276 671
redigeringer
Kjeldearkiv:Asak (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
m
Robot: Legger til {{Bm}}
(Foto) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014. | Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.<br> | ||
Se også <br> | |||
'''Asaks mange kulturminner'''<br> | |||
*[[Asaks mange kulturminner]]<br> | |||
{{thumb|Gravfunn fra Asak.jpg|Foto: [[Kulturhistorisk museum]] (Oldsaksamlingen).}} | {{thumb|Gravfunn fra Asak.jpg|Foto: [[Kulturhistorisk museum]] (Oldsaksamlingen).}} | ||
| Linje 6: | Linje 13: | ||
Det har bodd folk på Asak siden yngre [[steinalder]]en, og det er rester etter både [[gravhaug]]er og [[bygdeborg]]er i dette området. I tillegg har Asak et fortidsminnesmerke som er enestående i kommunen, ruinene etter en middelalderkirke som het [[Gudleiv Asakar Kirkja]]. | Det har bodd folk på Asak siden yngre [[steinalder]]en, og det er rester etter både [[gravhaug]]er og [[bygdeborg]]er i dette området. I tillegg har Asak et fortidsminnesmerke som er enestående i kommunen, ruinene etter en middelalderkirke som het [[Gudleiv Asakar Kirkja]]. | ||
Branderudveien deler seg like før bakken opp gjennom [[Heisshagan (Skedsmo)|Heisshagan]] hvor det er mange nye hus. Mot nord går veien til [[ | Branderudveien deler seg like før bakken opp gjennom [[Heisshagan (Skedsmo)|Heisshagan]] hvor det er mange nye hus. Mot nord går veien til Sørum i [[Lillestrøm kommune]] gjennom [[Haugli (Skedsmo)|Haugligården]], mens Branderudveien går videre til [[Asak skole]] og Asakgårdene som ligger på rad og rekke langs veien. Ved [[Asak avlastningshjem]] svinger veien over til [[Asakmoen (Skedsmo)|Asakmoen]] hvor det er sandtak på begge sider av veien. Den lille veien som går rett fram i svingen og forbi pleiehjemmet, fører inn til kirkeruinen. | ||
Vi følger Branderudveien over Asakmoen og videre forbi [[Tretjern (Skedsmo)|Tretjern]] som ligger på nordsida av veien, nesten skjult av skogen. Det var vanlig å ha St. Hans-fester og lignende friluftsarrangementer ved det idylliske Tretjern før det ble drikkevann. | Vi følger Branderudveien over Asakmoen og videre forbi [[Tretjern (Skedsmo)|Tretjern]] som ligger på nordsida av veien, nesten skjult av skogen. Det var vanlig å ha St. Hans-fester og lignende friluftsarrangementer ved det idylliske Tretjern før det ble drikkevann. | ||
| Linje 14: | Linje 21: | ||
Kongsrudtjernet er et naturreservat som ble fredet i 2002. Tjernet med omliggende myrområder er spesielt rik på amfibier, særlig frosk og salamander. Området er det eneste kjente stedet i Norge der alle fem amfibiearter, padde, stor og liten salamander, vanlig frosk og spissnutet frosk, finnes. Insektlivet er også veldig interessant, med 14 forskjellige arter av øyenstikkere. | Kongsrudtjernet er et naturreservat som ble fredet i 2002. Tjernet med omliggende myrområder er spesielt rik på amfibier, særlig frosk og salamander. Området er det eneste kjente stedet i Norge der alle fem amfibiearter, padde, stor og liten salamander, vanlig frosk og spissnutet frosk, finnes. Insektlivet er også veldig interessant, med 14 forskjellige arter av øyenstikkere. | ||
