Kjeldearkiv:Fimbul nr 15 - 1995: Forskjell mellom sideversjoner

m
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 15 - 1995 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 15 - 1995)
 
(21 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde}}
{|
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].
|-
| [[Fil:Arbeid pågår.jpg|100px]] || valign="top"|'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].
|}




=== Forord ===
=== Forord ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
'''Vel møtt igjen.'''<br />
'''Vel møtt igjen.'''<br />
Årets [[Fimbul]] har ett tema - krig og okkupasjon.<br />
Årets [[Fimbul]] har ett tema - krig og okkupasjon.<br />
Linje 26: Linje 25:
''Hilsen Fimbulredaksjonen''<br /><br />
''Hilsen Fimbulredaksjonen''<br /><br />


=== Prolog til frigjøringsfesten den 8. mai 1970 ===
=== Prolog til frigjøringsfesten den 7. mai 1970 ===
''av M. B. Eikseth'', <sub>(Mathias Bonsak Eikseth 1899-1972)</sub> <br/>
''av M. B. Eikseth'', <small>(Mathias Bonsak Eikseth 1899-1972)</small> <br/>
{|
{|
|-  
|-  
| width="300"| ||width="300"| || width="300"|  
| width="300"| ||width="300"| || width="300"|  
|- valign="top"
|- valign="top"
|   <br />
|
Det gikk et gledens bud om land <br/>
Det gikk et gledens bud om land <br/>
at krigen den var slutt. <br/>
at krigen den var slutt. <br/>
Linje 72: Linje 71:
da hele Finnmark stod i brann, <br/>
da hele Finnmark stod i brann, <br/>
og som en fakkel tent. <br/>
og som en fakkel tent. <br/>
||   <br />
||
En ufredstid er streng og hard <br/>
En ufredstid er streng og hard <br/>
og krever ofte alt. <br/>
og krever ofte alt. <br/>
Linje 112: Linje 111:
kan gi hverandre fred og trygd <br/>
kan gi hverandre fred og trygd <br/>
og hat og urett sky. <br/>
og hat og urett sky. <br/>
|| <br />
||
Å være tolk for rett og fred <br/>
Å være tolk for rett og fred <br/>
det krever ofte mot. <br/>
det krever ofte mot. <br/>
Linje 183: Linje 182:


=== Falne ===
=== Falne ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
===== Martinussen, Berner Kristian =====
===== Martinussen, Berner Kristian =====
{|
{|
Linje 195: Linje 196:
| [[Fil:Sverre Øystein Skogøy.jpg|150px]] || '''[http://minnehallen.no/personer-2/sverre-oystein-skogoy Sverre Øystein Skogøy]''' styrmann, Ofoten. Født 13. juli 1913 i Ofoten, sønn av Eberg J. Skogøy, født 1865 og Berthe født Jakobsen, født 1869, død 1941, begge Ofoten. <br/>
| [[Fil:Sverre Øystein Skogøy.jpg|150px]] || '''[http://minnehallen.no/personer-2/sverre-oystein-skogoy Sverre Øystein Skogøy]''' styrmann, Ofoten. Født 13. juli 1913 i Ofoten, sønn av Eberg J. Skogøy, født 1865 og Berthe født Jakobsen, født 1869, død 1941, begge Ofoten. <br/>
Skoleskipskurs, styrmanns-, radiotelegrafist- og skipsførereksamen. <br/>
Skoleskipskurs, styrmanns-, radiotelegrafist- og skipsførereksamen. <br/>
Tjenestegjorde under krigen i Norge 1940 som styrmann på en vaktbåt. Omkom 12. september 1941 da [http://minnehallen.no/skip_2/Baroy D/S Barøy] ble senket av lufttorpedo eller mine på Vestffjorden. Gravlagt i Ofoten.  
Tjenestegjorde under krigen i Norge 1940 som styrmann på en vaktbåt. Omkom 12. september 1941 da [[Fimbul nr 20 - 2001#D/S BARØYs krigsforlis i september 1941|D/S Barøy]] ble senket av lufttorpedo eller mine på Vestffjorden. Gravlagt i Ofoten. <BR/>
<small>Eksterne lenker:<br/>[http://minnehallen.no/skip_2/baroy Minnehallen], [http://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABBar%C3%B8y%C2%BB Wikipedia], [http://hurtigrutemuseet.no/nb/baroy Hurtigrutemuseet], [http://www.skipsmagasinet.no/hurtigruteneinfo/alle-skip/ds-baroey/ Skipsmagasinet], [http://www.simplonpc.co.uk/Hurti-1.html#anchor1809779 Norske postkort av hurtigruten]</small>
|}
|}


