Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
Kjeldearkiv:Asak (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
Lenker, korr, tillegg
(Lenkeretting) |
(Lenker, korr, tillegg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014. | |||
Fra [[Leirsund]] går [[Branderudveien (Skedsmo)|Branderudveien]] østover mot Asak-bygda som ligger på en lav og langstrakt åsrygg med imponerende utsikt mot [[Øyeren]] og store deler av kommunen. Derfra kan vi se [[Skedsmo kirke]] og [[Leira]] som slynger seg over slettene nedenfor Asak. På andre siden reiser de skogkledde åsene seg og verner mot nordavinden. Denne åsryggen er som tidligere nevnt, en sandmorene som [[Romeriksbreen]] etterlot seg etter den siste istid, og jorda er meget fruktbar i de solrike sørhellingene. | Fra [[Leirsund]] går [[Branderudveien (Skedsmo)|Branderudveien]] østover mot Asak-bygda som ligger på en lav og langstrakt åsrygg med imponerende utsikt mot [[Øyeren]] og store deler av kommunen. Derfra kan vi se [[Skedsmo kirke]] og [[Leira]] som slynger seg over slettene nedenfor Asak. På andre siden reiser de skogkledde åsene seg og verner mot nordavinden. Denne åsryggen er som tidligere nevnt, en sandmorene som [[Romeriksbreen]] etterlot seg etter den siste istid, og jorda er meget fruktbar i de solrike sørhellingene. | ||
Det har bodd folk på Asak siden yngre [[steinalder]]en, og det er rester etter både [[gravhaug]]er og [[bygdeborg]]er i dette området. I tillegg har Asak et fortidsminnesmerke som er enestående i kommunen, ruinene etter en [[Gudleiv Asakar Kirkja | Det har bodd folk på Asak siden yngre [[steinalder]]en, og det er rester etter både [[gravhaug]]er og [[bygdeborg]]er i dette området. I tillegg har Asak et fortidsminnesmerke som er enestående i kommunen, ruinene etter en middelalderkirke som het [[Gudleiv Asakar Kirkja]]. | ||
Branderudveien deler seg like før bakken opp gjennom [[Heisshagan (Skedsmo)|Heisshagan]] hvor det er mange nye hus. Mot nord går veien til [[Sørum kommune]] gjennom [[Haugli (Skedsmo)|Haugligården]], mens Branderudveien går videre til [[Asak skole]] og Asakgårdene som ligger på rad og rekke langs veien. Ved [[Asak avlastningshjem]] svinger veien over til [[Asakmoen (Skedsmo)|Asakmoen]] hvor det er sandtak på begge sider av veien. Den lille veien som går rett fram i svingen og forbi pleiehjemmet, fører inn til kirkeruinen. | Branderudveien deler seg like før bakken opp gjennom [[Heisshagan (Skedsmo)|Heisshagan]] hvor det er mange nye hus. Mot nord går veien til [[Sørum kommune]] gjennom [[Haugli (Skedsmo)|Haugligården]], mens Branderudveien går videre til [[Asak skole]] og Asakgårdene som ligger på rad og rekke langs veien. Ved [[Asak avlastningshjem]] svinger veien over til [[Asakmoen (Skedsmo)|Asakmoen]] hvor det er sandtak på begge sider av veien. Den lille veien som går rett fram i svingen og forbi pleiehjemmet, fører inn til kirkeruinen. | ||
| Linje 7: | Linje 10: | ||
Vi følger Branderudveien over Asakmoen og videre forbi [[Tretjern (Skedsmo)|Tretjern]] som ligger på nordsida av veien, nesten skjult av skogen. Det var vanlig å ha St. Hans-fester og lignende friluftsarrangementer ved det idylliske Tretjern før det ble drikkevann. | Vi følger Branderudveien over Asakmoen og videre forbi [[Tretjern (Skedsmo)|Tretjern]] som ligger på nordsida av veien, nesten skjult av skogen. Det var vanlig å ha St. Hans-fester og lignende friluftsarrangementer ved det idylliske Tretjern før det ble drikkevann. | ||
