lokalhistoriewiki.no

Kjeldearkiv:Fimbul nr 17 - 1998: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv Samtale

Kjeldearkiv:Fimbul nr 17 - 1998 (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:51

30 431 byte lagt til ,  15. des. 2023
m
Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 17 - 1998 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 17 - 1998
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 17 - 1998 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 17 - 1998)
 
(46 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb |Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: Andersen-gården på Bergviknes med fjøs og uthus.<br />
{{thumb |Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: Andersen-gården på Bergviknes med fjøs og uthus.<br />
Bygningen som står igjen, skal rives.}}
Bygningen som står igjen, skal rives.}}
{|
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]]. <br/>
|-
 
| [[Fil:Arbeid pågår.jpg|100px]] || valign="top"|'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].
 
|}
Følgende nummer av "[[Fimbul|FIMBUL]]" er utgått fra lager: nr 3, 4, 5 og 7. Enkelthefter koster 50 kr pr stk. <br/>
Følgende nummer av "[[Fimbul|FIMBUL]]" er utgått fra lager: nr 3, 4, 5 og 7. Enkelthefter koster 50 kr pr stk. <br/>
Vi selger hele serien for en samla pris på 300 kr. (Det er 13 hefter da 4 hefter er utsolgt). <br/><br/>
Vi selger hele serien for en samla pris på 300 kr. (Det er 13 hefter da 4 hefter er utsolgt). <br/><br/>
=== Forord ===
=== Forord ===
{{thumb |Fimbul bilde.JPG|Utsikt fra Haugbakkan. Bildet er tatt under "kulturminnemarsjen".}}
{{thumb |Fimbul bilde.JPG|Utsikt fra Haugbakkan. Bildet er tatt under "kulturminnemarsjen".}}
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
1997 ble valgt til kulturminneår i Norge. Innbyggerne i Evenes samla seg om 5 forskjellige "minner" her i kommunen - "minner" som har betydning for mange. <br />
1997 ble valgt til kulturminneår i Norge. Innbyggerne i Evenes samla seg om 5 forskjellige "minner" her i kommunen - "minner" som har betydning for mange. <br />


Linje 19: Linje 20:
For en del av oss som gikk turen, var nok avstikkeren til selve Haugbakkan høydepunktet. Fra denne plassen er det en fantastisk utsikt over Ytre Evenes og Ofotfjorden. Det strålende sommerværet skapte også ei flott ramme rundt dette idylliske stedet. Men de som en gang bodde her, kunne nok ikke livnære seg av utsikten, så man får utrolig stor respekt for disse menneskene som kunne brødfø en familie på slike karrige bakker og knauser. Det må ha vært et ufattelig slit, tungvint med alt, og langt til naboene dersom hjelp trengtes. <br />
For en del av oss som gikk turen, var nok avstikkeren til selve Haugbakkan høydepunktet. Fra denne plassen er det en fantastisk utsikt over Ytre Evenes og Ofotfjorden. Det strålende sommerværet skapte også ei flott ramme rundt dette idylliske stedet. Men de som en gang bodde her, kunne nok ikke livnære seg av utsikten, så man får utrolig stor respekt for disse menneskene som kunne brødfø en familie på slike karrige bakker og knauser. Det må ha vært et ufattelig slit, tungvint med alt, og langt til naboene dersom hjelp trengtes. <br />


Amund Olsen f 1845 og Inger Margrete Johnsdatter f 1857 gifta seg i 1880. Året etter flytta de til Haugbakkan. De fikk 6 barn: Karen Lovise f 1881, John Olai f 1883 (døde som liten), Lars Johan Olai f 1885, Ole Johan f 1888, Henrik Andreas f 1892 og Anders Mikolai f 1899. <br />
Amund Olsen f 1845 og Inger Margrete Johnsdatter f 1857 gifta seg i 1880. Året etter flytta de til Haugbakkan. De fikk 6 barn: Karen Lovise f 1881, John Olai f 1883 (døde som liten), Lars Johan Olai f 1885, Ole Johan f 1888, Henrik Andreas f 1892 og Anders Nikolai f 1899. <br />


Her er ei steinhelle der vi sitter og puster på og nyter utsikten. Kanskje lå den foran inngangsdøra? Kanskje har lette barneføtter hoppa på hella utafor ei lita stue --- man får så mange tanker ---. <br />
Her er ei steinhelle der vi sitter og puster på og nyter utsikten. Kanskje lå den foran inngangsdøra? Kanskje har lette barneføtter hoppa på hella utafor ei lita stue --- man får så mange tanker ---. <br />
Linje 37: Linje 38:
''Hilsen Fimbul-redaksjonen'' <br />
''Hilsen Fimbul-redaksjonen'' <br />
<br />
<br />
=== Alvor og skjemt på vers ===
=== Alvor og skjemt på vers ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''M.B. Eikseth''}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''M.B. Eikseth''}}
Linje 257: Linje 259:
<br/>
<br/>


=== Bilder ===
=== Bilder 1 ===
 
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
{|
{|
|-valign="top"
|-valign="top"
Linje 271: Linje 273:
|}
|}
<br />
<br />
=== Lofotminner ===
=== Lofotminner ===
''Fortalt av Johan Elvemo og skrevet ned av Ingrid Elvemo'' <br/>
''Fortalt av Johan Elvemo og skrevet ned av Ingrid Elvemo'' <br/>
Linje 355: Linje 358:
<br/>
<br/>


=== Bilder ===
=== Bilder 2 ===
 
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
{|
{|
|-valign="top"
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || Dette er en gammel idyll fra Liland, men når?
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || Dette er en gammel idyll fra Liland, men når?
Dr. Borch-Johnsen eide den elegante sleden som for anledningen hadde en hund som passasjer.
Dr. Borch-Johnsen eide den elegante sleden som for anledningen hadde en hund som passasjer.
Hunden het snapp, og både den og hesten var eid av Eilif Andreassen.
Hunden het Snapp, og både den og hesten var eid av Eilif Andreassen.
|}
|}
<br />
<br />
Linje 368: Linje 371:
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || Dette er fra 1968. Dette året ble den første elgen felt i Ytre Evenes, og det var Nilberg Andersen som gjorde det.  
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || Dette er fra 1968. Dette året ble den første elgen felt i Ytre Evenes, og det var Nilberg Andersen som gjorde det.  
Med på bildet er fra Venstre: Nilberg Andersen, Asbjørn Fredriksen, Arvid Nordstrøm og Alfred Fjellaksel.
Med på bildet er fra Venstre: Nilberg Andersen, Asbjørn Fredriksen, Arvid Nordstrøm og Alfred Fjellaksel.
|}
<br />
{|
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || Dette er havna ved Evenes kirke på konfirmasjonsdagen den 13. juni 1920.
Bildet er utlånt av Liv Bjørkmo, Lakså
|}
|}
<br />
<br />
Linje 409: Linje 418:
<br/>
<br/>


=== Et lite glimt om Oluf Nergård ===
=== Et lite glimt om Oluf Nergård, Lakså ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Her er Oluf Nergård i gang med å smøre vognhjulene på bekkvogna. <br/>
Bildet er utlånt av Liv Bjørkmo.}}
''av Ragnval Vold, Lakså i desember 1997'' <small>(Ragnvald Jarl Vold 1908-1998)</small><br />
 
Født på Lakså i 1873. <br/>
 
4 søsken levde opp, 2 døde som barn. <br/>
 
Moren Aronia kom fra Ramstad. Faren Ole Olsen var født på Lakså. <br/>
 
Oluf døde 87 år gammel. <br/>
 
Han var ugift hele sitt liv. <br/>
 
Livnærte seg som småbruker/bonde på Lakså. Hadde 5 melkekyr, hest sau, gris og høns. Fikk diplom fra Fylkesagronom Veirseth for dyrking av bygg. Når slaktingen skulle skje rømte han gården. Aminda Bjørkmo arbeidet mye på gården som budeie. Undertegnede var i perioder dreng på gården. Husker fikk 50 kr mnd. <br/>
 
I tillegg til bondeyrket livnærte han seg ved å kjøpe opp slakt/skrotter som han solgte videre. Tok disse inn til Narvik og solgte dem der. Undertegnede var i 2 år, 1928 og 1929 og jobbet for Oluf. Stod på torget i Narvik og solgte kjøtt. (Før torghallen ble bygd). <br/>
 
Før 1920 drev han også som entreprenør og trelasthandler. Jakob Olsen fra Lakså, Einar Johansen fra Lilandskar, David Danielsen fra Dragvik (far til Ågot Martinussen) og Jens Larsen fra Osmark (far til Einar Osmark) jobbet hos han. <br/>


Han bygde Lakså skole og skaffet materialer til Liland og Tårstad skoler (før 1918) og skaffet materialer til Ballangen skole (1920 årene). Undertegnede var med på å ta i land material og sortere denne. Sammen med Helge Bjørkmo kjørte vi også materialer til Liland med hester. <br/>


Rettelse tatt inn i [[Fimbul nr 18 - 1999#Rettelse|Fimbul nr 18]]:<br/>
Bygde også hus: Sverre Bakkebø's, Jakob Småbakk's og Olaf Bjørkmo's hus på Lakså ble bygd under hans ledelse. Også hus på Liland ble oppført. <br/>
''Nergårds butikk på Lakså.'' <br/>
 
''Bildet er ikke utlånt av Liv Bjørkmo, men av Ingvalda Bakkebø og Astrid Bakkebø Knutsen.''<br/>
Det var jekter fra Spillumbruket på Helgeland som kom med materialen. Losset denne på sjøen og ved flo sjø dradd i land. <br/>
 
Han startet også kolonialforretning på Lakså. Drev denne fra ca år 1926 til 1929/30. Kolonialbutikken var i stabburet på gården. <br/>
 
Drev også skinnhandel til i midten på 50-tallet. <br/>
 
Han var med å starte telefonselskap på Lakså, Leiros og Dragvik. Ca i 1920.? Var den første som fikk telefon på Lakså. Han hadde felles telefon for hele Lakså i mange år. 6 øre kostet det å ringe. <br/>
 
Den første kvinneforeningen på Lakså, Leiros og Dragvik startet han, ca 1925/26. Ideen fikk han fra Forra. <br/>
 
Satt mange år i Herredsstyret (Kommunestyret) for Bondepartiet, også i den tiden Evenes og Ballangen var en kommune. <br/>
 
Han var den første som fikk grammofon på Lakså, ca 1920. Han hadde denne med etter en tur til Oslo. Det resulterte i at ungdom kom og hørte/spilte musikk hos han. <br/>
 
Som ung var han på fiske på Finnmark og Lofoten. Drev helt opp i høy alder med garnfiske. <br/>
 
Normann Bjørkmo jobbet mye på gården og overtok denne i 1952. <br/>
 
Han hadde aldri vært på sykehus før han var 87 år gammel. Han døde bare kort tid etter at han ble lagt inn. <br/>
<br/>
<br/>
{|
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || Fra butikken i Nergården 1924.
Oluf Nergård og Astrid Bakkebø står bak disken. Leif Småbakk er kunde.  <br/>
Bildet er utlånt av Liv Bjørkmo. <br/>
<small>Rettelse tatt inn i [[Fimbul nr 18 - 1999#Rettelse|Fimbul nr 18]]:<br/>
''Bildet er ikke utlånt av Liv Bjørkmo, men av Ingvalda Bakkebø og Astrid Bakkebø Knutsen.''</small>
|}
<br />


=== Ordførere i Evenes 1939-40, 1946-98 ===
=== Ordførere i Evenes 1939-40, 1946-98 ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
===== Oscar Nikolai Jenssen =====
===== Oscar Nikolai Jenssen =====
{|
{|
Linje 474: Linje 534:
Som pensjonist solgte han gården til [[Evenes kommune]] i 1970. Han tilhørte Senterpartiet og var kommunepolitiker hele sitt voksne liv, og var medlem av flere nemnder og i formannskapet. Han var en meget benyttet mann, både privat og offentlig. Ikke minst som takstmann, noe som nok kom av han gode kunnskaper, hans vurderingsevne og klokskap.
Som pensjonist solgte han gården til [[Evenes kommune]] i 1970. Han tilhørte Senterpartiet og var kommunepolitiker hele sitt voksne liv, og var medlem av flere nemnder og i formannskapet. Han var en meget benyttet mann, både privat og offentlig. Ikke minst som takstmann, noe som nok kom av han gode kunnskaper, hans vurderingsevne og klokskap.
|}
|}


