Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
Kjeldearkiv:Bruer i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
lenkefiks
Ingen redigeringsforklaring |
m (lenkefiks) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
De første bruene over elvene i [[Skedsmo]] var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand. | Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014. | ||
{{thumb|Ny bru i Leirsund 1929 sett fra Østersund.jpg|Ny bru i Leirsund 1929 sett fra Østersund}} | |||
'''De første bruene over elvene i [[Skedsmo]]''' var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand. | |||
Kartet over [[Nitsund]] viser situasjonen på 1770-tallet. Egentlig er kartet en del av en søknad om bevilgning til å bygge bru på dette stedet. Kartet og søknaden er satt opp av generalveimester [[Georg Anton Krogh]], som var «veisjef» sønnenfjelds fra 1767 til 1786. | Kartet over [[Nitsund]] viser situasjonen på 1770-tallet. Egentlig er kartet en del av en søknad om bevilgning til å bygge bru på dette stedet. Kartet og søknaden er satt opp av generalveimester [[Georg Anton Krogh]], som var «veisjef» sønnenfjelds fra 1767 til 1786. | ||
Generalveimester Krogh bodde på [[Nitteberg (Skedsmo)|Nitteberg]], og han er en mann som har satt spor etter seg i veihistorien på flere måter. Blant annet gikk han inn for det såkalte «franske prinsipp». Veiene skulle da anlegges mest mulig rettlinjet i terrenget, og det var ikke alltid like populært hos bøndene når veiene ble anlagt over tidligere jorder og enger. | Generalveimester Krogh bodde på [[Nitteberg (Skedsmo)|Nitteberg]], og han er en mann som har satt spor etter seg i veihistorien på flere måter. Blant annet gikk han inn for det såkalte «franske prinsipp». Veiene skulle da anlegges mest mulig rettlinjet i terrenget, og det var ikke alltid like populært hos bøndene når veiene ble anlagt over tidligere jorder og enger. | ||
Ved [[Nitsund]] ble det bygd bru i [[1777]], og den var i bruk i ca. 100 år for brua ved [[Kjellerholen (Skedsmo)|Kjellerholen]] ble bygd. Da ble | Ved [[Nitsund (Skedsmo)|Nitsund]] ble det bygd bru i [[1777]], og den var i bruk i ca. 100 år for brua ved [[Kjellerholen (Skedsmo)|Kjellerholen]] ble bygd. Da ble Nitsund bru revet, men det står noen påler igjen ute i elva, og det ligger en liten jordvoll på nordsida. Det var gården Nitsund som hadde ansvaret for brua, og sundstedet var en god inntektskilde. Nitsund gikk siden inn i gården [[Hellerud (Skedsmo)|Hellerud]] som består av fire mindre gårder. | ||
Trafikken over Nitsund var stor allerede på 1500-tallet, og bøndene som kjørte trelast og korn til byen, måtte betale en årlig korntoll. Denne inntekten ble kalt | Trafikken over Nitsund var stor allerede på 1500-tallet, og bøndene som kjørte trelast og korn til byen, måtte betale en årlig korntoll. Denne inntekten ble kalt «tollherligheten». Det nyttet ikke å snike seg unna ved å kjøre over elva andre steder, for det var straffbart. Eieren av brua hadde lov til å stenge alle biveger, og det var ikke lov til å bruke båt i elva uten til privat bruk. Denne «tollherligheten» irriterte bøndene på [[Romerike]], for de så hvor godt bonden på Nitsund tjente. I «Gardermovisa» drives det gjøn med eieren av brua, statsråd Bloch: | ||
Denne «tollherligheten» irriterte bøndene på [[Romerike]], for de så hvor godt bonden på Nitsund tjente. I «Gardermovisa» drives det gjøn med eieren av brua, statsråd Bloch: | |||
:«Ved Nitsund et Chock, san, | :«Ved Nitsund et Chock, san, | ||
| Linje 13: | Linje 15: | ||
:Hans Block, san.» | :Hans Block, san.» | ||
Det ble også drevet [[Leksikon: Gjestgivere|gjestgiveri]] på Nitsund, og gården var svært avhengig av trafikken over sundet. På den bakgrunnen er det forståelig at eieren anla sak mot kommunen da [[Valstad bru]] ble bygd i 1865. Dette tapte han penger på, og enda verre ble det i 1877 da [[Kjellerholen bru]] sto ferdig. | Det ble også drevet [[Leksikon: Gjestgivere|gjestgiveri]] på Nitsund, og gården var svært avhengig av trafikken over sundet. På den bakgrunnen er det forståelig at eieren anla sak mot kommunen da [[Valstad bru (Skedsmo)|Valstad bru]] ble bygd i 1865. Dette tapte han penger på, og enda verre ble det i 1877 da [[Kjellerholen bru (Skedsmo)|Kjellerholen bru]] sto ferdig. | ||
Ikke lenge etter solgte familien Bloch Nitsund/Hellerud. Valstad bru ble ikke brukt lenger enn til 1880, for det viste seg at det ikke var noe solid byggverk. I dag er det bare en jordvoll igjen, og den ble lagt opp ved pliktarbeid blant bøndene. Det var nok ingen liten jobb. | Ikke lenge etter solgte familien Bloch Nitsund/Hellerud. Valstad bru ble ikke brukt lenger enn til 1880, for det viste seg at det ikke var noe solid byggverk. I dag er det bare en jordvoll igjen, og den ble lagt opp ved pliktarbeid blant bøndene. Det var nok ingen liten jobb. | ||
Rundt 1800 ble det bygget ei trebru over [[Leira]] ved [[Leirsund]]. Den var også i privat eie, og eierne passet godt på den. På brua sto det følgende skilt: «De som kjører eller rider over broen, skal fare langsomt og forsiktig, ikke tenne pipe når broen er tørr.» | Rundt 1800 ble det bygget ei trebru over [[Leira]] ved [[Leirsund]]. Den var også i privat eie, og eierne passet godt på den. På brua sto det følgende skilt: «De som kjører eller rider over broen, skal fare langsomt og forsiktig, ikke tenne pipe når broen er tørr.» | ||