Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
Kirkeby (Gjøvik): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
kategori
m (Kallrustad flyttet siden Kirkeby (gard i Gjøvik) til Kirkeby (Gjøvik)) |
(kategori) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | {{Infoboks gard | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = [[Kirkeby ( | | navn = [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] | ||
| bilde = Kirkeby Gjøvik.jpg | | bilde = Kirkeby Gjøvik.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
}} | }} | ||
'''[[Kirkeby ( | '''[[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]]''' er en [[matrikkelgard]] og en bydel i [[Gjøvik kommune]] (før 1955 i [[Vardal kommune]]). Garden var fra ca. 1700 delt i to hovedbruk (Øvre og Nedre Kirkeby), med bygningene omkring det samme tunet, men disse ble slått sammen igjen til én gard tidlig på 1900-tallet. Dette skjedde etter at en del arbeiderbruk hadde blitt fradelt Øvre Kirkeby av den daværende eieren, [[Alf Mjøen]]. | ||
Allerede i 1950 var det 101 bruksnummer under Kirkeby, men på hovedbølet var det fortsatt igjen 160 mål dyrka jord, 40 mål beite og 100 mål skog. I de følgende tiåra ble resten av garden bygd ut til bolig- og næringsområde. Kirkeby-området, bare 1 kilometer sør for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik sentrum]], lå laglig til for den store byutvidelsen mot sør som kom i etterkrigstida. | Allerede i 1950 var det 101 bruksnummer under Kirkeby, men på hovedbølet var det fortsatt igjen 160 mål dyrka jord, 40 mål beite og 100 mål skog. I de følgende tiåra ble resten av garden bygd ut til bolig- og næringsområde. Kirkeby-området, bare 1 kilometer sør for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik sentrum]], lå laglig til for den store byutvidelsen mot sør som kom i etterkrigstida. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
== Gardsnavnet == | == Gardsnavnet == | ||
Gardsnavnet Kirkeby betyr ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' «Kirkegarden», altså garden som tilhører kirka, her [[Hunn kirke]]. Tradisjonell uttale er /kjær`kjeby/. | Gardsnavnet Kirkeby betyr ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' «Kirkegarden», altså garden som tilhører kirka, her [[gamle Hunn kirke]]. Tradisjonell uttale er /kjær`kjeby/. | ||
== Nedre Kirkeby == | == Nedre Kirkeby == | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Lokalhistorikeren [[Lissie Norland]] mener at garden kan ha vært delt i to bruk alt i 1655. Det lar seg i hvert fall dokumentere at en sersjant Ulhus fikk bygsel på halve Kirkeby i 1723, og i 1746 fikk brukeren Lars Narvesen skjøte på denne delen av eiendommen. Nedre Kirkeby ble altså sjøleiergard, etter å ha vært [[krongods]]. | Lokalhistorikeren [[Lissie Norland]] mener at garden kan ha vært delt i to bruk alt i 1655. Det lar seg i hvert fall dokumentere at en sersjant Ulhus fikk bygsel på halve Kirkeby i 1723, og i 1746 fikk brukeren Lars Narvesen skjøte på denne delen av eiendommen. Nedre Kirkeby ble altså sjøleiergard, etter å ha vært [[krongods]]. | ||
Fra 1880-åra tilhørte garden familien Slettum. [[Andreas Slettum]] (1835-1902) var brennerimester på [[Holmen Brænderi]] og satt som ordfører i 1890. Sønnen hans, den driftige gardbrukeren [[Arne Slettum]] (1875-1939), dreiv Kirkeby fra 1902 til sin død i 1939. Han bygde nye hus, dreiv med heste- og griseoppdrett i stor stil og kjøpte inntil Øvre Kirkeby. Broren hans, dyrlegen [[Peder Slettum]] (1882-1947), testamenterte Kirkeby til Gjøvik og Vardal kommune. Hensikten hans med dette var at Kirkeby skulle bli bolig- og næringsområde i forbindelse med byutvidelse av Gjøvik. Husa ble revet rundt 1960, og hele eiendommen ble nedbygd. | Fra 