Kilhus Samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(Ny side: Kilhus samvirkelag {{thumb høyre|Kilhus samvirkelag 1.jpg|I Gabriel Bendiksens hus, bygd ca. 1885, hadde foreninga sitt første butikklokale fra ca. 1920. |Gunnar Reppen.}} {{thu...)
 
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(38 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Kilhus samvirkelag
{{Thumb|Kilhus Samvirkelag 1.jpg|I Gabriel Bendiksens hus, bygd ca. [[1885]], hadde foreninga sitt første butikklokale fra ca. 1920. |[[Gunnar Reppen]]|2008}}  
{{thumb høyre|Kilhus samvirkelag 1.jpg|I Gabriel Bendiksens hus, bygd ca. [[1885]], hadde foreninga sitt første butikklokale fra ca. 1920. |[[Gunnar Reppen]].}}  
<onlyinclude>{{Thumb|Kihus Samvirkelag 2.jpg|Fra den spede begynnelsen i Bendiksen-huset hvor stort sett bare disk og vekt er kommet på plass. Fra venstre: Hans Andreassen, Fredrik Fredriksen, Peder Johansen og Eilert Ingebrigtsen.|Sannsynligvis Bendiks Simonsen, Kilhus}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Kilhus samvirkelag 2.jpg|Fra den spede begynnelsen i Bendiksen-huset hvor stort sett bare disk og vekt er kommet på plass. Fra venstre: Hans Andreassen, Fredrik Fredriksen, Peder Johansen og Eilert Ingebrigtsen. (Foto: Sannsynligvis Bendiks Simonsen, Kilhus.)}}
{{Thumb|Kilhus Samvirkelag 3.jpg|Foreningas første selveide hus fra ca. [[1930]] var bygdas sentrale samlingssted i ca. 30 år. Bygningen stod til forfalls i flere tiår og ble revet i 2013. |Gunnar Reppen}}
{{thumb høyre|Kilhus samvirkelag 3.jpg|Foreningas første selveide hus fra ca. [[1930]] var bygdas sentrale samlingssted i ca. 30 år. Bygningen står nå ([[2008]]) til forfalls. |Gunnar Reppen.}}
{{Thumb|Kilhus Samvirkelag 4.jpg|Foreningas nybygg som ble tatt i bruk vinteren [[1962]]. I [[1984]] ble det oppført et tilbygg i en etasje. |John H. Berthung/Sør-Troms museum}}
{{thumb høyre|Kilhus samvirkelag 4.jpg|Foreningas nybygg som ble tatt i bruk vinteren [[1962]]. I [[1984]] ble det oppført et tilbygg i en etasje. |John H. Berthung/Sør-Troms museum.}}
{{Thumb|Kilhus Samvirkelag 5.jpg|Fra åpningen av nybutikken i [[1962]]. Bak disken: Ingebjørg (Bolla) Bendiksen. |John H. Berthung/Sør-Troms museum}}
{{thumb høyre|Kilhus samvirkelag 5.jpg|Fra åpningen av nybutikken i [[1962]]. Bak disken: Ingebjørg (Bolla) Bendiksen. |John H. Berthung/Sør-Troms museum.}}
{{Thumb|Kilhus Samvirkelag 6.jpg|Ragnvald Ingebrigtsen ([[1911]]-[[1984]]) var tilknyttet Foreninga i 32 år – mesteparten av tiden som bestyrer.}}
{{thumb høyre|Kilhus samvirkelag 6.jpg|Ragnvald Ingebrigtsen ([[1911]]-[[1984]]) var tilknyttet Foreninga i 32 år – mesteparten av tiden som bestyrer.}}
<onlyinclude>
 
'''[[Kilhus Samvirkelag]]''' var først og fremst nærbutikken og det sosiale samlingsstedet for bygdefolket på [[Tofta (Harstad)|Tofta]], [[Høgfors]] og [[Kilhus]]. Men laget hadde også kunder i Sollia, [[Tømmeråsen]], [[Storvassbotn]] og [[Tennvassåsen]]. Her virket bøndene sammen og fikk kjøpt sine varer - av hverandre - mellom klokka fem og ni på kveldene. Butikken, som fikk betegnelsen «Foreninga», hadde da også et møtelokale over butikken. I 1962 ble det bygd større og mer tidsmessige lokaler. Da kjedebutikkene gjorde sitt inntog i Harstad, gikk det fort nedover for [[Samvirke]]t på «Kjellhus». Virksomheten strakk seg fra opprettelsen på [[1920]]-tallet til konkursen [[1991]].</onlyinclude>
'''Kilhus Samvirkelag''' var først og fremst nærbutikken og det sosiale samlingsstedet for bygdefolket på [[Tofta]], [[Høgfors]] og [[Kilhus]]. Men laget hadde også kunder i Sollia, Tømmeråsen, Storvassbotn og Tennvassåsen. Virksomheten strakk seg fra opprettelsen på [[1920]]-tallet til konkursen [[1991]].
== Begynnelsen ==
== Begynnelsen ==


Linje 14: Linje 13:


Bygdefolket på Tofta, Høgfors og Kilhus dyrket allerede et nært forhold til hverandre. De hadde allerede i [[1900]] opprettet et vellykket samarbeid om felles avlsokse for bygda, og
Bygdefolket på Tofta, Høgfors og Kilhus dyrket allerede et nært forhold til hverandre. De hadde allerede i [[1900]] opprettet et vellykket samarbeid om felles avlsokse for bygda, og
på 1920-tallet fikk de eget ungdomslag; «Vårglimt». Det var sannsynligvis herfra tanken om et handelslag for bygda oppstod. Einar Nilsen, Tofta (f. [[1890]]-) var en av stifterne av u-laget, og han bidrog ofte i foreningsarbeidet med egenskrevne dikt. Laget hadde nær kontakt med U/L «Fjellsol» i Tømmeråsen. Kvinnene i byga var aktive innen både redningssaken og sanitetsforeningen. Og en tid hadde også bygda eget fotballag som kalte seg «Storm». De hadde fotballbane på ei naturlig slette i «Grusholla» på [[Åsegarden]]. Noen sportslig suksess ble det ikke – heller store tap, som fikk vittige tunger til å foreslå navneendring til «Laber Bris».
på 1920-tallet fikk de eget ungdomslag; «Vårglimt». Det var sannsynligvis herfra tanken om et handelslag for bygda oppstod. Einar Nilsen, Tofta (f. [[1890]]-) var en av stifterne av u-laget, og han bidrog ofte i foreningsarbeidet med egenskrevne dikt. Laget hadde nær kontakt med U/L «Fjellsol» i Tømmeråsen. Kvinnene i bygda var aktive innen både [[Norsk Selskap til Skipbrudnes Redning|redningssaken]] og [[Norske Kvinners Sanitetsforening|sanitetsforeningen]]. Og en tid hadde også bygda eget fotballag som kalte seg «Storm». De hadde fotballbane på ei naturlig slette i «Grusholla» på [[Åsegarden]]. Noen sportslig suksess ble det ikke – heller store tap, som fikk vittige tunger til å foreslå navneendring til «Laber Bris».
 