Så går veien inn i skogen, og etter et par svinger kommer vi inn i den delen av kommunen som blir kalt | Så går veien inn i skogen, og etter et par svinger kommer vi inn i den delen av kommunen som blir kalt [[Skogbygda (Skedsmo)|Skogsbygda]]. Ved [[Branderud (Skedsmo)|Branderud]] stuper veien ned mot [[Stampetjern (Skedsmo)|Stampetjern]] hvor det er en fin badeplass. Innenfor tjernet ligger [[Kopperud (Skedsmo)|Kopperud]] og [[Kongsrud (Skedsmo)|Kongsrudgårdene]] med utsikt mot [[Kongsrudtjernet (Skedsmo)|Kongsrudtjernet]] som vi også ser tydelig fra Branderud. | ||
Kongsrudtjernet er et naturreservat som ble fredet i 2002. Tjernet med omliggende myrområder er spesielt rik på amfibier, særlig frosk og salamander. Området er det eneste kjente stedet i Norge der alle fem amfibiearter, padde, stor og liten salamander, vanlig frosk og spissnutet frosk, finnes. Insektlivet er også veldig interessant, med 14 forskjellige arter av øyenstikkere. | Kongsrudtjernet er et naturreservat som ble fredet i 2002. Tjernet med omliggende myrområder er spesielt rik på amfibier, særlig frosk og salamander. Området er det eneste kjente stedet i Norge der alle fem amfibiearter, padde, stor og liten salamander, vanlig frosk og spissnutet frosk, finnes. Insektlivet er også veldig interessant, med 14 forskjellige arter av øyenstikkere. | ||
| Linje 16: | Linje 19: | ||
==Oldtidsfunn på Asak== | ==Oldtidsfunn på Asak== | ||
Det er funnet verktøy og våpen i jorda på Asakgårdene, og disse gjenstandene stammer helt fra steinalderen for 5000 år siden. Steinøkser, spydspisser og steingryter, og spenner og plater av jern og messing. Alle disse tingene er oppbevart i [[ | Det er funnet verktøy og våpen i jorda på Asakgårdene, og disse gjenstandene stammer helt fra steinalderen for 5000 år siden. Steinøkser, spydspisser og steingryter, og spenner og plater av jern og messing. Alle disse tingene er oppbevart i [[Historisk museum]] (Oldsaksamlingen) i Oslo. | ||
==Gravsteder på Asak== | ==Gravsteder på Asak== | ||
Foruten en rekke gamle gravhauger har også Asak et gravsted av nyere dato. På gården [[Mellom Asak (Skedsmo)|Mellom Asak]] bodde det i begynnelsen av 1800-tallet en offiser som het [[Christian Otto Heiss]]. Han hadde en sønn som het Otto Fredrik Sigismunn som døde bare 22 år gammel. Foreldrene sørget så over ham at de ikke ville gravlegge ham på kirkegården ved Skedsmo kirke, for det var for langt unna. Derfor ble han gravlagt i skogen like ovenfor husene, på andre siden av Gudleifs vei som fører bort til kirkeruinen. Siden ble også foreldrene og søsteren gravlagt der, og det ble reist støtter og satt opp et jernstakittgjerde rundt. Heiss gravsted er et minnesmerke over en slekt som har betydd mye for Asak. Navnet lever også videre i Heisshagan. | Foruten en rekke gamle gravhauger har også Asak et gravsted av nyere dato. På gården [[Mellom Asak (Skedsmo)|Mellom Asak]] bodde det i begynnelsen av 1800-tallet en offiser som het [[Christian Otto Heiss]]. Han hadde en sønn som het Otto Fredrik Sigismunn som døde bare 22 år gammel. Foreldrene sørget så over ham at de ikke ville gravlegge ham på kirkegården ved Skedsmo kirke, for det var for langt unna. Derfor ble han gravlagt i skogen like ovenfor husene, på andre siden av Gudleifs vei som fører bort til kirkeruinen. Siden ble også foreldrene og søsteren gravlagt der, og det ble reist støtter og satt opp et jernstakittgjerde rundt. Heiss gravsted er et minnesmerke over en slekt som har betydd mye for Asak. Navnet lever også videre i Heisshagan. | ||
