Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
Kjeldearkiv:En Fredrikstad-smed fra vugge til grav: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:En Fredrikstad-smed fra vugge til grav (vis kilde)
Sideversjonen fra 23. feb. 2008 kl. 04:55
, 23. feb. 2008→Fra svenn til mester
(Vennligst ikke gjør endringer på denne artikkelen foreløpig! Den er under utvikling! Siri J) |
|||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Her koples status som håndverksmester til status som borger byen. Smed Larsen slutter seg dermed til den gamle ordningen der dette var en forutsetning for å drive håndverk innenfor bygrensa, selv om den tidligere omtalte håndverksloven av 1839 gjorde håndverksnæringen i byene uavhengig av borgerstatus. Ser vi på håndverkerstanden i Fredrikstad i begynnelsen av 1840-årene, var det 69 håndverksmestere i byen, hvorav bare 4 var uten byborgerskap. Det er derfor ikke overraskende at vår smedmester finner det formålstjenelig å følge det som må oppfattes som sedvane i disse forholdene, og dermed skaffer seg både mester- og borgerstatus samtidig. | Her koples status som håndverksmester til status som borger byen. Smed Larsen slutter seg dermed til den gamle ordningen der dette var en forutsetning for å drive håndverk innenfor bygrensa, selv om den tidligere omtalte håndverksloven av 1839 gjorde håndverksnæringen i byene uavhengig av borgerstatus. Ser vi på håndverkerstanden i Fredrikstad i begynnelsen av 1840-årene, var det 69 håndverksmestere i byen, hvorav bare 4 var uten byborgerskap. Det er derfor ikke overraskende at vår smedmester finner det formålstjenelig å følge det som må oppfattes som sedvane i disse forholdene, og dermed skaffer seg både mester- og borgerstatus samtidig. | ||
Samtidig med at Christian Peter Larsen oppnår den ønskede status som håndverksmester, må han finne rom for familie og næringsvirksomhet innenfor Gamlebyens trange grenser. Som rimelig kan være, måtte han leie seg inn i startfasen. I 1853 ble det inngått leiekontrakt mellom vår hovedperson og Christen Myhrvold, som var høker i byen, om leie av «Søndre Deel af mine Udhuse som bestaar af Fjøs og Stald og det derpaa hørende Loft». Blant vilkårene nevnes en årlig leie på 12 speciedaler og at smed Larsen «paatager sig overanførte Rum at indrette til Smedie» for egen kostnad. Eiendommen er Rådhusgaten 21. Her skaffet vår smed seg altså et sted å drive sitt håndverk. Hvor han selv bodde med familien, sier arkivet ingenting om. | Samtidig med at Christian Peter Larsen oppnår den ønskede status som håndverksmester, må han finne rom for familie og næringsvirksomhet innenfor Gamlebyens trange grenser. Som rimelig kan være, måtte han leie seg inn i startfasen. I 1853 ble det inngått leiekontrakt mellom vår hovedperson og Christen Myhrvold, som var [[høker]] i byen, om leie av «Søndre Deel af mine Udhuse som bestaar af Fjøs og Stald og det derpaa hørende Loft». Blant vilkårene nevnes en årlig leie på 12 speciedaler og at smed Larsen «paatager sig overanførte Rum at indrette til Smedie» for egen kostnad. Eiendommen er Rådhusgaten 21. Her skaffet vår smed seg altså et sted å drive sitt håndverk. Hvor han selv bodde med familien, sier arkivet ingenting om. | ||
==Håndverkets videreføring== | ==Håndverkets videreføring== | ||