Kjeldearkiv:Bruer i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Foto)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:


{{thumb|Ny bru i Leirsund sett fra Østersund.jpg|}}
{{thumb|Ny bru i Leirsund sett fra Østersund.jpg|}}
første bruene over elvene i [[Skedsmo]]''' var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand.
'''De første bruene over elvene i [[Skedsmo]]''' var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand.
Kartet over [[Nitsund]] viser situasjonen på 1770-tallet. Egentlig er kartet en del av en søknad om bevilgning til å bygge bru på dette stedet. Kartet og søknaden er satt opp av generalveimester [[Georg Anton Krogh]], som var «veisjef» sønnenfjelds fra 1767 til 1786.  
Kartet over [[Nitsund]] viser situasjonen på 1770-tallet. Egentlig er kartet en del av en søknad om bevilgning til å bygge bru på dette stedet. Kartet og søknaden er satt opp av generalveimester [[Georg Anton Krogh]], som var «veisjef» sønnenfjelds fra 1767 til 1786.  
Generalveimester Krogh bodde på [[Nitteberg (Skedsmo)|Nitteberg]], og han er en mann som har satt spor etter seg i veihistorien på flere måter. Blant annet gikk han inn for det såkalte «franske prinsipp». Veiene skulle da anlegges mest mulig rettlinjet i terrenget, og det var ikke alltid like populært hos bøndene når veiene ble anlagt over tidligere jorder og enger.
Generalveimester Krogh bodde på [[Nitteberg (Skedsmo)|Nitteberg]], og han er en mann som har satt spor etter seg i veihistorien på flere måter. Blant annet gikk han inn for det såkalte «franske prinsipp». Veiene skulle da anlegges mest mulig rettlinjet i terrenget, og det var ikke alltid like populært hos bøndene når veiene ble anlagt over tidligere jorder og enger.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646

redigeringer