821 kongebrev på å gifte seg med sin avdøde bror Oles enke Olive Olsdtr., som da var bosatt på Lille Ingeberg.  De ble viet i huset på Lille Ingeberg 12.4.1821. På dette tidspunktet bodde Peder i Holter som ble fradelt Karset i 1804.
Helge Karset har samlet endel opplysninger om personer som var tilknyttet garden på starten av 1800-tallet. Dette gir et tidsbilde av gardssamfunnene på den tida.
{| class="wikitable"
|'''Arbeidshjelp.'''
I  1816 er det registrert 4 personer med familier som bor under Karset nedre.  Jon Hansen er husmann og arbeider på garden fram til 1822. Henrik Monsen er  også husmann, men er registrert bare i året 1816.  Magnhild Klausdtr er tjenestepike, og  Mekkel Andersen er fattig inderst.
I  1817 er registrert to nye husmenn, Peder Eriksen og Nils Nilsen, som bor og  arbeider på Karset fram til 1820.  Sammen med disse er det i 1819 registrert ytterligere  arbeidshjelp.  Arne Olsen, Anne  Larsdtr. og Tilia Vernsdtr. arbeider som tjenestegutt og -piker. Olive Olsdtr  som er enke og svigerinne til brukerne Anders og Peder, er registrert som  inderst. (men ikke fattig) Kanskje det var større drift i teglverket dett året,  som gjorde at det var behov for mere arbeidshjelp.  Olive Olsdtr. gifter seg i 1821 med sin  tidligere avdøde manns bror, Peder Jensen Karset, og flytter til Holter for  noen år.
'''1817.  Fattige.'''
Det  fantes noen folk under Karset som var fattige og bodde under trange kår.  Noen utklipp er sakset fra forskjellige protokoller:
10.11.1817  Fattigkommisionen protokoll 1811 - Til Pernille Karsetstuen som er syk og  sengeliggende, hennes brorsønns kone fra Holseie mottatt 10 rbdr.
1832.    Fattigkommisionen protokoll 1811 -   Mikkel Jensen Karseteie.  I hans sykdom 60 sk
16.12.1850.  Fattigkommisionen protokoll 1838 -   Marte Pedersdtr. Karset 83 år bortleies  til Lars Larsen Karset for 6 spd av kassa og bolig, som anvises på Farmen,  alt under den betingelse at Lars Karset rettelig forsørger sin svigermor.  Lars Larsen var husmann i Karseteie.  Dette går nok ikke bra, for året etter den 15.12.1851, blir Marte  Pedersdtr. Karset bortleid til Simen Olsen Karseteie for 8 spd av kassa og 7  våger mat på Kveka.
|}
'''1820 – 1860'''
'''Anders Jensen Karseth'''
Anders ble eneeier ved [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark skjøte 1820|<u>skjøte av 12.12.1820</u>]] mot 400 spd (speciedaler) og føderådsforpliktelsene til foreldrene.
[[Fil:Orginaldokument skjøte Karset 1820.png|venstre|miniatyr]]<br><br><br><br><br>
Allerede 9.4.1811 kjøper Anders eiendommen Holter, som hans far, Jens, solgte til Ole Pedersen i 1804, se [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark skjøte 1804|<u>skjøte</u>]].
Anders bosatte seg i Holter som ungkar.
{| class="wikitable"
|Skiøde fra Ole Pedersen Holter til  Anders Jensen Karseth paa Pladsen Holter.
Jeg underskrevne Ole Pedersen tilstaaer herved, at have med min Hustrue Berte  Andersdatter Villie og Samtykke, solgt og afhændet, liesom jeg herved sælger  skiøder og afhænder, til Ungkarl Anders Jensen Karset, det Plads Holter  kaldet og beliggende ved fulde Gaarden østre Karset, No 116(?), i Vangs Sogn  paa Hedemarken, der ved Skyld 3(?).. af 29de Junii 1804, blev ansadt til  Skyld (?) jeg kiøbte af Beboeren Jens(?) Jensen
|}
Anders Jensen ble 29.6.1819 etter kongelig bevilling viet i huset i Sveen i Løten med Marthe Christiansdatter Vestre Sveen. Hun var født på [[Vestre Skramstad (Vang gnr. 118)|Skramstad]] i Vang. Paret bosatte seg i Holter.
De hadde 8 barn, Jens født 1819. Berte født 1821, Petronille født 1823, Christian født 1825 (neste bruker), Oline (Olia) født 1828, Anne født 1830, Mikkel født 1833 og Ole født 1838.
Anne var gift med Even Mangerud. Han eide [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]] en kort tid, men kjøpte så [[Nedre Bjørtomten (Vang gnr. 115)|Bjørtomten]]. Annes bror Kristian ble neste eier av Mangerud. Berte var gift til Hellerud i Furnes. Hun fikk 5 sønner bl.a. Bernt som ble gardsbestyrer på [[Hafsal (Vang gnr. 76)|Hafsal]] i Vang fra 1903 til 1934.
2. mars 1826 skilte Anders Karseth løkken Lillehaugen samt et udyrket myrstykke fra Karseth nedre, skyldsatt for 1/2 skilling, og slått sammen med Holter, gnr. 63 bnr. 3. Lillehaugen bestod av 3 mælinger udyrket mark, uten skog. Myrstykket bestod av 68 engstengler i utstrekning.  1 stang = 5,02 meter.
Det foreligger mange saker som viser at Anders slet med økonomien og høy gjeld i hele sin brukstid. Men han bygde opp garden med flere nye hus. Våningshuset ble bygd i slutten av hans brukstid i 1859.
Helge Karset har laget et fyldig [[Kjeldearkiv:Anders Jensen Karset|<u>artikkel</u>]] om Karset i Anders Karseths tid som har mange opplysninger ikke minst om husa på garden og folk som var tilknyttet garden.
1860 overlot han garden til sønnen Christian.
'''1860 – 1898'''
'''Christian Andersen Karseth'''
Det foreligger [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark skjøte 1860|<u>Skjøte av 17.03.1860</u>]] fra Anders Jensen Karseth til Christian Andersen Karseth for 2000 spd pluss føderåd til en femårlig verdi av 400 spd. 
Christian Andersen Karseth, født 26.11.1825  giftet seg den 28.06.1856 med Olea Helgesdtr. Aalstad født 08.12.1830.
Olea Helgesdtr. Aalstad og Christian Andersen Karseth hadde 7 barn, Kari født 1856, Andreas født 1859 (Han ble senere stortingsmann og kjøpte Nordre Hol i 1900), Marthe født 1860,  Gønner født 1864, Oline født 1866, Christine født 1869 – 1934 og Helge født 1872 (Neste bruker på Karset)
Christian drev mye med handel av jordbruksvarer, særlig før han overtok garden. Han kjørte mange lasskjørerturer til Trysil med mat både til folk og fe. (Mulig bilde av annonse)
Etter at Christian tok over garden gjorde han mye for å utvide driftsgrunnlaget på garden.
- I 1863 inngikk han en kontrakt med Skogsrud som lå under nabogarden [[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Hol]]. Nordre Hol var en sjefsgard og avtalen ble kjent ugyldig.
- I 1867 kjøpte han [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]] som er en ganske stor gard noen kilometer nord for Karset. Mangerud ble kjøpt fra auksjonsforvalteren for 1730 spd, datert og tinglyst 4.5.1867.
- I 1877 kjøpte Christian garden [[Øvre Karset (Vang gnr. 63/4)|Øvre Karset]] i navnet til sin eldste sønn Andreas, slik at Karset ble en samlet gard igjen. 14.10.1877 utsteder Christian Karset en obligasjon til enken Johanne Marie Anette Andersdtr. på kr 8800,-.  Christian lånte altså penger til enken etter Jens Jensen 7 mndr. etter at Jens dør. Helge Karset (født 1943) skriver:
''"Dette er ganske så mye penger, så jeg tviler på at det er et vanlig lån. Ble det inngått en handelsforretning om Øvre Karset allerede på dette tidspunkt?"''
Skjøtet fra  Johanne Marie Anette Andersdatter til Andreas Karseth dateres nemlig ikke før 31.01.1889.
Øvre Karset var en eiendom som var oppgitt til 264 mål. Øvre Karset er beskrevet under bnr. 4.
En ser av branntakster at Christian Karseth allerede i 1860 begynte å bygge «ny ladebygning, nytt stabbur og nytt saue- og grisehus».  Her står det også om bl.a. utfordringene med å skaffe vann til garden. I det hele tatt var det en enorm byggeaktivitet med fornyelse av eiendommen.
Hvordan fikk han til dette? Vi kan i den forbindelse sitere Anders Skiset som beskrev Christian Karseth i sin bok «Vang, Hedemarken – En bygdebeskrivelse» i 1914. «- -''som var en overmåtelig kløktig hestehandler og forretningsmann samt dyktig gardbruker».''  
I nekrologen til Christians død i 1911 står skrevet blant annet at Christian hadde vært en aktiv kommunepolitiker gjennom 20 år. Ut fra undersøkelser som Helge Karset har gjort kan vi anta at hans politiske periode på 20 år startet kanskje litt før 1870, og varte til slutten av 1880-åra.
Christian Karset satte tydlige spor etter seg gjennom egen virksomhet og barn. Han hadde ved oppkjøp utvidet arealet på garden mye. De fleste hus på garden ble fornyet i hans driftstid. Den yngste sønnen kunne ta over et vesentlig større bruk enn hva Christian Karset kunne. Hans eldste sønn Andreas hadde kjøpt nabogarden Nordre Hol og var også stortingsmann. Andreas eide også halve [[Hafsal (Vang gnr. 76)|Hafsal]].
Se for øvrig egen [[Kjeldearkiv:Christian Andersen Karseth|<u>artikkel</u>]] om Christian Andersen Karseth.
'''1898 – 1936'''
'''Helge Christiansen Karset'''
Helge kjøpte Karset ved Handelsforretning 14.4.1898. Det foreligger også føderådskontrakt fra 1898. Skjøte er imidlertid først datert 1.2.1908 og tinglyst 9.3.1908. Kjøpet omfattet denne eiendom og gnr. 53 [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]] for kjøpesum kr. 28.820,- og føderåd til selgeren (faren) til 5 årlig verdi kr. 4000,-. omfattende føderådskontrakt datert 14.4.1898 og tinglyst 9/3 – 1908. Han hadde forpaktet eiendommen fra 1894.
Helge Karset født 10.2.1872 ble 3.4.1903 gift med Helga Haagensdatter(Helstad) født 23.1.1881.
De hadde 6 barn og sønnen Kristian ble neste bruker.
Vi skal legge merke til at med denne generasjonen ble det slutt på å skrive Karset med h. Helge hadde uttalt følgende: «Det er slutt på dansketida nå». Det til tross fortsatte hans søstre å skrive etternavnet sitt med h. Helges eldre bror, Andreas, brukte ikke h i etternavnet.
Helge fikk en etter datiden god utdannelse og etter folkeskole innom den Høyere almueskole i Vang, Torp private skole i Elverum, Middelskolen på Hamar Katedralskole, Sagatun folkehøyskole og Jønsberg landbruksskole hvor han var ferdig utdannet agronom i en alder av 19 år.
Hvorfor var det yngste sønnen Helge som fikk overta Karset: Helge Karset (født 1943) skriver:
{| class="wikitable"
|''Andreas  ble i 1894 gift med Johanne som var arving til Hafsahl gard i Vang. Andreas  ble ved det giftet deleier i den garden, så foreldrene syntes vel at det fikk  være nok. Derfor fikk yngstegutten Helge lov å prøve seg som forpakter på  begge Karsetgardene fra april 1894. Disse gardene ble drevet som en eiendom  fra kjøpet av øvre i 1877. Helge måtte tydeligvis ha bestått prøven, og fikk  overta Karset nedre i 1898.''
''Men Andreas stod som formell eier  av Karset øvre. Han hadde skjøte på eiendommen. Andreas med familie bosatte  seg på Hafsahl, hvor han fikk skjøte på sin part av den garden gjennom sitt  ekteskap med Johanne, riktignok ikke før enn i 1905. Det kan være årsaken til  at Andreas blir utålmodig og ser seg om etter en annen gard. Helst ville han  nok sikkert også være eneier av sin egen gard. Han kjøpte nemlig  militærgarden Hol nordre i 1900, og flyttet dit med familien.''
''Fortsatt  er Andreas eier av Øvre Karset. Men i 1908 da Helge får skjøte på Karset  nedre, finner Andreas det fornuftig å selge Karset øvre til sin bror, slik at  disse to eiendommene kunne slås sammen. Det var jo også det opprinnelige  ønsket til faren Christian''.
|}
Helge Karset var aktiv i styre og stell og var med i herredsstyret, allmenningsstyret, kraftselskapet m.m., men var også med i landsdekkende organisasjoner. Kari Helene Karset har skrevet en <u>artikkel</u><ref>[https://www.nb.no/items/78d7a52d730c5b5725073044f06db0bb?page=49 Minner ifrå Vang 2017]</ref> i Minner ifrå Vang om sin bestefar Helge Karset som går grundig gjennom alle hans verv. 
Han var aktiv for å få bedre veger i området og var sammen med broren sentral i arbeidet med å skaffe strømforsyning til bygda. Han hadde også krevende arbeid med å skaffe vannforsyningen på garden.
I gardsdrifta var det produksjon av mjølk som var hovedinntekta. Men han hadde også et omfattende varesalg fra garden. Mjølkeproduksjonen vises også ved ombygging og utvidelse av låve i 1914-1916 hvor det også var tilrettelagt for bruk av strøm. Den første traktoren kom til garden i 1920 eller 21. I 1921 finner en også de første opplysninger om bil på garden.
I 1933-35 ble det bygget ny føderådsbygning på garden.
Etter begjæring av 06.06.1936 fra Helge Karset ble gnr 63 bnr 1 Nedre Karset, og gnr 63 bnr 4 Øvre Karset sammenføyd til ett bruk med betegnelsen gnr 63 bnr 1 Karset.  Sammenføringen foretatt samme dato.
Før overføringen av eiendommen til sønnen bygde Helge Karset ny føderådsbygning. Den ble bygd på fradelt tomt som fikk bnr. 18 Lindehuset.
Helge Karset (født 1943) skriver følgende om overføringen til neste eier:
{| class="wikitable"
|'''''13. april 1936.'''  "Du får ta over gar'n i mårå", sa  Helge til sin sønn. Det var ikke mere å diskutere om det.  Kristian arbeidet hjemme på garden, og var  forsåvidt klar for det.  Han var ferdig  utdannet agronom fra Jønsberg landbruksskole og vel forberedt for  oppgaven.  Men det var bare det at han  hadde ikke hørt noen antydninger om dette enda.  Men Helge hadde talt, og slik ble det!''
'''''14. april 1936''''' ''tok Kristian Karset, født  15.04.1908 over garden.  Prisen han  skulle betale fikk han rede på da skjøtet ble skrevet. Det ble ikke ferdig  før 20. oktober, for Helge var en travel mann i en alder av 64 år. Det var  fortsatt store organisasjons-  og  samfunnsmessige oppgaver som skulle løses fra hans side.  Se minneartikkelen i "Nationen",  og omtalen i førsteutgaven av Vang Menighetsblad.''
'''''Skjøte  av 20.10.1936''''' ''fra Helge Karset til Kristian  Karset for kr 40000,- pluss føderåd til 5-årlig verdi kr 4000,-.  Kontrakten inneholder "Bestemmelser om  forkjøpsrett for kjøperens søsken og deres barn til bestemt pris".''
|}
