Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 545
redigeringer
Kjeldearkiv:Fimbul nr 18 - 1999: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Fimbul nr 18 - 1999 (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:47
, 15. des. 2023Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 18 - 1999 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 18 - 1999
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 18 - 1999 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 18 - 1999) |
|||
| (36 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Forsidebilde: Evenes kirke i 30-åra.'' }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Forsidebilde: Evenes kirke i 30-åra.'' }} | ||
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]]. <br/> | |||
=== Forord === | === Forord === | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
Dette heftet av "[[Fimbul]]" har ikke noe bestemt tema. Det er satt sammen av stoff med høyst forskjellig innhold, men "slektsstoff" og en oversikt over sauemerker i Evenes har fått stor plass. Dessuten har vi en interessant artikkel om fiskebåter i bygda vår. <br /> | Dette heftet av "[[Fimbul]]" har ikke noe bestemt tema. Det er satt sammen av stoff med høyst forskjellig innhold, men "slektsstoff" og en oversikt over sauemerker i Evenes har fått stor plass. Dessuten har vi en interessant artikkel om fiskebåter i bygda vår. <br /> | ||
| Linje 17: | Linje 21: | ||
<br /> | <br /> | ||
=== Evenes kirkested gjennom 750 år === | === Evenes kirkested gjennom 750 år === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Nåværende prestegård som ble oppbygd i 1919 etter brannen. Bildet viser antakelig et olsokstevne i 1913-årene. Her er to av de første bilene i kommunen, og vi ser båter | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Nåværende prestegård som ble oppbygd i 1919 etter brannen. Bildet viser antakelig et olsokstevne i 1913-årene. Her er to av de første bilene i kommunen, og vi ser båter med flagg på havna. Det kan tilføyes at det ble oppført en midlertidig bolig til prestefamilien i Evenesmark. Denne ble solgt til Ingeborg Dalbakk, Evenesmark. Huset står fremdeles og benyttes til bedehus. }} | ||
''(fra menighetsbladet for Ofoten nr 1 februar 99)''<br /> | ''(fra menighetsbladet for Ofoten nr 1 februar 99)''<br /> | ||
| Linje 24: | Linje 28: | ||
Jubileumsboken vil foreligge for salg i løpet av november 1999, og vi håper at dette kan bli en god julegave for mange dette året. Boken vil ta for seg Evenes kirkested gjennom 750 år. En meget spennende bok, hvor det også vil bli mye billedstoff. Komiteen har søkt den nasjonale 2000 år komiteen om støtte til dette bokprosjektet. <br /> | Jubileumsboken vil foreligge for salg i løpet av november 1999, og vi håper at dette kan bli en god julegave for mange dette året. Boken vil ta for seg Evenes kirkested gjennom 750 år. En meget spennende bok, hvor det også vil bli mye billedstoff. Komiteen har søkt den nasjonale 2000 år komiteen om støtte til dette bokprosjektet. <br /> | ||
I neste nummer av menighetsbladet vil vi komme med et intervju med [[Magnus Pettersen]]. <br /> | I neste nummer av menighetsbladet vil vi komme med et intervju med [[Magnus Erik Pettersen|Magnus Pettersen]]. <br /> | ||
Ellers er det bestemt at den 13. august i år 2000 vil det bli festgudstjeneste i [[Evenes kirke]] for å markere jubileet. Biskopen vil være tilstede, og i disse dager sendes det invitasjon til Kongehuset. <br /> | Ellers er det bestemt at den 13. august i år 2000 vil det bli festgudstjeneste i [[Evenes kirke]] for å markere jubileet. Biskopen vil være tilstede, og i disse dager sendes det invitasjon til Kongehuset. <br /> | ||
| Linje 32: | Linje 36: | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Eidsvollstøtta }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Eidsvollstøtta }} | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Malmplata/Eidsvollstøtta }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Malmplata/Eidsvollstøtta }} | ||
''Av Ole M. Parten Evenesmark, 8. mars 1999''<br /> | ''Av Ole M. Parten Evenesmark, 8. mars 1999'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br/> | ||
Der står den - skjeggete, mosegrodd, uflidd og forglemt av oss sambygdinger. <br /> | Der står den - skjeggete, mosegrodd, uflidd og forglemt av oss sambygdinger. <br /> | ||
| Linje 40: | Linje 44: | ||
