276 671
redigeringer
Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvig Olsen-Breilid): Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvig Olsen-Breilid) (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:47
, 13 marsRobot: Legger til {{Bm}}
(setter inn bilde) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (19 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Askjum gamlebygningen 2011.jpg|Gamlebygningen på Askjum.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2011)}} '''[[Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvig Olsen-Breilid)|Askjums historie.]]''' [[Ludvig Olsen-Breilid]] (1869-1950) skreiv i 1941 ned litt om garden [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]]s historie. Dette var opprinnelig en av de største landbrukseiendommene i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Breili hadde sjøl nabogarden [[Breili]], som familien kjøpte i 1879. Breilids tanke var å videreføre litt lokalkunnskap til Askjums daværende eier, Arne Aalstad. Han var fra nabobygda Vardal og hadde nylig kjøpt Askjum (1929). Breilid skriver bakerst i dagboka at han "har lovet den nuværende eier av Askjum å skrive ned mine erindringer om de eiere af gaarden, som jeg har kjennskap til." I tillegg til eget minne støtta Breilid seg litt på bygdebøkene for Toten og Vardal, som akkurat hadde kommet ut. | ||
Gardshistorien er et håndskrevet manuskript, som har blitt oppbevart på Askjum sia det ble ferdig. På wikien gjengis det i hovedsakelig uendra form, med original ortografi og tegnsetting. Underoverskrifter er imidlertid satt inn for å gjøre teksten lettere å finne fram i, og en del (svært korte) avsnitt er slått sammen. Manuskriptet er gjengitt på wikien med tillatelse fra Per Ibs Aagenæs, nærmeste etterkommer (grandnevø) av Ludvik Olsen Breilid. | Gardshistorien er et håndskrevet manuskript, som har blitt oppbevart på Askjum sia det ble ferdig. På wikien gjengis det i hovedsakelig uendra form, med original ortografi og tegnsetting. Underoverskrifter er imidlertid satt inn for å gjøre teksten lettere å finne fram i, og en del (svært korte) avsnitt er slått sammen. Manuskriptet er gjengitt på wikien med tillatelse fra Per Ibs Aagenæs, nærmeste etterkommer (grandnevø) av Ludvik Olsen Breilid. | ||
== Askjum == | == Askjum == | ||
"Askjum, gr. nr. 138 br. nr 1 av matrikel skyld mark 33,35 i Østre Toten herred – var fra unnertegnedes første kjennskap til gaarden (vaaren 1879) udelt og var i aarene fremover med sit store jord og skogareal den gang mann og mann imellem – anslaaet til i alt 1400 maal og strak seg helt til Mjøsen med en strannlinje paa ca. 200 m. længde og grænset til Breilid, [[Ner-Kallrustad|nedre Kalrustad (Dølløkken)]], [[Øver-Kallrustad|øvre Kalrustad]], [[Dælin (Kraby-Dælin)|Dæhlen]], [[Groset (Østre Toten)|Groseth]] og [[Atlungstad (Østre Toten)|Atlungstad]]. | {{Thumb|Askjum stabburet.jpg|Det ruvende stabburet, som står på sørsida av Askjumgutua.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2011)}}"Askjum, gr. nr. 138 br. nr 1 av matrikel skyld mark 33,35 i Østre Toten herred – var fra unnertegnedes første kjennskap til gaarden (vaaren 1879) udelt og var i aarene fremover med sit store jord og skogareal den gang mann og mann imellem – anslaaet til i alt 1400 maal og strak seg helt til Mjøsen med en strannlinje paa ca. 200 m. længde og grænset til Breilid, [[Ner-Kallrustad|nedre Kalrustad (Dølløkken)]], [[Øver-Kallrustad|øvre Kalrustad]], [[Dælin (Kraby-Dælin)|Dæhlen]], [[Groset (Østre Toten)|Groseth]] og [[Atlungstad (Østre Toten)|Atlungstad]]. | ||