Linje 202: Linje 204:
|-valign="top"
|-valign="top"
| [[Fil:Kristian Andreas Fjeld.jpg|150px]] || '''[http://minnehallen.no/personer-2/kristian-andreas-fjeld Kristian Andreas Fjeld]''' fyrbøter, Narvik. Født 22. august 1919 i Evenes, sønn av Elias Fjeld, født 1892, og Elisif født Kristoffersen, født 1899, begge Evenes. <br/>
| [[Fil:Kristian Andreas Fjeld.jpg|150px]] || '''[http://minnehallen.no/personer-2/kristian-andreas-fjeld Kristian Andreas Fjeld]''' fyrbøter, Narvik. Født 22. august 1919 i Evenes, sønn av Elias Fjeld, født 1892, og Elisif født Kristoffersen, født 1899, begge Evenes. <br/>
Seilte før krigen i utenriksfart. Omkom 12. september 1941 da [http://minnehallen.no/skip_2/Baroy D/S Barøy] ble senket av lufttorpedo eller mine på Vestfjorden, på vei fra Trondheim til Narvik.
Seilte før krigen i utenriksfart. Omkom 12. september 1941 da [[Fimbul nr 20 - 2001#D/S BARØYs krigsforlis i september 1941|D/S Barøy]] ble senket av lufttorpedo eller mine på Vestfjorden, på vei fra Trondheim til Narvik. <BR/>
<small>Eksterne lenker:<br/>[http://minnehallen.no/skip_2/baroy Minnehallen], [http://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABBar%C3%B8y%C2%BB Wikipedia], [http://hurtigrutemuseet.no/nb/baroy Hurtigrutemuseet], [http://www.skipsmagasinet.no/hurtigruteneinfo/alle-skip/ds-baroey/ Skipsmagasinet], [http://www.simplonpc.co.uk/Hurti-1.html#anchor1809779 Norske postkort av hurtigruten]</small>
|}
|}


Linje 209: Linje 212:
|-valign="top"
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbulportrett.JPG|150px]] || '''Martin Olai Myrnes''' gårdsarbeider, Evenes. Født 16. februar 1919 i Ofoten, sønn av Anders A. Myrnes, født 1882, og Inga Anna født Nilsen, født 1883, begge Ofoten. <br/>
| [[Fil:Fimbulportrett.JPG|150px]] || '''Martin Olai Myrnes''' gårdsarbeider, Evenes. Født 16. februar 1919 i Ofoten, sønn av Anders A. Myrnes, født 1882, og Inga Anna født Nilsen, født 1883, begge Ofoten. <br/>
Folkehøgskole, handelsskole. Rømte til Sverige høsten 1943 for å unngå tyskerarbeid. Ble utdannet til korporal og mineekspert. Kom vinteren 1945 med de norske styrker til Norge og ble sendt til Karasjok for å rydde minefeltene. Omkom sammen med 21 andre 1. mai 1945 ved en mineulykke.
Folkehøgskole, handelsskole. Rømte til Sverige høsten 1943 for å unngå tyskerarbeid. Ble utdannet til [[korporal]] og mineekspert. Kom vinteren 1945 med de norske styrker til Norge og ble sendt til Karasjok for å rydde minefeltene. Omkom sammen med 21 andre 1. mai 1945 ved en mineulykke.
|}
|}