===== Ingvald Monsen =====
===== Ingvald Monsen =====
{|
{|
|-valign="top"
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbulportrett.JPG|150px]] || '''Ingvald Monsen''' ble født i Bogen 22.51912 og døde 7.4.1985.<br />
| [[Fil:Fimbulportrett.JPG|150px]] || '''Ingvald Monsen''' ble født i Bogen 22.5.1912 og døde 7.4.1985.<br />
Ingvald Monsen var en engasjert tilhenger av Arbeiderpartiet og var fra ungdommen av med i politisk arbeid. Av hans arbeidssteder kan nevnes [[Bogen Verft]] og Vassdragsvesenet. <br />
Ingvald Monsen var en engasjert tilhenger av Arbeiderpartiet og var fra ungdommen av med i politisk arbeid. Av hans arbeidssteder kan nevnes [[Bogen Verft]] og Vassdragsvesenet. <br />


Han var ordfører fra 1960-61.
Han var ordfører fra 1960-61.
|}
|}


===== Magne Strøm =====
===== Magne Strøm =====
Linje 677: Linje 737:


=== Osvannet ===
=== Osvannet ===
''av [[#Fimbul-redaksjonen|Fimbul-redaksjonen]]/<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
Nytt matrikkelnummer 11 av skyld 2 ort 8 skilling. Nå gårdsnummer 12. <br/>
Ved Osvannet kan det antydes bosetting fra 1790. Paul Knutsen født 1755 sønn av Knut Ånetsen og Maren Rejdersdatter gifter seg i 1784 med Karen Olsdatter. Det er nok hun som ifølge beretning av Harald Osmark har tilnavnet "Smør-Kari" for hun var flink å lage smør. H. Osmark forklarer deres boplass å være på motsatt side av Osmarka akkurat for enden av den åsen som kommer fra Evenesmark. Paul Knutsen dør lillejulaften 1791 ved drukning og etterlater seg 3 små barn. Ole født 1784, Maren født 1787 og Knut Mikal født 21. april 1791. <br/>
I skifte etter Paul Knutsen er der 2 kuer, Snekold og Gulløie, 3 sauer og 3 gjeter. <br/>
Boets inntekt 16 riksdaler 2 ort 8 skilling <br/>
Boets gjæld 62 riksdaler 4 ort 8 skilling <br/>
"Smør-Kari" flytter over til Hopaslåtten i Osmarka når Paul Pedersens kone Elene Andersdatter dør 3. januar 1794. Og Kari gifter seg med Paul 14. september samme år. Hennes sønn Ole dør i Osmarka i desember 1797 12 år gammel. <br/>
Datteren Maren er nevnt i Thingboka da hun stevner for retten gift mann Johannes Larsen Liland og angir ham som far til hennes sønn Elias som blir født om sommeren 1819, hvilket han nekter med ed. <br/>
I forarbeidet til matrikkelen i 1819 og 1827 er Paul Knutsen og Karen Olsdatters sønn Knut Paulsen oppsidder på Osvannet som er umatrikulert rydningsplass. Under matrikuleringen i 1838 får Osvannet matrikkelnummer 11 med skyld 2 ort 8 skilling. Knut Paulsen er fortsatt oppsidder. De er barnløs. <br/>
I folketellingen 1835 har de 1 hest 3 kjyr 6 sauer og 2 gjeter. <br/>
Før salg av statseiendom blei det i 1840 gitt en forklaring om eiendommenes beskaffenhet. For Osvannet finnes bl a: Ingen utsæd. Høster 35 lass. Der er 1 hest, 5 storfæ og 12 sauer. Husene består av 1 stue, 1 gamme, 1 høylade. Alt i brukbar stand. Beboes av Knut Paulsen. <br/>
Det ser ut for at Knut og Marie måtte ty til legd og fattig-kasse når de blei gammel. I kirkeboka finner man 8. oktober 1856 død Marit Pedersdatter Liland, 76 år, fattiglem, Knut Paulsens kone, og 22. februar 1858 dør Knut Paulsen, fattiglem på Volden 68 år. <br/>
I folketellingen 1835 bor John Pedersen og Marta Jakobsdatter, Mathias Johnsens foreldre, ved Osvannet. Mathias er ½ år. Deres datter Marit er født ved Osvannet 6. juli 1833. <br/>
I 1842 flytter Andreas Ingebriktsen til Osvannet fra Gallogeiddi hvor han bosatte seg om sommeren 1831 etter å ha oppholdt seg en kort stund hos sin svigerbror og søster Peder Mikkelsen og Karen Ingebriktsdatter i Osmarka. Ingebriktsen er født ca 1797, sønn av Ingebrikt Andresen og Karen Hallstensdatter. De var innflyttere fra Storelvdal i Østerdalen og bosatte seg på Melsbø. (Tjeldsund bygdebok). Han gifter seg i 1824 med Maria Magdalena Andersdatter Bjørnstrøm, datter av Anders Bjørnstrøm. De får 8 barn og har en stor etterslekt. Maria Bjørnstrøm dør ved Osvannet 14. juli 1846 og familien forlater Osvannet. Anders Ingebriktsen får 5 barn i sitt andre ekteskap med Berit Lambertsdatter fra Strand. Han dør i Tortenåsen i 1864. <br>
<br/>
'''Tinglyste dokumenter''' <br/>
Kongelig skjøte til Anders Ingebriktsen Myrnes på denne gård for kjøpesum 38 spesidaler datert 11. mai 1842 tinglyst 9. september 1844. <br/>
Auksjonsskjøte på gården til lensmann Gjedeboe for kjøpesum 41 spesidaler 24 skilling tinglyst 31. mai 1848. <br/>
Utskrift av en utskiftning mellom gårdene Osvannet og Liland, avholdt 21. juni 1849, tinglyst 25. september 1851. <br/>
Obligasjon fra lensmann L.H. Gjedeboe til Salten Amtsformynderi for 800 spesidaler med 1.ste prioritetspant i denne gård, datert 25. og tinglyst 25. mai 1852. <br/>
Do fra Do til Do for 324 spesidaler 16 skilling tilhørende frøken Maren Marie Christensen med 1 Pd av denne gård, datert 20. tinglyst 22. september 1858. <br/>
Forskrivelse fra L.H. Gjedeboe til lensmann Gjedeboe for 1200 spesidaler med pant bl a i denne gård datert 3. tinglyst 15. februar 1879. <br/>
Excusjon tinglyst 21. oktober 1879 hvor Trondenes Sparebank for kroner 1676,14 er givet utlægg i L.H. Gjedeboes gård Liland og Osvannet. <br/>
Cautionsdokument fra L.H. Gjedeboe, hvorved han til lensmann A. Gjedeboe ansvar til Hans Olsen Bjerkvik konkursbo pantsetter eiendommen Liland og denne eiendom for et beløp av kroner 1600,- datert og tinglyst 20. mai 1880. <br/>
Excution avholdt 19. mai tinglyst 1. august 1881 hos A. Gjedeboe og L.H. Gjedeboe hvorved H.L. Olsen Bjerkvik konkursbo for beregningssum kroner 200,10 er givet utlægg bl a i denne gård. <br/>
Hjemmelsbrev i skifte etter handelsmann Eilert Didriksen Sommervik til stervboenken Sophie Didriksen på halvparten av boets eiende <u>tredjedel</u> av denne eiendom for takstsum kr 150,- mot at tilsvare de i samme gård løpenummer 24 tilsammen kroner 461,47 avhj datert desember 1889 tinglyst 2. januar 1890. <br/>
Hjemmelsbrev i samme skifte til stervbosønnene Johan Martinius Didriksen og Henrik Dreyer Didriksen på den anden halvpart av boets eiede <u>tredjedel</u> av denne eiendom for taksten kroner 150,- mod at tilsvare de i samme og halvparten av løpenummer 30a og 30b givne <u>panterettsutlægg</u> tilsammen kroner 2250,- datert 20. desember 1889 tinglyst 2. januar 1890. <br/>
Hjemmelsbrev i skifte efter Elen Peroline Karlsdatter hvormed stervboenkemanden Haldor Nilssen Leiros er utlagt boets skogteig under denne eiendom. Boets fjerdepart av gård løpenummer 40 Leiros samt kreaturer indbo og løsøre for takstsum kroner 1634,50 med i samme at tilsvare <u>panterettsutlægg</u> tilsammen kroner 617,90 datert 16. november tinglyst 1. desember 1891. <br/>
Skylddeling avholdt 28. september 1892 avhj 5. tinglyst 6. oktober 1893 hvormed denne eiendom er delt således:
{|
|-
| Gnr 12 || bnr 1 || Osvannet || skyld 23 øre || E. Didriksens enke
|-
|  || bnr 2 || Fagerheim || skyld 23 øre || Haldor Nilssen
|-
|  || bnr 3 || Parten || skyld 23 øre || Ebenhard Nilssen
|}
<br/>
=== Osmarken ===
=== Osmarken ===
=== Dalshaugen ===
''av [[#Fimbul-redaksjonen|Fimbul-redaksjonen]]''/<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
=== Bilder ===
 