Naar Askjums daværende eier ogsaa eiet og brukte nabogaarden Dæhlen gr. nr 137 br. nr. 1 og av matrikel skyld mark 10,18 ogsaa i Østre Toten, blir Askjum med Dæhlen en meget stor jordeiendom og en samlet skyldmark av 43,53. | Naar Askjums daværende eier ogsaa eiet og brukte nabogaarden Dæhlen gr. nr 137 br. nr. 1 og av matrikel skyld mark 10,18 ogsaa i Østre Toten, blir Askjum med Dæhlen en meget stor jordeiendom og en samlet skyldmark av 43,53. | ||
| Linje 49: | Linje 48: | ||
Unnertegnede Askjum gaards nabo i over 60 aar skal nu, saa godt som jeg kan, anføre gaardens eiere og brukere. Flere av disse har ikke havt thinglæst skjøte paa gaarden. | Unnertegnede Askjum gaards nabo i over 60 aar skal nu, saa godt som jeg kan, anføre gaardens eiere og brukere. Flere av disse har ikke havt thinglæst skjøte paa gaarden. | ||
Jakob Berg fra Vardal gift med Ingeborg Jakobsdtr. Bye fra Bye i Vardal kjøpte Askjum [bodde på Askjum i 1801 ifølge folketellinga]. Ingeborg Byes forældre er: Jakob Hansen Bye og Cesilie f. Holby (datter av presten Holby i Vardal). Jakob Hansen Byes forældre er Hans Jakobsen Bye (født paa Dalborgen Vardal 24/6 1729, døde paa Bye 19/4 1788) og Sigrid (odelspige til Bye i Vardal). | === Berg og By === | ||
Jakob Berg fra Vardal gift med Ingeborg Jakobsdtr. Bye fra [[Bye i Vardal]] kjøpte Askjum [bodde på Askjum i 1801 ifølge folketellinga]. Ingeborg Byes forældre er: Jakob Hansen Bye og Cesilie f. Holby (datter av presten Holby i Vardal). Jakob Hansen Byes forældre er Hans Jakobsen Bye (født paa Dalborgen Vardal 24/6 1729, døde paa Bye 19/4 1788) og Sigrid (odelspige til Bye i Vardal). | |||
Forannevnte Jakob Berg og hustru Ingeborg Byes barn er: Hans (død, ugift), Jakob (gift med Karoline Bye), Agnethe (gift til Rolid, Biri), Johanne (gift til Skappel, Ringsaker), Siri (ugift). [fotnote, muligens henta fra Vardal bygdebok] | Forannevnte Jakob Berg og hustru Ingeborg Byes barn er: Hans (død, ugift), Jakob (gift med Karoline Bye), Agnethe (gift til Rolid, Biri), Johanne (gift til Skappel, Ringsaker), Siri (ugift). [fotnote, muligens henta fra Vardal bygdebok] | ||
| Linje 58: | Linje 59: | ||
=== Brager === | === Brager === | ||
{{Thumb|Ordfører Østre Toten Brager.jpg|Portrett av Jacob Brager, muligens malt av svigersønnen Eivind Nielsen.}} | |||
Deres barn er: Ingeborg (f. ca. 1813, død 17 aar gl.), Anne (f. 12/5 1832 – og gift med sin fætter sakfører [[Jacob Brager|Jakob Brager]], søn af klokker Andreas Brager, Harkenæs i Fluberg, Land. Jakob Brager havde i flere aar været kontorist hos sorenskriver Thaulow paa Velo i Jevnaker. Jakob og Anne Brager brukte saa Askjum i en del del aar fremover. Brager var neppe noen drivende gaardbruker; men tjente som sagfører og især som hypothekbankens kommisionær (den gang for hele Toten, Vardal og Biri) meget godt. | Deres barn er: Ingeborg (f. ca. 1813, død 17 aar gl.), Anne (f. 12/5 1832 – og gift med sin fætter sakfører [[Jacob Brager|Jakob Brager]], søn af klokker Andreas Brager, Harkenæs i Fluberg, Land. Jakob Brager havde i flere aar været kontorist hos sorenskriver Thaulow paa Velo i Jevnaker. Jakob og Anne Brager brukte saa Askjum i en del del aar fremover. Brager var neppe noen drivende gaardbruker; men tjente som sagfører og især som hypothekbankens kommisionær (den gang for hele Toten, Vardal og Biri) meget godt. | ||
