lokalhistoriewiki.no

Kjeldearkiv:Den store nordiske krig rammet Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv Samtale

Kjeldearkiv:Den store nordiske krig rammet Skedsmo (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. sep. 2023 kl. 06:22

312 byte lagt til ,  7. sep. 2023
kategorijustering, {{bm}}
(Lagt inn foto. Redigert.)
(kategorijustering, {{bm}})
 
(3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
Den 12. mars 1716 marsjerte svenskekongen med en troppeavdeling på 700 kavalerister inn i Norge. Den første trefningen med norske soldater var ved [[Riser bru]] i [[Høland]]. Derfra dro svenskehæren til [[Svindal (Fet)|Svindal]] gård i [[Fet]] hvor den overnattet. Det var full vinter fremdeles, og isen lå tjukk på elver og vann. Dette hadde kongen tatt med i beregningen, for da var det lettere å krysse [[Øyeren]], men det hadde snødd veldig, så veiene var nesten uframkommelige for svenskene som ikke hadde ski.
Den 12. mars 1716 marsjerte svenskekongen med en troppeavdeling på 700 kavalerister inn i Norge. Den første trefningen med norske soldater var ved [[Riser bru]] i [[Høland]]. Derfra dro svenskehæren til [[Svindal (Fet)|Svindal]] gård i [[Fet]] hvor den overnattet. Det var full vinter fremdeles, og isen lå tjukk på elver og vann. Dette hadde kongen tatt med i beregningen, for da var det lettere å krysse [[Øyeren]], men det hadde snødd veldig, så veiene var nesten uframkommelige for svenskene som ikke hadde ski.


Målet for Karl 12. var [[Akershus festning]], og han hadde valget mellom to veier. Den ene gikk gjennom [[Lørenskog]]. Nordmennene hadde bygd skanser av stein ved [[Bakås skanse(Oslo)|Bakås skanse]], som ligger ved [[Gamle Strømsvei]], akkurat over grensen til [[Oslo]], ved [[Ellingsrud (Oslo)|Ellingsrud]].
Målet for Karl 12. var [[Akershus festning]], og han hadde valget mellom to veier. Den ene gikk gjennom [[Lørenskog]]. Nordmennene hadde bygd skanser av stein ved [[Bakås skanse (Oslo)|Bakås skanse]], som ligger ved [[Gamle Strømsvei]], akkurat over grensen til [[Oslo]], ved [[Ellingsrud (Oslo)|Ellingsrud]].


Den andre veien gikk over [[Gjelleråsen]], og ved den var det også bygd skanser like ovenfor [[Lahaugmoen]]. I dag er disse avmerket med skilt, så det er lett å finne dem. Fullt så lett er det ikke å finne skansene ved Bakåsen, men de er til gjengjeld godt bevart.
Den andre veien gikk over [[Gjelleråsen]], og ved den var det også bygd skanser like ovenfor [[Lahaugmoen]]. I dag er disse avmerket med skilt, så det er lett å finne dem. Fullt så lett er det ikke å finne skansene ved Bakåsen, men de er til gjengjeld godt bevart.


Den 14. mars kom Karl 12. til Skedsmo, og han slo seg ned på [[Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]], som i dag ligger ved siden av [[Strømmen videregående skole]]. Det er mange som hevder at kongen ble stanset på Korsveien like ovenfor [[Sandbekken (Rælingen)|Sandbekken]] i [[Rælingen]]. Vi kan se rester etter de gamle skansene like ovenfor den bratte bakken opp fra Sandbekken. Skansene ligger som steinhauger ut fra vegen, like ved blokkene i [[Blystadlia (Rælingen)|Blystadlia]], og de er overgrodd av mose og lyng. Det er imidlertid tvilsomt om det fant sted trefninger her, men det kan godt tenkes at skansene ble kastet opp ved denne anledningen.
Den 14. mars kom Karl 12. til Skedsmo, og han slo seg ned på [[Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]], som i dag ligger ved siden av [[Strømmen videregående skole]]. Det er mange som hevder at kongen ble stanset på Korsveien like ovenfor [[Sandbekken |Sandbekken]] i [[Rælingen]]. Vi kan se rester etter de gamle skansene like ovenfor den bratte bakken opp fra Sandbekken. Skansene ligger som steinhauger ut fra vegen, like ved blokkene i [[Blystadlia (Rælingen)|Blystadlia]], og de er overgrodd av mose og lyng. Det er imidlertid tvilsomt om det fant sted trefninger her, men det kan godt tenkes at skansene ble kastet opp ved denne anledningen.


