Kjeldearkiv:En seiltur til Lofoten (27-2-1930): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:
Når strekningen til neste havnplass [[Rørvik]] er 44,9 [[kvartmil]] må man ha en fin bris for å nå frem i dagslys, f. eks, i januar md. Det hender ikke alltid. Men da får man glede sig til fyrene: «[[Gjæslingan fyr|Gjeslingene»]], «Grinna» og «Nærøsund»s fyre, alle til venstre, som i siktbart vær lyser en inn til Rørvik.
Når strekningen til neste havnplass [[Rørvik]] er 44,9 [[kvartmil]] må man ha en fin bris for å nå frem i dagslys, f. eks, i januar md. Det hender ikke alltid. Men da får man glede sig til fyrene: «[[Gjæslingan fyr|Gjeslingene»]], «Grinna» og «Nærøsund»s fyre, alle til venstre, som i siktbart vær lyser en inn til Rørvik.


Fra Rørvik fortsetter man nordover den bekjente, men i sjøsproket så unaturlig betegnede «[[Svinstien]]», en ben renne der skiller [[Vikna|Viktna]] fra fastlandet. Uten denne renne (åpning) har visstnok mange vestlendinger måttet opgi sin seilads på [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. Når [[Risvær]] er passert får man [[Leka]] med den navnkundige «[[Lekamøy]]» kneisende, rank som alltid, tross sin høie alder, tilvenstre. Videre: [[Melstenen]], [[Helgelandsflessa]] og [[Helbergsøya]], samt [[Torghatten]] til venstre, og man er da i [[Brønnøysund|Brønøysund]] med de mange øyer, holmer og skjær,  
Fra Rørvik fortsetter man nordover den bekjente, men i sjøsproket så unaturlig betegnede «[[Svinstien]]», en ben renne der skiller [[Vikna|Viktna]] fra fastlandet. Uten denne renne (åpning) har visstnok mange vestlendinger måttet opgi sin seilads på [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. Når [[Risvær]] er passert får man [[Leka]] med den navnkundige «[[Lekamøy]]» kneisende, rank som alltid, tross sin høie alder, tilvenstre. Videre: [[Melstenen]], [[Helgelandsflessa]] og [[Helbergsøya]], samt [[Torghatten]] til venstre, og man er da i [[Brønnøysund|Brønøysund]] med de mange øyer, holmer og skjær, 12 mil fra Rørvik. Brønøysund som ligger på samme breddegrad som [[Reykjavík|Reykjavik]], blev by i [[1923]], er et pent sted, har ca. 1200 innbyggere og er selvfølgelig centrum for [[Sør-Helgeland|søndre Helgeland]]. Man fortsetter og får [[Tjøtta]] til høire og likeså [[Alstahaug|Alstadhaug]], hvor [[Alstahaug kyrkje|kirken]] og nordlandspresten [[Peter Dass]]’ minnesten på en haug tett ved kirken kan sees stor og mektig. Datidens nordlendinger har æret sin prest på en måte, som aldri dør.
 
Man fortsetter fjorden i nordøstlig retning, med [[Dønna]] til venstre og [[Alstenøy]] til høire med de høit oppe hvilende «[[Syv søstre]]», der rolig likesom vokter på Alstenøya og omegns beboere. Disse 7 fjelltinner som de fleste av [[Romsdalsposten|RP]]s lesere har seet fotografi av, er fra 962 til 1060 m. høie.
 
På nordspissen av Alstenøy ligger [[Sandnessjøen|Sannessjøen]], 9 mil nord for Brønnøysund.


[[kategori:Kristiansund kommune]]
[[kategori:Kristiansund kommune]]
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer