Kjeldearkiv:Den store nordiske krig rammet Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv:Den store nordiske krig rammet Skedsmo (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. nov. 2014 kl. 08:31

141 byte lagt til , 4. nov. 2014

Tillegg, korr

Nils Steinar Våge

Veiledere, Administratorer, Skribenter

10 641

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.
 '''Den store nordiske krig''' som varte fra 1700 til 1721, satt dype spor i [[Skedsmo]]. Den svenske kongen, [[Karl 12.]], forsøkte i 1716 å erobre Norge etter at han hadde tapt mange slag i Mellom-Europa. Det norske forsvaret lå nede, men da svenskekongen var i anmarsj, våknet forsvarsviljen hos nordmennene. Bøndene kjørte krigsmateriell fra [[Christiania]] til festningen på [[Kongsvinger]], og vardene ble satt i stand igjen over hele [[Østlandet]]. Så snart vardene ble tent, måtte hver våpenfør mann dra i striden. Det var ikke særlig hyggelig for kona og barna som måtte bli igjen på gården. Det kunne være tunge skritt for soldaten over tunet og bort fra familien.
-Soldatene i [[Skedsmo]] hørte til Det første nasjonale dragonregiment som var et hesteregiment. Dette passet godt for Skedsmo hvor hesten har spilt en sentral rolle gjennom hele historien. Det er ikke tilfeldig at Skedsmo har tre hestehoder i kommunevåpenet.
+Soldatene i Skedsmo hørte til ''Det første nasjonale dragonregiment'' som var et hesteregiment. Dette passet godt for Skedsmo hvor hesten har spilt en sentral rolle gjennom hele historien. Det er ikke tilfeldig at Skedsmo har tre hestehoder i kommunevåpenet.
 ==Karl 12. rykker fram==
 Den 12. mars 1716 marsjerte svenskekongen med en troppeavdeling på 700 kavalerister inn i Norge. Den første trefningen med norske soldater var ved [[Riser bru]] i [[Høland]]. Derfra dro svenskehæren til [[Svindal (Fet)|Svindal]] gård i [[Fet]] hvor den overnattet. Det var full vinter fremdeles, og isen lå tjukk på elver og vann. Dette hadde kongen tatt med i beregningen, for da var det lettere å krysse [[Øyeren]], men det hadde snødd veldig, så veiene var nesten uframkommelige for svenskene som ikke hadde ski.
-Målet for Karl 12. var [[Akershus festning]], og han hadde valget mellom to veier. Den ene gikk gjennom [[Lørenskog]]. Nordmennene hadde bygd skanser av stein ved [[Bakås skanse(Oslo)|Bakås skanse]], som ligger ved [[Gamle Strømsvei]], akkurat over grensen til [[Oslo]] i dag, ved [[Ellingsrud (Oslo)|Ellingsrud]].
+Målet for Karl 12. var [[Akershus festning]], og han hadde valget mellom to veier. Den ene gikk gjennom [[Lørenskog]]. Nordmennene hadde bygd skanser av stein ved [[Bakås skanse(Oslo)|Bakås skanse]], som ligger ved [[Gamle Strømsvei]], akkurat over grensen til [[Oslo]], ved [[Ellingsrud (Oslo)|Ellingsrud]].
 Den andre veien gikk over [[Gjelleråsen]], og ved den var det også bygd skanser like ovenfor [[Lahaugmoen]]. I dag er disse avmerket med skilt, så det er lett å finne dem. Fullt så lett er det ikke å finne skansene ved Bakåsen, men de er til gjengjeld godt bevart.
-Den 14. mars kom Karl 12. til Skedsmo, og han slo seg ned på [[Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]], som i dag ligger ved siden av [[Strømmen videregående skole]] .
-Det er mange som hevder at kongen ble stanset på Korsveien like ovenfor [[Sandbekken (Rælingen)|Sandbekken]] i [[Rælingen]]. Vi kan se rester etter de gamle skansene like ovenfor den bratte bakken opp fra Sandbekken. Skansene ligger som steinhauger ut fra vegen, like ved blokkene i [[Blystadlia (Rælingen)|Blystadlia]], og de er overgrodd av mose og lyng.
+Den 14. mars kom Karl 12. til Skedsmo, og han slo seg ned på [[Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]], som i dag ligger ved siden av [[Strømmen videregående skole]]. Det er mange som hevder at kongen ble stanset på Korsveien like ovenfor [[Sandbekken (Rælingen)|Sandbekken]] i [[Rælingen]]. Vi kan se rester etter de gamle skansene like ovenfor den bratte bakken opp fra Sandbekken. Skansene ligger som steinhauger ut fra vegen, like ved blokkene i [[Blystadlia (Rælingen)|Blystadlia]], og de er overgrodd av mose og lyng. Det er imidlertid tvilsomt om det fant sted trefninger her, men det kan godt tenkes at skansene ble kastet opp ved denne anledningen.
-Det er imidlertid tvilsomt om det fant sted trefninger her, men det kan godt tenkes at skansene ble kastet opp ved denne anledningen.
 Mens kongen bodde på Stalsberg, ble soldatene plassert på gårdene rundt. Det var [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]], [[Skjetten (Skedsmo)|Skjetten]], [[Stav (Skedsmo)|Stav]], [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]] og [[Bråte(Skedsmo)|Bråte]]. Kongen bodde to dager i hovedbygningen som sto der hvor hagen er nå. Det sto tidligere en stein til minne om denne begivenheten i hagen på Stalsberg gård.
@@ Linje 24: / Linje 24: @@
 En historie fra Lørenskog kan illustrere noe av slitet i denne krigen. Nordmennene hadde trukket seg tilbake til [[Kjenn (Lørenskog)|Kjenn]], og de hadde stoppet under ei furu for å få seg litt mat. De gjorde opp ild og hengte ei gryte over varmen. De skulle akkurat til å koke ertesuppe da det kom en mann løpende med følgende beskjed: «Nå kommer svenskekongen!» De skrubbsultne norske soldatene hadde ikke annet å gjøre enn å stappe lommene fulle av halvkokte erter og stikke av!
-Den 17. og 18. mars marsjerte kongen tilbake over [[Øyeren]] på isen helt ned til [[Mork (Spydeberg)|Mork]] i [[Spydeberg]]. Derfra dro han videre til [[Moss]], og så gikk han mot Akershus fra sjøsida. Hovedstaden ble tatt uten motstand, bortsett fra kanonene på Akershus festning.
+Den 17. og 18. mars marsjerte kongen tilbake på isen over [[Øyeren]] helt ned til [[Mork (Spydeberg)|Mork]] i [[Spydeberg]]. Derfra dro han videre til [[Moss]], og så gikk han mot Akershus fra sjøsida. Hovedstaden ble tatt uten motstand, bortsett fra kanonene på Akershus festning.
 Mens kongen beleiret Akershus, hentet soldatene mat fra gårdene i [[Aker]] og på [[Romerike]]. Denne gangen klarte svenskene å erobre skansene på Gjelleråsen og Bakås, og de brente ned de festningsverkene som var av tre.