276 815
redigeringer
Kjeldearkiv:Brannkorpset på Bekkelaget: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Brannkorpset på Bekkelaget (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:58
, 13 marsRobot: Legger til {{Bm}}
(noe formatering) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Et annet sted skriver Schjelderup: | Et annet sted skriver Schjelderup: | ||
«Jeg er født på [[Bekkelaget (strøk)|Bekkelaget]] i 1910. Da jeg var gutt, var det et effektivt brannvern på stedet, administrert av [[Selskapet til Bekkelagets Vel]]. Rundt i strøket var en rekke pumper og slangevogner stasjonert. Ved [[Bekkelagsveien 10]] stod ”Sprøytehuset” som inneholdt bl. a. en slangevogn. De omkringboende hadde jevnlig øvelse med materiellet. Nærmeste overordnede var en av de to politikonstablene på Bekkelaget politistasjon. Medlemmene av Bekkelagets Vel fungerte som et slags borgelig brannkorps.» | «Jeg er født på [[Bekkelaget (strøk)|Bekkelaget]] i 1910. Da jeg var gutt, var det et effektivt brannvern på stedet, administrert av [[Selskapet til Bekkelagets Vel]]. Rundt i strøket var en rekke pumper og slangevogner stasjonert. Ved [[Bekkelagsveien (Oslo)|Bekkelagsveien 10]] stod ”Sprøytehuset” som inneholdt bl. a. en slangevogn. De omkringboende hadde jevnlig øvelse med materiellet. Nærmeste overordnede var en av de to politikonstablene på Bekkelaget politistasjon. Medlemmene av Bekkelagets Vel fungerte som et slags borgelig brannkorps.» | ||
=== De borgerlige | === De borgerlige brannkorps === | ||
«De borgerlige brannkorps har lang tradisjon i Norge og for inntil 100 år siden hadde de praktfulle uniformer og gav en sterk sosial status, et slags snobbekorps hvor ikke hvemsomhelst kom inn. Min far tok sin tørn ved vårt sprøytehus og derfor har jeg allerede fra guttedagene et inntrykk av arbeidet. Det var flere assuransefolk med i dette arbeidet og det var viktig at husene ikke mistet ”klasse” i premietariffen. Det betyr at brannfarlige hus måtte betalt større brannforsikring. Når feieren kom til oss var far alltid tilstede og tok imot gode råd, for feiervesenet sorterte under brannvesenet. På eiendommen har vi en brannkum og far holdt alltid åpen vei gjennom sneen. Det gjør jeg også. | «De borgerlige brannkorps har lang tradisjon i Norge og for inntil 100 år siden hadde de praktfulle uniformer og gav en sterk sosial status, et slags snobbekorps hvor ikke hvemsomhelst kom inn. Min far tok sin tørn ved vårt sprøytehus og derfor har jeg allerede fra guttedagene et inntrykk av arbeidet. Det var flere assuransefolk med i dette arbeidet og det var viktig at husene ikke mistet ”klasse” i premietariffen. Det betyr at brannfarlige hus måtte betalt større brannforsikring. Når feieren kom til oss var far alltid tilstede og tok imot gode råd, for feiervesenet sorterte under brannvesenet. På eiendommen har vi en brannkum og far holdt alltid åpen vei gjennom sneen. Det gjør jeg også. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
=== Under krigen === | === Under krigen === | ||
«Under krigen ble jeg senere mannskap i Oslo og Aker krets av Det | «Under krigen ble jeg senere mannskap i Oslo og Aker krets av [[Det sivile luftvern]], tjenestegren Brannvesenet, alarmplass [[Kastellet Brannstasjon]]. Den eneste aktive innsats jeg har gjort på brannmannsfronten, var min deltagelse i slukningsarbeidet etter [[Filipstadeksplosjonen]]. Under lossing av tysk ammunisjon 19. desember 1943 gikk store mengder ammunisjon i lufta. Mange bygninger i et stort område ble ødelagt og 45 nordmenn mistet livet. Vi var vel omtrent 50 mann som satt innsatsklare på Kastellet brannstasjon. Brannen hadde da vart et døgn. Det var ikke gått flyalarm, men vi i det Sivile Luftvern hadde allikevel automatisk søkt til Kastellet. Vi visste at alt det ordinære brannvesen var i innsats. Så kom beskjeden til oss: De ordinære mannskaper skulle ha avløsning og nå var det vår tur. Jeg var lagfører og vi ble tildelt en godsvogn med koks som sto og brente friskt på et sidespor langt fra det virkelige brannsted. Vi rev koksen ned fra vognen og slukket den etter hvert på bakken. Vi oppholdt oss på stedet et døgn og hadde ingen føling med hvordan det ellers gikk eller om ulykkens omfang. For innsatsen på Filipstad fikk vi 1 flaske Borgerakevitt med karvesmak av brannsjefen i Oslo og kr. 100,- av brannsjefen i Aker.» | ||
== Oppsummering == | == Oppsummering == | ||
«Jeg synes det er grunn til å reflektere over at i tidligere tider måtte folk selv ta mer ansvar. Det var for eksempel vanlig å ta vare på barn og de eldre. Når det gjaldt saker som ikke bare angikk individuelle familier, gikk en sammen i velforeninger og løste problemene i fellesskap. Det gjaldt brannberedskap, veier, veibelysning, vann, telefon og svært mange andre ting som vi nå tar som en selvfølge at det offentlige seg av. Dette har gjort noe med oss mennesker. I stedet for selv å ta ansvar eller være med i styre og stell, er vi opptatt av å kritisere at myndighetene ikke er flinke nok til å løse våre problemer eller fylle våre behov.» | «Jeg synes det er grunn til å reflektere over at i tidligere tider måtte folk selv ta mer ansvar. Det var for eksempel vanlig å ta vare på barn og de eldre. Når det gjaldt saker som ikke bare angikk individuelle familier, gikk en sammen i velforeninger og løste problemene i fellesskap. Det gjaldt brannberedskap, veier, veibelysning, vann, telefon og svært mange andre ting som vi nå tar som en selvfølge at det offentlige seg av. Dette har gjort noe med oss mennesker. I stedet for selv å ta ansvar eller være med i styre og stell, er vi opptatt av å kritisere at myndighetene ikke er flinke nok til å løse våre problemer eller fylle våre behov.» | ||
==Kilder== | |||
*Pedersen, Gunnar: B.1: ''Aktuell historie''. 2008. 161 s. Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 120: ''Brannpumpe og slangevogn''. | |||
{{aktuell historie|207|11.04.2003}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Bydel Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Nordstrand]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Brannvesen]] | [[Kategori:Brannvesen]] | ||