Tidligere hadde Skogsbygda mest samkvem med [[Fet]], og veien fra [[Leirsund]] kom ikke før 1908. Før det hadde de bare kjerreveier, og de måtte frakte varer med hest og kløv om sommeren, mens de om vinteren måtte klare seg med ski og truger. Skogsbygda omfatter også gården [[ | Tidligere hadde Skogsbygda mest samkvem med [[Fet]], og veien fra [[Leirsund]] kom ikke før 1908. Før det hadde de bare kjerreveier, og de måtte frakte varer med hest og kløv om sommeren, mens de om vinteren måtte klare seg med ski og truger. Skogsbygda omfatter også gården [[Torgenrud (Skedsmo)|Torgenrud]] som ligger lenger sør for Brandrudveien. Fra den går det en gammel kjerrevei til [[Fetveien (Lillestrøm)|Fetveien]] gjennom [[Jølsen (Fet)|Jølsen]] gård, og den er mye brukt som turvei. | ||
Skogsbygda har bevart mye av sitt opprinnelige bygdepreg, med smale gårdsveier og bondegårder med vide jorder. Vi kan med god rett kalle den for ei grønn lunge i den ellers så travle kommunen vår, og den er en fin motvekt mot de hektiske forretningsstrøkene. | Skogsbygda har bevart mye av sitt opprinnelige bygdepreg, med smale gårdsveier og bondegårder med vide jorder. Vi kan med god rett kalle den for ei grønn lunge i den ellers så travle kommunen vår, og den er en fin motvekt mot de hektiske forretningsstrøkene. | ||
| Linje 29: | Linje 36: | ||
{{thumb|Bygdeborga Farshatten Skedsmo,jpg.jpeg|Bygdeborga Farshatten stikker opp i landskpet som en hodeskalle. Foto: Svein Stidahl.}} | {{thumb|Bygdeborga Farshatten Skedsmo,jpg.jpeg|Bygdeborga Farshatten stikker opp i landskpet som en hodeskalle. Foto: Svein Stidahl.}} | ||
==Bygdeborger på Asak== | ==Bygdeborger på Asak== | ||
Fra nord og øst trengte krigerske stammer inn til Asakåsen i [[folkevandringstida]]. Det ble derfor bygd bygdeborger på flere åser i denne delen av Skedsmo for å verne bygda mot fiendtlige angrep. Ved Stampetjern, på andre sida av badeplassen, stikker [[ | Fra nord og øst trengte krigerske stammer inn til Asakåsen i [[folkevandringstida]]. Det ble derfor bygd bygdeborger på flere åser i denne delen av Skedsmo for å verne bygda mot fiendtlige angrep. Ved Stampetjern, på andre sida av badeplassen, stikker [[Farshatten]] opp som en hodeskalle, og på toppen av den finner vi restene etter en bygdeborg. Ikke langt fra Torgunrud har vi gamle borger på [[Bygdeborga på Rudskulen|Rudskulen]] og [[Bygdeborga på Skansen (Skedsmo)|Skansen]]. I dag er det bare noen steiner tilbake, men for mange år siden var det en solid steinmur som ble forsterket med jord og treverk. Fra disse kollene hadde bøndene god utsikt. | ||
Et annet krigsminne i Asak er [[Dragonveien (Skedsmo)|Dragonveien]] som går fra Asakmoen og nordover mot [[Sørum kommune]]. I gamle dager var [[Skedsmo Dagonkompani]] et meget kjent [[Leksikon: dragon|dragonkompani]] som brukte hester i striden. Hesten har alltid hatt en sentral plass i Skedsmo. | Et annet krigsminne i Asak er [[Dragonveien (Skedsmo)|Dragonveien]] som går fra Asakmoen og nordover mot [[Sørum kommune]]. I gamle dager var [[Skedsmo Dagonkompani]] et meget kjent [[Leksikon: dragon|dragonkompani]] som brukte hester i striden. Hesten har alltid hatt en sentral plass i Skedsmo. | ||
| Linje 39: | Linje 46: | ||
{{thumb|Asak kirkeruin mot øst.JPG|Asak kirkeruin. Foto: Nils Sundstu}} | {{thumb|Asak kirkeruin mot øst.JPG|Asak kirkeruin. Foto: Nils Sundstu}} | ||
==Kirkeruinen på Asak== | ==Kirkeruinen på Asak== | ||