== Ny butikk i 1930 ==
== Ny butikk i 1930 ==


Linje 23: Linje 23:
== Folkene bak ==
== Folkene bak ==


Etter Eilert Ingebrigtsen ble laget bestyrt av Sigrid Kilhus (1897-1959) med god assistanse av sin mann Peder Kilhus ([[1898]]-[[1989]]). Sigrid (f. Aare), opprinnelig fra Grøtavær, senere Harstadåsen, hadde toppkarakterer fra den landskjente Otto Treiders Handelsskole i Oslo. En tid var hun ansatt i Smørfabrikken AS i Harstad. (En bedrift som eksisterte fra [[1911]] til [[1940]]. Under krigen lå den nede, og i [[1946]] ble den oppkjøpt av [[Senja Margarin AL]]. Siden ble det bakeri her, og i 2008 ble bygningen i [[Storgata]] overtatt av [[Inko AS]].) Sigrid hadde handelsbrev, som den gangen var påbudt, og hun var bestyrer i deler av okkupasjonsårene [[1940]]-[[1945]]. Også lenge etter at hun sluttet, ble forretningen drevet på hennes papirer. I hennes tid ble regnskapet revidert av revisor Moe Dahl. Etter henne var Erling Ingebrigtsen bestyrer en tid til broren Ragnvald Ingebrigtsen overtok og hadde denne stillingen til [[1972]].  
Etter Eilert Ingebrigtsen ble laget bestyrt av Sigrid Kilhus (1897-1959) med god assistanse av sin mann Peder Kilhus ([[1898]]-[[1989]]). Sigrid (f. Aare), opprinnelig fra [[Grøtavær]], senere Harstadåsen ([[Åsveien (Harstad)|General Fleischers gate 4]]), hadde toppkarakterer fra den landskjente [[Otto Treiders Handelsskole]] i [[Oslo]]. En tid var hun ansatt i [[Harstad Smørfabrikk|Smørfabrikken AS]] i Harstad. (En bedrift som eksisterte fra [[1911]] til [[1940]]. Under krigen lå den nede, og i [[1946]] ble den oppkjøpt av [[Senja Margarin|Senja Margarin AL]]. Siden holdt [[Mølla bakeri]] til her, og i 2008 ble bygningen i [[Storgata (Harstad)|Storgata]] overtatt av [[Inko AS]].) Sigrid hadde handelsbrev, som den gangen var påbudt, og hun var bestyrer i deler av okkupasjonsårene [[1940]]-[[1945]]. Også lenge etter at hun sluttet, ble forretningen drevet på hennes papirer. I hennes tid ble regnskapet revidert av revisor Moe Dahl. Etter henne var Erling Ingebrigtsen bestyrer en tid til broren Ragnvald Ingebrigtsen overtok og hadde denne stillingen til [[1972]].  


Stillingen som bestyrer av Foreninga var ikke alltid like hyggelig. Det var alminnelig at folk handlet på krita, og det hendte at enkelte ikke var i stand til å gjøre opp for seg. Da var det ikke behagelig å være streng bestyrer og nekte folk mat til huset.
Stillingen som bestyrer av Foreninga var ikke alltid like hyggelig. Det var alminnelig at folk handlet på krita, og det hendte at enkelte ikke var i stand til å gjøre opp for seg. Da var det ikke behagelig å være streng bestyrer og nekte folk mat til huset.
== Sosialt samlingssted ==
== Sosialt samlingssted ==


Linje 32: Linje 33:


Foreningsloftet ble opp gjennom tidene brukt til mange formål. Det var naturlig at ungdomslaget hadde sine møter her. I 1933 bodde Hans Johansen (1894-1979) og kona Hilda (1892-1967) med sine fire barn på loftet mens de bygde eget hus ovenfor den nye riksveien. En tid rett etter krigen bodde også enkefru Elisabeth Ingebrigtsen (1895-) her. Etter det var det vesle loftet bolig for sønnen hennes, Rolf Ingebrigtsen med kone og to barn.  
Foreningsloftet ble opp gjennom tidene brukt til mange formål. Det var naturlig at ungdomslaget hadde sine møter her. I 1933 bodde Hans Johansen (1894-1979) og kona Hilda (1892-1967) med sine fire barn på loftet mens de bygde eget hus ovenfor den nye riksveien. En tid rett etter krigen bodde også enkefru Elisabeth Ingebrigtsen (1895-) her. Etter det var det vesle loftet bolig for sønnen hennes, Rolf Ingebrigtsen med kone og to barn.  
Under krigen lurte ungdommen i bygda seg til å holde fester på Foreningsloftet, selv om det var ”ulovlig”. Og da ble det sveivet i gang opptrekksgrammofon og bydd opp til dans. Plateutvalget var meget begrenset. Foruten at ungdomslaget på visse vilkår, som bl.a. gjaldt brannsikkerhet, fikk bruke lokalet, ble det også lånt ut til blant annet Frelsesarmeen. Tombola kan man også huske at det var her.
Under krigen lurte ungdommen i bygda seg til å holde fester på Foreningsloftet, selv om det var ”ulovlig”. Og da ble det sveivet i gang opptrekksgrammofon og bydd opp til dans. Plateutvalget var meget begrenset. Foruten at ungdomslaget på visse vilkår, som bl.a. gjaldt brannsikkerhet, fikk bruke lokalet, ble det også lånt ut til blant annet [[Frelsesarmeen]]. Tombola kan man også huske at det var her.
== Nytt forretningsbygg og utvidelse av dette ==
== Nytt forretningsbygg og utvidelse av dette ==


