Kjeldearkiv:Asak (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra [[Leirsund]] går [[Branderudveien (Skedsmo)|Branderudveien]] østover mot Asak-bygda som ligger på en lav og langstrakt åsrygg med imponerende utsikt mot [[Øyeren]] og store deler av kommunen. Derfra kan vi se [[Skedsmo kirke]] og [[Leira]] som slynger seg over slettene nedenfor Asak. På andre siden reiser de skogkledde åsene seg og verner mot nordavinden. Denne åsryggen er som tidligere nevnt, en sandmorene som [[Romeriksbreen]] etterlot seg etter den siste istid, og jorda er meget fruktbar i de solrike sørhellingene.

Det har bodd folk på Asak siden yngre [[steinalder]]en, og det er rester etter både [[gravhaug]]er og [[bygdeborg]]er i dette området. I tillegg har Asak et fortidsminnesmerke som er enestående i kommunen, ruinene etter en middelalderkirke som het [[Gudleiv Asakar Kirkja]].

Vi følger Branderudveien over Asakmoen og videre forbi [[Tretjern (Skedsmo)|Tretjern]] som ligger på nordsida av veien, nesten skjult av skogen. Det var vanlig å ha St. Hans-fester og lignende friluftsarrangementer ved det idylliske Tretjern før det ble drikkevann.

Kongsrudtjernet er et naturreservat som ble fredet i 2002. Tjernet med omliggende myrområder er spesielt rik på amfibier, særlig frosk og salamander. Området er det eneste kjente stedet i Norge der alle fem amfibiearter, padde, stor og liten salamander, vanlig frosk og spissnutet frosk, finnes. Insektlivet er også veldig interessant, med 14 forskjellige arter av øyenstikkere.

Skogsbygda har bevart mye av sitt opprinnelige bygdepreg, med smale gårdsveier og bondegårder med vide jorder. Vi kan med god rett kalle den for ei grønn lunge i den ellers så travle kommunen vår, og den er en fin motvekt mot de hektiske forretningsstrøkene.

==Oldtidsfunn på Asak==

Det er funnet verktøy og våpen i jorda på Asakgårdene, og disse gjenstandene stammer helt fra steinalderen for 5000 år siden. Steinøkser, spydspisser og steingryter, og spenner og plater av jern og messing. Alle disse tingene er oppbevart i [[Historisk museum]] (Oldsaksamlingen) i Oslo.

==Gravsteder på Asak==

Foruten en rekke gamle gravhauger har også Asak et gravsted av nyere dato. På gården [[Mellom Asak (Skedsmo)|Mellom Asak]] bodde det i begynnelsen av 1800-tallet en offiser som het [[Christian Otto Heiss]]. Han hadde en sønn som het Otto Fredrik Sigismunn som døde bare 22 år gammel. Foreldrene sørget så over ham at de ikke ville gravlegge ham på kirkegården ved Skedsmo kirke, for det var for langt unna. Derfor ble han gravlagt i skogen like ovenfor husene, på andre siden av Gudleifs vei som fører bort til kirkeruinen. Siden ble også foreldrene og søsteren gravlagt der, og det ble reist støtter og satt opp et jernstakittgjerde rundt. Heiss gravsted er et minnesmerke over en slekt som har betydd mye for Asak. Navnet lever også videre i Heisshagan.

   

Gravfeltet og andre kulturminner på Asak ble kartlagt og dokumentert av Akershus fylkeskommune i 2004. Det ble registrert 35 gravhauger fra [[vikingtida]] i området. I disse haugene og ellers på Asak er det opp gjennom mange år funnet store mengder av gjenstander. Funnene er oppbevart på Oldsaksamlingen. Flere av gravhaugene er såkalte ryttergraver som skiller seg ut fra andre mannsgraver ved at de har rideutstyr, særlig stigbøyler og [[Leksikon: sporemaker|sporer]]. Sannsynligvis har de som er gravlagt her, vært ledere for en hærstyrke.

==Bygdeborger på Asak==

   

Et annet krigsminne i Asak er [[Dragonveien (Skedsmo)|Dragonveien]] som går fra Asakmoen og nordover mot [[Sørum kommune]]. I gamle dager var [[Skedsmo Dagonkompani]] et meget kjent [[Leksikon: dragon|dragonkompani]] som brukte hester i striden. Hesten har alltid hatt en sentral plass i Skedsmo.  

Sagnet forteller at det var en jutul der som var så sint på klokkeklangen fra Skedsmo kirke at han ville kaste en diger stein mot kirken. Han sto med ett bein på Hauglifjellet og det andre på [[Vardåsen (Skedsmo)|Vardåsen]] (Heksebergåsen), men han bommet på kirken, og steinen havnet på husmannsplassen [[Sten (Skedsmo)|Sten]] som har fått navnet etter den store steinen som lå der helt til forrige århundre. Det er tydelig at sagnet har hatt en bred plass i folks bevissthet, siden det finnes i flere varianter. For å komme til Hauglifjell må man følge Dragonveien fra Asakmoen, og fra denne går det en sti ut til varden, og avtrykket ligger langs denne stien. Det er ikke så veldig stort, så trollet har hatt små bein!

==Kirkeruinen på Asak==

Det har vært stor og livlig trafikk på det gamle kirkestedet, for den lå langs pilegrimsveien til [[Nidaros]]. Pilegrimene kom med båt på [[Øyeren]] og fortsatte et lite stykke opp Leira som da hadde et annet leie enn nå. Fra elva og opp til Asak gikk det en lang eikeallé som var ca. tre meter bred. De store trærne ble fjernet for over hundre år siden, og røttene ble brutt opp fordi jorda skulle dyrkes. Ikke langt unna kirken lå det et overnattingssted for munker på en av gårdene. Det er derfor noen som mener at kirken først og fremst var ment som en pilegrimskirke, for Skedsmo kirke er eldre enn denne.

*«Kirkeruinen på Asak.» I ''Romerikes historielags årbok'', 1956.  

*''Natur i Skedsmo'', utgitt av Naturvernforbundet i Skedsmo. (Om Kongsrudtjern naturreservat).

*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952, s. 1390.

[[Kategori:Middelalderen]]