Veiledere, Administratorer
172 904
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
== Øvre Kirkeby == | == Øvre Kirkeby == | ||
I 1746 fikk Mads Jeppesen skjøte på Øvre Kirkeby, slik at også han ble sjøleier. I likhet med Nedre Kirkeby, og flere andre nabogarder, ble eiendommen seinere solgt til Gjøvik-borgere. I 1862 ble telegrafbestyrer [[ | I 1746 fikk Mads Jeppesen skjøte på Øvre Kirkeby, slik at også han ble sjøleier. I likhet med Nedre Kirkeby, og flere andre nabogarder, ble eiendommen seinere solgt til Gjøvik-borgere. I 1862 ble telegrafbestyrer [[Anders Jørgensen Veum]] eier av Øvre Kirkeby. Han eide garden til 1890, da han solgte den til [[Klaus Edvart Fjeld]]. | ||
I 1900 kjøpte offiseren og den seinere stortingsmannen Alf Mjøen garden. Den politisk radikale Mjøen var tilhenger av småbrukerideen, og han solgte derfor fra flere bruk, det som skulle bli kalt [[Kirkebykolonien]]. De nye småbruka på 8-10 mål hver ble i hovedsak brutt opp i skogen på Øvre Kirkeby. I tillegg ble de to gamle husmannsplassene [[Brahus (Gjøvik)|Brahus]] og [[Kirkebybakken (Gjøvik)|Kirkebybakken]] fradelt som sjølstendige bruk. Mjøen solgte også fra reine villatomter og ferdigstilte hus, som den kjente [[Tårnvillaen]]. Resten av eiendommen ble som nevnt kjøpt av Arne Slettum på Nedre Kirkeby. | I 1900 kjøpte offiseren og den seinere stortingsmannen Alf Mjøen garden. Den politisk radikale Mjøen var tilhenger av småbrukerideen, og han solgte derfor fra flere bruk, det som skulle bli kalt [[Kirkebykolonien]]. De nye småbruka på 8-10 mål hver ble i hovedsak brutt opp i skogen på Øvre Kirkeby. I tillegg ble de to gamle husmannsplassene [[Brahus (Gjøvik)|Brahus]] og [[Kirkebybakken (Gjøvik)|Kirkebybakken]] fradelt som sjølstendige bruk. Mjøen solgte også fra reine villatomter og ferdigstilte hus, som den kjente [[Tårnvillaen]]. Resten av eiendommen ble som nevnt kjøpt av Arne Slettum på Nedre Kirkeby. | ||