Linje 244: Linje 247:


=== Et krigsminne ===
=== Et krigsminne ===
''av Bjarne Melbøe'', <sub>(Bjarne Jentoft Melbøe 1910-1991)</sub> <br/>
''av Bjarne Melbøe'', <small>(Bjarne Jentoft Melbøe 1910-1991)</small> <br/>


Det var flere kompanier som ble demobilisert på Liland i 1940. [[Otto Ruge|General Ruge]] med stad kom til Liland etter kapitulasjonen og overnattet på søstrene Hovdes hotell. Det var kommet to store ishavsskuter som skulle føre generalstaben vider sydover neste dag. <br/>
Det var flere kompanier som ble demobilisert på Liland i 1940. [[Otto Ruge|General Ruge]] med stad kom til Liland etter kapitulasjonen og overnattet på søstrene Hovdes hotell. Det var kommet to store ishavsskuter som skulle føre generalstaben vider sydover neste dag. <br/>
Linje 257: Linje 260:
<br/>
<br/>
''[http://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Ruge General Ruge] husker episoden. Vi gjengir her hans versjon i boka [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121206271#201 "Felttoget"] <sub>(side 200).''</sub> <br/>
''[http://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Ruge General Ruge] husker episoden. Vi gjengir her hans versjon i boka [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121206271#201 "Felttoget"] <sub>(side 200).''</sub> <br/>
''Til slutt tok vi da en hjertelig avskjed fra våre vertskap i Øverbygd og reiste med bil til Liland i Ofoten, hvor vi skulle gå ombord i to skøiter for å reise til Trondheim. Da vi kom til strandstedet Liland, ble flaggene heist til topps på alle flaggstenger der, og da vi gikk ombord i skøitene, hadde stedets folk samlet sig på bryggen. En ung fiskergutt leverte mig en bukett av syriner som de hadde brukket av i en av havene, med en gammel 17. mai sløife knyttet rundt. Og da vi så satte motoren i gang, sang de alle "Ja, vi elsker" med hatten i hånden. Det var ingen personlig hyldest hverken til mig eller noen annen; vi var alle helt ukjente folk i Liland. Det var bare det at Overkommandoen den dag representerte det aller siste stykke fritt Norge, som alle disse fattige fiskerfolkene nu ville ta avskjed med med den festivitas som de kunne prestere.'' <br/>
''Til slutt tok vi da en hjertelig avskjed fra våre vertskap i Øverbygd og reiste med bil til Liland i Ofoten, hvor vi skulle gå ombord i to skøiter for å reise til Trondheim. Da vi kom til strandstedet Liland, ble flaggene heist til topps på alle flaggstenger der, og da vi gikk ombord i skøitene, hadde stedets folk samlet sig på bryggen. En ung fiskergutt leverte mig en bukett av syriner som de hadde brukket av i en av havene, med en gammel 17. mai sløife knyttet rundt. Og da vi så satte motoren i gang, sang de alle "Ja, vi elsker" med hatten i hånden. Det var ingen personlig hyldest hverken til mig eller noen annen; vi var alle helt ukjente folk i Liland. Det var bare det at Overkommandoen den dag representerte det aller siste stykke fritt Norge, som alle disse fattige fiskerfolkene nu ville ta avskjed med den festivitas som de kunne prestere.'' <br/>
<br/>
<br/>


=== Engelsk feltsykehus på Tårstad 1940 ===
=== Engelsk feltsykehus på Tårstad 1940 ===
''av Even Svendsen'' <br/>
''av Even Svendsen'', <small>(Even Karl Anders Svendsen 1923-?)</small> <br/>


