Kjølset (Østre Toten gnr. 53): Forskjell mellom sideversjoner

| bilde        = Kjølset Toten hovedbygning.png

| bildetekst    = Hovedbygningen på østre Kjølset.{{byline|[[Sigurd Røisli]]|1930-åra}}

'''[[Kjølset (Østre Toten gnr. 53)|Kjølset]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 53) i [[Østre Toten]]. [[Kjølset (Østre Toten gnr. 53/7)|Hovedbølet]] (bnr. 7 mfl.) ligger rett sør for tettstedet [[Skreia]], og utmarka strekker seg oppover mot [[Totenåsen]]. I 1904 var det sju bruksnummer, men i første halvdel av 1900-tallet økte oppdelinga kraftig, slik at [[Matrikkelutkastet av 1950]] har 46 bruksnummer på Kjølset. Mesteparten av de fradelte eiendommene lå i stasjonsbyen Skreia, som vokste fram etter ca. 1900, men i [[mellomkrigsåra]] ble det også delt fra noen [[bureisingsbruk]] opp mot åsen. Pr. 2020 er det 114 bruksnummer under Kjølset, som har gitt navn til [[Kjølsetvegen]].

Hovedbølet består av ca. 327 mål dyrka jord, 386 mål skau og 21 mål annet areal. Garden har lenge vært i samme slekt. Av eierne kan nevnes oberstløytnant [[Paul Kjølseth (1853-1905)|Paul Kjølseth]] (1853-1905), som var gift med Julie f. Schjøll. Paul Kjølseth hadde også to veslesøstre som ble kjente kvinnepionerer. [[Aasta Kjølseth|Aasta]] (1867-1942) ble bestyrer for [[Østre Toten middelskole]] og den første kvinnelige kommunestyrerepresentanten i Østre Toten, mens [[Marie Kjølseth|Marie]] (1870-1923) var en av Norges første kvinnelige leger. Seinere staudeprodusent og gardbruker på Skaugerud, [[Gudbrand Kjølseth]] (1875–1955), var yngst i søskenflokken.

Under [[andre verdenskrig]] holdt [[Arbeidstjenesten]] til på Kjølset. På den tida var det to garder (søndre og østre Kjølset), men Tove Taralrud (f. Kjølseth) fikk i 1966 kjøpt den østre garden (bnr. 44 og 46) av farbroren Paul, etter at hun i 1961 hadde overtatt den søndre (bnr. 7 mfl.) etter faren Carl.

 

[[Kjølseth brenneri]] ble grunnlagt i 1847 på eiendommen Kjølsetholmen, som tidligere hadde ligget under nabogarden [[Dulsrud (Østre Toten gnr. 52)|Dulsrud]]. Etter nedlegginga av brenneriet i 1959 ble bedriften [[Opplandchips]] etablert her; dette var forløperen til den nåværende snacksprodusenten KiMs.  

|?

|Eiendommen består også av bnr. 44 og 46 («Østre Kjølset»), som i 1966 ble kjøpt innåt. Bnr. 1, 2, 4, 43 og 78 ser ut til å ha være sammenslått med bnr. 7.  

|Småbruk/herskapelig boligeiendom. Eier i 1950: Bjørn Schjøll Kjølseth, seinere Kai Taralrud. Firmaet [[Peter Aas]] kjøpte eiendommen i 1976.

|Småbruk.

|Småbruk (bureisingsbruk).

|Gard, opprinnelig bureisingsbruk. Ei lang rekke eiendommer er kjøpt innåt: Grøna (gnr. 37/1 og 2), Brustuggua (gnr. 54/2), Elvesveen (gnr. 59/6) og Håkenstad med Balkeenga (gnr. 93/19, 94/26 og 59/4) . Nordås gårdsmeieri ble etablert i 1995, som en av de første konkurrentene til Tine. Nåværende virksomhet kalles Nordås gårdskjøtt.

|Gardsbruk (bureisingsbruk).