Veiledere, Administratorer
173 341
redigeringer
næringsområdet, en sped start
m (Kallrustad flyttet siden Kirkeby (gard i Gjøvik) til Kirkeby (Gjøvik)) |
(næringsområdet, en sped start) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
}} | }} | ||
'''[[Kirkeby (gard i Gjøvik)|Kirkeby]]''' er en [[matrikkelgard]] i [[Gjøvik kommune]] (før 1955 i [[Vardal kommune]]). Garden var fra ca. 1700 delt i to hovedbruk (Øvre og Nedre Kirkeby), med bygningene omkring det samme tunet, men disse ble slått sammen igjen til én gard tidlig på 1900-tallet. Dette skjedde etter at en del arbeiderbruk hadde blitt fradelt Øvre Kirkeby av den daværende eieren, [[Alf Mjøen]]. | '''[[Kirkeby (gard i Gjøvik)|Kirkeby]]''' er en [[matrikkelgard]] og en bydel i [[Gjøvik kommune]] (før 1955 i [[Vardal kommune]]). Garden var fra ca. 1700 delt i to hovedbruk (Øvre og Nedre Kirkeby), med bygningene omkring det samme tunet, men disse ble slått sammen igjen til én gard tidlig på 1900-tallet. Dette skjedde etter at en del arbeiderbruk hadde blitt fradelt Øvre Kirkeby av den daværende eieren, [[Alf Mjøen]]. | ||
Allerede i 1950 var det 101 bruksnummer under Kirkeby, men på hovedbølet var det fortsatt igjen 160 mål dyrka jord, 40 mål beite og 100 mål skog. I de følgende tiåra ble resten av garden bygd ut til bolig- og næringsområde. Kirkeby-området, bare 1 kilometer sør for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik sentrum]], lå laglig til for den store byutvidelsen mot sør som kom i etterkrigstida. | Allerede i 1950 var det 101 bruksnummer under Kirkeby, men på hovedbølet var det fortsatt igjen 160 mål dyrka jord, 40 mål beite og 100 mål skog. I de følgende tiåra ble resten av garden bygd ut til bolig- og næringsområde. Kirkeby-området, bare 1 kilometer sør for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik sentrum]], lå laglig til for den store byutvidelsen mot sør som kom i etterkrigstida. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
I 1900 kjøpte offiseren og den seinere stortingsmannen Alf Mjøen garden. Den politisk radikale Mjøen var tilhenger av småbrukerideen, og han solgte derfor fra flere bruk, det som skulle bli kalt [[Kirkebykolonien]]. De nye småbruka på 8-10 mål hver ble i hovedsak brutt opp i skogen på Øvre Kirkeby. I tillegg ble de to gamle husmannsplassene [[Brahus (Gjøvik)|Brahus]] og [[Kirkebybakken (Gjøvik)|Kirkebybakken]] fradelt som sjølstendige bruk. Mjøen solgte også fra reine villatomter og ferdigstilte hus, som den kjente [[Tårnvillaen]]. Resten av eiendommen ble som nevnt kjøpt av Arne Slettum på Nedre Kirkeby. | I 1900 kjøpte offiseren og den seinere stortingsmannen Alf Mjøen garden. Den politisk radikale Mjøen var tilhenger av småbrukerideen, og han solgte derfor fra flere bruk, det som skulle bli kalt [[Kirkebykolonien]]. De nye småbruka på 8-10 mål hver ble i hovedsak brutt opp i skogen på Øvre Kirkeby. I tillegg ble de to gamle husmannsplassene [[Brahus (Gjøvik)|Brahus]] og [[Kirkebybakken (Gjøvik)|Kirkebybakken]] fradelt som sjølstendige bruk. Mjøen solgte også fra reine villatomter og ferdigstilte hus, som den kjente [[Tårnvillaen]]. Resten av eiendommen ble som nevnt kjøpt av Arne Slettum på Nedre Kirkeby. | ||
== Næringsområde == | |||
På slutten av 1950-tallet begynte den store utbygginga av Kirkeby som næringsområde. Mange av bedriftene fikk tomt ved [[Ringvegen (Gjøvik)|Ringvegen]]; flere av dem var typisk plasskrevende virksomheter som tidligere hadde holdt til i Gjøvik sentrum. Dette gjaldt for eksempel industribedriften [[Øveraasen]], byggevarefirmaet [[O.E. Skattum]] og bilforhandleren [[Rimes Auto]]. | |||
På 1980- og 1990-tallet etablerte også detaljhandelen seg på Kirkeby, ved rundkjøringa vest for [[Kaspergården]]. | |||
Se også artikkelen om [[Volumhandel i Gjøvik kommune|Volumhandel på Gjøvik]]. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||