Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
Kjeldearkiv:Asak (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
Lenkeretting
(Ny side: Fra Leirsund går Branderudveien østover mot Asak-bygda som ligger på en lav og langstrakt åsrygg med imponerende utsikt mot Øyeren og store dele...) |
(Lenkeretting) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Fra [[Leirsund]] går [[Branderudveien (Skedsmo)|Branderudveien]] østover mot Asak-bygda som ligger på en lav og langstrakt åsrygg med imponerende utsikt mot [[Øyeren]] og store deler av kommunen. Derfra kan vi se [[Skedsmo kirke]] og [[Leira]] som slynger seg over slettene nedenfor Asak. På andre siden reiser de skogkledde åsene seg og verner mot nordavinden. Denne åsryggen er som tidligere nevnt, en sandmorene som [[Romeriksbreen]] etterlot seg etter den siste istid, og jorda er meget fruktbar i de solrike sørhellingene. | Fra [[Leirsund]] går [[Branderudveien (Skedsmo)|Branderudveien]] østover mot Asak-bygda som ligger på en lav og langstrakt åsrygg med imponerende utsikt mot [[Øyeren]] og store deler av kommunen. Derfra kan vi se [[Skedsmo kirke]] og [[Leira]] som slynger seg over slettene nedenfor Asak. På andre siden reiser de skogkledde åsene seg og verner mot nordavinden. Denne åsryggen er som tidligere nevnt, en sandmorene som [[Romeriksbreen]] etterlot seg etter den siste istid, og jorda er meget fruktbar i de solrike sørhellingene. | ||
Det har bodd folk på Asak siden yngre [[steinalder]]en, og det er rester etter både [[gravhaug]]er og [[ | Det har bodd folk på Asak siden yngre [[steinalder]]en, og det er rester etter både [[gravhaug]]er og [[bygdeborg]]er i dette området. I tillegg har Asak et fortidsminnesmerke som er enestående i kommunen, ruinene etter en [[Gudleiv Asakar Kirkja|middelalderkirke]]. | ||
Branderudveien deler seg like før bakken opp gjennom [[Heisshagan (Skedsmo)|Heisshagan]] hvor det er mange nye hus. Mot nord går veien til [[Sørum kommune]] gjennom [[Haugli (Skedsmo)|Haugligården]], mens Branderudveien går videre til [[Asak skole]] og Asakgårdene som ligger på rad og rekke langs veien. Ved [[Asak avlastningshjem]] svinger veien over til [[Asakmoen (Skedsmo)|Asakmoen]] hvor det er sandtak på begge sider av veien. Den lille veien som går rett fram i svingen og forbi pleiehjemmet, fører inn til kirkeruinen. | Branderudveien deler seg like før bakken opp gjennom [[Heisshagan (Skedsmo)|Heisshagan]] hvor det er mange nye hus. Mot nord går veien til [[Sørum kommune]] gjennom [[Haugli (Skedsmo)|Haugligården]], mens Branderudveien går videre til [[Asak skole]] og Asakgårdene som ligger på rad og rekke langs veien. Ved [[Asak avlastningshjem]] svinger veien over til [[Asakmoen (Skedsmo)|Asakmoen]] hvor det er sandtak på begge sider av veien. Den lille veien som går rett fram i svingen og forbi pleiehjemmet, fører inn til kirkeruinen. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
==Bygdeborger på Asak== | ==Bygdeborger på Asak== | ||
Fra nord og øst trengte krigerske stammer inn til Asakåsen i [[folkevandringstida]]. Det ble derfor bygd bygdeborger på flere åser i denne delen av Skedsmo for å verne bygda mot fiendtlige angrep. Ved Stampetjern, på andre sida av badeplassen, stikker [[Farsaten]] opp som en hodeskalle, og på toppen av den finner vi restene etter en bygdeborg. Ikke langt fra Torgunrud har vi gamle borger på [[Bygdeborga på Rudskulen|Rudskulen]] og [[Skansen]]. I dag er det bare noen steiner tilbake, men i gamle dager var det en solid steinmur som ble forsterket med jord og