Mens kongen bodde på Stalsberg, ble soldatene plassert på gårdene rundt. Det var [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]], [[Skjetten (Skedsmo)|Skjetten]], [[Stav (Skedsmo)|Stav]], [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]] og [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]]. Kongen bodde to dager i hovedbygningen som sto der hvor hagen er nå. Det sto tidligere en stein til minne om denne begivenheten i hagen på Stalsberg gård.
Mens kongen bodde på Stalsberg, ble soldatene plassert på gårdene rundt. Det var [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]], [[Skjetten (Skedsmo)|Skjetten]], [[Stav (Skedsmo)|Stav]], [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]] og [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]]. Kongen bodde to dager i hovedbygningen som sto der hvor hagen er nå. Det sto tidligere en stein til minne om denne begivenheten i hagen på Stalsberg gård.
Linje 23: Linje 23:


Svenskene tok mat fra stabburet, og de forsynte seg grådig. Hvis det ikke var mat der, slaktet de kuer og sauer. Det var ikke noen fornøyelse å ha soldatene på besøk, og nordmennene hisset nok hverandre opp til å slåss mot svenskene når disse skulle forsøke å komme inn til hovedstaden. Det fortelles også at svenskene holdt andakt ved oppstillingen hver morgen, men dette har ikke lagt noen demper på krigslysten!
Svenskene tok mat fra stabburet, og de forsynte seg grådig. Hvis det ikke var mat der, slaktet de kuer og sauer. Det var ikke noen fornøyelse å ha soldatene på besøk, og nordmennene hisset nok hverandre opp til å slåss mot svenskene når disse skulle forsøke å komme inn til hovedstaden. Det fortelles også at svenskene holdt andakt ved oppstillingen hver morgen, men dette har ikke lagt noen demper på krigslysten!
{{thumb|DragonCompagniet i Skedsmo.jpg|Foto: Svein Stidahl}}
Svenskene forsøkte å komme til [[Akershus festning]] både over Bakås og over Gjelleråsen, men nordmennene beit godt fra seg, og svenskehæren klarte ikke å passere skansene. Nordmennene ble sikkert godt hjulpet av snøen som hindret fienden i å rykke fram utenom veiene. Dessuten var det bare plass til to i bredden, og bak skansene lå nordmennene med gevær og kanoner, og kongen trakk seg tilbake.


Svenskene forsøkte å komme til [[Akershus festning]] både over Bakås og over Gjelleråsen, men nordmennene beit godt fra seg, og svenskehæren klarte ikke å passere skansene. Nordmennene ble sikkert godt hjulpet av snøen som hindret fienden i å rykke fram utenom veiene. Dessuten var det bare plass til to i bredden, og bak skansene lå nordmennene med gevær og kanoner, og kongen trakk seg tilbake.
{{thumb|DragonCompagniet i Skedsmo.jpg|Foto: Svein Stidahl}}
En historie fra Lørenskog kan illustrere noe av slitet i denne krigen. Nordmennene hadde trukket seg tilbake til [[Kjenn (Lørenskog)|Kjenn]], og de hadde stoppet under ei furu for å få seg litt mat. De gjorde opp ild og hengte ei gryte over varmen. De skulle akkurat til å koke ertesuppe da det kom en mann løpende med følgende beskjed: «Nå kommer svenskekongen!» De skrubbsultne norske soldatene hadde ikke annet å gjøre enn å stappe lommene fulle av halvkokte erter og stikke av!
En historie fra Lørenskog kan illustrere noe av slitet i denne krigen. Nordmennene hadde trukket seg tilbake til [[Kjenn (Lørenskog)|Kjenn]], og de hadde stoppet under ei furu for å få seg litt mat. De gjorde opp ild og hengte ei gryte over varmen. De skulle akkurat til å koke ertesuppe da det kom en mann løpende med følgende beskjed: «Nå kommer svenskekongen!» De skrubbsultne norske soldatene hadde ikke annet å gjøre enn å stappe lommene fulle av halvkokte erter og stikke av!