Gammelt matrikkelnummer 99. Nytt matrikkelnummer 12 av skyld 1 daler 4 skilling. Nå gårdsnummer 13. <br/>
<br/> 
Det bodde samer i Osmarka ca 65 år før Lars Olsen kom dit i 1836 og fikk kongeskjøte på eiendommen. Den første dokumentasjon på deres bosetting i Osmarka har vi fra kirkeboka der Paul Pedersen født 1742 og Elen Andersdatter født 1736, gift 1770 har datteren Maren til dåpen fra Leirosen født 28. mars 1771. De andre barna, Maren født 24. august 1775 og Inger født 3. februar 1779 har fødested Oesmarken. <br/>
 
Den andre familien som bor der er Paul Pedersens bror Erik Pedersen født 1748, død 1794 og hustru Kirsten Pedersdatter født ca 1739, død i Osmarka 1834, 95 år gammel, gift 1769. <br/>
 
Disse to brødrene er sønner av Peder Eriksen født 1698, død 1769. Han er sannsynligvis en bror av Rejer Eriksen og Kirsten Eriksdatter, gift med Mikkel Olsen. Peder, Rejer og Kirsten med familier er nok de tre familiene som etter tradisjonen bodde i Heikholla ved Østervikvegskillet inntil de av bufolket blei fordrevet derifra. <br/>
 
Paul Pedersens kone dør 3. januar 1794 og Paul gifter seg andre gang 18. oktober 1794 med enken Karen Olsdatter som er identisk med "Smør-Kari" ved Osvannet. Hun var blitt enke da hennes mann Paul Knutsen druknet lillejulaften 1791 (se [[#Osvannet|Osvannet]]). Paul og Karen får datteren Elen i august 1795. Paul Pedersen dør 4. september 1795. <br/>
 
Skifte etter ham: <br/>
Osmark anno 1795 den 19. oktober innfandt jeg mig Fredrik Holst Lensmand for Ofoten Fjerding oppe i Fjeldet på pladsen Osmarken beliggende i Ofoten Fjerding for at registrere og vurdere stervboet efter den samme steds avdøde lap Paul Pedersen. <br/>
Harald Osmark mener at "oppe i Fjeldet" må være Hopaslåtten som ligger rett opp av hans gamle farsgård. Han nevner også stedsnavn som Øvertoften, Mellastien og Holman. I skifte etter Paul Pedersen finnes bl a en Ressel Bøsse med Loe Tøy, et Rev Jærn og en håndkværn. 1 gl Koe kaldet Horna 1½ mrk Kvige Bloma, 4 voksne sauer, 2 voksne gjeiter, 1 heine. Boets verdi 16 riksdaler 3 ort 8 skilling. Gjeld 10 riksdaler 4 ort 6 skilling. <br/>
 