Siste halvdel av april kom DS Trondenes til Tårstad med engelsk sanitetspersonell og mye utstyr. Utstyret ble, med hest og slede, kjørt til skolen, de to ungdomshus og ellers der det fantes ledige husrom og uthus. De ordnet seg med operasjonssal i østre klasserom på veldig kort tid. Administrasjon og leger ble forlagt i privathus i skolens umiddelbare nærhet. Blant legene var det kirurger, medisinere, øyenlege og tannlege. Dessuten kom 3 prester, hvorav en katolsk. Alt personell var godt utstyrt, med doble soveposer og varme klær. <br/>
Siste halvdel av april kom DS Trondenes til Tårstad med engelsk sanitetspersonell og mye utstyr. Utstyret ble, med hest og slede, kjørt til skolen, de to ungdomshus og ellers der det fantes ledige husrom og uthus. De ordnet seg med operasjonssal i østre klasserom på veldig kort tid. Administrasjon og leger ble forlagt i privathus i skolens umiddelbare nærhet. Blant legene var det kirurger, medisinere, øyenlege og tannlege. Dessuten kom 3 prester, hvorav en katolsk. Alt personell var godt utstyrt, med doble soveposer og varme klær. <br/>
Linje 293: Linje 296:
=== Om utleid hest til militæret i januar 1940 ===
=== Om utleid hest til militæret i januar 1940 ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Personalpass til Magda Myrnes'' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Personalpass til Magda Myrnes'' }}
''av Martin Myrnes'', <sub>(Martin Olai Myrnes 1923-2001)</sub> <br/>
''av Martin Myrnes'', <small>(Martin Olai Myrnes 1923-2001)</small> <br/>


Magda Myrnes fikk forespørsel fra militæret på Elvegårdsmoen i Bjerkvik om utleie av hest til militært bruk utover vinteren 1940. Det var da gjort en avtale om en viss månedsbetaling til henne inntil våren samme år. Etter det jeg kan huske, blei hesten hentet i begynnelsen av januar måned. Senere blei de fortalt at hesten skulle brukes til å transportere utstyr i forbindelse med øvelser for soldater ute i terrenget og antydninger om nøytralitetsvakt. <br/>
Magda Myrnes fikk forespørsel fra militæret på Elvegårdsmoen i Bjerkvik om utleie av hest til militært bruk utover vinteren 1940. Det var da gjort en avtale om en viss månedsbetaling til henne inntil våren samme år. Etter det jeg kan huske, blei hesten hentet i begynnelsen av januar måned. Senere blei de fortalt at hesten skulle brukes til å transportere utstyr i forbindelse med øvelser for soldater ute i terrenget og antydninger om nøytralitetsvakt. <br/>
Linje 352: Linje 355:
I alle fall, artillerist 739/18, nå har jeg fortalt hvordan du kom til å leve i fantasien vår i mange år. Lever du ennå kan du godt komme å skrive etterord i "Min første lesebok". Jeg har den ennå! <br/>
I alle fall, artillerist 739/18, nå har jeg fortalt hvordan du kom til å leve i fantasien vår i mange år. Lever du ennå kan du godt komme å skrive etterord i "Min første lesebok". Jeg har den ennå! <br/>
<br/>
<br/>
<sub>Forfatteren som nevnes er Andreas Kristian Markusson (1893-1952)</sub><br />
<small>Forfatteren som nevnes er Andreas Kristian Markusson (1893-1952)</small><br />


<sub>[http://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Markusson_(1893-1952) Andreas Markusson (1893-1952)]</sub> <br />
<small>[http://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Markusson_(1893-1952) Andreas Markusson (1893-1952)]</small> <br />
<sub>[https://snl.no/Andreas_Markusson Andreas Markusson]</sub><br />
<small>[https://snl.no/Andreas_Markusson Andreas Markusson]</small><br />
<sub>[http://www.ovaering.no/filer/ImageArchive/image.asp?imageid=187960 Forfatter Andreas Markusson (1893-1952)]</sub><br />
<small>[http://www.ovaering.no/filer/ImageArchive/image.asp?imageid=187960 Forfatter Andreas Markusson (1893-1952)]</small><br />
<br />
<br />