I Bragers tid var der altid benyttet gaardsbestyrer som driftsleder. Et av værelsene i øvre bygning har like til den senere tid baaret navnet Suhr kammerset – efter agronom Julius Suhr, der senere kjøpte nedre Torke i Vardal. | I Bragers tid var der altid benyttet gaardsbestyrer som driftsleder. Et av værelsene i øvre bygning har like til den senere tid baaret navnet Suhr kammerset – efter agronom [[Julius Suhr]], der senere kjøpte [[Torke (Gjøvik)|nedre Torke]] i Vardal. | ||
Brager fortalte ofte at der like til ind i 1870 aarene stod grov gild tømmerskog over hele strækningen – nedenfor Storengen – helt ned til Mjøsen. Denne skog blev saa stærkt hugget sidst i 70 aarene. | Brager fortalte ofte at der like til ind i 1870 aarene stod grov gild tømmerskog over hele strækningen – nedenfor Storengen – helt ned til Mjøsen. Denne skog blev saa stærkt hugget sidst i 70 aarene. | ||
| Linje 93: | Linje 94: | ||
Skjønt Brustad ikke havde skjøte paa gaarden var det han som begyndte sønderdelingen av gaarden ved aa bygsle bort ca 16 maal av Nerskogen til skomaker Andreas Svendsen fra Vardal i aaret……Dette blev benævnt [[Nyland (Nordlia)|Nyland]]. Andreas Svendsens søn kjøpmann Sigvart Nyland i Molde har bygget husene i Nyland og fik flere aar senere skjøte paa bruket. | Skjønt Brustad ikke havde skjøte paa gaarden var det han som begyndte sønderdelingen av gaarden ved aa bygsle bort ca 16 maal av Nerskogen til skomaker Andreas Svendsen fra Vardal i aaret……Dette blev benævnt [[Nyland (Nordlia)|Nyland]]. Andreas Svendsens søn kjøpmann Sigvart Nyland i Molde har bygget husene i Nyland og fik flere aar senere skjøte paa bruket. | ||
Samtidig med Nyland bygslet Brustad bort et lidt mindre areal ogsaa av Nerskogen til hjulmaker Johannes Evensen Hagen – fra [[Glemmastadhågån|Glemmestadhagen]] i ø. Toten, altsaa fra det nærmeste nabolag. Dette bruk er [[Villberg (Nordlia)|Vilberg]]. | Samtidig med Nyland bygslet Brustad bort et lidt mindre areal ogsaa av Nerskogen til hjulmaker [[Johannes Vilberg|Johannes Evensen Hagen]] – fra [[Glemmastadhågån|Glemmestadhagen]] i ø. Toten, altsaa fra det nærmeste nabolag. Dette bruk er [[Villberg (Nordlia)|Vilberg]]. | ||
Brustad sat meget trangt i det og brukte gaarden i kort tid. Brustads søn af første ækteskap Michael Brustad var med paa Askjum. Han var en overmaate kjæk og grei ung mand, der efter flytning fra Askjum utdannet sig som dyrlæge. Han praktiserte……Brustads barn af 2det ækteskap var Aksel, Anna m.fl. | Brustad sat meget trangt i det og brukte gaarden i kort tid. Brustads søn af første ækteskap Michael Brustad var med paa Askjum. Han var en overmaate kjæk og grei ung mand, der efter flytning fra Askjum utdannet sig som dyrlæge. Han praktiserte……Brustads barn af 2det ækteskap var Aksel, Anna m.fl. | ||
| Linje 103: | Linje 104: | ||
Da Brustad ikke kunne greie sine forpliktelser slog største panthaver i Askjum Johannes Karsrud paa sig gaarden. Dæhlen maatte han vistnok allerede da ha overtat et aar eller to før. | Da Brustad ikke kunne greie sine forpliktelser slog største panthaver i Askjum Johannes Karsrud paa sig gaarden. Dæhlen maatte han vistnok allerede da ha overtat et aar eller to før. | ||