Fra Heiss gravsted går det en sti opp i skogen og fram til et par store, røde hytter som er sommerbolig for noen familier i Oslo. Den første vi kommer til tilhører familien Benestad og den andre tilhørte Godtaas. Disse hyttene ble bygd i 1920-åra, og på den tida var det en lang reise fra Oslo til Asak. Like ved den øverste hytta ligger det to gravhauger på hver sin side av stien. Det vokser trær og lyng på haugene, så det er ikke lett å oppdage dem. Den ene er sunket ned på toppen fordi det er gravd i den. | Fra Heiss gravsted går det en sti opp i skogen og fram til et par store, røde hytter som er sommerbolig for noen familier i Oslo. Den første vi kommer til, tilhører familien Benestad og den andre tilhørte Godtaas. Disse hyttene ble bygd i 1920-åra, og på den tida var det en lang reise fra Oslo til Asak. Like ved den øverste hytta ligger det to gravhauger på hver sin side av stien. Det vokser trær og lyng på haugene, så det er ikke lett å oppdage dem. Den ene er sunket ned på toppen fordi det er gravd i den. | ||
Gravfeltet og andre kulturminner på Asak ble kartlagt og dokumentert av Akershus fylkeskommune i 2004. Det ble registrert 35 gravhauger fra [[vikingtida]] i området. I disse haugene og ellers på Asak er det opp gjennom mange år funnet store mengder av gjenstander. Funnene er oppbevart på Oldsaksamlingen. Flere av gravhaugene er såkalte ryttergraver som skiller seg ut fra andre mannsgraver ved at de har rideutstyr, særlig stigbøyler og [[Leksikon: sporemaker|sporer]]. Sannsynligvis har de som er gravlagt her, vært ledere for en hærstyrke. | Gravfeltet og andre kulturminner på Asak ble kartlagt og dokumentert av Akershus fylkeskommune i 2004. Det ble registrert 35 gravhauger fra [[vikingtida]] i området. I disse haugene og ellers på Asak er det opp gjennom mange år funnet store mengder av gjenstander. Funnene er oppbevart på Oldsaksamlingen. Flere av gravhaugene er såkalte ryttergraver som skiller seg ut fra andre mannsgraver ved at de har rideutstyr, særlig stigbøyler og [[Leksikon: sporemaker|sporer]]. Sannsynligvis har de som er gravlagt her, vært ledere for en hærstyrke. | ||
==Bygdeborger på Asak== | ==Bygdeborger på Asak== | ||
Fra nord og øst trengte krigerske stammer inn til Asakåsen i [[folkevandringstida]]. Det ble derfor bygd bygdeborger på flere åser i denne delen av Skedsmo for å verne bygda mot fiendtlige angrep. Ved Stampetjern, på andre sida av badeplassen, stikker [[Farsaten]] opp som en hodeskalle, og på toppen av den finner vi restene etter en bygdeborg. Ikke langt fra Torgunrud har vi gamle borger på [[Bygdeborga på Rudskulen|Rudskulen]] og [[Skansen (Skedsmo)|Skansen]]. I dag er det bare noen steiner tilbake, men | Fra nord og øst trengte krigerske stammer inn til Asakåsen i [[folkevandringstida]]. Det ble derfor bygd bygdeborger på flere åser i denne delen av Skedsmo for å verne bygda mot fiendtlige angrep. Ved Stampetjern, på andre sida av badeplassen, stikker [[Farsaten]] opp som en hodeskalle, og på toppen av den finner vi restene etter en bygdeborg. Ikke langt fra Torgunrud har vi gamle borger på [[Bygdeborga på Rudskulen|Rudskulen]] og [[Skansen (Skedsmo)|Skansen]]. I dag er det bare noen steiner tilbake, men for mange år siden var det en solid steinmur som ble forsterket med jord og treverk. Fra disse kollene hadde bøndene god utsikt. | ||
