Kjeldearkiv:En Fredrikstad-smed fra vugge til grav: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>Smed Larsen i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]] fikk et langt liv i en spennende periode i [[Fredrikstad kommune|Fredrikstads]] historie. I løpet av hans leveår fra [[1822]] til [[1911]] skjedde det endringer på mange av samfunnets sentrale områder i et raskere tempo enn noen tidligere generasjon hadde opplevd.</onlyinclude> I 1980 fikk [[Fredrikstad Museum]] inn kildesamlingen som omhandler smeden Christian Peter Larsen, og jeg skal i det følgende forsøke å gi et bilde av noen sider av hans tilværelse. Dette vil også gi anledning til å komme inn på endel generelle samfunnsmessige forhold med utgangspunkt i dette konkrete livsløpet.  

De første opplysninger om Christian Peter Larsen får vi fra en dåps- og vandelsattest utstedt i Fredrikstad 10/12 1843. Her opplyses det at han ble født i Fredrikstad 6/11 1822 av foreldre «Arbejdsmand» Lars Christensen og hustru Olaug Sørensdatter. Hans far er muligens den samme Lars Christiansen som er omtalt i folketellingen av 1801. Han var da 10 år gammel og bodde sammen med sin mor, som var enke, 46 år og drev med håndarbeid. Ellers i familien var en eldre bror, som var «arbejdsmand» og 4 andre søsken. Hans mor var ifølge samme telling 12 år i 1801. Hun bodde sammen med sin mor. Også hun var enke, 46 år gammel og bodde som inderst hos en husmann under Nygård. Vår hovedperson kom altså ikke fra noen priviligert del av byens befolkning.

Det første personlige vi får høre om ham er at han i 1837 ble konfirmert med vitnesbyrd om «udmærket god Kundskab og Opførsel». Denne attesten ble utstedt av res. kap. Wille i forbindelse med en avgjørende hendelse i Christian Peter Larsens liv. Det står nemlig videre i attesten at han «har begivet sig til Gøtheborg, for at uddannes i sit Haandværk», og at han dermed «dimitteres» fra sin menighet Fredrikstad. Hvilket håndverk det dreide seg om får vi opplyst på baksiden av attesten. Her finnes nemlig en påskrift fra Gøteborg av 1847 der «Smedgesällen Christ. Pet. Larsen» som «icke har ingått i någon äktenskapsforbindelse, nu dimitteres til Fredrikshald».

Christian Peter Larsen dro altså til Gøteborg for å gå i smedlære. Nå var nok arbeid i smia langt på vei en allemannskunst i det førindustrielle Norge, det fantes ei smie på nær sagt hver en gård, men ved siden av dette eksisterte et spesialisert smedhåndverk som kunne ta seg av vanskeligere oppgaver. I det hele tatt var håndverk som spesiell næring i stor grad et byfenomen, et resultat av byens mere spesialiserte næringsliv.

Håndverkerutdanningen skjedde gjennom de samme stadier dengang som nå. Christian Peter Larsen ble innskrevet som lærling, «Handtverkets lärande» hos «Måstaren Friberg» av «Hofsmeds-Embetet» i Gøteborg. Dette fortelles i hans svennebrev som er bevart. Dette dokumentet bekrefter ham som «ur läran løsgifven och for en väl erfaren Hofsmeds-Gesäll» den 16/4 1845, lærlingen var blitt svenn.

Det er endel momenter ved denne læreperioden i Gøteborg som virker noe uvanlig. For det første er vår smedlærling merkelig gammel når han drar avgårde, 21 år. Han går også bare halvannet år i lære før han får svennebrevet, mens det vanlige var omkring 5 år. Forklaringen ligger trolig i det faktum at Fredrikstad ikke hadde noen laugsorganisasjon, håndverkergruppen har ikke vært tallrik nok til dette. Utlærte svenner fra en Fredrikstad-mester kunne dermed ikke få gyldig lærebrev og «vandre på faget», få arbeid i laugsbyene. Dog fantes det en ordning med at slike svenner kunne gå et ekstra år eller to i lære hos en mester i et laug, stå i «forbundt», for deretter å få et lærebrev med de rettigheter dette gav. Det er trolig dette Christian Peter Larsen har gjort i Gøteborg. Dette kan forklare hans høye alder som svenn og korte læretid der. Arkivet forteller intet om hvor han hadde gått i lære i Fredrikstad før han dro ut.