=== Karsrudkongen === | === [[Karsrudkongen]] === | ||
Denne Johannes Karsrud var en husmanssøn fra gaarden [[Tømmerhol|Tømmerhoel]] her paa bygden, som ved sin paapasselighed, nøisomhed og ved handel og tilslut ved sit giftermaal med en velstaaende enke blev en – efter den tids maalestok – meget rik mand og eier af flere gaardsbruk. | Denne [[Johannes Karsrud]] var en husmanssøn fra gaarden [[Tømmerhol (Østre Toten)|Tømmerhoel]] her paa bygden, som ved sin paapasselighed, nøisomhed og ved handel og tilslut ved sit giftermaal med en velstaaende enke blev en – efter den tids maalestok – meget rik mand og eier af flere gaardsbruk. | ||
Johannes Karsrud alm. nævnt som Karsrudkongen kom fra Karsrud i v. Toten og overtok først Dæhlen og saa Askjum og drev begge gaarde som alm. høstningsjordbruk i en del aar. Han nævnes nu alm. som Askjumkongen og solgte Askjum (Han beholdt Dæhlen i noen aar – og solgte denne gaard til Marthin Fjelstad fra Kolbu og hans svigersøn Karl Fjelstad og boet her paa Dæhlen til sin død.) Askjum blev solgt for 28000,- melkekua for kr. 60.00 – seksti – pr. st. og hestene for kr 200,00 pr. st. – til østreTotningen | Johannes Karsrud alm. nævnt som Karsrudkongen kom fra Karsrud i v. Toten og overtok først Dæhlen og saa Askjum og drev begge gaarde som alm. høstningsjordbruk i en del aar. Han nævnes nu alm. som Askjumkongen og solgte Askjum (Han beholdt Dæhlen i noen aar – og solgte denne gaard til Marthin Fjelstad fra Kolbu og hans svigersøn Karl Fjelstad og boet her paa Dæhlen til sin død.) Askjum blev solgt for 28000,- melkekua for kr. 60.00 – seksti – pr. st. og hestene for kr 200,00 pr. st. – til østreTotningen | ||
=== [[Anton Alfstad]] === | |||
{{Thumb|Anton Alfstad.jpg|Storbonden Anton Alfstad (1843-1906) på [[Alstad (Østre Toten)|Alstad]] ved [[Lena]] eide Askjum rundt forrige århundreskifte. Han solgte fra flere småbruk og delte resten av eiendommen i to bruk.}} | |||
som bortforpaktet gaarden til sin søn, agronom fra Aas [[Ole Alfstad]], der med sin hustru Kari f. Hval, nu tilflyttede og brukte gaarden i flere aar. Ole Alfstad var en meget interessert og dyktig gaardbruker, der brukte gaarden godt og tok store avlinger. Han samlet sammen flere av de mindre aakerene til større sammenhængende aakrer, grøftet og brøt sten ut af den allerede dyrkede jord. Jevnet ut åkerbakker og reiner mellem aakrene og stelte i det hele meget godt med den i lang tid forsømte jordvei. | som bortforpaktet gaarden til sin søn, agronom fra Aas [[Ole Alfstad]], der med sin hustru Kari f. Hval, nu tilflyttede og brukte gaarden i flere aar. Ole Alfstad var en meget interessert og dyktig gaardbruker, der brukte gaarden godt og tok store avlinger. Han samlet sammen flere av de mindre aakerene til større sammenhængende aakrer, grøftet og brøt sten ut af den allerede dyrkede jord. Jevnet ut åkerbakker og reiner mellem aakrene og stelte i det hele meget godt med den i lang tid forsømte jordvei. | ||
| Linje 122: | Linje 123: | ||
*Askelie 7 | *Askelie 7 | ||