=== Krigshelt fra Leirosen - Peder Ross===
=== Krigshelt fra Leirosen - Peder Ross ===
<sub>[http://discovery.nationalarchives.gov.uk/details/r/C10301688 Peder Meier Leiros Ross] (1895-1974)</sub> <br/>
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
 
<small>[http://discovery.nationalarchives.gov.uk/details/r/C10301688 Peder Meier Leiros Ross] (1895-1974)</small> <br/>
''Sakset fra "Lofotposten" 16. august 1971'' <br/>
''Sakset fra "Lofotposten" 16. august 1971'' <br/>


Linje 392: Linje 397:
=== Trygve ville så gjerne truffet ham ===
=== Trygve ville så gjerne truffet ham ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Jens Haldorsen''<br />
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Jens Haldorsen''<br />
<sub>Jens Arktander Haldorsen, født 31. mai 1902 i Leiros. Sønn av Haldor Matias Nilssen  og Abelone Elisabet Kristoffersen.</sub>}}
<small>Jens Arktander Haldorsen, født 31. mai 1902 i Leiros. Sønn av Haldor Matias Nilssen  og Abelone Elisabet Kristoffersen.</small>}}
''Følgende har stått i Adresseavisen 15. mars 1984. Gjengis her i sin helhet. Intervju med Randi Bratteli, av Hans Chr. Almås.'' <br/>
''Følgende har stått i Adresseavisen 15. mars 1984. Gjengis her i sin helhet. Intervju med Randi Bratteli, av Hans Chr. Almås.'' <br/>


Linje 411: Linje 416:


=== Brattelis ukjente redningsmann død ===
=== Brattelis ukjente redningsmann død ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
''Fra Adresseavisen 15. mars 1984 sakser vi dette:'' <br/>
''Fra Adresseavisen 15. mars 1984 sakser vi dette:'' <br/>


Linje 447: Linje 454:


=== Rasjoneringskort mm ===
=== Rasjoneringskort mm ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
<gallery>
<gallery>
Fil:Fimbul bilde.JPG|
Fil:Fimbul bilde.JPG|
Linje 468: Linje 477:
=== Russiske krigsfanger på Tårstad ===
=== Russiske krigsfanger på Tårstad ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Kopi av dikt skrevet av russefange med tegning. '' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Kopi av dikt skrevet av russefange med tegning. '' }}
''av Einar Svendsen'' <br/>
''av Einar Svendsen'' <small>(1879-1964)</small><br/>


De første russiske krigsfanger som kom til Tårstad, jeg tror det var i 1942, ble innkvartert sammen med sine voktere i ungdomshuset "Vadlatun". <br/>
De første russiske krigsfanger som kom til Tårstad, jeg tror det var i 1942, ble innkvartert sammen med sine voktere i ungdomshuset "Vadlatun". <br/>
Linje 480: Linje 489:
Jeg så aldri at fangene spiste mens de arbeidet på kaien fra ca kl 10.00 til kl 17.00. En gang kom de seg inn på brygga og fylte mel i innvendige lommer på uniformsjakken. Da kokte de grøt om kvelden. En dag drakk de tran fra en levertønne som en fisker hadde satt fra seg. Levertrana var beregnet til maling. De som drakk dette, ble svært syke, og vaktene torde ikke si fra til sine overordnede. De kom til oss og ba om kokt melk for å gi dem. De fikk den kokte melka, og neste dag var de bra friske og på arbeid igjen. <br/>
Jeg så aldri at fangene spiste mens de arbeidet på kaien fra ca kl 10.00 til kl 17.00. En gang kom de seg inn på brygga og fylte mel i innvendige lommer på uniformsjakken. Da kokte de grøt om kvelden. En dag drakk de tran fra en levertønne som en fisker hadde satt fra seg. Levertrana var beregnet til maling. De som drakk dette, ble svært syke, og vaktene torde ikke si fra til sine overordnede. De kom til oss og ba om kokt melk for å gi dem. De fikk den kokte melka, og neste dag var de bra friske og på arbeid igjen. <br/>


Da leiren ved Osen var ferdig, flyttet fangene dit. Det kom etterhvert flere av dem, hvor mange vet jeg ikke. De sprengte ut en stor hall med 2 innganger, og flere mindre rom. Av den utsprengte masse ble det laget vei og oppstillingsplass. Oppe på bakken ble det reist 4 radiomaster i 50 meters høyde. <br/>
Da leiren ved Osen var ferdig, flyttet fangene dit. Det kom etter hvert
flere av dem, hvor mange vet jeg ikke. De sprengte ut en stor hall med 2 innganger, og flere mindre rom. Av den utsprengte masse ble det laget vei og oppstillingsplass. Oppe på bakken ble det reist 4 radiomaster i 50 meters høyde. <br/>


Russerne kom nesten daglig og jobbet på kaien. Vi ble jo etterhvert kjent og lærte å kommunisere på fingerspråk og ellers med å peke og gestikulere. <br/>
Russerne kom nesten daglig og jobbet på kaien. Vi ble jo etter hvert
kjent og lærte å kommunisere på fingerspråk og ellers med å peke og gestikulere. <br/>


Gårdsfolk, spesielt barn, ga dem matpakker, eller la matpakker på spesielle plasser. Dette skjedde fordi vaktene med vilje vendte seg bort. Som takk for matpakkene fikk de av russerne nydelige skrin laget av gamle aluminiumskasseroller, sigarettmunnstykker av gamle tannbørsteskaft, fugler og skrin av tre, ringer laget av 1-kronestykker og mye mer. De måtte være utrolig flinke, som kunne lage dette med primitive redskaper og materiale. <br/>
Gårdsfolk, spesielt barn, ga dem matpakker, eller la matpakker på spesielle plasser. Dette skjedde fordi vaktene med vilje vendte seg bort. Som takk for matpakkene fikk de av russerne nydelige skrin laget av gamle aluminiumskasseroller, sigarettmunnstykker av gamle tannbørsteskaft, fugler og skrin av tre, ringer laget av 1-kronestykker og mye mer. De måtte være utrolig flinke, som kunne lage dette med primitive redskaper og materiale. <br/>
Linje 496: Linje 507:
(Dette er en oversettelse av diktet som Einar Svendsen fikk av en russisk Krigsfange.) <br/>
(Dette er en oversettelse av diktet som Einar Svendsen fikk av en russisk Krigsfange.) <br/>


'''Den foreldreløse''' <br/>
''' Den foreldreløse ''' <br/>
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
 
Hva er meningen med at jeg ble til? <br/>
Hva er meningen med at jeg ble til? <br/>
Si det, mine venninner <br/>
Si det, mine venninner <br/>
Linje 543: Linje 556:


=== Bilder fra Bogen ===
=== Bilder fra Bogen ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
<gallery>
<gallery>
Fil:Fimbul bilde.JPG|Tyskerne etablerte seg i Bogen. Oppsetting av brakker pågår for fullt.
Fil:Fimbul bilde.JPG|Tyskerne etablerte seg i Bogen. Oppsetting av brakker pågår for fullt.
Linje 573: Linje 588:
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Hytta i Laksåmarka.'' <br/>
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Hytta i Laksåmarka.'' <br/>
''Dette bildet ble tatt på en skoletur i 1993. (Elever fra Liland skole).'' }}
''Dette bildet ble tatt på en skoletur i 1993. (Elever fra Liland skole).'' }}
''av Randulf Nystad'' <br/>
''av Randulf Nystad'', <small>(Randulf Jarl Nystad 1922-?)</small> <br/>