"Smør-Kari" gifter seg tredje gang 10. november 1797 med enkemann John Olsen som også bodde ved Osvannet og var gift med Maren Larsdatter som døde 3. mai 1797. <br/>
<br/>
''Jordavgift Salten Fogderi Osmarken''
{|
|-
| valign="top"| 1802 || Paul Pedersens enke 1 vog 12 mark. Den ansatte verdi 25 Riksdaler.
|}
''Thingbok for Salten Fogderi''
{|
|-
| valign="top"| 1802 || i juli Osmarken av skyld ½ vog. Oppsidderen møtte ikke.
Betaler koetiende for 5 Kiør med 20 skilling.
|}
''Sommerthinget for Ofotens Fjerding''
{|
|-
| valign="top"| 1804 || 22. mai. Manntal over Søefinner og Skovlapper som befindes udi Saltens Fogderi. Osmarken.
Povel Pedersen død og plassen øde.
|}
Nå ser det ut som Smør-Kari og John Olsen har forlatt Hopaslåtten. I kirkebøkene finnes det ikke mere om dem.
{|
|-
| valign="top"| 1807 || 3dje september. Thingboka.
Fogden Bergs bøgselbrev til Anders Bjørnstrøm på ½ vog i gården Osmarken. Gårdeparten er kongen tilhørende.
|}
<br/>
 
'''Ledingsmantallet''' <br/>
 
1809 12te juni No 99 Osmarken. Paul Pedersen utgår og istedet Anders Bjørnstrøm som er fattig. Anders Isaksen Bjørnstrøm var født 1756 i Juonusuando i Tornedalen. Han var sønn av Isak Bjørnstrøm og hustru Brita Andersdatter Spett født 1727, død 1814. <br/>
 
Han ble gift med Katarina Madsdatter født 1758 i Korravaara i Jukkasjervi. De får 3 barn i Jukkasjervi.
#Abraham født 12. april 1793, konfirmert i Evenes i 1813, gift og bosatt i Forra, død i Forra 2. november 1883.
#Isak født 1794 og
#Brita født 1797.
Familien forlater forsamlingen i Jukkasjervi i 1797 og slår seg ned ved Hartvikvannet i Vassdalen. <br/>
 
Der bodde det fra før en fetter av Anders Bjørnstrøm som heter Anders Mikkelsen Spett. Han var brorsønn av Bjørnstrøms mor. <br/>
 
Ved Hartvikvannet får de 2 barn: Jakob født 24. januar 1800 og Maria Magdalena født 6. juni 1802. Hun blir gift med Anders Ingebrigtsen og bosetter seg senere på Gallogiedde. <br/>
 
I likhet med Osmarka ligger også Hartvikvannet øde i 1804. Der er trolig i den tida at Bjørnstrøm flytter til Osmark. Les Ofoten II side 46 av [[Magnus Erik Pettersen|Magnus Pettersen]] under avsnittet "Asylsøkere". <br/>
 
Bjørnstrøm blir ikke lenge i Osmarka. Sommeren 1810 dør han. Begravet 13. søndag etter trinitatis <Small>(16. september)</small>. Hans kone Katarina Katarina Madsdatter dør på Melsbø i desember 1826 antakelig hos sin datter Maria Magdalena som med sin familie bor der. <br/>
 
På vårtinget 1811 blir No 99 Osmarken Anders Bjørnstrøms bruk 1 pund 12 mark oppbuden til bøgsel.
{|
|-
| valign="top"| 1820 || Høsttinget på Liland. Jordebogen.
Matrikkelnummer 99 Osmarken Anders Bjørnstrøms bruk ½ vog beboes av Lars Johnsen som ifølge høsttinget 1822 ikke har bøgslet.
|}
I matrikkelforarbeidet i 1819 og 1827 er Lars Johnsen besidder i Osmarka. Han er reinlapp og sønn av den rike John Nilssen på Gallogiedde, Myrnes søndre. Han er født 24. januar 1778. I de samme år er han også oppført som besidder av Storelven Myrnes som er umatrikulert. Det er fortalt av Lars Johnsens etterkommere at han også bodde i Osmarka. Han bosatte seg senere på gnr ? Storelv. <br/>
 
Peder Mikkelse, født på Røros, og hustru Karen Ingebrigtsen, søster av Anders Ingebrigtsen, bodde i Osmark en tid fra ca 1830-1838. <br/>
 
Omkring 1830 kommer en innflytter fra Stjørdalen i Trondhjems stift, Tore Mox Sivertsen og hustru Karen Willumsdatter til Osmark. Han dør i 1832. Skifte etter ham sluttet 21. juli 1832. Boet falitt. Post 14 i skifteforretningen lyder:  <br/>
Bygselssummen for 1 pund 12 mark i Osmark Staten tilhørende, 24 spesidaler. Enka gifter seg igjen med Ole Magnus fra Lødingen prestegjeld. I følge kirkeboka (barndåp) er de ennu i Osmark om sommeren 1836. I folketellingen 1835 Osmark har han: 1 hest, 2 kuer, 3 sauer og 3 gjeiter. De flytter til Skjomen. <br/>
<br/>
'''Tinglyste dokumenter''' <br/>
 
Fogden utlyste bygselbrev til Anders Bjørnstrøm datert og tinglyst 3. september 1807. <br/>
 
Kongelig skjøte til Lars Olsen på denne eiendom for kjøpesum 50 spesidaler med påfeste av årlig jordavgift til statskassen av 5 spesidaler. 1⅓ Ladebygg. Datert 25. mars tinglyst 3. september 1836. <br/>
 
Lars Olsen kom fra Tjeldsund til Osmarka. I Tjeldsund bygdebok bind I finner vi: Ekteviet i Hol kirke 10. oktober 1835: Lars Olsen Bing ungkarl av Orkdal og pige Embjør Olsdatter, Ringebu. Deres eldste sønn Ole Larssen er født 7. februar 1834 i Trondenes sogn. De fikk 4 døtre og en sønn, Johan Ludvig Larssen, i Osmark. I folketellingen 1845 er der i Osmarka 1 selveier og en husmann uten jord. Der såes 2 tønner poteter. Husdyrbesetninga er: 1 hest, 14 stort kvæg og 30 sauer. <br/>
 
Lars Olsen dør 23. februar 1857 52 år gammel. Omkom på sjøen utenfor Vold. Ambjørg gifter seg andre gang med Mathias Johnsen 17. august 1858. <br/>
 