Et annet krigsminne i Asak er [[Dragonveien (Skedsmo)|Dragonveien]] som går fra Asakmoen og nordover mot [[Sørum kommune]]. I gamle dager var Skedsmo | Et annet krigsminne i Asak er [[Dragonveien (Skedsmo)|Dragonveien]] som går fra Asakmoen og nordover mot [[Sørum kommune]]. I gamle dager var [[Skedsmo Dagonkompani]] et meget kjent [[Leksikon: dragon|dragonkompani]] som brukte hester i striden. Hesten har alltid hatt en sentral plass i Skedsmo. | ||
==Barnefoten på Hauglifjellet== | ==Barnefoten på Hauglifjellet== | ||
| Linje 46: | Linje 49: | ||
Det har også vært en kirkegård nord for kirken, og i våpenhuset i Skedsmo kirke henger det et jernkors fra 1600-tallet som opprinnelig har stått på denne gravlunden. Dette tyder på at kirken har vært samlingssted for bøndene på Asak og [[Åkrene (Fet)|Åkrene]] i [[Fet]], og ikke bare for pilegrimer. Det har vært knyttet egen prest til kirken, og flere ganger om dagen har kirkeklokkene ringt, og folk har gått til messe. Bøndene har kommet inn fra jordene, og munkene som var på vei til Nidaros, har huket seg gjennom den lave døra i de lange munkekuttene sine. | Det har også vært en kirkegård nord for kirken, og i våpenhuset i Skedsmo kirke henger det et jernkors fra 1600-tallet som opprinnelig har stått på denne gravlunden. Dette tyder på at kirken har vært samlingssted for bøndene på Asak og [[Åkrene (Fet)|Åkrene]] i [[Fet]], og ikke bare for pilegrimer. Det har vært knyttet egen prest til kirken, og flere ganger om dagen har kirkeklokkene ringt, og folk har gått til messe. Bøndene har kommet inn fra jordene, og munkene som var på vei til Nidaros, har huket seg gjennom den lave døra i de lange munkekuttene sine. | ||
Etter reformasjonen gikk kirken ut av bruk, for folk reiste til Skedsmo kirke, og ikke lenge etter har den altså brent. I våre dager har det blitt tradisjon å holde olsokgudstjeneste i Skedsmo kirke 29. juli. Den dagen feires til minne om [[Olav den hellige]] som falt ved [[Slaget på Stiklestad]] i 1030. Skedsmo kirke er viet til St. Olav, og utenfor kirken står det et minnesmerke over Kong Olav og slaget i 1022. En kopi av en treskulptur fra middelalderen av Kong Olav den hellige er nå på plass i kirken. Originalen er oppbevart i | Etter reformasjonen gikk kirken ut av bruk, for folk reiste til Skedsmo kirke, og ikke lenge etter har den altså brent. I våre dager har det blitt tradisjon å holde olsokgudstjeneste i Skedsmo kirke 29. juli. Den dagen feires til minne om [[Olav den hellige]] som falt ved [[Slaget på Stiklestad]] i 1030. Skedsmo kirke er viet til St. Olav, og utenfor kirken står det et minnesmerke over Kong Olav og slaget i 1022. En kopi av en treskulptur fra middelalderen av Kong Olav den hellige er nå på plass i kirken. Originalen er oppbevart i Oldsakssamlingen. | ||
{{Mal: Sørheim}} | {{Mal: Sørheim}} | ||