treverk. Fra disse kollene hadde bøndene god utsikt. | Fra nord og øst trengte krigerske stammer inn til Asakåsen i [[folkevandringstida]]. Det ble derfor bygd bygdeborger på flere åser i denne delen av Skedsmo for å verne bygda mot fiendtlige angrep. Ved Stampetjern, på andre sida av badeplassen, stikker [[Farsaten]] opp som en hodeskalle, og på toppen av den finner vi restene etter en bygdeborg. Ikke langt fra Torgunrud har vi gamle borger på [[Bygdeborga på Rudskulen|Rudskulen]] og [[Skansen (Skedsmo)|Skansen]]. I dag er det bare noen steiner tilbake, men i gamle dager var det en solid steinmur som ble forsterket med jord og treverk. Fra disse kollene hadde bøndene god utsikt. | ||
Et annet krigsminne i Asak er [[Dragonveien (Skedsmo)|Dragonveien]] som går fra Asakmoen og nordover mot [[Sørum kommune]]. I gamle dager var Skedsmo kompani et meget kjent [[Leksikon: dragon|dragonkompani]] som brukte hester i striden. Hesten har alltid hatt en sentral plass i Skedsmo. | Et annet krigsminne i Asak er [[Dragonveien (Skedsmo)|Dragonveien]] som går fra Asakmoen og nordover mot [[Sørum kommune]]. I gamle dager var Skedsmo kompani et meget kjent [[Leksikon: dragon|dragonkompani]] som brukte hester i striden. Hesten har alltid hatt en sentral plass i Skedsmo. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
==Kirkeruinen på Asak== | ==Kirkeruinen på Asak== | ||
Den gamle [[ | Den gamle [[Gudleiv Asakar Kirkja|steinkirken]] lå på jordet like ovenfor [[Øvre Asak (Skedsmo)|Øvre Asak]], og i dag kan vi se den nederste delen av grunnmuren. Vi veit ikke så mye om kirken, men den har vært i bruk mellom 1390 og 1600. Den brant ned etter et lynnedslag, og steinen ble siden brukt til ombyggingen av Skedsmo kirke i 1860. Det var vanlig før at de mest velstående bønder bygde kirker på eiendommen sin. Det har stått en lignende kirke i Sørum som ble kalt for Ingrida Asaka Kirkja, mens denne het Gudleifs Asaka Kirkja. Det er noen som mener at Ingrid og Gudleiv var i slekt, kanskje søsken, men vi veit ikke noe sikkert om dette. | ||
Det har vært stor og livlig trafikk på det gamle kirkestedet, for den lå langs pilegrimsveien til [[Nidaros]]. Pilegrimene kom med båt på [[Øyeren]] og fortsatte et lite stykke opp Leira som da hadde et annet leie enn nå. Fra elva og opp til Asak gikk det en lang eikeallé som var ca. tre meter bred. De store trærne ble fjernet for over hundre år siden, og røttene ble brutt opp fordi jorda skulle dyrkes. Ikke langt unna kirken lå det et overnattingssted for munker på en av gårdene. Det er derfor noen som mener at kirken først og fremst var ment som en pilegrimskirke, for Skedsmo kirke er eldre enn denne. | Det har vært stor og livlig trafikk på det gamle kirkestedet, for den lå langs pilegrimsveien til [[Nidaros]]. Pilegrimene kom med båt på [[Øyeren]] og fortsatte et lite stykke opp Leira som da hadde et annet leie enn nå. Fra elva og opp til Asak gikk det en lang eikeallé som var ca. tre meter bred. De store trærne ble fjernet for over hundre år siden, og røttene ble brutt opp fordi jorda skulle dyrkes. Ikke langt unna kirken lå det et overnattingssted for munker på en av gårdene. Det er derfor noen som mener at kirken først og fremst var ment som en pilegrimskirke, for Skedsmo kirke er eldre enn denne. | ||