Selv om Helge ble føderådsmann stoppet han ikke med arbeidet. Han arbeidet videre hvor han kunne gjøre nytte for seg, spesielt innen landbrukssamvirke og melkesektoren. Engasjementet var både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
'''1936 – 1972'''
'''Kristian Karse'''t
Kristian Karset fikk skjøte 20.10.1936, tinglyst 27. samme måned for kr 40.000,- pluss føderåd til 5-årlig verdi kr 4000,-.(Lag link) Skjøtet  inneholdt også bestemmelser om forkjøpsrett til bestemt pris for Kristian Karset’s søsken og deres barn.
Føderådskontrakten som ble avtalt i 1936 omfattet rett til bruksretten til den nye kårboligen samt et kammer i den gamle, rett til hest, redskaper og naturgjødsel, levering av angitte mengder av melk, egg, kalvskrott og poteter. Likeledes skulle de få levert 4 favner opphugget småved samt kunne kjøpe varer som ble produsert til produsentpris.
Kristian Karset født 15.4.1908 var gift med Aasta, født Kojedal 1912. De hadde barna Kari Helene født 30.5.1941, Helge født 28.1.1943.(neste bruker) og Aase Kristine født 20.5.1946.
I perioden 1930-1936 arbeidet han som agronom på Karset. Faren var veldig opptatt på annet hold med alle sine verv og dette krevde at Kristian var hjemme på garden og ledet arbeidsstokken. Men i 1936 tok han over garden etter rask beslutning fra faren, se foran.
Det er husdyra som er hovedinntektskilden på garden. Slaktegriser og mjølk og slakt fra fjøset sikrer en jevn og god økonomi for brukeren. 40-45 mjølkekuer står på båsen, alle kalver fôres opp i tillegg til innkjøpte oksekalver, så det kunne fort bli 100-120 dyr i fjøset. Dette er arbeidskrevende produksjoner, så arbeidet med å stelle dyra og lage godt fôr til dem opptok hele arbeidsstokken.
Det skjedde en enorm utvikling i landbruket i Kristians driftstid. Mekaniseringen gjorde at arbeidsstokken ble kraftig redusert. Fjøs, stall og låve brant i 1948, men alle dyra med unntak av noen høner ble reddet. Men dyra måtte ha ny innlosjering. Tilbudene kom samme dag som brannen herjet. Gode naboer på [[Nedre Skråstad (Vang gnr. 62)|Nedre Skraastad]], [[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Hol]], [[Finborud (Vang gnr. 72)|Finborud]] og Torshov tilbød hjelp. Gudbrand hadde plass til alle mjølkekyrne på Skraastad, og Lars Flagstad hadde plass til ungdyr og kalver på Finborud. På Nordre Hol og Torshov ble også plassert ungdyr.
Låven ble gjenoppbygget og en fikk da moderne driftsmuligheter. Men som på mange andre garder ble det senere slutt på mjølkeproduksjon, på Karset i 1968.
Det er mange fradelte boligeiendommer under Karset. 7 tomter ble fradelt i Kristian Karsets brukstid.
I 1969 ble vannproblemene på Karset og andre eiendommer i området løst. Helge Karset skriver:
{| class="wikitable"
|Endelig ble vannproblemet på  Karset løst. For alle brukere på Karset har vannsituasjonen til garden vært  et problem. De to brønnene på garden gikk som regel tomme utpå senvinteren  eller våren, så vatn måtte hentes i Nashaugelva eller Flagstadelva. Etter hvert  som besetningen økte fra slutten av 1800-tallet, ble problemet større og  større. Både Kristian og forrige generasjoner slet voldsomt med  vannforsyningen. Løsningen med privat vannverk tilknyttet det kommunale  vannverket var en lykkelig slutt på et flere hundre års problem
|}
'''1972 – 2010'''
'''Helge Karset'''
Helge Karset overtok eiendommen etter sin far ved kjøpekontrakt datert 14.2.1972. Kjøpekontrakten omfattet Karset gnr. 63 bnr1(skyld 25,61 skyldmark), Mangerud gnr 53 bnr 1 (skyld 12,54 skyldmark), Lindehuset (kårbygningen) gnr 63 bnr 18 (skyld 0,20 skyldmark) samt allmenningsrett i Vang Almenning med seterrett og hus på Nordre Brennsætra. Kjøpesummen var kr 444.800,- + kårytelser.
Føderådsforpliktelsene har nå fått en enklere form med:
- vederlagsfri disponering av kårboligen, levering av ved, vedlikehold og våronn i kårboligens hage
- Et kontantbeløp hvert halvår og kjøp av produkter til produksjonspris.
Årlig verdi er beregnet til kr 10.000,- og kapitalisert verdi til kr 145.900,-
Med i handelen fulgte ikke 2 dekar byggetomt Kringsjaa. Denne tomta har selgeren tiltenkt datteren Kari Helene Karset.
Det er også vært å merke seg at kjøpekontrakten inneholder et punkt om hvordan en skal forholde seg hvis det blir boligbygging før 1980 på et areal på 75 daa beliggende i eiendommens nordvestre hjørne. På dette tidspunkt var det stor diskusjon om utbyggingen på Ingebergfeltet, se Ingeberg (tettsted)(lag link)
Helge Karset er født 28.1.1943. Han er gift med Berit, født Sømo 6.5.1942. De har barna Unni f. 1969, Hege f. 1971 og Marianne f. 1975.
Helge dyrket opp 60 daa med beitemark i Mangerud i 1974-75. Arealet med dyrket jord i [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]] ble etter det 111 daa.
Startet med rugeegg for slaktekylling i 1977, og dette sammen med korn og potetproduksjon var hovedinntekten i hans driftstid. I en 10-årsperiode på 1990-tallet ble i tillegg dyrket gulrot til konsum og rødbeter og fabrikkgulrot i større målestokk til konservesindustrien. I den forbindelse ble bygd et grønnsaklager i 1987, og innkjøpt lastebil for egen transport av produktene.
Fra 1972 og 25 år framover ble drevet et aktivt skogsarbeid med hogging og kulturarbeid i Mangerud med egen og gardens faste ansattes innsats, før maskinene gjorde sitt inntog i skogen.
1996. Påbygg av låve 240 m³ for å gi plass til datidens konsesjonsbesetning på 5000 stk. høner. Med påbygget rommer hønehuset 7000 stk. høner pluss 700 stk. haner av rasen til slaktekyllingforeldre som er store dyr.
Garden har hatt en fast ansatt gardskar på helårstid i tillegg til røkter på deltid i hønehuset. I grønnsakperioden var det to fast ansatt gardskarer på helårstid, en med agronomutdannelse.
Ellers er benyttet sesonghjelp både vår og høst fra Polen og Litauen i de mest intensive produksjonsårene.
'''2010 – d.d.'''
'''Unni Karset Broen'''
Unni Karset Broen overtok garden ved skjøte tinglyst 9.6.2010. Hun er født 1969 og er
gift med Bjørn-Magne Broen. Barn: Stine, f. 1996 og Kristian, f. 1998.
Unni er utdannet sykepleier og Bjørn-Magne utdannet lærer. Begge to fortsatte i sine yrker etter overtakelsen av garden, men beholdt produksjonen av rugeegg fram til 2019.
Føderådsmannen Helge driftet garden for de to i 2 år. Fra 2012 til 2023 ble dyrkejorda bortforpaktet til naboen på [[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Hol]].
Skogen i Mangerud er drevet av eierne. Det er avvirket 6-7000 m3 tømmer med maskinell hogst fram til 2023.
Både Unni og Bjørn-Magne har drevet med «Inn på tunet»-virksomhet og turistpregede aktiviteter fra garden. I 8-10 år har de også drevet med «Grønn Omsorg» for trengende barn.
Det har vært både fosterhjem og avlastningshjem i tillegg til alternativt skoleopplegg på dagtid.