Vår hovedpersons yrkesvalg og utdannelse skjer i en brytningstid for næringslivet i Norge, der blant annet håndverkslovgivningen underkastes store endringer. Liberalistiske strømninger der næringsfrihet ble etterstrebet, ble dominerende i det politiske liv, og i 1839 ble laugsordningen opphevet i Norge. Nye laug skulle deretter ikke kunne opprettes, de gamle laugene skulle få dø ut med sine mestere. Dette hadde neppe særlig stor betydning for Fredrikstad, der det i motsetning til i Halden, aldri var blitt dannet noe laug. Intensjonene i denne og seinere lovendringer var å gjøre håndverket fritt, slik at enhver kunne begynne som håndverker. Dette førte til at også læretvangen ble opphevet.

Hvilke virkninger disse lovendringene fikk er vel usikkert. Sedvane og de eksisterende håndverkernes ønsker om å holde på privilegier og kontrollmuligheter har sikkert bremset på de endringene som skjedde. I 1866 ble endelig alle laug opphevet ved lov, og det er først i de siste ca. 50 årene at laugsbetegnelsen igjen har dukket opp blant norske håndverkere. Innholdet i betegnelsen er imidlertid et annet nå enn i tidligere perioder. I håndverksloven av 1894 ble det igjen innført tvungen prøve for å kunne etablere seg som håndverksmester, hvilket vel tyder på at de tidligere lovendringene når det gjelder å gjøre håndverket fritt har hatt uønskete virkninger.

Vi ser at Christian Peter Larsen har utdannet seg og opptrådt ifølge sedvane uaktet loven av 1839. Med svennebrevet fra Gøteborg var han fri til å reise hvor han ville og praktisere sitt håndverk som «gesäll». Som det framgår av påskriften på attesten av 1843, dro han i 1847 til Halden, han må altså ha bodd to år i Gøteborg før han dro tilbake over grensa mellom de to unionspartnerne Norge og Sverige.

Så lenge ble han heller ikke i Halden. I disse årene rundt 1850 må vår smedsvenn ha giftet seg. Det foreligger nemlig en «Kokoppe-Indpodnings-Attest» fra 1852, utstedt på Oline Christine, datter av «Forældrene Smedsvend Christian P. Larsen og Maren Sørensdatter». Hun var da halvannet år gammel, født 15/1 1851 på «Guldbergsiden» ifølge en dåpsattest fra 1865.

Samtidig med at Christian Peter Larsen oppnår den ønskede status som håndverksmester, må han finne rom for familie og næringsvirksomhet innenfor Gamlebyens trange grenser. Som rimelig kan være, måtte han leie seg inn i startfasen. I 1853 ble det inngått leiekontrakt mellom vår hovedperson og Christen Myhrvold, som var høker i byen, om leie av «Søndre Deel af mine Udhuse som bestaar af Fjøs og Stald og det derpaa hørende Loft». Blant vilkårene nevnes en årlig leie på 12 speciedaler og at smed Larsen «paatager sig overanførte Rum at indrette til Smedie» for egen kostnad. Eiendommen er Rådhusgaten 21. Her skaffet vår smed seg altså et sted å drive sitt håndverk. Hvor han selv bodde med familien, sier arkivet ingenting om.

