Kjeldearkiv:Fimbul nr 11 - 1990: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde:  }}

'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].  

{|

|-valign="top"

Flagget henger over Øse-skjæringa.

{|

|-valign="top"

Midt for døråpninga og til venstre for kortenden av bordet sitter Elias Danielsen, Holmvann. De andre er ukjent.

{|

|-valign="top"

Nr 1 fra venstre er overingeniør Viik.

Nr 3 fra venstre er oppsynsmann Løften.

=== Da krigen kom til Evenes ===

En liten beretning og et inntrykk fra krigens begynnelse i Ofoten i aprildagene 1940. <br/>

=== Hans Olsa Snekkar ===

Avskrift av en kassett hvor Nakor Nilsen Leiros forteller. <br/>

=== Tannverktreet ===

Juovvan var noide, men også en flink naturlæge. Det saes at han brukte å ta en tur til en kirkegård og hente kirkegårdsmold. <br/>

=== Forra - glimt fra 1900-tallet ===

=== Husmannsplassen Skavåsen og folket der ===

{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Utskrift av husmannsseddel av sorenskriveren i Salten, s 1}}

=== Bilder fra Østervik ===

{|

|-valign="top"

Huset nærmest i bakgrunnen er Adolf Johansens hus. Plassen kalles "Olahåjen". Til høyre for dette ser vi et hjørne av Karl Ingebriktsens hus. <br/>

I venstre bildekant fjøset på Nymo.

|}

{|

|-valign="top"

I forgrunnen, potetsetting. Ragnhild Nilsen og hennes mor Julie. Henning Hansen, Margit Nilsen og lengst borte, Hans Hansen. <br/>

Våren 1945.

{|

|-valign="top"

Fra høyre en sommergjest fra Narvik, Hjalmar Johansen, Hans Hansen og hans kone Julie, Hjalmar Johansens kone og deres datter Herdis og Oluf Larsen, sønn til Andreas Larsen.

|}

{|

|-valign="top"

Huset midt på bildet er Oskar Jensens hus. Det blei revet ned på Ljøra* i Lenvik og flytta til Østervik omkring 1910. Lenger til høyre står Hilda Olsens stue og fjøs. Stua blei revet i Ballangen og ført opp i Østervik i 1905. Bak Hildas hus skimter vi husene til Martin Hansen. I høyre bildekant Hans Hansens fjøs. <br/>

Tekst Ole Olsen, Østervik<br/>Fotografert våren 1946. <br/>

{|

|-valign="top"

Det var Harald Nilsen og Bernhard Olausen Lenvik som foreslo å få den bygd, for at de skulle slippe å ro barna over når de skulle til skolen. <br/>

Brua blei bygd omkring 1904-05 og den var i bruk til nybrua kom 1925.

{|

|-valign="top"

Røykskyene kommer fra tyske røykbomber.

|}

=== Et treffende svar ===

Omgangsskolen hadde tilhold i huset hos Hans Kristoffersen i Lenvik. Det som her fortelles fant sted omkring 1890. <br/>

=== Blåbærturen ===

Skal fortelle om en blåbærtur til Strand Vassbotn. Det var Hanna, mitt søskenbarn, nu Hanna Sørensen, også Dagny Rørvik. Vi rodde fra Vassbotnheia, der var det fint med blåbær. Vi hadde kvær sine vassbøtter med oss. Det var ikke ryggsekker i den tida, eller ransler som det da hette. Så bar det ned, det var ikke lett å bære. Tenker vi var i 14 års alderen. Hanna var 15 år og ett år eldre enn jeg og Dagny. Så mens vi var oppe på heia, begynte det å blåse en frisk vind. Dette måtte være austavind, det var nu vind etter oss ned over vannet. Så ble vi enige om at vi skulle gå og bryte older og lage lauvsegel. Har jo vært med når min far og onkel Emil har segla over vatnet med lauvsegel. Jo, det gikk aldeles fint. Fart hadde vi nu, det husker jeg. Hanna og Dagny passet seilet, og jeg styrte. Så landa vi med Hesjebakknesset. Men det var nu et godt stykke å gå til vi var heime. Bøttene var nu tunge og dra over Åsmyra og ned i Geitbogen, også veien innover. <br/>

=== Fra Bergvik ===

=== Spøkelseshistorier ===

{{thumb|Fimbul bilde.JPG|På geittjuven i Snubbavatnet.}}

Det spøkte mye i Duorgga i gamle dager. Mange både såg og hørte. I høstmørkna var det ikke greit for mange å ferdes ute aleine. Det hendte at enkelte også kom bort i spøkelser i de lyse sommernetter. Før  dødsfall, eller når en ventet at noen kom til å dø snart, fikk enkelte forvarsler. Slike spøkelseshistorier var et kjærkomment innslag i de lange mørke høstkvelder når en satt "skjømming" om kvelden før lampa blei tent. Da blei det fortalt mange historier både fra virkeligheten og fantasiens verden. <br/>