Det er 1. mai 1945. Hjemme i Dragvik på gården Nystad er vi nettopp stått opp. Tyske soldater og offiserer bor nå i alle husene. Hos oss bor det en løytnant, og denne morgenen kommer han ut av rommet gråtende og forteller at Hitler er død. Litt senere treffer jeg opp-passeren til løytnanten. Han er strålende glad for at Hitler virkelig er død, og han forteller meg nærmere om hva som er skjedd. <br/>
Det er 1. mai 1945. Hjemme i Dragvik på gården Nystad er vi nettopp stått opp. Tyske soldater og offiserer bor nå i alle husene. Hos oss bor det en løytnant, og denne morgenen kommer han ut av rommet gråtende og forteller at Hitler er død. Litt senere treffer jeg opp-passeren til løytnanten. Han er strålende glad for at Hitler virkelig er død, og han forteller meg nærmere om hva som er skjedd. <br/>
Linje 588: Linje 603:
=== 50-årsminne fra Evenesmark ===
=== 50-årsminne fra Evenesmark ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''For å ha orden ble alle hus i Evenesmark nummerert (malt) med ca halv meters høye tall i sort på det hjørnet som var mest synlig.'' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''For å ha orden ble alle hus i Evenesmark nummerert (malt) med ca halv meters høye tall i sort på det hjørnet som var mest synlig.'' }}
''av Ole M. Parten, Parten februar 1995'' <br/>
''av Ole M. Parten, Parten februar 1995'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br/>


Det er i disse dager 50 år siden krigen sluttet, og landet vårt ble fritt. Ved en slik anledning kan det være naturlig å se tilbake på krigsårene og okkupasjonstiden. Som tenåring virket jo denne tiden spennende, men også dramatisk. <br/>
Det er i disse dager 50 år siden krigen sluttet, og landet vårt ble fritt. Ved en slik anledning kan det være naturlig å se tilbake på krigsårene og okkupasjonstiden. Som tenåring virket jo denne tiden spennende, men også dramatisk. <br/>
Linje 608: Linje 623:
Dette året ble jeg konfirmert - vi var 64 i tallet, og Anders A. Aschim var sogneprest. <br/>
Dette året ble jeg konfirmert - vi var 64 i tallet, og Anders A. Aschim var sogneprest. <br/>


I dag får konfirmantene Nytestamentet i gave. Den gang delte sognepresten ut ei bok til alle oss 64, en gave fra [[Nasjonal Samling]]. Boka het "Sagaen forteller" og er godt bevart i bokhylla mi. I forordet står bl a: "Ånden - den nasjonale ånd, som er så sprudlende frisk og overbevisende - den skal igjen trenge inn i enhver nordmanns hjerte og sinn". (Propaganda). <br/>
I dag får konfirmantene Nytestamentet i gave. Den gang delte sognepresten ut ei bok til alle oss 64, en gave fra [[Nasjonal Samling]]. Boka het "Sagaen forteller" og er godt bevart i bokhylla mi. I forordet står bl a: "Ånden - den nasjonale ånd, som er så sprudlende frisk og overbevisende - den skal igjen trenge inn i enhver nordmanns hjerte og sinn". (Propaganda). <small> Rettelse tatt inn i [[Fimbul nr 19 - 2000#Rettelse|Fimbul nr 19]]: En uttalelse i "Fimbul" nr 15 kan misforståes, for konfirmantene fikk også det omtalte året, 1942, Nytestamentet i gave av presten (menigheten). </small><br/>


Quislings lover fikk også betydning på andre måter i kirken: "Hold din vernende hånd over vårt folk og fedreland..." ble fjernet fra kirkebønnen. <br/>
Quislings lover fikk også betydning på andre måter i kirken: "Hold din vernende hånd over vårt folk og fedreland..." ble fjernet fra kirkebønnen. <br/>
Linje 689: Linje 704:


=== Bilder ===
=== Bilder ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
<gallery>
<gallery>
Fil:Fimbul bilde.JPG|1940 Tysk torpedo som rente på land i Sommervika. Einar Herman Didriksen, Sommervik
Fil:Fimbul bilde.JPG|1940 Tysk torpedo som rente på land i Sommervika. Einar Herman Didriksen, Sommervik
Linje 700: Linje 717:


[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Årbøker]]
 
[[Kategori:1995]]
[[Kategori:1995]]
{{bm}}
{{Ikke F-merking}}
30 626

redigeringer