Stine og samboer Magnus tar over forpaktningen av dyrkejorda fra 2024. De beholder sine jobber i ernæring og logistikk for varetransport, og skal i alle fall i starten drifte garden på enkleste måte med produksjon av korn. De tar sikte på å overta eiendommen i nærmeste framtid.


==Fradelte eiendommer==
==Fradelte eiendommer==
Linje 311: Linje 731:
|Første  eier
|Første  eier
|Eier  2023
|Eier  2023
|Merknad
|Adresse
|Adresse
|-
|-
Linje 320: Linje 741:
|
|
|Unni  Karset Broen
|Unni  Karset Broen
|
|Karsetgutua  20
|Karsetgutua  20
|-
|-
|Feste nr. 2
|Feste nr. 2
|Hagen[4]
|Hagen
|Frørenseri
|Frørenseri
|
|
Linje 329: Linje 751:
|Skråstad korn og frørenseri
|Skråstad korn og frørenseri
|
|
|Festekontrakt i 50 år gjeldende fra 1937
|
|
|-
|-
|Feste nr. 3
|Feste nr. 3
|Løvstad[14]
|Løvstad
|Bolig
|Bolig
|
|
|1962
|1962
|Johannes Grosberghaugen
|Johannes Grosberghaugen
|
|
|
|
|
|-
|-
|2
|2
|Nyjordet[1]
|Nyjordet
|
|
|1
|1
Linje 347: Linje 771:
|
|
|
|
|Sammenføyd med Bnr. 3 (Holter) i 1944
|
|
|-
|-
|3
|3
|Holter
|[[Holter (Vang gnr. 63/3)|Holter]]
|Vånings-hus
|Vånings-hus
|1
|1
Linje 356: Linje 781:
|Olaf  Pedersen
|Olaf  Pedersen
|Unni  Karset Broen
|Unni  Karset Broen
|
|Karsetgutua  130
|Karsetgutua  130
|-
|-
|4
|4
|Øvre Karset[2]
|[[Øvre Karset (Vang gnr. 63/4)|Øvre Karset]]
|
|
|1
|1
Linje 365: Linje 791:
|
|
|
|
|Tilbakeført til Bnr. 1 i 1867/1936
|
|
|-
|-
|5
|5
|Jevne
|[[Jevne (Vang gnr. 63/5)|Jevne]]
|Boliger
|Boliger
|4
|4
|1879
|1879
|Jens  Jensen Karset Øvre
|Jens  Jensen Karset Øvre
|
|
|
|Jevnevegen
|Jevnevegen
|-
|-
|6
|6
|Langjordet[3]
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Langjordet (Vang 63/6)|Langjordet]]
|
|
|4
|4
Linje 383: Linje 811:
|C.  Christoffersen
|C.  Christoffersen
|
|
|Sammenføyd med Gnr 60 Bnr 2 ([[Søndre Tomter (Vang gnr. 60/2)|Søndre Tomter]])
|Gåsbuvegen 335
|Gåsbuvegen 335
|-
|-
|7
|7
|Løbakk
|[[Løbakk (Vang gnr. 63/7)|Løbakk]]
|Sykehjem
|Sykehjem
|4
|4
|1881
|1881
|
|
|
|
|
Linje 395: Linje 825:
|-
|-
|8
|8
|Bekkevoll søndre
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Bekkelvoll Vang 63/8)|Bekkevoll søndre]]
|Utmark
|Utmark
|6
|6
Linje 401: Linje 831:
|C.  Christoffersen
|C.  Christoffersen
|Svein Peder Sund
|Svein Peder Sund
|
|
|
|-
|-
|9
|9
|Haugland
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Haugland (Vang 63/9)|Haugland]]
|Bolig
|Bolig
|3
|3
Linje 410: Linje 841:
|Peder Mikkelsen
|Peder Mikkelsen
|Karen  Johanne Falch og Stein Erik Wang
|Karen  Johanne Falch og Stein Erik Wang
|
|Karsetgutua  102
|Karsetgutua  102
|-
|-
|10
|10
|Kapp
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Kapp (63/10)|Kapp]]
|Bolig
|Bolig
|1
|1
Linje 419: Linje 851:
|Vang handelsforening
|Vang handelsforening
|Rune  Nordli
|Rune  Nordli
|
|Tomtervegen  4
|Tomtervegen  4
|-
|-
|11
|11
|Nordkapp
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Nordkapp (Vang 63/11)|Nordkapp]]
|Bolig
|Bolig
|1
|1
Linje 428: Linje 861:
|Gønner Tomter
|Gønner Tomter
|Andreas  Øverli
|Andreas  Øverli
|
|Tomtervegen  26
|Tomtervegen  26
|-
|-
|12
|12
|Asplund
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Asplund (Vang 63/12)|Asplund]]
|Bolig
|Bolig
|1
|1
Linje 437: Linje 871:
|Martin Holter
|Martin Holter
|Signe  Holm
|Signe  Holm
|
|Tomtervegen  24
|Tomtervegen  24
|-
|-
|13
|13
|Grua
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Grua (Vang 63/13)|Grua]]
|Bolig
|Bolig
|1
|1
Linje 446: Linje 881:
|Helge Karset
|Helge Karset
|Marianne  Finborud og Karl-Petter Ingvoldstad
|Marianne  Finborud og Karl-Petter Ingvoldstad
|
|Tomtervegen  20
|Tomtervegen  20
|-
|-
|14
|14
|Bratli
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Bratli (Vang 63/14)|Bratli]]
|Bolig
|Bolig
|1
|1
|1913
|1913
|
|
|
|
|
Linje 458: Linje 895:
|-
|-
|15
|15
|Elset[6]
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Elset (Vang 63/15)|Elset]]
|Bolig
|Bolig
|1
|1
Linje 464: Linje 901:
|Emil Elset
|Emil Elset
|Odd  Erik Olsen
|Odd  Erik Olsen
|Sammenføyd ned Bnr 10 (Kapp) i 1996
|Karsetgutua  105
|Karsetgutua  105
|-
|-
|16
|16
|Østbakk[7]
|Østbakk
|
|
|7
|7
Linje 473: Linje 911:
|
|
|
|
|Sammenføyd med Bnr. 7 (Løbak) i 1985
|
|
|-
|-
|17
|17
|Nydal
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Nydal (Vang 63/17)|Nydal]]
|Bolig
|Bolig
|3
|3
Linje 482: Linje 921:
|Martin Kristiansen
|Martin Kristiansen
|Stine  Børresen og Henning Fonn Haug
|Stine  Børresen og Henning Fonn Haug
|
|Karsetgutua  116
|Karsetgutua  116
|-
|-
|18
|18
|Lindehuset
|[[Lindehuset]]
|Kårbolig
|Kårbolig
|1
|1
Linje 491: Linje 931:
|Helge Karset
|Helge Karset
|Unni  Karset Broen
|Unni  Karset Broen
|
|Karsetgutua  10
|Karsetgutua  10
|-
|-
|19
|19
|Midtby
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Midtby (Vang 63/19)|Midtby]]
|Bolig
|Bolig
|1
|1
|1947
|1947
|Kristian Karset
|Johan Larsen
|Mari  Hulleberg og Arne Brandsarbakken
|Mari  Hulleberg og Arne Brandsarbakken
|
|Tomtervegen  10
|Tomtervegen  10
|-
|-
|20
|20
|Jevnebakken[8]
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Jevnebakken (Vang 63/20)|Jevnebakken]]
|Bolig
|Bolig
|1
|1
Linje 509: Linje 951:
|
|
|
|
|Sammenføyd med Bnr. 5 (Jevne) i  2003
|
|
|-
|-
|21
|21
|Solhøy
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Solhøy (Vang 63/21)|Solhøy]]
|Bolig
|Bolig
|1
|1
|1951
|1951
|Kristian Karset
|Eivind Kringsjå
|Camilla  K. og Henning Lilleaker
|Camilla  K. og Henning Lilleaker
|
|Midtvangv.  220
|Midtvangv.  220
|-
|-
|22
|22
|Vestheim
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Vestheim (Vang 63/22)|Vestheim]]
|Bolig
|Bolig
|1
|1
|1951
|1951
|Kristian Karset
|Alfred -Andreasen og Arne Kringsjå
|Olav  Kringsjå
|Olav  Kringsjå
|
|Midtvangv.  180
|Midtvangv.  180
|-
|-
|23
|23
|Kolstad
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Kolstad (Vang 63/23)|Kolstad]]
|Bolig
|Bolig
|22
|22
Linje 536: Linje 981:
|Alfred Andreassen og Arne Kringsjå
|Alfred Andreassen og Arne Kringsjå
|Svanhild  Lilleaker
|Svanhild  Lilleaker
|
|Midtvangv.  176