1880-åra tilhørte garden familien Slettum. [[Andreas Slettum]] (1835-1902) var brennerimester på [[Holmen Brænderi]] og satt som ordfører i 1890. Sønnen hans, den driftige gardbrukeren [[Arne Slettum]] (1875-1939), dreiv Kirkeby fra 1902 til sin død i 1939. Han bygde nye hus, dreiv med heste- og griseoppdrett i stor stil og kjøpte inntil Øvre Kirkeby. Broren hans, dyrlegen [[Peder Slettum]] (1882-1947), testamenterte Kirkeby til Gjøvik og Vardal kommune. Hensikten hans med dette var at Kirkeby skulle bli bolig- og næringsområde i forbindelse med byutvidelse av Gjøvik. | ||
Slakter [[Aksel Onsrud]] brukte garden på 1950-tallet; han var sannsynligvis den siste som dreiv jordbruk på Kirkeby. Husa ble revet rundt 1960, og hele eiendommen ble nedbygd. | |||
== Øvre Kirkeby == | == Øvre Kirkeby == | ||
| Linje 40: | Linje 42: | ||
I 1746 fikk Mads Jeppesen skjøte på Øvre Kirkeby, slik at også han ble sjøleier. I likhet med Nedre Kirkeby, og flere andre nabogarder, ble eiendommen seinere solgt til Gjøvik-borgere. I 1862 ble telegrafbestyrer [[Anders Jørgensen Veum]] eier av Øvre Kirkeby. Han eide garden til 1890, da han solgte den til [[Klaus Edvart Fjeld]]. | I 1746 fikk Mads Jeppesen skjøte på Øvre Kirkeby, slik at også han ble sjøleier. I likhet med Nedre Kirkeby, og flere andre nabogarder, ble eiendommen seinere solgt til Gjøvik-borgere. I 1862 ble telegrafbestyrer [[Anders Jørgensen Veum]] eier av Øvre Kirkeby. Han eide garden til 1890, da han solgte den til [[Klaus Edvart Fjeld]]. | ||
I 1900 kjøpte offiseren og den seinere stortingsmannen Alf Mjøen garden. Den politisk radikale Mjøen var tilhenger av småbrukerideen, og han solgte derfor fra flere bruk, det som skulle bli kalt [[Kirkebykolonien]]. De nye småbruka på 8-10 mål hver ble i hovedsak brutt opp i skogen på Øvre Kirkeby. I tillegg ble de to gamle husmannsplassene [[Brahus (Gjøvik)|Brahus]] og [[Kirkebybakken (Gjøvik)|Kirkebybakken]] fradelt som sjølstendige bruk. Mjøen solgte også fra reine villatomter og ferdigstilte hus, som den kjente [[Tårnvillaen]]. Resten av eiendommen ble som nevnt kjøpt av Arne Slettum på Nedre Kirkeby. | I 1900 kjøpte offiseren og den seinere stortingsmannen Alf Mjøen garden. Den politisk radikale Mjøen var tilhenger av småbrukerideen, og han solgte derfor fra flere bruk, det som skulle bli kalt [[Kirkebykolonien]]. De nye småbruka på 8-10 mål hver ble i hovedsak brutt opp i skogen på Øvre Kirkeby. I tillegg ble de to gamle husmannsplassene [[Brahus (Gjøvik)|Brahus]] og [[Kirkebybakken (Gjøvik)|Kirkebybakken]] fradelt som sjølstendige bruk. Mjøen solgte også fra reine villatomter og ferdigstilte hus, som den kjente [[Tårnvillaen (Gjøvik)|Tårnvillaen]]. Resten av eiendommen ble som nevnt kjøpt av Arne Slettum på Nedre Kirkeby. | ||
== Næringsområde == | |||
På slutten av 1950-tallet begynte den store utbygginga av Kirkeby som næringsområde. Mange av bedriftene fikk tomt ved [[Ringvegen (Gjøvik)|Ringvegen]]; flere av dem var typisk plasskrevende virksomheter som tidligere hadde holdt til i Gjøvik sentrum. Dette gjaldt for eksempel industribedriften [[Øveraasen]], byggevarefirmaet [[O.E. Skattum]] og bilforhandleren [[Rimes Auto]]. Der husa på garden Kirkeby lå, ligger i dag [[Møller Bil Gjøvik]]. | |||
På 1980- og 1990-tallet etablerte også detaljhandelen seg på Kirkeby, nær den nye rundkjøringa ved [[Kaspergården]]. Dette skjedde etter at [[Riksveg 33]] ble omlagt via Kirkeby. Se også artikkelen om [[Volumhandel i Gjøvik kommune|volumhandel på Gjøvik]]. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 52: | Linje 60: | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]] | [[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]] | ||
[[Kategori:Vardal]] | |||
{{bm}} | |||