Skylddeling avholdt 19. august avhj 20. tinglyst 22. september 1858 hvormed denne går delt i 2 like deler. <br/>
Lnr 25a Osmarken vestre av skyld 18 Mark. Ny 2 ort 14 skilling. <br/>
Lnr 25b Osmarken østre av skyld 18 Mark. Ny 2 ort 14 skilling. <br/>
<br/>
'''Lnr 25a Osmarken vestre av skyld 18 Mark. Ny 2 ort 14 skilling.'''<br/>
 
Hjemmelsbrev til Ambjørg Olsdatter med nuhavende mann Mathias Johnsen - på denne gård, utlagt ved skifte sluttet 13. oktober 1858 efter Lars Olsen for takst 200 spesidaler mod at svare panterettutlægg til:
{|
|-
| width="40" align="right"|1. || P.D. Klæboe || align="right"|53 daler || align="right"|1 ort || align="right"| 2 skilling
|-
| align="right"|2. || Mathias Johnsen || align="right"|9 daler || align="right"|1 ort || align="right"| 15 skilling
|-
| align="right"|3. || sønnen Johan Ludvig Larssen || align="right"|3 daler || align="right"|1 ort || align="right"| 16 skilling
|-
| colspan="5"|datert 13. oktober tinglyst 1. november 1858 og 5. mai 1859.
|}
 
Skjøte datert 16. tinglyst 17. september 1863 fra Mathias Johnsen til Lars Pedersen for kjøpesum 220 spesidaler. <br/>
 
Lars Pedersen var klokker og lærer i Evenes og senere i Ankenes. Født på gården Gråve i Voss 29. juli 1829. Kom til Nord-Norge i sitt nittende år. <br/>
Se Fimbul nr 3 [[Fimbul nr 3 - 1977#Lars Pedersen forteller|"Lars Pedersen forteller"]]. <br/>
 
Han blei gift 30.10.1851 i Evenes 22 år gammel med Mette Jakobi Eriksdatter Stunes 23 år. Mette dør i [[Lien (Evenes gnr 14)|Lien]] 2. juni 1861 på barsel. <br/>
De hadde 3 sønner.
#Peder August Larssen født 25. august 1852
#Erik Martin Larssen født 24. oktober 1854
#Jens Severin Larssen født 1. august 1859
<br/>
Alle tre er født i [[Lien (Evenes gnr 14)|Lien]]. <br/>
 
Lars Pedersen gifter seg andre gang 24. juli 1862 med Hanna Fredrikka Pettersdatter født 1835 datter av Petter Hanssen Evenesmark. I dette ekteskapet er det fem døtre og en sønn, Konrad B. Larssen født 1875. <br/>
 
Folketellingen 1875 viser at Lars Pedersen ved siden av sin lærergjerning driver gårdsbruket godt. Han har 1 hest, 1 okse, 6 kyr, 2 kalver og 18 sauer. Sår 1½ tønner poteter og rotfrukter. <br/>
 
<small>(Se [[Fimbul nr 21 - 2003#Lars Pedersen Grove|Fimbul nr 21]] for å lese mer om Lars Pedersen Grove (Lars Persa) og hans etterkommere.)</small> <br/>
 
Skylddeling avholdt 12. tinglyst 17. oktober 1891 hvor denne eiendom er delt således: <br/>
Lnr 25a/1 Engvoll skyld 1 ort 7 skilling revidert til 74 øre. Erik M. Larssen <br/>
Lnr 25a/2 Bakkland skyld 1 ort 7 skilling revidert til 74 øre. Jens Severin Larssen. <br/>
<br/>
'''Lnr 25a/1 Engvoll skyld 1 ort 7 skilling revidert til 74 øre. Erik M. Larssen. Nu gnr 13 bnr 1'''<br/>
 
Skjøte fra Lars Pedersen Framnes til sønnen Erik Larssen på denne eiendom for kr 1000,- samt kår til selger og hans hustru av årlig verdi av kr 55,- hvorhos i tilfelle salg forbeholdes gjenkjøp datert 17. tinglyst 19. oktober 1891. <br>
 
Skjøte fra Erik Larssen og Halvdan Osmark til Erling Myhre født 26. juni 1903 for kr 3600,-. Dagbokført 5. grunnbokført 11. januar 1940. <br/>
 
Skylddelingsforretning avholdt 12. oktober 1942 således:
:Bruksnummer 1. Hovedbruket skyld Mrk 0,62
:Bruksnummer 6. Skjeldsletten skyld Mrk 0,12
:Dagbokført 14. grunnbokført 15. januar 1943.
<br/>
'''Lnr 25a/2 Bakkland skyld 1 ort 7 skilling revidert til 74 øre. Jens Larssen'''<br/>
 
Jens Larssen overdrar eiendommen til sønnen Einar Osmark. <br/>
<br/>
'''Lnr 25b Osmarken østre av skyld 18 Mark. Ny 2 ort 14 skilling''' <br/>
 
Skylddeling avholdt 19. august avhj 20. tinglyst 22. september 1858. Hvormed dette bruk har fått matrikkelnummer og skyld som ovenfor. <br/>
 
Hjemmelsbrev til Ole Larssen på denne part utlagt på skifte holdt 13. oktober 1858 efter fader Lars Olsen for kjøpesum 200 spesidaler mot at svare panterettsutlægg til:
{|
|-
| width="40" align="right"|1. || Søsteren Bergitte Larsdatter || align="right"|25 spesidaler || align="right"|4 ort || align="right"| 22 skilling
|-
| align="right"|2. || Søsteren Maren Larsdatter || align="right"|22 spesidaler || align="right"|2 ort || align="right"| 10 skilling
|-
| align="right"|3. || Søsteren Anna Larsdatter || align="right"|22 spesidaler || align="right"|2 ort || align="right"| 10 skilling
|-
| align="right"|4. || Søsteren Ragnhild Larsdatter || align="right"|22 spesidaler || align="right"|2 ort || align="right"| 10 skilling
|-
| align="right"|5. || Broderen Johan Ludvig Larssen || align="right"|44 spesidaler || align="right"|3 ort || align="right"| 2 skilling
|-
| colspan="5"|Datert 13. oktober tinglyst 1. november 1858 og 5. mai 1859.
|}
 
Ole Larssen var gift med Tomine Jakobia Amundsdatter datter av Amund Tommassen på Skogøya. De bosatte seg senere på Bjellgam. <br/>
 
