Veiledere, Administratorer
173 409
redigeringer
utvider litt
(litt tillegg) |
(utvider litt) |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
}} | }} | ||
'''[[Kirkeby (gard i Gjøvik)|Kirkeby]]''' er en matrikkelgard i [[Gjøvik kommune]] (før 1955 i [[Vardal kommune]]). Garden var | '''[[Kirkeby (gard i Gjøvik)|Kirkeby]]''' er en matrikkelgard i [[Gjøvik kommune]] (før 1955 i [[Vardal kommune]]). Garden var fra ca. 1700 delt i to hovedbruk (Øvre og Nedre Kirkeby), med bygningene omkring det samme tunet, men disse ble slått sammen igjen til én gard tidlig på 1900-tallet. Dette skjedde etter at en del arbeiderbruk hadde blitt fradelt Øvre Kirkeby av den daværende eieren, [[Alf Mjøen]]. Allerede i 1950 var det 101 bruksnummer under Kirkeby, men på hovedbølet var det fortsatt igjen 160 mål dyrka jord, 40 mål beite og 100 mål skog. I de følgende tiåra ble resten av garden bygd ut til bolig- og næringsområde. Kirkeby-området, bare 1 kilometer sør for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik sentrum]], lå laglig til for den store byutvidelsen mot sør som kom i etterkrigstida. | ||
== Gardsnavnet == | |||
Gardsnavnet Kirkeby betyr ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' «Kirkegarden», altså garden som tilhører kirka, her [[Hunn kirke]]. Tradisjonell uttale er /kjær`kjeby/. | Gardsnavnet Kirkeby betyr ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' «Kirkegarden», altså garden som tilhører kirka, her [[Hunn kirke]]. Tradisjonell uttale er /kjær`kjeby/. | ||
== Nedre Kirkeby == | |||
Lokalhistorikeren [[Lissie Norland]] mener at garden kan ha vært delt i to bruk alt i 1655. Det lar seg i hvert fall dokumentere at en sersjant Ulhus fikk bygsel på halve Kirkeby i 1723, og i 1746 fikk brukeren Lars Narvesen skjøte på denne delen av eiendommen. Nedre Kirkeby ble altså sjøleiergard, etter å ha vært [[kongsgods]]. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||