Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620
redigeringer
Egil Øygard (samtale | bidrag) m (La til 2 nye kategorier) |
(litt omrokkering) |
||
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Kjeldearkiv:Ekteparet Cappelens ombygging av Fossesholm i Øvre Eiker rundt 1763|'''Ekteparet Cappelen gjorde omkring 1763 store endringer på Fossesholm i Øvre Eiker''']]. De hadde satt i gang et gedigent byggeprogram, slik at gården skulle se ut som en gammel, adelig [[herregård]]. Gamle hus ble revet og gjenoppbygd eller ombygd. Bygningene skulle se moderne ut og by på all moderne bekvemmelighet. | |||
Sannheten var at gården alt et halvt hundreår før hadde mistet sin tidligere skattefrihet som adelsgods, og mange hadde i løpet av 1700-tallet eid en liten part av godset. Nå var alt samlet på ny, og dette skulle vises frem. Noe dramatisk økonomisk problem var det i seg selv ikke at godset hadde mistet skattefriheten; de årlige skattene utgjorde ikke noe stort beløp. Den viktigste fordelen besto fortsatt; gården slapp å betale tiende for sagbrukets enorme årlige fastsatte kvantum [[sagskurd]]. Man slapp den tids ”merverdiavgift”. Men her handlet det om prestisje og rang. Da skjøtene på gården lå trygt forvart i skatollet, da innløp det til regjeringskontoret i [[København]] søknad fra Cappelens om få tilbake skattefrihet og adelskap. Jørgen von Cappelen hadde alt skaffet seg rangstittel som justisråd, og hadde dermed rett til å eie privilegert gods, men det hadde nå smakt godt med et ekte adelskap. I ettertid vet vi at dette, etter gjentatte søknader, aldri gikk igjennom, men nå, i det optimistiske året 1763 regnet man med at dette nok skulle ordnes når bebyggelsen var gjenreist. | |||
[[Fil:Fossesholm 1652.jpg|rammeløs|høyre|Rekonstruksjonen viser Fossesholm herregård i 1652 etter samtidig beskrivelse. Tegnet av arkitekt Lars Jacob Hvinden-Haug. ©E. Sørensen - L.J. Hvinden-Haug.]] | [[Fil:Fossesholm 1652.jpg|rammeløs|høyre|Rekonstruksjonen viser Fossesholm herregård i 1652 etter samtidig beskrivelse. Tegnet av arkitekt Lars Jacob Hvinden-Haug. ©E. Sørensen - L.J. Hvinden-Haug.]] | ||
På de malte tapetene i storstuen på [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Fossesholm]] herregård kan vi midt på veggen se gårdens nye eier, [[Jørgen von Cappelen]], til hest under en stor triumfbue. Ved siden av ham sitter en liten pyntet, korpulent dame sideveis i damesal på en liten hest. På triumfbuen står årstallet 1763. Det var året Cappelen ønsket skulle bli stående til alle tider til minne om øyeblikket da han selv og hustruen [[Magdalena Darjes]] kunne overta Fossesholm og gjenreise gårdens stolte forhistorie som adelig herregård. | |||
Andre av tapetene viser det lykkelige livet på landet, blant gressende får, hyrder og hyrdinner med gjeterstav. En scene viser gårdens stolthet, det store sagbruket i [[Vestfossen]]. Med en formue bygget opp i en lukrativ posisjon som privilegert kjøpmann i [[Kongsberg]], som såkalt ”leverandør”, kunne Cappelen nå trekke inn årene og ta fatt på en ny tilværelse som rik godseier på landet. | |||
Til alle tider har det å eie land vært ettertraktet for de med tykk lommebok og ambisjoner; helst skulle man ha eid land i mange generasjoner bakover. Nå kunne ekteparet reise gjennom sine eiendommer og overalt møte folk som tok av seg lua og hilste. Mange [[husmannsplasser]] og små bruk mellom Vestfossen og [[Eikern]] og langs Eikernvannets bredder hørte til Fossesholm, og med disse små brukene hørte skog som forsynte sagbrukene med tømmer som ga liv til det lille samfunnet i Vestfossen. | |||
{{Historieboka | == Kilde == | ||
*Artikkel hentet fra det nedlagte nettstedet historieboka, skrevet av Einar Sørensen. | |||
{{Historieboka.no}} | |||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Fossesholm (Øvre Eiker)]] | [[Kategori:Fossesholm (Øvre Eiker)]] | ||
[[Kategori:1700-tallet]] | [[Kategori:1700-tallet]] | ||
{{bm}} |
redigeringer