blir frasepareret og solgt, og selv beholder Anton Alfstad hvad nu er igjen af gaarden nedenfor den gamle kongsvei fra Breilid – Hojen – altsaa veien forbi Gropen – Groseth under navn Askjum, grds nr. 138 br. nr 1 – av skyld mark 8,57 – og man faar ved denne Anton Alfstads transaktion det særsyn, at den gamle ærværdige bebyggede gaard – hovedbølet blir bruks nr. 8 – Askjum vestre med mark 19,57 i skyld. | blir frasepareret og solgt, og selv beholder Anton Alfstad hvad nu er igjen af gaarden nedenfor den gamle kongsvei fra Breilid – Hojen – altsaa veien forbi Gropen – Groseth under navn Askjum, grds nr. 138 br. nr 1 – av skyld mark 8,57 – og man faar ved denne Anton Alfstads transaktion det særsyn, at den gamle ærværdige bebyggede gaard – hovedbølet blir bruks nr. 8 – Askjum vestre med mark 19,57 i skyld. | ||
Askjum som fattiggaard? | |||
'''Askjum som fattiggaard?''' | |||
Da østre Toten i aaret 1900 besluttet aa gaa til innkjøp av en bebygget gaard til pleiehjem (fattiggaard) blev Askjum vestre br. nr. 8 af eieren Anton Alfstad frembudt for kr. 23000,- Se herom Toten bygdebok bind II side 397. | Da østre Toten i aaret 1900 besluttet aa gaa til innkjøp av en bebygget gaard til pleiehjem (fattiggaard) blev Askjum vestre br. nr. 8 af eieren Anton Alfstad frembudt for kr. 23000,- Se herom Toten bygdebok bind II side 397. | ||
Jakob Gjestvang og unnertegnede var som medlemmer henholdsvis ordfører og viseordfører i østre Toten fattigstyre innkalt til aa møte i en befaring som østre Toten herredsstyre foretok paa Askjum sommeren 1900. Da det dog drog ut med herredsstyrets bestemmelse om hvilken av de 2 gaarde Askjum eller Billerud skulle kjøpes, blev Askjum ut paa høsten solgt til Frants Gjestvang – forannævnte Jakob Gjestvangs bror. | Jakob Gjestvang og unnertegnede var som medlemmer henholdsvis ordfører og viseordfører i østre Toten fattigstyre innkalt til aa møte i en befaring som østre Toten herredsstyre foretok paa Askjum sommeren 1900. Da det dog drog ut med herredsstyrets bestemmelse om hvilken av de 2 gaarde Askjum eller [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]] skulle kjøpes, blev Askjum ut paa høsten solgt til Frants Gjestvang – forannævnte Jakob Gjestvangs bror. | ||
=== Frants Gjestvang (1900-1901) === | === Frants Gjestvang (1900-1901) === | ||
tilflyttede saa Askjum om høsten 1900, men boede her kun vinteren over og blev kun vinterbruker, idet han vaaren 1901 byttede til sig gaarden [[ | tilflyttede saa Askjum om høsten 1900, men boede her kun vinteren over og blev kun vinterbruker, idet han vaaren 1901 byttede til sig gaarden [[Boksrud (Østre Toten gnr. 10/1)|Boksrud]] i Balke av skyld mark 10,12 av Th. Oulie (egentlig Feiring), der overtog og tilflyttede Askjum vaaren samme aar – altsaa 1901. | ||
=== Thorstein Oulie (1901-?) === | === Thorstein Oulie (1901-?) === | ||
| Linje 150: | Linje 152: | ||
=== Claus Schjøll (?-1929) === | === Claus Schjøll (?-1929) === | ||
{{Thumb|Grav Schjøll.jpg|Den store gravsteinen til Helene (1865-1934) og Claus Schjøll (1866-1952) på kirkegarden i Nordlia.|Trond Nygård (2012)}} | |||
født paa Schjøll østre i østre Toten og frue Helene f. Braastad fra Vardal. Med Schjøll og frue kommer gaarden unner driftige og veldrevne forhold. | født paa Schjøll østre i østre Toten og frue Helene f. Braastad fra Vardal. Med Schjøll og frue kommer gaarden unner driftige og veldrevne forhold. | ||
| Linje 166: | Linje 169: | ||