Den 17. og 18. mars marsjerte kongen tilbake på isen over [[Øyeren]] helt ned til [[Mork (Spydeberg)|Mork]] i [[Spydeberg]]. Derfra dro han videre til [[Moss]], og så gikk han mot Akershus fra sjøsida. Hovedstaden ble tatt uten motstand, bortsett fra kanonene på Akershus festning.
Den 17. og 18. mars marsjerte kongen tilbake på isen over [[Øyeren]] helt ned til [[Mork (Spydeberg)|Mork]] i [[Spydeberg]]. Derfra dro han videre til [[Moss]], og så gikk han mot Akershus fra sjøsida. Hovedstaden ble tatt uten motstand, bortsett fra kanonene på Akershus festning.


<gallery widths=250 heights=250>
<gallery widths=200 heights=200>
Skansene 1995 Britt Floberg.PNG|Skansesteinen fra 1966 fotografert i 1995. "Her stanset bønder og soldater Carl XII under hans marsj gjennem Skedsmo 1716." Foto Britt Floberg.
Teksten gjenoppfriskes.JPG|Marit Lindback fra Skedsmo Historielag gjenoppfrisker teksten på Skansesteinen i 2021. "Her stanset bønder og soldater Carl XII under hans marsj gjennem Skedsmo 1716." Foto Steinar Bunæs.
Minnestein Karl XII Stalsberg.JPG|Minnestein for Karl XIIs opphold på Stalsberg i Skedsmo. Foto: Steinar Bunæs.
Fase 3.JPG|Skansesteinen fra 1966 fotografert i 1995. "Her stanset bønder og soldater Carl XII under hans marsj gjennem Skedsmo 1716." Foto Steinar Bunæs.
Minnestein Karl XII Stalsberg.JPG|Minnestein for Karl XIIs opphold på Stalsberg i Skedsmo. Foto Steinar Bunæs.
</gallery>
</gallery>


Linje 51: Linje 52:


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Karl_XIIs_angrep_på_Gjelleråsen_og_Bakås_1716 Karl XIIs angrep på Gjelleråsen og Bakås 1716]
*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Det_f%C3%B8rste_Norgesfelttoget Det første nordiske felttoget]
*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Det_f%C3%B8rste_Norgesfelttoget Det første nordiske felttoget]
*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Store_nordiske_krig Den store nordiske krig på lokalhistoriewiki.no]
*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Store_nordiske_krig Den store nordiske krig på lokalhistoriewiki.no]
*[http://www.algonet.se/~hogman/slkrig_swe17b.htm Summering av det Stora Nordiska Kriget 1700 - 1721]
*[http://www.algonet.se/~hogman/slkrig_swe17b.htm Summering av det Stora Nordiska Kriget 1700 - 1721]
*[http://home.student.uu.se/o/orma1967/teman/krig/stora_nordiska_kriget.htm Stora nordiska kriget]
*[http://home.student.uu.se/o/orma1967/teman/krig/stora_nordiska_kriget.htm Stora nordiska kriget]


[[Kategori:Store nordiske krig]]
[[Kategori:Store nordiske krig]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Fet]]
[[Kategori:Rælingen kommune]]
[[Kategori:Rælingen kommune]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]
{{bm}}
Trond Nygård (Kallrustad)
Veiledere, Administratorer
173 140

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1410561...1925437»