Kjeldearkiv:Fimbul nr 15 - 1995: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv:Fimbul nr 15 - 1995 (vis kilde)

Sideversjonen fra 31. jan. 2015 kl. 11:30

5 017 byte lagt til , 31. jan. 2015

→‎50-årsminne fra Evenesmark

Eivind Sørensen

3 340

redigeringer

@@ Linje 588: / Linje 588: @@
 === 50-årsminne fra Evenesmark ===
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''For å ha orden ble alle hus i Evenesmark nummerert (malt) med ca halv meters høye tall i sort på det hjørnet som var mest synlig.'' }}
+''av Ole M. Parten, Parten februar 1995'' <br/>
+Det er i disse dager 50 år siden krigen sluttet, og landet vårt ble fritt. Ved en slik anledning kan det være naturlig å se tilbake på krigsårene og okkupasjonstiden. Som tenåring virket jo denne tiden spennende, men også dramatisk. <br/>
+"Slaget ved Ofotfjorden" 13. april 1940. Den dagen var jeg på Finnhaugen. Der kunne vi se flere store båter som avfyrte kanonsalver. Denne trefningen var for oss første befatning med 2. verdenskrig. For hvert skudd så vi lysende halvmåneglimt der ute på fjorden, mens smelldrønnet hørt vi lenge etter. <br/>
+Været den dagen var mild sørvest vind og småregn, og senere kom tåken sigende inn over slagområdet, men den forhindret ikke lysglimtene. <br/>
+Tiden gikk, landet var hærtatt av tyske soldater. Her i Evenesmark la de beslag på Ungdomshuset, Bedehuset og ellers privathus. Senere bygde de en stor leir ved Trollbakken, nåværende militærområde ved flyplassen. Leiren var basert på krigsfanger fraktet nordover. Hver dag marsjerte disse fangene med bevæpnede vakter på hver side fra Trollbakken til Tårstad sambandstunnel der høye radiomaster ble bygget. Etter endt dag marsjerte de tilbake. Flere ganger møtte man disse langs veiene. <br/>
+Bedehustyskerne som vi kalte dem, lå i to etasjers senger. Disse karene hadde store lyskastere plassert i Stordalen. Om kveldene lyste disse med smal stripe opp himmelhvelvet. De hadde også andre store apparater, jeg vet ikke hva. Hver gang vi hørte aggregatene som var plassert bak Bedehuset, starte opp, kunne vi gå ut og se på lysstrålene. <br/>
+De tyskerne som hørte Ungdomshuset til, hadde andre oppgaver, men var sløve. Etter krigen husker jeg vi måtte bruke bl a spade for å fjerne tykke lag med skitt fra gulvet. Mange privathus ble rekvirert av tyskere på ledige rom, slik blandet de seg med sivilfolket. Befalet bodde gjerne i 1. etasje, og soldatene la beslag på loft. Hæljernene til fottøyet slo riktig kraftig mot gulv og trapper når de skulle ut og inn, og forstyrret husfreden.  <br/>
+For å ha orden her ble alle hus i Evenesmark nummerert (malt) med ca halv meters høye tall i sort på det hjørnet som var mest synlig (bilde). <br/>
+Quisling ble utnevnt til ministerpresident 1. februar 1942 og allerede 5. februar samme år opprettet han to nye lover. "Lov om pliktig nasjonal ungdomstjeneste" og "Lov om Norges lærersamband" der lærerne skulle tvangsorganiseres. Dette kom også til å ramme Evenesmark skole på den måten at vi fikk en nazi-lærer. (Sannsynligvis tvangsinnmeldt i [[Nasjonal Samling|NS]] og var ingen aktiv nazist). Nå ble det forbudt å synge nasjonalsanger bl a (påbud fra [[Nasjonal Samling|NS]]). <br/>
+Dette året ble jeg konfirmert - vi var 64 i tallet, og Anders A. Aschim var sogneprest. <br/>
+I dag får konfirmantene Nytestamentet i gave. Den gang delte sognepresten ut ei bok til alle oss 64, en gave fra [[Nasjonal Samling]]. Boka het "Sagaen forteller" og er godt bevart i bokhylla mi. I forordet står bl a: "Ånden - den nasjonale ånd, som er så sprudlende frisk og overbevisende - den skal igjen trenge inn i enhver nordmanns hjerte og sinn". (Propaganda). <br/>
+Quislings lover fikk også betydning på andre måter i kirken: "Hold din vernende hånd over vårt folk og fedreland..." ble fjernet fra kirkebønnen. <br/>
+Fra bygda rømte i alle fall ni unge menn til Sverige og deltok siden i frigjøringa av Norge. Historisk har disse unge menn fått lite eller ingen oppmerksomhet, bortsett fra en fallen som krigsminnesmerket forteller om. <br/>
+Martin Myrnes var også den eneste fra bygda vår som måtte bøte med livet for det fedreland vi elsker. Jeg husker godt den formiddagen mor til avdøde kom gråtende for å spørre on vi visste dødsårsaken. <br/>
+Matrasjoneringen ble kontrollert med kort, der kjøpmannen klipte det antallet som gjaldt. Jeg kjente ingen som direkte sultet, takket være husdyrhold av de fleste, med tilhørende jordbruksprodukter, og selvfølgelig fisk. <br/>
+år er gått siden vi levde midt mellom disse okkupantene. Men tiden gav oss også noe godt. 7. mai 1945 var krigen slutt. En av bygdekarene kom kjørende med hest og vogn i forrykende fart samtidig som han ropte: "Krigen er slutt!" Stor feiring skulle det bli dagene etter. Jeg tror hele bygda var samlet på Dyrskueplassen 17. mai 1945. Med små og store flagg samlet vi oss i tog og gikk til [[Evenes kirke|Evenes]] til storstilt 17. mai-feiring. Et russefangetog + polakker dukket også opp. <br/>
+Nordal Grieg sier bl a: <br/>
+Langsomt ble landet vårt eget, med grøde av hav og jord. <br/>
+Og slikt skapte en ømhet. En svakhet for liv som gror. <br/>
+Vi fulgte ikke med tiden. Vi bygde på fred, som i tross. <br/>
+Og de hvis dåd er ruiner har grunn til å håne oss."  <br/>
+<br/>
 === Okkupasjonstider i bygda ===
 === Fredsjubel ===