Arne Aalstad er gift med Helene Stenersen Bratlien fra [[Sør-Steinsli (Nordlia)|Stenslie søndre]] i Nordlien og deres søn Leif Arnesen Aalstad er den første gargutt der er født paa Askjum gaard i de sidste 75 aar. | Arne Aalstad er gift med Helene Stenersen Bratlien fra [[Sør-Steinsli (Nordlia)|Stenslie søndre]] i Nordlien og deres søn Leif Arnesen Aalstad er den første gargutt der er født paa Askjum gaard i de sidste 75 aar. | ||
== Jens Askjum == | == [[Jens Bye|Jens Askjum]] == | ||
I mine guttedage boet der paa Askjum en bror af føderaadskone Karoline Askjum. Denne mann Jens Bye, gikk altid unner navn Jens Askjum – boet i øvre bygnings 2den etage – var ugift og havde gaaet i brød med sin søster baade i hennes husmortid paa gaarden og nu i hennes føderaadskonetid. | I mine guttedage boet der paa Askjum en bror af føderaadskone Karoline Askjum. Denne mann Jens Bye, gikk altid unner navn Jens Askjum – boet i øvre bygnings 2den etage – var ugift og havde gaaet i brød med sin søster baade i hennes husmortid paa gaarden og nu i hennes føderaadskonetid. | ||
| Linje 178: | Linje 181: | ||
I vintertiden drev gamle Jens Askjum med aa forarbeide treskjeer, river og ljåorv. Og vi smaaguttene her paa Breilid var flere gange oppe aa handlet river av ham. | I vintertiden drev gamle Jens Askjum med aa forarbeide treskjeer, river og ljåorv. Og vi smaaguttene her paa Breilid var flere gange oppe aa handlet river av ham. | ||
En stadig forefallende ”jobb” paa Askjum i de dage var vandkjøringen i nedbørfattige aar og da især i varme sommere og kalde barmarkvintere med ofte holkeføre. Om Jens Askjum fortaltes at han i yngre aar i en saan holkevinter kjørte lybsk nederst i gutua og var borte i en grinstolpe nede ved Berjegrinna. | En stadig forefallende ”jobb” paa Askjum i de dage var vandkjøringen i nedbørfattige aar og da især i varme sommere og kalde barmarkvintere med ofte holkeføre. Om Jens Askjum fortaltes at han i yngre aar i en saan holkevinter kjørte lybsk nederst i gutua og var borte i en grinstolpe nede ved Berjegrinna. | ||
== Mer om Karsrudkongen og Nordliens meieri == | == Mer om Karsrudkongen og Nordliens meieri == | ||
| Linje 241: | Linje 244: | ||
Foruten denne jægerhesten var det ’Høilænneren’ en ganske stor no skarp mellembrun hest. ’Kveldsvebron’ no mindre, ogsaa mellembrun hest. En lærblak stor og ganske grovbygget hoppe alet paa Askjum – no skaklendt som følge af fald paa holken som 2 aar gl. havde Hans Helgerud og jeg med op til Gjeitsæteren i Torpen dagene før St. Hans i 1886. (Denne hoppen tilhørte føderaadskonen Karoline Askjum.) Her havde Kristians amts landhusholdningsselskap en unghoppehavn noen aar. | Foruten denne jægerhesten var det ’Høilænneren’ en ganske stor no skarp mellembrun hest. ’Kveldsvebron’ no mindre, ogsaa mellembrun hest. En lærblak stor og ganske grovbygget hoppe alet paa Askjum – no skaklendt som følge af fald paa holken som 2 aar gl. havde Hans Helgerud og jeg med op til Gjeitsæteren i Torpen dagene før St. Hans i 1886. (Denne hoppen tilhørte føderaadskonen Karoline Askjum.) Her havde Kristians amts landhusholdningsselskap en unghoppehavn noen aar. | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Askjum (Østre Toten)| ]] | [[Kategori:Askjum (Østre Toten)| ]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||