Kivlemøyane (sagn): Forskjell mellom sideversjoner
m (lenking) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:e» til «[[Kategori:E») |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Kivlemøyane''' er den vanlige betegnelsen på et kjent [[sagn]] fra [[Kivledalen]], en sidedal til [[Seljord]] i [[Telemark]]. Sagnet er første gang referert av [[Andreas Faye]] og [[Magnus Brostrup Landstad]]. [[Ivar Aasen]] har også en tidlig nedtegning. | <onlyinclude>{{thumb|Kivlemøyarne_ed.jpg|En utgave av ''Kivlemøyane'' fra 1917.}} | ||
'''[[Kivlemøyane (sagn)|Kivlemøyane]]''' er den vanlige betegnelsen på et kjent [[sagn]] fra [[Kivledalen]], en sidedal til [[Seljord]] i [[Telemark]]. Sagnet er første gang referert av [[Andreas Faye]] og [[Magnus Brostrup Landstad]]. [[Ivar Aasen]] har også en tidlig nedtegning. | |||
''Kivlemøyane'' handler om tre unge jenter som etter sagnet skulle holde til i Kivledalen. I denne fjelldalen skal det ha stått en kirke i katolsk tid. Jentene var ute og gjette geiter i graslia ovenfor kirken. De var flinke til å spille på bukkehorn, lur og fløyter. Tonene kunne høres av folket i kirken og de lokket dem ut på kirkebakken midt under messa. Den katolske presten blei så opprørt at han gikk ut på kirketrappa i full messeskrud, løftet armene mot Kivlemøyene oppe i fjellet og mana dem i stein. De ble til tre steinblokker som stod på egg oppi Kalvejuvet. I dag er det bare en av steinene som står oppe, men sagnet om Kivlemøyane og slåttesyklusen lever fremdeles. | ''Kivlemøyane'' handler om tre unge jenter som etter sagnet skulle holde til i Kivledalen. I denne fjelldalen skal det ha stått en kirke i katolsk tid. Jentene var ute og gjette geiter i graslia ovenfor kirken. De var flinke til å spille på bukkehorn, lur og fløyter. Tonene kunne høres av folket i kirken og de lokket dem ut på kirkebakken midt under messa. Den katolske presten blei så opprørt at han gikk ut på kirketrappa i full messeskrud, løftet armene mot Kivlemøyene oppe i fjellet og mana dem i stein. De ble til tre steinblokker som stod på egg oppi Kalvejuvet. I dag er det bare en av steinene som står oppe, men sagnet om Kivlemøyane og slåttesyklusen lever fremdeles. | ||
Sagnet om Kivlemøyane er også utformet som [[bygdevise]], blant annet sunget av [[Aslak Brekke]]. I visa heter jentene Kari, Mari og Gro. | Sagnet om Kivlemøyane er også utformet som [[bygdevise]], blant annet sunget av [[Aslak Brekke]]. I visa heter jentene Kari, Mari og Gro. I tillegg er fortellingen knyttet til [[Kivlemøyane (slåttekrins)|slåttekrinsen ''Kivlemøyane'']]. </onlyinclude>Disse ''Kivleslåttene'' eller ''Systerslåttene'' som de også kalles, blir gjerne spilt som en [[hardingfele]]suite på tre stykker: en [[gangar]], en [[springar]] og en [[lydarslått|lyarslått]]. Flere av ''Kivleslåttene'' spilles på [[trollstilt]] fele. En Kivleslått er overlevert på [[seljefløyte]]. | ||
==Kilder== | |||
* Norske segner : Segner i utval med innleiing og kommentarar/ved Olav Bø [et.al.]. Oslo, Samlaget 1933. | |||
* Tufte, Einar : Kivlemøyane. Norsk Ungdomsblad, 1933. | |||
==Ekstern lenke== | |||
*[http://www.seljordogsogene.no/kategori_valgt.php?kategori_id=71&gruppe_id=28 Seljord og sogene] | |||
[[Kategori:Seljord kommune]] | [[Kategori:Seljord kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Eventyr og sagn]] | ||
{{F1}} | |||
{{ | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 24. nov. 2023 kl. 13:54
Kivlemøyane er den vanlige betegnelsen på et kjent sagn fra Kivledalen, en sidedal til Seljord i Telemark. Sagnet er første gang referert av Andreas Faye og Magnus Brostrup Landstad. Ivar Aasen har også en tidlig nedtegning.
Kivlemøyane handler om tre unge jenter som etter sagnet skulle holde til i Kivledalen. I denne fjelldalen skal det ha stått en kirke i katolsk tid. Jentene var ute og gjette geiter i graslia ovenfor kirken. De var flinke til å spille på bukkehorn, lur og fløyter. Tonene kunne høres av folket i kirken og de lokket dem ut på kirkebakken midt under messa. Den katolske presten blei så opprørt at han gikk ut på kirketrappa i full messeskrud, løftet armene mot Kivlemøyene oppe i fjellet og mana dem i stein. De ble til tre steinblokker som stod på egg oppi Kalvejuvet. I dag er det bare en av steinene som står oppe, men sagnet om Kivlemøyane og slåttesyklusen lever fremdeles.
Sagnet om Kivlemøyane er også utformet som bygdevise, blant annet sunget av Aslak Brekke. I visa heter jentene Kari, Mari og Gro. I tillegg er fortellingen knyttet til slåttekrinsen Kivlemøyane. Disse Kivleslåttene eller Systerslåttene som de også kalles, blir gjerne spilt som en hardingfelesuite på tre stykker: en gangar, en springar og en lyarslått. Flere av Kivleslåttene spilles på trollstilt fele. En Kivleslått er overlevert på seljefløyte.
Kilder
- Norske segner : Segner i utval med innleiing og kommentarar/ved Olav Bø [et.al.]. Oslo, Samlaget 1933.
- Tufte, Einar : Kivlemøyane. Norsk Ungdomsblad, 1933.