Smedhåndverkets manglende framgang på linje med disse håndverkene skyldes nok flere faktorer. En voksende verkstedindustri har blant annet overtatt mange av smedens tidligere oppgaver i produksjonslivet, og gjennom en frigitt handel og en ekspanderende handelsstand har disse kunnet spre sine varer og konkurrere med smedene i lokalsamfunnet. Mellom 1875 og 1910 øker antallet ansatte i industrien bare i Fredrikstad fra 439 til 1202, mens antallet ansatte i håndverksnæringene bare øker fra 660 til 789. Som et nærliggende eksempel kan jo minnes om at Fredrikstad mek. Verksted A/S ble startet i 1870. For Fredrikstads håndverkere er året 1870 et merkeår, da dannes byens håndverkerforening. Etter lovendringene i 1866 der håndverket i stor grad ble frigitt og beskyttelsestollen på håndverksprodukter ble opphevet, fant håndverkerne behov for å organisere seg, og dette skjedde ikke bare i Fredrikstad. Den innstramming av håndverkslovgivningen, som skjer seinere, kan vel tyde på at håndverkerforeningene har lykkes som de pressgrupper de delvis var ment å være.

Når det gjelder Christian Peter Larsens karriere i disse årene, ble han i 1860 gårdeier i Gamlebyen. Han kjøpte da Færgeportgaten nr. 80 eller «Smiegården», som den er blitt kalt etter vår smedmester. Den ble hans hjem og arbeidsplass fram til 1907, da hans sønn overtok det hele. Gården, med gammelt nr. 127 & 131, hadde inngått i flere transaksjoner før smed Larsen kjøpte den av «Bagermester Johannes Larsens Opbudsbo» på auksjon. Denne hadde da sittet med gården i bare ett år. En kvittering på 250 speciedaler betalt kontant i avdrag er bevart sammen med en kvitteringsbok mellom Christian Peter Larsen og Hypotekbanken for et lån på 450 speciedaler. Dette lånet var i sin tid opptatt av en tidligere eier i 1853, og smed Larsen betaler på det fram til siste avdrag i 1887.

I bunken av kvitteringer finnes også en lang rekke for betalt avgift i forbindelse med forpaktning av ulike voll-stykker under Fredrikstad festning fra 1860- og 1870-årene. Festningen hadde store arealer på voller, glacier og løkker som ble bortforpaktet til de tallrike Gamlebyborgere som hadde husdyr i sine bakgårder. Husdyrhold innenfor byens murer har vært et omfattende og markant innslag i tidligere århundreder, og mye av denne virksomheten var basert på grasveksten på festningens voller. Slik fikk forsvaret inntekter og samtidig holdt vegetasjonen nede, mens byborgerne kunne drive litt primærnæring på si. Også byen sto som eier av tallrike løkker ute på byens marker. Disse ble også forpaktet bort inntil de utover på 1800-tallet etterhvert ble solgt unna. I 1826 hadde byen til sammen 62 løkker. Forsvarets virksomhet på dette område opphørte da festningen ble nedlagt i 1903.

Bethania i Kasernegaten i Gamlebyen var Indremisjonens første hus i Fredrikstad, fra 1883. Seinere kom Bethel på vestsida til i 1887 og deretter enda et par til. Vår hovedperson har altså tydeligvis vært aktiv i den omfattende kristne lekmannsbevegelsen som har preget Østfold kanskje sterkere enn noe annet område på Østlandet fra midten av 1880-tallet. Indremisjonsselskapet i Fredrikstad ble dannet i 1874. Notisen vitner om at smed Larsens arbeidskraft nok har vært nyttig i flere sammenhenger.

Det siste dokument vi har om Christian Peter Larsen er regningen fra Østre Fredrikstad kirke for hans begravelse i 1911, han ble altså 88 år gammel. Dermed ringte kirkeklokkene ut hans lange liv som håndverker i Gamlebyen, og regningen opplyser om at «Kirkeklokkenes benyttelse» måtte betales med kr. 4,00.

 

{{DEFAULTSORT:Larsen, Christian Peter}}

[[Kategori:Personer fra Fredrikstad]]

[[Kategori:Fødsler i 1822]]

[[Kategori:Dødsfall i 1911]]