Skjøte fra Ole Larssen til Esten Andreassen Krogen på denne gårdspart for denne kjøbesum 200 spesidaler datert 1. mai 1861 tinglyst ? <br/>
 
Esten Andreassen var født 24. januar 1829 i Tynset Østerdalen sønn av Andreas Estensen. Han kom først til Bardu. Der blei han gift 9. juli 1859 med Anne Olsdatter født 1829 i Tynset. Mens de er i Bardu oppholder de seg på gården Kroken. Der blir datra Ingrid født 11. oktober  1859. <br/>
 
Esten flytter til Osmarka i 1860. Kona Anne Olsdatter dør i Osmark 26. januar 1873. Hans andre kone blei Ingeborg Hansdatter, også fra Tynset født 1841. De gifter seg 12. juni 1879. <br/>
 
I folketellingen 1875 er husdyrbesetninga 1 hest, 6 kyr, 2 kalver, 19 sauer og 1 gris. Han sår 1½ tønne bygg, 5 tønner poteter også rotfrukter. <br/>
 
1875 til 1881 var Esten Andreassen ordfører i Evenes-Ballangen. Han dør i Osmark 30. mars 1916. Sønnen Andreas Anton Estensen født 2. august 1879 emigrerer til Minneapolis USA i 1905. <br/>
 
Estens andre kone Ingeborg hadde med seg sønnen Esten Håkon født 23. januar 1873 i Tynset. Han dør i Osmark 4. mai 1902. <br/>
 
Skjøte datert 15. juni 1905 fra Esten Andreassen Osmark til Fredrik Eide Liland på dette bruk for kr 4000,-. Med kårbrev av årlig verdi kr 200,-. <br/>
<br/>
==== Kjempetoften og Sirigamman ====
''av [[#Fimbul-redaksjonen|Fimbul-redaksjonen]]''/<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
 
Den andre samefamilien som bor i Osmarka er Erik Pedersen født 1748, død 1794 og hustru Kirsten Pedersdatter død i Osmark januar 1839, 95 år gammel. Hjalmar Osmark nevner i sin beretning om Osmarka at det var en stor, kraftig same som bodde der og derav navnet Kjempetoften. <br/>
 
Trolig er det denne familien som bor på Kjempetoften. De har 6 barn.
#Inger født 1769, død 1816, gift med Mikkel Larssen Fjellaksel.
#Peder født 1773.
#Pedernille født 1779.
#Paul født 1781, død 1835, gift med Kirsti Andersdatter, datter av Rik-Anders på Svartvannshaugen. De har en stor etterslekt etter sin sønn Erik Paulsen, gift med Petrikke Askilsdatter.
#Anna født 1784, død 1864, gift med Anders Larssen.
#Morten født 1789
<br/>
Sirigamman har nok navnet sitt etter folket som bodde der. <br/>
 
Erk Pedersens datter Anna, gift med Anders Larssen blir boende i Osmarka. Det er nærliggende å anta at det er de som bor i Sirigamman, for de har en datter som heter Siri. På en eller annen måte har hun vel markert sitt tilhold der slik at plassen har fått navn etter henne. <br/>
 
Anna og Anders Larssen fikk 8 barn.
#Karen født 1814. Hun hadde en datter utenfor ekteskap, Serine født 1850, gift med Mikkel Andresen Skavli.
#Paul født 1815, død 1866, gift med Anne Paulsdatter.
#Inger Margrete født 1818, død 1899.
#Erik Lars født 1820, død 1852.
#Karen født 1823, død 1885, gift med Peder Nilssen Bottenmark.
#Siri født 1825.
#Peder født 1828, død 1828.
#Kirsten født 1831 i Osmark. Gift med John Johnsen fra Sandemark. De er de første oppsiddere i Blåfjellet <small>([[Skånland kommune]])</small> 1897. Hun har en stor etterslekt.
<br/>
Siriåsen har vel også navnet sitt etter Siri. Ole Lakså sier i sin beretning at Siri hadde sitt tilholdssted der og skal også være gravlagt der. (Se [[Fimbul nr 14 - 1994#Liksletten|Fimbul nr 14 "Liksletten"]]). Harald Osmark sier at hun flytta til Siriåsen, det er bakom Grønnlivannet. Hun må ha vært en spesiell kvinne som fikk to stedsnavn knyttet til sin person. <br/>
 
Det er store samiske slekter i Skånland og Ofoten som har en del av sine røtter i Sirigamman og på Kjempetoften i Osmarka. <br/>
 
{|
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|350px]] || Width="20"|  || [[Fil:Fimbul bilde.JPG|350px]]
|-
| colspan="3" align="center"|Bilder fra Blåfjell tatt på en skoletur for elever på ??
|}
 
=== Dalhaugen ===
''av [[#Fimbul-redaksjonen|Fimbul-redaksjonen]]''/<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
 
Nytt matrikkelnummer 127 av skyld 8 skilling. Nå gårdsnummer 11 brugsnummer 1-5. <br/>
 
Hjemmelsbrev til Stervboenkemand John Mikkelsen Dalhaug på denne gård og Elvebakken, som udlagt ved skifte den 21. mars 1871 efter kone Ragnhild Bolette Larsdatter for Taksten 16 spesiedaler 10 skilling, mod at tilsvare panterettsudlæg til forskjellige med 59 spesiedaler 3 ort 19 skilling datert og thinglest 15. april 1871. <br/>
 
Skjøte fra John Mikkelsen til hans sønn Ole Johan Johnsen på denne gård og Elvebakken løpenummer 244 for 50 spesiedaler og kår til selgeren og kone Ragnhild Andersdatter hvorved eiendommene påheftes kår av årlig verdi 33 spesiedaler datert 27. og thinglest 28. september 1875. <br/>
 
Skjøte fra Ole Johan Johnsen til maler Ole Hanssen på denne eiendom for kjøpesum kroner 600 datert 17. og thinglest 28. oktober 1882. <br/>
<br/>
 
'''Gårdsnummer 11 Brugsnummer 1 Dalhaugen av skyld 1 Mark 12 øre (Evenes)''' <br/>
 