Kirken besto av ett rom som var ti meter langt og seks meter bredt. Det var antageligvis ikke noen særlig utsmykning i kirken, bortsett fra en skulptur eller et maleri over alteret. Kirken var innviet til [[St. Mikael]] som var overhodet over alle engler, og det var han som etter gammel folketro, veide sjelene før de slapp inn i himmelen. Bildet eller skulpturen har helt sikkert forestilt denne erkeengelen. | Kirken besto av ett rom som var ti meter langt og seks meter bredt. Det var antageligvis ikke noen særlig utsmykning i kirken, bortsett fra en skulptur eller et maleri over alteret. Kirken var innviet til [[Erkeengelen Mikael|St. Mikael]] som var overhodet over alle engler, og det var han som etter gammel folketro, veide sjelene før de slapp inn i himmelen. Bildet eller skulpturen har helt sikkert forestilt denne erkeengelen. | ||
Men det som er rart og interessant på kirken på Asak, er at den mangler et lite utbygg i ene enden. Dette utbygget finnes på alle andre kirker fra middelalderen, bortsett fra denne og en på [[Ringerike]]. Utbygget, som kalles [[Leksikon: apsis|apsis]], ga plass til koret som var det stedet hvor alteret var plassert. I både [[Skedsmo kirke]], [[Lillestrøm kirke]] og [[Strømmen kirke]] finner vi dette koret, og i de to siste er det en liten trapp opp til alterpartiet. | Men det som er rart og interessant på kirken på Asak, er at den mangler et lite utbygg i ene enden. Dette utbygget finnes på alle andre kirker fra middelalderen, bortsett fra denne og en på [[Ringerike]]. Utbygget, som kalles [[Leksikon: apsis|apsis]], ga plass til koret som var det stedet hvor alteret var plassert. I både [[Skedsmo kirke]], [[Lillestrøm kirke]] og [[Strømmen kirke]] finner vi dette koret, og i de to siste er det en liten trapp opp til alterpartiet. | ||
Det har også vært en kirkegård nord for kirken, og i våpenhuset i Skedsmo kirke henger det et jernkors fra 1600-tallet som opprinnelig har stått på denne gravlunden. Dette tyder på at kirken har vært samlingssted for bøndene på Asak og [[Åkrene (Fet)|Åkrene]] i Fet]], og ikke bare for pilegrimer. Det har vært knyttet egen prest til kirken, og flere ganger om dagen har kirkeklokkene ringt, og folk har gått til messe. Bøndene har kommet inn fra jordene, og munkene som var på vei til Nidaros, har huket seg gjennom den lave døra i de lange munkekuttene sine. | Det har også vært en kirkegård nord for kirken, og i våpenhuset i Skedsmo kirke henger det et jernkors fra 1600-tallet som opprinnelig har stått på denne gravlunden. Dette tyder på at kirken har vært samlingssted for bøndene på Asak og [[Åkrene (Fet)|Åkrene]] i [[Fet]], og ikke bare for pilegrimer. Det har vært knyttet egen prest til kirken, og flere ganger om dagen har kirkeklokkene ringt, og folk har gått til messe. Bøndene har kommet inn fra jordene, og munkene som var på vei til Nidaros, har huket seg gjennom den lave døra i de lange munkekuttene sine. | ||
Etter reformasjonen gikk kirken ut av bruk, for folk reiste til Skedsmo kirke, og ikke lenge etter har den altså brent. I våre dager har det blitt tradisjon å holde olsokgudstjeneste i Skedsmo kirke 29. juli. Den dagen feires til minne om [[Olav den hellige]] som falt ved | Etter reformasjonen gikk kirken ut av bruk, for folk reiste til Skedsmo kirke, og ikke lenge etter har den altså brent. I våre dager har det blitt tradisjon å holde olsokgudstjeneste i Skedsmo kirke 29. juli. Den dagen feires til minne om [[Olav den hellige]] som falt ved [[Slaget på Stiklestad]] i 1030. Skedsmo kirke er viet til St. Olav, og utenfor kirken står det et minnesmerke over Kong Olav og slaget i 1022. En kopi av en treskulptur fra middelalderen av Kong Olav den hellige er nå på plass i kirken. Originalen er oppbevart i [[Oldsakssamlingen]]. | ||
{{Mal: Sørheim}} | {{Mal: Sørheim}} | ||