|Midtvangv.  176
|-
|-
|24
|24
|Fredheim[9]
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Fredheim (Vang 63/24)|Fredheim]]
|Bolig
|Bolig
|9
|9
Linje 545: Linje 991:
|
|
|
|
|Sammenføyd med Bnr. 9 (Haugland) i 2020
|
|
|-
|-
|25
|25
|Solbu
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Solbu (Vang 63/25)|Solbu]]
|Bolig
|Bolig
|5
|5
Linje 554: Linje 1 001:
|Asbjørn Elset
|Asbjørn Elset
|T.L.  eiendom og invest
|T.L.  eiendom og invest
|
|Hersetgutua  26
|Hersetgutua  26
|-
|-
|26
|26
|Rosenlund[5]
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Rosenlund (Vang 63/26)|Rosenlund]]
|Bolig
|Bolig
|1
|1
|1964
|1964
|Kristian Karset
|Ole Haugen
|Mona  Andersen og Knut Jørgen Arnseth
|Mona  Andersen og Knut Jørgen Arnseth
|Tidligere Festenr. 1
|Andreas  Karsetveg 5
|Andreas  Karsetveg 5
|-
|-
|27
|27
|Lystad
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Lystad (Vang 63/27)|Lystad]]
|Bolig
|Bolig
|5
|5
Linje 572: Linje 1 021:
|Asbjørn Elset
|Asbjørn Elset
|Hanne  Sveum
|Hanne  Sveum
|
|Hersetgutua  22
|Hersetgutua  22
|-
|-
|28
|28
|Solbu II[10]
|Solbu II
|Bolig
|Bolig
|5
|5
Linje 581: Linje 1 031:
|
|
|
|
|Sammenføyd med Bnr. (Solbu) i 2005
|
|
|-
|-
|29
|29
|Skoglund
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Skoglund (Vang 63/29)|Skoglund]]
|
|
|1
|1
|1967
|1967
|Kristian Karset
|Gunnar Grosberghaugen
|Marit  R. Grosberghaugen
|Marit  R. Grosberghaugen
|
|Midtvangv.  228
|Midtvangv.  228
|-
|-
|30
|30
|Rognli
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Rognli (Vang 63/30)|Rognli]]
|Bolig
|Bolig
|3
|3
Linje 599: Linje 1 051:
|Mikal Tømte
|Mikal Tømte
|Grethe  og Steinar Edvardsen
|Grethe  og Steinar Edvardsen
|
|Karsetgutua  98
|Karsetgutua  98
|-
|-
|31
|31
|Lillebo
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Lillebo (Vang 63/31)|Lillebo]]
|Bolig
|Bolig
|14
|14
Linje 608: Linje 1 061:
|Gustav Lang-Ree
|Gustav Lang-Ree
|Sara  Abdulla Rasol
|Sara  Abdulla Rasol
|
|Midtvangv.  242
|Midtvangv.  242
|-
|-
|32
|32
|[11]
|
|
|
|
Linje 617: Linje 1 070:
|
|
|
|
|
|Sammenføyd med Bnr. 1 (Karset) i 1974
|
|
|-
|-
|33
|33
|Bekketun
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Bakketun (Vang 63/33)|Bakketun]]
|Bolig
|Bolig
|3
|3
Linje 626: Linje 1 081:
|
|
|Margrethe  og Steven Baak
|Margrethe  og Steven Baak
|
|Karsetgutua  94
|Karsetgutua  94
|-
|-
|34
|34
|Mjøsgløtt
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Mjøsgløtt (Vang 63/34)|Mjøsgløtt]]
|Teig
|Teig
|1
|1
|1974
|1974
|
|
|Sykehuset  Innlandet
|Kari Helene Karset
|Hersetgutua 40
|
|Karsetgutua 40
|-
|-
|35
|35
|Midtvang  matsenter
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Midtvang Matsenter (Vang 63/35)|Midtvang  matsenter]]
|Leiligheter
|Leiligheter
|1
|1
Linje 644: Linje 1 101:
|
|
|Sameie
|Sameie
|
|Tomtervegen  2
|Tomtervegen  2
|-
|-
|36
|36
|Nordkapp II[12]
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Nordkapp II (Vang 63/36)|Nordkapp II]]
|Bolig
|Bolig
|1
|1
Linje 653: Linje 1 111:
|
|
|
|
|Sammenføyd med Bnr. 11 (Nordkapp) i 2005
|
|
|-
|-
|37
|37
|Soltun
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Soltun (Vang 63/37)|Soltun]]
|Bolig
|Bolig
|3
|3
Linje 662: Linje 1 121:
|
|
|Randi  Holter
|Randi  Holter
|
|Karsetgutua  96
|Karsetgutua  96
|-
|-
|38
|38
|Tiurv.  20c
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Tiurvegn 20c (Vang 63/38)|Tiurv.  20c]]
|Bolig
|Bolig
|1
|1
Linje 671: Linje 1 131:
|
|
|Steinar  Skogly
|Steinar  Skogly
|
|Andreas  Karset veg 7
|Andreas  Karset veg 7
|-
|-
|39
|39
|Soltun II[13]
|Soltun II
|Bolig
|Bolig
|3
|3
Linje 680: Linje 1 141:
|
|
|
|
|Sammenføyd med Bnr. 37 (Soltun) i 1984
|
|
|-
|-
|40
|40
|Offentlig vei
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Fradelt parsel (Vang 63/40)|Offentlig vei]]
|Fradel parsel
|5
|
|
|5
|
|
|
|
Linje 692: Linje 1 155:
|-
|-
|41
|41
|Hageli
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Hageli (Vang 63/41)|Hageli]]
|Bolig
|Bolig
|19
|19
Linje 698: Linje 1 161:
|
|
|Erling  Evensen
|Erling  Evensen
|
|Midtvangv.  230
|Midtvangv.  230
|-
|-
|42
|42
|Nuten
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Nuten (Vang 63/42)|Nuten]]
|Bolig
|Bolig
|1
|1
Linje 707: Linje 1 171:
|
|
|Ann  B.L. Sørensen
|Ann  B.L. Sørensen
|
|Tomtervegen  12
|Tomtervegen  12
|-
|-
|43
|43
|Soria
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Soria (Vang 63/43)|Soria]]
|Bolig
|Bolig
|1
|1
Linje 716: Linje 1 181:
|
|
|Guro  Østby og Lars Magnus Tønnesen
|Guro  Østby og Lars Magnus Tønnesen
|
|Tomtervegen  16
|Tomtervegen  16
|-
|-
|44
|44
|Moria
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Moria (Vang 63/44)|Moria]]
|Bolig
|Bolig
|1
|1
Linje 725: Linje 1 191:
|
|
|Rørlegger  Bekkevold AS
|Rørlegger  Bekkevold AS
|
|Tomtervegen  14
|Tomtervegen  14
|-
|-
Linje 731: Linje 1 198:
|Veg
|Veg
|13
|13
|
|
|
|
|
Linje 737: Linje 1 205:
|-
|-
|47
|47
|Tomterv.  6
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Tomtervn 6 (Vang 63/47)|Tomterv.  6]]
|Bolig
|Bolig
|5
|5
Linje 743: Linje 1 211:
|
|
|Olle Indseth Tone Agdestein Indseth
|Olle Indseth Tone Agdestein Indseth
|
|Tomtervegen  8
|Tomtervegen  8
|-
|-
|48
|48
|
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Midtvangvn 226 (Vang 63/48)|Løvstad]]
|Bolig
|Bolig
|1
|1
Linje 753: Linje 1 222:
|Rita Elisenberg og  
|Rita Elisenberg og  
Jon Olav Grosberghaugen
Jon Olav Grosberghaugen
|Tidligere Festenr. 3
|Midtvangv.  226
|Midtvangv.  226
|-
|-
|49
|49
|
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Karsetgutua 20 (Vang 63/49)|Midtvangvn 224]]
|Boliger
|Boliger
|1
|1
Linje 762: Linje 1 232:
|
|
|Unni Karset Broen
|Unni Karset Broen
|
|Midtvangv.  224
|Midtvangv.  224
|-
|-
|50
|50
|
|[[Boligeiendommer fradelt Karset (Vang gnr. 63)#Hersetgutua 24 (Vang 63/50)|Hersetgutua 24]]
|Bolig
|Bolig
|25
|25
Linje 771: Linje 1 242:
|
|
|T.L.  eiendom og invest
|T.L.  eiendom og invest
|
|Hersetgutua  24
|Hersetgutua  24
|}
|}
----[1] Sammenføyd med Bnr. 3 (Holter) i 1944
----
 