Den gamle [[Gudleiv Asakar Kirkja|steinkirken]] lå på jordet like ovenfor [[Øvre Asak (Skedsmo)|Øvre Asak]], og i dag kan vi se den nederste delen av grunnmuren. Vi veit ikke så mye om kirken, men den har vært i bruk mellom 1390 og 1600. Den brant ned etter et lynnedslag, og steinen ble siden brukt til ombyggingen av Skedsmo kirke i 1860. Det var vanlig før at de mest velstående bønder bygde kirker på eiendommen sin. Det har stått en lignende kirke i Sørum som ble kalt for Ingrida Asaka Kirkja, mens denne het | Den gamle [[Gudleiv Asakar Kirkja|steinkirken]] lå på jordet like ovenfor [[Øvre Asak (Skedsmo)|Øvre Asak]], og i dag kan vi se den nederste delen av grunnmuren. Vi veit ikke så mye om kirken, men den har vært i bruk mellom 1390 og 1600. Den brant ned etter et lynnedslag, og steinen ble siden brukt til ombyggingen av Skedsmo kirke i 1860. Det var vanlig før at de mest velstående bønder bygde kirker på eiendommen sin. Det har stått en lignende kirke i Sørum som ble kalt for Ingrida Asaka Kirkja, mens denne het [[Gudleiv Asakar Kirkja]]. Det er noen som mener at Ingrid og Gudleiv var i slekt, kanskje søsken, men vi veit ikke noe sikkert om dette. | ||
Det har vært stor og livlig trafikk på det gamle kirkestedet, for den lå langs pilegrimsveien til [[Nidaros]]. Pilegrimene kom med båt på [[Øyeren]] og fortsatte et lite stykke opp Leira som da hadde et annet leie enn nå. Fra elva og opp til Asak gikk det en lang eikeallé som var ca. tre meter bred. De store trærne ble fjernet for over hundre år siden, og røttene ble brutt opp fordi jorda skulle dyrkes. Ikke langt unna kirken lå det et overnattingssted for munker på en av gårdene. Det er derfor noen som mener at kirken først og fremst var ment som en pilegrimskirke, for Skedsmo kirke er eldre enn denne. | Det har vært stor og livlig trafikk på det gamle kirkestedet, for den lå langs pilegrimsveien til [[Nidaros]]. Pilegrimene kom med båt på [[Øyeren]] og fortsatte et lite stykke opp Leira som da hadde et annet leie enn nå. Fra elva og opp til Asak gikk det en lang eikeallé som var ca. tre meter bred. De store trærne ble fjernet for over hundre år siden, og røttene ble brutt opp fordi jorda skulle dyrkes. Ikke langt unna kirken lå det et overnattingssted for munker på en av gårdene. Det er derfor noen som mener at kirken først og fremst var ment som en pilegrimskirke, for Skedsmo kirke er eldre enn denne. | ||
| Linje 56: | Linje 63: | ||
*«Kirkeruinen på Asak.» I ''Romerikes historielags årbok'', 1956. | *«Kirkeruinen på Asak.» I ''Romerikes historielags årbok'', 1956. | ||
*''Natur i Skedsmo'', utgitt av Naturvernforbundet i Skedsmo. (Om Kongsrudtjern naturreservat). | *''Natur i Skedsmo'', utgitt av Naturvernforbundet i Skedsmo. (Om Kongsrudtjern naturreservat). | ||
*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: 1'', Skedsmo 1929. {{ | *[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: 1'', Skedsmo 1929. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}. | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952, s. 1390. | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952, s. 1390. | ||
*[[Asaks mange kulturminner]] | |||
[[Kategori:Skedsmo | {{Bm}} | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Middelalderen]] | [[Kategori:Middelalderen]] | ||