Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
(Foto) |
m (lenkefiks) |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014. | Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014. | ||
{{thumb|Ny bru i Leirsund sett fra Østersund.jpg|}} | {{thumb|Ny bru i Leirsund 1929 sett fra Østersund.jpg|Ny bru i Leirsund 1929 sett fra Østersund}} | ||
første bruene over elvene i [[Skedsmo]]''' var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand. | '''De første bruene over elvene i [[Skedsmo]]''' var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand. | ||
Kartet over [[Nitsund]] viser situasjonen på 1770-tallet. Egentlig er kartet en del av en søknad om bevilgning til å bygge bru på dette stedet. Kartet og søknaden er satt opp av generalveimester [[Georg Anton Krogh]], som var «veisjef» sønnenfjelds fra 1767 til 1786. | Kartet over [[Nitsund]] viser situasjonen på 1770-tallet. Egentlig er kartet en del av en søknad om bevilgning til å bygge bru på dette stedet. Kartet og søknaden er satt opp av generalveimester [[Georg Anton Krogh]], som var «veisjef» sønnenfjelds fra 1767 til 1786. | ||
Generalveimester Krogh bodde på [[Nitteberg (Skedsmo)|Nitteberg]], og han er en mann som har satt spor etter seg i veihistorien på flere måter. Blant annet gikk han inn for det såkalte «franske prinsipp». Veiene skulle da anlegges mest mulig rettlinjet i terrenget, og det var ikke alltid like populært hos bøndene når veiene ble anlagt over tidligere jorder og enger. | Generalveimester Krogh bodde på [[Nitteberg (Skedsmo)|Nitteberg]], og han er en mann som har satt spor etter seg i veihistorien på flere måter. Blant annet gikk han inn for det såkalte «franske prinsipp». Veiene skulle da anlegges mest mulig rettlinjet i terrenget, og det var ikke alltid like populært hos bøndene når veiene ble anlagt over tidligere jorder og enger. |