=== Gamle minner og Gammelstua på Kildbakken ===

=== Med sykkel og skinnsekk ===

{{thumb|Fimbul bilde.JPG|I midten Hanna Øse sammen med to av sine naboer. <br/>

I forgrunnen fløtespann og geit.}}

Selvstendig ærhvervsdrivende med sykkel og skinnsækk. <br/>

Ole Jakobsen var født i Norr-Kaitum i Gillevara sogn den 10. mars 1815 og han hadde slektsnavnet Nibla. <br/>

Ole Jakobsen var predikant i den læstadianske forsamling. Han var en varm kristen som hadde omsorg for sine egne og for sine naboer og medmennesker. Han var predikant i Bogen forsamling til sin død. Hans sønn Lars Olsen var også predikant og virket trofast for Guds sak. <br/>

<br/>

=====Mer om Ole Jakobsen=====

=== Konfirmasjon - gamle bilder ===

<br/>

{|

=== Livberging i ei fjellbygd ===

{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Lenvikmark|Aslaug Olsen }}

''Fortalt av John Mikal Løvli til Aslaug Olsen i 1988. Skrevet den 10. februar 1990.'' <br/>

: ''skal hindre mig oppå min vei.  

: ''Farvel vil jeg dig sige,  

John Mikal kan ikke huske nøyaktig nårtid de begynte å arbeide vei i Lenvikmark. Men han husker at da han blev konfirmert i 1912, da var det ennå ikke starta opp med noe veiarbeide. Det var visstnok omkring 1914 det skjedde. <br/>

Omkring 1925 var veien gjennombrutt fra Lenvikmark og ned til sjøen. <br/>

Når den første bilen var oppe i Lenvikmark, kan man ikke si så sikkert, men John Mikal Løvli husker at da hans bror gifta seg den 1. juli 1927, da var her to biler oppe på Nergård og henta brudefolket og kjørte dem til Evenes og tilbake igjen. Veien over Herjangsfjellet blei åpna i 1938. Det var oppsynsmann Løften som åpna veien ved Skallvassbrua. <br/>

Dundor Heika læi stuor bienna-vuočče Husmanråkken eret. Sån vuoči 55 bienna ja oaččoi bálkasæme gånágas Oscar II. <br/>

Elise Danielsen Balagis le sargun gåva. }}

Det er ikke mange som vet hva familienavnet Dondor betyr. Gjennom slektsgranskning er man kommet frem til at navnet må ha sin opprinnelse i ordet fjell. <br/>

=== Gamle bilder ===

=== 1739 - 1989. Skolejubliéet ===

{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Gjenskapt skolestue, HØGDA - 1989}}

Skolejubliéet ble avviklet etter planen i uke 17. Tilstelningen må sies å være vellykket. <br/>

Utstillingen var åpen alle dager fra og med tirsdag til og med lørdag. Vi hadde tida fullt belagt med skoleklasser, men der var også et jevnt sig av bygdefolk. <br/>

Bygdekvelden var ukas clou. Innslagene var ymse, fra Asle Zimmermanns foredrag om pietismen, Erling Gabrielsens kåseri om skolen gjennom tidene, til kaffeservering ved Lionsdamene. Og allsang runget fra et fullsatt lokale. Unge lærere sto for musikken - gamle elever i alderen 20 til 80 levde seg inn i de gamle skolesangene. Som Aslak Markusson sa - så mye lys - så mye varme! <br/>

{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Erling Gabrielsen kåserer}}

{{thumb|Fimbul bilde.JPG|En historietime som huskes --- }}

På slutten av 1600-åra oppstod det ei religiøs vekkingsrørsle i dei lutherske kyrkjene nede i Europa. Det er blitt kalla Pietismen. Det var ei indrekyrkjeleg reformrørsle som spreidde seg fort, og fekk særleg fotfeste i hoff- og adelskrinsar og ved universiteta. <br/>

=== Gårds- og slektshistorie, denne gang Liland og Bjelgam ===

==== Liland ====

Gaarden er for tiden gårdsnummer 17 i Evenes herred i Ofoten, Nordland fylke. <br/>

Det sies at kirken ved bispen i Nidaros har hatt disposisjon og raadevelderetten over gaarden fra og med 1432, fra Aslak Bolts tid, nordlendingen fra Tjötta som var bisp i Nidaros i tiden 1407-1430, til aar 1671, da det kom noen eiendomsbesiddere som ble kaldt odelsbönder med serskildt skatt som saadan. <br/>

|-

|}