== Jord, skog og husdyr ==
'''Areal og jordsmonn'''  
 
I matrikkelen i 1669 betegnes "engen som temmelig god", og at eiendommen ligger i sollien.  Gården blir betegnet som lettbrukt, og jordarten var god.  Det ble høstet 31 lass høi.  Garden hadde i tillegg en liten løkke, og dessuten part i sameie med Ingeberg, [[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Hol]], [[Nordre Guteberg (Vang gnr. 23)|Gutteberg]] og [[Herset (Vang gnr. 65)|Herset]].
 
Ca 1/4 er myrjord, resten vesentlig sand og iblandet kalkjord.  Det er en mindre del sandblandet leirjord og leirblandet sandjord.
 
Teglverket har stått et par steder øst for gården.  Leira ble tatt opp fra bunnen av myra.
 
Ved gardens opprinnelse hadde den et areal på 820 daa. Det skjedde stor oppdyrking i perioden 1858 - 85 under Christian Andersen Karseth sin tid.
 
Det er spesielt i tida etter 1880 til 1960 det ble utskilt tomter til diverse hus.  Eiendommen Holter, gnr. 63 bnr. 3 ble utskilt og solgt så tidlig som 1804.  Denne eiendommen ble kjøpt tilbake i 1994.
 
{| class="wikitable"
|År
|Fulldyrket jord
|Beite
|Produktiv skog
|Annet markslag
|-
|1934
|448
| colspan="2" |207
|23
|-
|1965
|425
|60
|35
|
|-
|2023
|509
|0
|122
|26
|}
 
I driftsenheten inngår også eiendommen [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]]. Denne eiendommen er på drøyt 700 daa, hvorav 111 daa i dag er dyrket. Tidligere var det over 100 daa kulturbeite her som i dag delvis er dyrket og delvis er skog.
 
'''Avling'''
 
{| class="wikitable"
|År
|
|Utsæd(tønner)
|Avling(tønner)  
|-
|1661 
|Hele garden
|7
|45
|-
|1669
|Hele garden
|9 ½
|55
|-
|1723 
|Karset nedre
|7 ½
|35 ⅓
|}
 
 
 
Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd
 
¼ tønne rug, 4 ½ tønne bygg, ½ tønne blandkorn, 2 tønner havre, ¼ tønne erter.
 
Av lin ble det i 1723 avlet 20 merker.
 
En tønne korn veier ca. 77 kg, så summen av kornavling er ca. 3400 kg og 4200 kg. de respektive årene. Foll i 1660 var ca. 6. Dvs. avlinga ble ca. 6 ganger den mengden som ble sådd.
 
Tilsådd areal ca. 22 daa. Avling ca. 155 kg/daa. (Beregning Helge Karset f.1943)
{| class="wikitable"
|+
! colspan="3" |Ca. 1940 Avling.
|-
|Korn
| colspan="2" |ca. 40 000 kg
|-
|Poteter
| colspan="2" |2 200 hl
|-
|Rotfrukter
| colspan="2" |ca. 2 000 hl
|-
|Høy
| colspan="2" |ca. 90 000 kg
|-
| colspan="3" |'''Ca. 2020 Avling Karset og Mangerud'''
|-
|Hvete
|ca 200 daa
|Avling ca 600 kg pr daa
|-
|Bygg
|ca 420 daa
|Avling ca 650 kg pr daa
|}
I 2020 er det en avling på ca 29 foll, dvs at man får 29 kg avling for hver kg man sår. Beregningen ovenfor viser at man hadde ca 6 foll, dvs at avlingen er 5-doblet.
 
 
 
'''Besetning'''
 
I kvægskattemantallet fra 1657 er det oppgitt følgende dyrehold for Karsets 2 oppsittere:
{| class="wikitable"
|
|Type gård
|Hest
|Schuud*
|Oxse
|Koe
|Kvie
|Sviin
|Boch
|Geed
|Soeff
|-
|Bioern Karsset
|F
|
|1
|
|6
|
|
|
|6
|8
|-
|Thoergier Karsset
|F
|1
|
|
|4
|6
|2
|1
|8
|8
|}


[2] Tilbakeført til Bnr. 1 i 1867/1936
Nedenfor er husdyrhold i noen utvalgte år:
{| class="wikitable"
|År
|Hester
|Storfe
|Svin
|Sauer
|Geiter
|Ost
|Høner
|
|-
|1658
|1
|10
|2  
|6
|9
|
|
|Torgeir
|-
|1658
|1  
|6
|
|89
|6
|
|
|Biørn
|-
|1669
|4
|20
|
|
|
|
|
|
|-
|1723
|2 + føll
|13
|
|8
|
|6 ¼
|
|Erik
|-
|1723
|1 + føll
|6
|
|4
|
|3 ⅛
|
|Lars
|-
|1894
|6
|42
|
|
|
|
|
|
|-
|1940
|6
|65*
|5
|
|
|
|150
|
|}


[3] Sammenføyd med Gnr 60 Bnr 2 (Søndre Tomter)
<nowiki>*</nowiki> 65 voksne dyr, hvorav ca. 30 okser på grunn av dyresjukdommen" kasting" (kua kvittet seg med fosteret før drektighetstiden var over).  Sjukdommen var smittsom og uhelbredelig, så eneste utveg var nedslakting.


[4] Festekontrakt i 50 år gjeldende fra 1937
'''Produksjon 1936'''


[5] Tidligere Festenr. 1
Det er husdyra som er hovedinntektskilden på garden. Slaktegriser og mjølk og slakt fra fjøset sikrer en jevn og god økonomi for brukeren. 40-45 mjølkekuer står på båsen, alle kalver fôres opp i tillegg til innkjøpte oksekalver, så det kunne fort bli 100-120 dyr i fjøset.  


[6] Sammenføyd ned Bnr 10 (Kapp) i 1996
Gården sluttet med melkeku 1.10.1968.


[7] Sammenføyd med Bnr. 7 (Løbak) i 1985
Helge Karset f. 1943 startet med produksjon av rugeegg for slaktekylling i 1977. Denne produksjonen ble avsluttet i 2019. 


[8] Sammenføyd med Bnr. 5 (Jevne) i  2003
'''Skog'''


[9] Sammenføyd med Bnr. 9 (Haugland) i 2020
Det har aldri vært mye skog til Karset, men etter kjøp av [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]] har man en god del skog her. Fra 1600- og 1700- tallet har vi følgende opplysninger:


[10] Sammenføyd med Bnr. (Solbu) i 2005
1669 hadde garden en liten løkke og dessuten part i sameie med Ingeberg, [[Nordre Hol (Vang gnr. 64)|Nordre Hol]], [[Nordre Guteberg (Vang gnr. 23)|Gutteberg]], [[Herset (Vang gnr. 65)|Herset]]


[11] Sammenføyd med Bnr. 1 (Karset) i 1974
1723 var det ingen skog  


[12] Sammenføyd med Bnr. 11 (Nordkapp) i 2005
'''Teglverk'''


[13] Sammenføyd med Bnr. 37 (Soltun) i 1984
Fra gammelt var det teglverk på garden.


[14] Tidligere Festenr. 3
I 1818 - 1819 er tegldrensrør fra eget teglverk nevnt også mursten, taksten 


== Jord, skog og husdyr ==
'''Gamle navn på åkerland'''.
{| class="wikitable"
|+
!
!
|-
|Verkensåkeren
|ca 8 daa. øst på garden.  Grenser mot Skraastad nedre i øst, Kalykkjehaugen i nord, lågdraget i sør, og myra i vest.
|-
|Bruvoldåkeren
|ca 35 daa øst på garden.  Grenser mot Skraastad nedre i øst, og Verkensåkeren i nord, Slotthagan i sør, og myrdraget i vest.
|-
|Slotthagaåkeren 
|ca 10 daa øst på garden.  Grenser mot bjørklunden Slotthagan i øst, myra i sør, gjenlagt bekk i vest, og myra i nord.
|-
|Rosenlundåkeren
|ca 13 daa nord på garden.  Grenser i vest mot Rosenlund, nord mot Løbak, øst mot Karsetgutua, og syd mot mere dyrket åkerland.
|-
|Fjøsmyra
|ca 11 daa syd-øst på garden. Grenser mot igjenlagt bekk i øst, utskilte hustomter i syd, Karsetgutua i vest, og gardstunet i nord.
|-
|Bortre fjøsmyra
|ca 9 daa syd-østpå garden.  Grenser mot Slotthagan i øst, skråning med småskog og utskilt tomt i sør, bortbygslet tomt i vest, og igjenlagt bekk og Slotthagaåkeren i nord.
|-
|Hersetåkeren
|ca 32 daa syd-vest på garden.  Grenser mot fylkesvei 104 i syd, utskilte hustomter og Holsgutua i vest, nordre grense er rett linje fra hjørnet ved Lindehuset, og mot Karsetgutua i øst.
|-
|Kringsjå-lykkja
|ca 10 daa nord-øst for husene på garden. Grenser mot vest til Kringsjå, nord mot myra, øst mot Nordbakken, og syd mot skogvokst skråning.  Denne tilhørte opprinnelig husmannsplassen Kringsjå.
|-
|Elsetmyra
|ca 8 daa myr nord-øst på garden.  Grenser mo Skraastad nedre i øst, mot hardbakkene i sør og vest, og mot Elset i nord.
|}


== Gardskart ==
== Gardskart ==
Linje 812: Linje 1 543:


==Bygninger==
==Bygninger==
En del opplysninger om fornyelse av hus på garden i tidligere tider finnes i gardshistoria. En branntakst fra 1857 gir oss en oversikt over husa på eiendommen. De gjengis her i takstens språk:
'''1857'''
# En af Tømmer opført Stuebygning med Tægeltag og Bordundertæking
# En af Tømmer opført Føderaadsbygning med Tægeltag og Bordundertækning
# Et af Tømmer opført Stabur med Tægeltag og Skiveedundertag
# En Af Tømmer opført Ladebygning eller Staldbygning med Tægeltag og Skiveedundertag
# Et af Graasteen grundmuret Fæehuus
# Ovenover hele den murede Deel er af Tømer opført 1 Lade med Tægeltag og Skivedundertag
# Et af Tømmer opført Bryggerhuus og Vedskuur med Vognremmisse med Tægeltag og Skived og Bordundertag
Hele [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark takstprotokoll 1857|<u>taksten</u>]] som gir opplysninger om husenes størrelse, vinduer og dører, rominndeling m.m. finner du her. 
Skisse over garden og hovedbygning tegnet av Kristen Hellerud. 
[[Fil:Karset Branntakst 1857.png|venstre|miniatyr|Skisse over garden fra 1857]]
[[Fil:Karset tegning 1857.png|sentrer|miniatyr|Hovedbygning på Karset 1857]]<br><br>
'''1863'''
Allerede i 1863 foreligger en ny [[Kjeldearkiv:Karset i Vang på Hedmark takstprotokoll 1863|<u>takst</u>]] da det er bygd ny låve, nytt stabbur, nytt svin- og sauehus samt betydelige forbedringer på hovedbygningen. Den nye stall og låvebygning beskrives slik:
{| class="wikitable"
| colspan="2" |''En af Tømmer opført Stald- og Ladebygning med Tegltag paa omtrent ¼ af Taget samt Hun-Underlægter. Dens Længde er 39¼ Al., Bredden 18 Al. og Højden 9 Al. I dens vestre Ende er en Stald med otte Spiltauge samt en Fodergang, og desuden en liden Stald med 2 Spiltauge og 3 Foderrum adskildte med Tømmervægge. I dens anden Ende er en Træskelade. I Forbindelse med denne Lade er opført af Bindingsværk med Bordsynning en Lade, som udgjør en Fløj af den førnævnte. Denne Fløjs Længde er 57 Al. Bredden 18 Al. og Højden 9 Al. Paa dennes Forside er af nævnte Længde 32½ Al. og af Bredden 6½ Al. anbragt et Vognskur, der efter hele Længden er aabent fortil. Øverst langsefter begge Fløjene gaar en Kjørsel, hvortil fører en Broe. I hele Bygningen findes 11 enkelte og 2 dobblete Døre 4 Vinduer og under den tømrede Fløjer af Graasten anbragt et Sommerfjøs, hvis Højde er omtrent 2½ Al.''
|-
|''Hele denne Bygning er malet og den værdsattes for ……….''
|''1180 Spd.''
|}
Denne låven ble senere ombygd og betydelig utvidet, men brant i 1948.
'''Nedenfor er en oversikt over dagens hus på garden med historikk:'''
{| class="wikitable"
|Hovedbygning
|bygget 1860
|-
|Gammel føderådsbygning
|grunnstuen fra ca 1590, helt ombygget og tilbygget 1898, revet i 1964
|-
|Lindehuset,
|Føderådsbygning ferdig 1935
|-
|[[Drengestue]] og [[bryggerhus]]
|1867, revet i 1970.
|-
|Stabbur
|1860, ombygget i 1899
|-
|Fjøs, stall og låve
|ca 1864 halvparten.  Ombygget og utbedret 1914-16. Brant høsten1948
|-
|Ny låvebygning
med stall og fjøs
|bygget 1949-50. (Bygget etter brann)
|-
|Potetbu
|ombygd i 1910.  Tidligere hønehus
|-
|Smie
|fra 1932.  Var tidligere kyllinghus og stod i føderådshagen
|-
|Røkterbolig
|1946.  Står på ca samme tomt som hovedbygningen i Karset øvre.
|-
|Sveiserbolig
|bygget av Kristian Karset   1946
|-
|Gulrot og potetlager
|Bygd i 1987
|-
|Påbygg låve og utvidelse hønehus
|1996
|}
 
'''Gamle gjenstander.'''
Følgende gjenstander er levert til Anno Museum
• Rundt 1940 ble registrert på Karset:
• Kiste fra 1773, angivelig fra Aalstad  (Gulbrand Olsen Aalstad(
• Dragkiste med lintøi og putevar fra Hanum Ø.
• Matklokke, opprinnelig fra Aalstad.  Kom til Karset i 1901. 
Matklokka henger fortsatt i klokketårnet etter en restaurering av tårnet i år 2004.
Skrift på klokka:  
{| class="wikitable"
|+
!'''STØBT AF CHRISTOFER GULSKEGRU 1856'''
|}


==Brukere/eiere==
==Brukere/eiere==
Linje 877: Linje 1 722:
'''1722 - 1730'''  
'''1722 - 1730'''  


'''''Dyre Olsen Tombter [Tomter]'''''. født 1695 død 1730. Gift med '''''Marthe Gulbrandsdatter.'''''  
'''''Dyre Olsen Tombter [Tomter]''''' f.1695 (sønn av OleGudmundsen f. Tomter og Kjersti Olsdtr. f. Nordre Gaustad, Stange) d. 1730 Karset og begravet 9. februar 1730 i Vang. Han giftet seg med  med '''''Marthe Gudbrandsdtr.,''' 27. juni 1726 i Vang, f. 1704 Østre Skjeset (datter av Gudbrand Jacobsen f. Østre Skjerset og Anne Gulbrandsdtr. f. Nordre Hol), d. 1764 Bjørke og begravet 15. april 1764 i Vang.''  


Barn:
Barn:


# ''Else, f.1727 -''  
# ''Else, f.1727 Karset, d. 1813 Nedre Skråstad og begravet 26. april 1813 i Vang. Hun giftet seg 1. gang med Erik Johannesen 15.oktober 1746 i Vang, f.1713 Nedre Skråstad (sønn av Johannes Poulsen Vestre Dobloug og Lisbet Simensdtr. Jønsberg), d. 1756 Nedre Skråstad og begravet 16. mai 1756. Hun giftet seg 2. gang med Ansten Olsen, 21. februar 1757 i Vang, f. 1725 Vestre Dobloug (sønn av Ole Poulsen Vestre Dobloug og Johanne Simensdtr. Jønsberg), d. 1763 Nedre Skråstad og begravet 5. juni 1763. Hun giftet seg 3. gang med OleKristensen, f. 1736 i Vang (sønn av Kristen Pedersen Øde Krogsti Alderslyst og Kari Olsdtr. Kolset Alderslyst), d. 1826 Nedre Skråstad og begravet 21. juni 1826.''
# Ole, f.1728 - d. 1756<br>
# Ole, f.1728 Karset, d. 1756 og begravet 25. april 1756 i Vang - se senere bruker<br>




Linje 929: Linje 1 774:
'''1811 - 1815/16'''
'''1811 - 1815/16'''


'''''Ole Jensen Karset''''', født 1784 død 1815. Ole var gift med '''''Olive Olsdatter'''''.
'''''Ole Jensen Karseth''''', født 1784 død 1815. Ole var gift med '''''Olive Olsdatter'''''.


Barn:
Barn:
Linje 939: Linje 1 784:
'''1816 - 1820'''
'''1816 - 1820'''


'''''Peder og Anders Jensen Karset'''''. Peder født 1787, og Anders født 1790 død 1886. <br>Peder fikk 3.3.1821 kongebrev på å gifte seg med avdøde bror Oles enke Olive Olsdatter, som da var bosatt på Lille Ingeberg 12.4.1821. Peder bodde på dette tidspunktet på Holter som er fradelt fra Karset i 1804.
'''''Peder og Anders Jensen Karseth'''''. Peder født 1787, og Anders født 1790 død 1886. <br>Peder fikk 3.3.1821 kongebrev på å gifte seg med avdøde bror Oles enke Olive Olsdatter, som da var bosatt på Lille Ingeberg 12.4.1821. Peder bodde på dette tidspunktet på Holter som er fradelt fra Karset i 1804.




'''1820 - 1860'''
'''1820 - 1860'''


'''''Anders Jensen Karset''''', født 1790 død 1886. Gift med '''''Marthe Christiansdatter''''' fra Sveen i Løten. De fikk 8 barn.  
'''''Anders Jensen Karseth''''', født 1790 død 1886. Gift med '''''Marthe Christiansdatter''''' fra Sveen i Løten. De fikk 8 barn.  


Barn:
Barn:


# ''Jens'' f. 1819 - d. 1896, gardb ruker på vestre Tomten, kjøpte senere Gutteberg
# ''Jens'' f. 1819 - d. 1896, gardbruker på [[Vestre Tomten (Vang gnr. 77/3)|vestre Tomten]], kjøpte senere [[Nordre Guteberg (Vang gnr. 23)|Nordre Gutteberg]]
# ''Berte'' f. 1821 - d. 1902, gift til Hellerud i Furnes
# ''Berte'' f. 1821 - d. 1902, gift til Hellerud i Furnes
# ''Petronille'' f. 16.7.1823 - d. 8.1.1887, ugift
# ''Petronille'' f. 16.7.1823 - d. 8.1.1887, ugift
# ''Christian'' f. 20.11.1825 - d. 14.12.1911, neste bruker
# ''Christian'' f. 20.11.1825 - d. 14.12.1911, neste bruker
# ''Oline (Olia)'' f.1828 , gift med Kristian Asla, utvandret til Amerika
# ''Oline (Olia)'' f.1828 , gift med Kristian Asla, utvandret til Amerika
# ''Anne'' f. 1830 - d.1921, gift Even Mangerud. eide Mangerud i kort periode før de kjøpte Bjørtomten
# ''Anne'' f. 1830 - d.1921, gift Even Mangerud eide Mangerud i kort periode før de kjøpte [https://www.nb.no/items/5b0dbc43b6efb2fecdb66aa315f9f1b2?page=23&searchText=Vangsboka Øvre Bjørtomten]
# ''Mikkel'' f. 1833 - d. 1906, eier av eiendommen Fagerli i Vang
# ''Mikkel'' f. 1833 - d. 1906, eier av eiendommen Fagerli i Vang
# ''Ole'' f. 1838 - d. 1853<br>
# ''Ole'' f. 1838 - d. 1853<br>
Linje 959: Linje 1 804:
'''1860 - 1898'''
'''1860 - 1898'''


'''''Christian Andersen Karset''''', født 20.11.1825 død 14.12.1911. Giftet seg den 28.6. 1856 med '''''Olea Helgesdatter Aalstad''''' f. 8.12. 1830. De fikk 7 barn.  
'''''Christian Andersen Karseth''''', født 20.11.1825 død 14.12.1911. Giftet seg den 28.6. 1856 med '''''Olea Helgesdatter Aalstad''''' f. 8.12. 1830. De fikk 7 barn.  


Barn:
Barn:
Linje 966: Linje 1 811:
# ''Andreas'' f. 27.11.1859 d. 1914, gift med Johanne Hafsal, senere stortingsmann og kjøpte Nordre Hol i 1900
# ''Andreas'' f. 27.11.1859 d. 1914, gift med Johanne Hafsal, senere stortingsmann og kjøpte Nordre Hol i 1900
# ''Marthe'' f. 3.11.1860 - d. 1938, ugift
# ''Marthe'' f. 3.11.1860 - d. 1938, ugift
# ''Gønner'' f. 2.10.1864 - d.1959, gift 1887 med Simen Lunde, ringsaker
# ''Gønner'' f. 2.10.1864 - d.1959, gift 1887 med Simen Lunde, Ringsaker
# ''Oline'' f. 23.9.1866 - 1928, ugift lærerinne i Oslo
# ''Oline'' f. 23.9.1866 - 1928, ugift lærerinne i Oslo
# ''Christine'' f. 18.3.1869 d. 2.3.1934, ugift lærerinne i Oslo
# ''Christine'' f. 18.3.1869 d. 2.3.1934, ugift lærerinne i Oslo
# ''Helge'' f. 10.2.1872 - d.1949, neste bruker<br>
# ''Helge'' f. 10.2.1872 - d.1949, neste bruker<br>




Linje 988: Linje 1 834:
'''1936 - 1972'''
'''1936 - 1972'''


'''Kristian Karset''', f. 15.4.1908 død 1998. Var gift med Åsta Kojedal f.1912. De fikk 3 barn.  
'''Kristian Karset''', f. 15.4.1908 død 1998. Var gift med Aasta Kojedal f.1912. De fikk 3 barn.  


Barn:
Barn:
Linje 998: Linje 1 844:
'''1972 - 2010'''
'''1972 - 2010'''


'''''Helge Karset''''', f. 28.1. 1943. Han er gift med Berit Sæmo f. 6.5. 1942. De har 3 barn.  
'''''Helge Karset''''', f. 28.1. 1943. Han er gift med Berit Sømo f. 6.5. 1942. De har 3 barn.  


Barn:
Barn:
Linje 1 023: Linje 1 869:


==Husmannsplasser==
==Husmannsplasser==
I 1665 er det oppgitt å være 2 husmenn. (Sogneprestens manntall?) Dette var Jon Pedersen 60år og Jon Bjørnsen 23 år.
På den tida var en som ble nevnt som husmann ofte noe annet enn det man senere forbinder med husmenn.
I folketellingen i 1801 er det nevnt en husmann med jord og en uten jord i 1801.
I løpet av 1800-tallet er det registrert følgende husmannsplasser:
{| class="wikitable"
|'''Husmannsplasser  under Karset gardene'''(nedre og øvre)
|'''Merknader'''
|-
|Holter
|
|-
|Jevne
|Fradelt 1879
|-
|Løbakk
|Fradelt 1881
|-
|Rosenlund
|
|-
|Bækkevold
|
|-
|Nordbakken
|Nedlagt og revet ca 1960
|-
|Bakstuen
|Nedlagt og revet ca. 1920. Lagt under garden
|-
|Karsetbakken (Solbakken)
|Kringsjå etter ombygging og flytting i 1899
|-
|Karsetstuen
|Renseristua ved Midtvangvegen. Revet i 2018
|}


== Andre personer som har hatt tilknytning til Karset ==
== Andre personer som har hatt tilknytning til Karset ==


==Sætrer==
==Sætrer==
I matrikkelen 1668 - 1669 finner vi at Karset har seterrett på Måseter sammen med Eine, Herset, Katomten, Stor-Hubred, Gutteberg, Stanger, Berg og Dystvold.  Det er Niels Karset  ?? som står nevnt som bruker av seteren, og han disponerer "en Løcke hvor det kan avles 1,5 Læs Høe".
Ved skjøte datert 6. og tinglyst 10.11.1745, kjøpte Ole Jensen av Tore Vernersen Freberg (Frøberg)<ref>[https://www.nb.no/items/272bfce75d4df44e5c666b24b21814ce?page=693: Furnes bygdebok1, side 684]</ref> (1705-1755), «den del av Brumunddalen seter som ei tid hadde fulgt Hol med påstående hus for en kjøpesum av 12 riksdaler. Det var Peder Johannesen Hol som tidligere hadde brukt seteren.  Men fogden nektet p.g.a. at både Frøberg og Karset hadde setre fra før.  Karset på Måsetra.  Handelen gikk likevel i orden. Ole Jensen Karset beholder denne seteren da han i 1772 makeskifter med Hans Ougdensen Karset med garden Hjellum.
Vi kan lese i "Almenningene i Vang og Furnes 1799 - 1949" skrevet av O. Bleken Rud og Leif Midthaug at Jens (Olsen) Karset (Bruker 1757 – 72) står oppført med seterrett på "Bremundahlen" seter med Løcke, og det kan avles 1,5 Læs Høe.
Seterrett 1918.  Vi finner i boka "Almenningene i Vang og Furnes 1799 - 1949" at Karset disponerer setervoll på Bjørseteren med 23,2 daa.  Denne seterretten er etter de opplysninger jeg har, aldri blitt benyttet av Karset.  Seterretten på Bjørseteren ble solgt til øvre Vold, Vang i 1870 - årene. Derimot har Karset sammen med Kirkeby disponert setervoll på nordre Brendseteren fra ca 1882 med et areal på 21,08 daa. Denne seterretten skal visstnok ha tilhørt Mangerud, og fulgte sikkert med på kjøpet av denne garden i 1867.  I nevnte bok om allmenningene står Mogens Mangerud som seterrettshaver i tida før 1800 "med Løcke og det kan avles 1,5 Læs Høe"


==Diverse==
==Diverse==
== Referanser ==
<references />


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
Stein Olav Jørgensen
Skribenter
688

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/2058104...2376564»