Skjøte fra Ole Hanssen til hans svigerbror Benjamin Severinsen på denne eiendom og løpenummer 244 for samlet kjøpesum kroner 540 samt kår til selgers far Hans Hanssen av årlig verdi kroner 130. Datert 24. august og thinglest 15. november 1895. <br/>
 
Skylddeling avhendet 7. thinglest 27. og 28. mai 1910 hvorved brugsnummer 3 Sommerbakken er utskilt fra dette bruk med 33 øres skyld, og fra brugsnummer 2 med 17 øres skyld, tilsammen 50 øre. Felles brændtorv, havnegang, sennemyr og vei med flere bestemmelser. <br/>
 
Utdrag av auksjonsprotokoller 1846-50 i Evenes viser at år 1850 3. september blei det på Thingstedet Liland i Ofoten ifølge rekvisisjon fra Saltens Fogderi en auksjonsforretning holdt til bortsalg av den Staten tilhørende, i Ofoten Thinglaug beliggende gård Dalshaug. Lensmann Gjedeboe blev høistbudende med 15 Spesidaler der utbetales på en gang ved Skjødets mottagelse. <br/>
 
Samme dag blev også gården Elvebakken, Staten tilhørende, på auksjon budt til bortsalg. Lensmann Gjedeboe blev høistbydende med 10 Spesidaler som av kjøperen betales straks ved Skjødets mottagelse. <br/>
 
John Mikkelsen var født 1818 på Elveneshaugen i Gratangen. Han kom til Fjellaksel med sin mor, enke Anne Johnsdatter som gifta seg med enkemann Mikkel Larssen i 1821. Ragnhild Boletta kom fra Husjord og var datter av Lars Olsen og Åsel Olsdatter. <br/>
 
Johns andre kone Ragnhild Andersdatter var fra Nord Kvitfors, datter av Anders Henriksen og Margrete Olsdatter. <br/>
 
Før John Mikkelsen kom til Dalhaugen omkring 1850 var det en Ole Persen og Inger Mikkelsdatter, datter av Mikkel Larssen Fjellaksel, som bodde der. <br/>
 
På Elvebakken bodde John Pedersen og hustru Kaisa Paulsdatter Pocca. Hun døde i 1847 og John Pedersen flytta til Ballangsmark. <br/>
 
Etterat John Mikkelsen forlot Dalhaugen kjøpte han eiendom på Husjord og bosatte seg der. Hans sønn, Ole Johnsen kjøpte bruket Grønnlia i Reinåsen og flytta dit. <br/>
 
Benjamin Severinsen født 1851 er innflyttet fra Rødøy omkring 1885. Hans kone Karen Hansdatter er ifølge folketelling 1900 født i Lesje. <br/>
<br />
{|
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || Tresking av korn på Dalhaug.
Fra venstre: Marie Dalhaug, Magnus Fossmo, Petter Dalhaug, Henrik Parten, Ole Dalhaug, Johan Dalhaug. <br/>
<small>Rettelse tatt inn i [[Fimbul nr 20 - 2001#Rettelser|Fimbul nr 20]]</small><br/>
 
En liten tilleggsopplysning: <br/>
Denne traktoren var den første i Evenes kommune. Det spesielle med denne kjøredoningen var at for- og bakhjul var av jern. Bakhjulene var utstyrt med ca 10 cm lange pigger eller gripere som var nyttet under jordarbeid. Skulle traktoren derimot på veien, ble to halvmånevern skrudd på. Dette går tydelig fram av bildet.
|}
<br />
 
=== Bilder 3 ===
{|
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || Dette bildet er fra slåttemarka på Lønneset i Bogen. Det er idyllisk med Niingen i bakgrunnen.
Personene fra venstre: Gunda Nilsen, Dagmar Pedersen, Pauline Thrane, Erna Fagerheim, Hans Elvemo, Normann Hansen, Einar Bergvik. <br/>
Ca 1936-37.
|}
<br />
{|
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || Her er to flinke gutter som slår gress med ljå. Legg merke til det gode handlaget de har.
Guttene er fra venstre Olaf Borg og Odin Andersen fra Kvitfors. <br/>
Ca 1935-40
|}
<br />
{|
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || Dette er Eletta Danielsen, Dragvik som lager kornband.
Hun var også kjent under navnet Letta. <br/>
Ca 1930.
|}
<br />
{|
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || Dette bildet er fra Botn i 1934. Det er Hans Kristiansens søstre Ingeborg, Astrid og Inga. Huset til Høyre er hjemgården deres. Huset ble revet og bygd opp hos Ole Larsen.
Huset til venstre ble også revet. Det ble bygd opp igjen i Heståsen i Dragvik.
|}
<br />
 
=== Gårds- og slektshistorie (Fjellaksel, Fjellkroken, Myrnes, Storelv, Sør Kvitfors) ===
=== Gårds- og slektshistorie (Fjellaksel, Fjellkroken, Myrnes, Storelv, Sør Kvitfors) ===
==== Fjellaksel ====
==== Fjellaksel ====
Linje 1 144: Linje 1 553:


=== Tilføyelser om Esten A. Osmark ===
=== Tilføyelser om Esten A. Osmark ===
<small>''av [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
<small>Se artikkelen lenger opp på siden: [[#Bosettinga i Osmarka og ved Osvannet|Bosettinga i Osmarka og ved Osvannet]].</small><br/>
<small>Se artikkelen lenger opp på siden: [[#Bosettinga i Osmarka og ved Osvannet|Bosettinga i Osmarka og ved Osvannet]].</small><br/>


Linje 1 155: Linje 1 566:


=== Litt mer om Haugbakkvegen ===
=== Litt mer om Haugbakkvegen ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
{|
{|
|-valign="top"
|-valign="top"
Linje 1 161: Linje 1 573:
<br />
<br />


=== Bilder ===
=== Bilder 4 ===
{|
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || Dette er havna ved Evenes kirke på konfirmasjonsdagen den 13. juni 1920.
Bildet er utlånt av Liv Bjørkmo, Lakså
|}
<br />
{|
{|
|-valign="top"
|-valign="top"
Linje 1 215: Linje 1 622:


[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Årbøker]]
 
[[Kategori:1998]]
[[Kategori:1998]]
{{bm}}
{{Ikke F-merking}}
Marianne Wiig
Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 605

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/660558...2027585»