Kjeldearkiv:Blant bohemer og soldater

Blant bohemer og soldater
Kjeldeinformasjon
Forfatter: Kristin Orme
Tema: Et barns opplevelse av soldater og kunstnere i Gamlebyen i Fredrikstad i 1960-årene.
Sted: Gamlebyen i Fredrikstad
Viktig: Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator.

Blant bohemer og soldater: Fra jeg var gammel nok til å gå til Vaterlandsferga fikk jeg være med far på turer i Gamlebyen. Med skisseblokken i hånden fikk han tilgang til bakgårder og vinduer som ga motivene nye vinkler. «Vakkert» var et ord jeg ofte hørte, andre omtale bygningene som «gammelt skrot». Tidlig på femtitallet var Gamlebyens fremtid fremdeles usikker og mange vegret seg for å investere.

I 1963 flyttet familien til Gamlebyen, og overgangen fra Kråkerøys dype skoger med bønder og fiskere som nærmeste nabo, var stor. På den tiden krydde det av unger i gårdene. Forretningene var små spesialbutikker med stort utvalg. To skraphandlere sørget for effektiv resirkulering av alt fra filler til metaller.

Soldatenes tilstedeværelse var en stor del av bybildet. Hvert nye kull som ankom hadde karantene i noen uker og måtte holde seg innenfor vollene. En av de første tingene jeg fikk vite som innflytter var at man går ikke med soldatene, og heller ikke med guttene på båtene ved Øra. De var kun på vei forbi! Kasernene var forbudt område.

Noen av soldatene syntes at soldatlivet var storveis og lekte befal i gatene på fritiden, mens andre bidro med historier om sinnrike dimitteringsforsøk. Noen syntes at de var riktig flotte i uniform, og ble nok ganske skuffet da responsen fra byens unge piker uteble.

Kunstnermiljøet PLUS hadde rykket inn med mange nye aktører utenfra. En del av dette miljøet praktiserte en bohemisk livsstil som var noe nytt og fremmed i Gamlebyen, og mengden av turister var en stund i ferd med å ta overhånd. Buss etter buss med opplevelseslystne turister fylte gatene og det kreative og kunstneriske miljøet tiltrakk kunstnere og intellektuelle fra fjern og nær.

Det var en frodig tid med nytt fokus på stedets unike miljø. Mange av kunsthåndverkerne hadde problemer med å utføre sitt daglige arbeid i flokkene av besøkende som ble guidet rundt i verkstedene og ville ha underholdning for pengene. En del av Gamlebyen sine beboere opplevde turiststrømmen som overveldende, og mange turister opplevde da også Gamlebyen som et slags åpent museum og vandret uhemmet inn i private leiligheter og bakgårder, eller kikket interessert inn gjennom vinduer.