I [[1962]] bygde Foreninga nytt hus ca.100 meter nedenfor det gamle. Her ble det større og mer moderne lokaler, og et eget fryserom i kjelleren dekte bygdefolkets behov for «frysebokser». Virksomheten tullet hurtig på seg, og snart ble det behov for en kraftig utvidelse av lokalene, og i 1984 ble det bygd et enetasjes tilbygg. Kolonialvarer var nok det viktigste, men laget formidlet også landbruksartikler fra Felleskjøpet og bygningsartikler fra Schreiner Fleischer til sine medlemmer.
I [[1962]] bygde Foreninga nytt hus ca.100 meter nedenfor det gamle. Her ble det større og mer moderne lokaler, og et eget fryserom i kjelleren dekte bygdefolkets behov for «frysebokser». Virksomheten tullet hurtig på seg, og snart ble det behov for en kraftig utvidelse av lokalene, og i 1984 ble det bygd et enetasjes tilbygg. Kolonialvarer var nok det viktigste, men laget formidlet også landbruksartikler fra Felleskjøpet og bygningsartikler fra [[Schreiner Fleischer (Harstad)|Schreiner Fleischer]] til sine medlemmer.
== En lang forretningshistorie tar slutt ==
== En lang forretningshistorie tar slutt ==


Ragnvald Ingebrigtsen er den personen som mange forbinder sterkest med Foreninga. Han var bestyrer i ca. 30 år før han overlot stillingen til døtrene Laila og deretter Inger. I [[1972]] ble Oddvar Jensen fra Kila bestyrer til [[1987]]. Den siste bestyreren var Birgith Eilertsen. I hennes periode begynte de store matvarekjedene for alvor å ekspandere i [[Harstad]]. Dette førte til at mange enkeltstående matvarebutikker måtte gi opp. For Kilhus Samvirkelag ble det avvikling ved konkurs i 1991. Butikken hadde da 69 andelshavere og ca. 100 faste kunder. Dermed var en historisk interessant epoke i Kilhus-bygdas historie slutt.  
Ragnvald Ingebrigtsen er den personen som mange forbinder sterkest med Foreninga. Han var bestyrer i ca. 30 år før han overlot stillingen til døtrene Laila og deretter Inger. I [[1972]] ble Oddvar Jensen fra Kila bestyrer til [[1987]]. Den siste bestyreren var Birgith Eilertsen. I hennes periode begynte de store matvarekjedene for alvor å ekspandere i [[Harstad]]. Dette førte til at mange enkeltstående matvarebutikker måtte gi opp. For Kilhus Samvirkelag ble det avvikling ved konkurs i 1991. Butikken hadde da 69 andelshavere og ca. 100 faste kunder. Dermed var en historisk interessant epoke i Kilhus-bygdas historie slutt.  
== Kilde ==
== Kilde ==
Reppen, Gunnar: «Kilhus samvirkelag – landhandel og sosialt samlingspunkt.» Artikkel i Årbok for Harstad 2008.
* [[Reppen, Gunnar]]: «Kilhus samvirkelag – landhandel og sosialt samlingspunkt» i ''[[Årbok for Harstad]]'' 2008.


{{DEFAULTSORT:Kilhus Samvirkelag}}
{{DEFAULTSORT:Kilhus Samvirkelag}}
[[Kategori:Bygninger i Harstad ]]
[[Kategori:Uavhengige samvirkelag]]
[[Kategori:Bedrifter i Troms]]
[[Kategori:Samvirkelag]]
 
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Nedlagte bedrifter]]
[[Kategori:Tofta]]
[[Kategori:Etableringer i 1920]]
[[Kategori:Etableringer i 1920]]
[[Kategori:Opphør i 1991]]
[[Kategori:Opphør i 1991]]
[[Kategori:Kilhus]]
{{F2}}
{{bm}}