Ingen andre steder i vår landsdel, så vidt meg bekjent hyses levninger av en av de kloke Eidsvollsmenn. <br /> | Ingen andre steder i vår landsdel, så vidt meg bekjent hyses levninger av en av de kloke Eidsvollsmenn. <br /> | ||
{| | {| | ||
| | |-align="Center" | ||
| '''Støtta''' har følgende tekst: || '''Malmplata''' har følgende tekst: | | style="width: 220px"|'''Støtta''' har følgende tekst: || style="width: 40px"| || style="width: 220px"|'''Malmplata''' har følgende tekst: | ||
|-valign="top" align="Center" | |-valign="top" align="Center" | ||
| EIDSVOLL<br /> | | style="border: 0px solid ; background: ; color: "|'''EIDSVOLL'''<br /> | ||
1814<br /> | '''1814'''<br /> | ||
Helmer Giedeboe<br /> | '''<big>Helmer Giedeboe</big>'''<br /> | ||
17. mai 1914 | '''17. mai 1914''' | ||
|| HELLIGET MINDET<br /> | || || style="border: 0px solid darkgray;"|'''HELLIGET MINDET'''<br /> | ||
AF<br /> | '''AF<br /> | ||
HELMER GIEDEBOE<br /> | <big>'''HELMER GIEDEBOE'''</big><br /> | ||
FÖD PAA<br /> | '''FÖD PAA'''<br /> | ||
GAARDEN GIEDEBOE<br /> | '''GAARDEN GIEDEBOE<br /> | ||
I ÖRKEDALEN<br /> | '''I ÖRKEDALEN<br /> | ||
D: 19. FEBRUAR 1786<br /> | '''D: 19. FEBRUAR 1786<br /> | ||
<br /> | <br /> | ||
DÖD PAA<br /> | '''DÖD PAA<br /> | ||
GAARDEN LILAND<br /> | '''GAARDEN LILAND<br /> | ||
I OFOTEN<br /> | '''I OFOTEN<br /> | ||
D. 26. SEPTEMBER 1854<br /> | '''D. 26. SEPTEMBER 1854<br /> | ||
<br /> | <br /> | ||
Vee mig dersom ieg ikke<br /> | Vee mig dersom ieg ikke<br /> | ||
| Linje 65: | Linje 69: | ||
Gode i de levendes land.<br /> | Gode i de levendes land.<br /> | ||
D: PSAL: 27.13 | D: PSAL: 27.13 | ||
|} | |} | ||
| Linje 97: | Linje 100: | ||
Anders Thommesens hustru på Svartvannshaug, Karen, er søster av Jon Nilsen, og Lars Nilsen er bror av Jon Nilsen. <br /> | Anders Thommesens hustru på Svartvannshaug, Karen, er søster av Jon Nilsen, og Lars Nilsen er bror av Jon Nilsen. <br /> | ||
I 1801 møter vi Jon Nilsen i manntall over søe-finner og skovlapper i Saltens Fogderi, der han er oppført med oppholdssted Evenesmark og Fjeld og betaler 24 skilling i saktt. Den eneste gangen Jon Nilsen er nevnt i Thingprotokollen er i år 1811, den 12. juni på det almindelige Sage- og Skattething for Ofotens Fjerding. Der blir han i husmannsmantallet for Evenesmark og Fjeld oppført som tilkommer og kan betale 24 skilling i skatt. Betegnelsen tilkommer antyder kanskje at han har begynt å rydde jorda og har det som næringsvei ved siden av reindriften. Kirkeboka viser at han har hatt sitt tilhold i Evenesfjell fra ca 1770. NårJon Nilsen blir registrert i de militære ruller, har innrulleringslista betegnelsen "Bosatte Lapper i 1814". Her er han oppført med er alder av 60 år, og det stemmer bra med fødselsår ca 1752-53. Hans tvungne innskudd til opprettelsenav Norges Bank i 1816 - den såkalte sølvskatten - var 3 spd. <br /> | I 1801 møter vi Jon Nilsen i manntall over søe-finner og [[skovlapper]] i Saltens Fogderi, der han er oppført med oppholdssted Evenesmark og Fjeld og betaler 24 skilling i saktt. Den eneste gangen Jon Nilsen er nevnt i Thingprotokollen er i år 1811, den 12. juni på det almindelige Sage- og Skattething for Ofotens Fjerding. Der blir han i husmannsmantallet for Evenesmark og Fjeld oppført som tilkommer og kan betale 24 skilling i skatt. Betegnelsen tilkommer antyder kanskje at han har begynt å rydde jorda og har det som næringsvei ved siden av reindriften. Kirkeboka viser at han har hatt sitt tilhold i Evenesfjell fra ca 1770. NårJon Nilsen blir registrert i de militære ruller, har innrulleringslista betegnelsen "Bosatte Lapper i 1814". Her er han oppført med er alder av 60 år, og det stemmer bra med fødselsår ca 1752-53. Hans tvungne innskudd til opprettelsenav Norges Bank i 1816 - den såkalte sølvskatten - var 3 spd. <br /> | ||
I protokoll for Distriktsmatrikuleringskommisjonen 1819 er Jon Nilsen oppført som bruker av Lnr 8 Myrnes. Gården beskrives som rydningsplass uten skyld. Manntallet over søe- finner og skovlapper for året 1821 viser at skatten fortsatt er 24 skilling. <br /> | I protokoll for Distriktsmatrikuleringskommisjonen 1819 er Jon Nilsen oppført som bruker av Lnr 8 Myrnes. Gården beskrives som rydningsplass uten skyld. Manntallet over søe- finner og skovlapper for året 1821 viser at skatten fortsatt er 24 skilling. <br /> | ||
| Linje 374: | Linje 377: | ||
* Skattelister | * Skattelister | ||
* Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoll | * Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoll | ||
* Thingbok for Ofoten Fjerding lest av [[Magnus Pettersen]] | * Thingbok for Ofoten Fjerding lest av [[Magnus Erik Pettersen|Magnus Pettersen]] | ||
* Matrikuleringsprotokoller | * Matrikuleringsprotokoller | ||
* Manntallet over söefinner og skovlapper | * Manntallet over söefinner og skovlapper | ||
| Linje 387: | Linje 390: | ||
=== Ofoten bygdeboknemnd === | === Ofoten bygdeboknemnd === | ||
Den 25. juni 1998 hadde [[Ofoten bygdeboknemnd]] møte på Myrnes søndre, Gallogieddi. Værgudene var så absolutt på vår side, så møtet ble avvikla rundt langbordet ute på tunet. Den viktigste posten på programmet var orientering om framdriften i bygdebokarbeidet ved forfatteren selv, [[Magnus Pettersen]]. Han fortalte om arbeidet med gårds- og slektshistorie fra ca 1521 til 1990. Den nye bygdeboka vil inneholde opplysning om 30 gårder til sammen (eks på gård: Ramnes, Skar, Tårstad). I 1699 begynte presten i Evenes å føre kirkebøker, så fra det året og utover finnes det opplysning om befolkningen i Evenes mht dåp, ekteskap og begravelse, og seinere konfirmasjon, men det er dessverre lange perioder med mangler pga at kirkebøkene har kommet bort. (Det finnes f eks ikke konfirmasjonsprotokoller i perioden 1765-1795). Slike periode uten kirkebøker kalles lakuner. Mange andre plasser i Nordland begynte prestene å føre kirkebøker allerede i 1660, i Lødingen i 1691. Dette er greit å vite for dem som vil låne microfilm av kirkebøker og forske selv. Da [[Magnus Pettersen]] var ferdig med orienteringa, fikk vi servert kaffe med nydelige vafler av ei blid og trivelig jente, Lena Myrnes, barnebarn av Martin Myrnes. Martin Myrnes har aller størst ære av at Myrne søndre er museum i dag. Han har vært utrettelig i sitt arbeid for å bevare stedet for etterslekta. <br /> | <small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | ||
Den 25. juni 1998 hadde [[Ofoten bygdeboknemnd]] møte på Myrnes søndre, Gallogieddi. Værgudene var så absolutt på vår side, så møtet ble avvikla rundt langbordet ute på tunet. Den viktigste posten på programmet var orientering om framdriften i bygdebokarbeidet ved forfatteren selv, [[Magnus Erik Pettersen|Magnus Pettersen]]. Han fortalte om arbeidet med gårds- og slektshistorie fra ca 1521 til 1990. Den nye bygdeboka vil inneholde opplysning om 30 gårder til sammen (eks på gård: Ramnes, Skar, Tårstad). I 1699 begynte presten i Evenes å føre kirkebøker, så fra det året og utover finnes det opplysning om befolkningen i Evenes mht dåp, ekteskap og begravelse, og seinere konfirmasjon, men det er dessverre lange perioder med mangler pga at kirkebøkene har kommet bort. (Det finnes f eks ikke konfirmasjonsprotokoller i perioden 1765-1795). Slike periode uten kirkebøker kalles lakuner. Mange andre plasser i Nordland begynte prestene å føre kirkebøker allerede i 1660, i Lødingen i 1691. Dette er greit å vite for dem som vil låne microfilm av kirkebøker og forske selv. Da [[Magnus Erik Pettersen|Magnus Pettersen]] var ferdig med orienteringa, fikk vi servert kaffe med nydelige vafler av ei blid og trivelig jente, Lena Myrnes, barnebarn av Martin Myrnes. Martin Myrnes har aller størst ære av at Myrne søndre er museum i dag. Han har vært utrettelig i sitt arbeid for å bevare stedet for etterslekta. <br /> | |||
Etter kaffen fikk vi omvisning på gården. Lena viste oss rundt i både stuehus, fjøs, gamme og lavvo. Hun fortalte og svarte på spørsmål, og selv om de fleste av oss hadde vært her flere ganger før, oppdaget vi ting vi ikke hadde lagt merke til tidligere. Etter omvisninga ble det tid til en kaffepåtår mens praten gikk livlig om denne vakre boplassen, Gallogieddi, enga ved den store steinen. <br /> | Etter kaffen fikk vi omvisning på gården. Lena viste oss rundt i både stuehus, fjøs, gamme og lavvo. Hun fortalte og svarte på spørsmål, og selv om de fleste av oss hadde vært her flere ganger før, oppdaget vi ting vi ikke hadde lagt merke til tidligere. Etter omvisninga ble det tid til en kaffepåtår mens praten gikk livlig om denne vakre boplassen, Gallogieddi, enga ved den store steinen. <br /> | ||
| Linje 397: | Linje 402: | ||
Fil:Fimbul bilde.JPG|Byggekunst på Gallogieddi. Her kan dagens byggmestre se hvordan en slik underliggende bjelke festes til låvegolvet. Foto: Tor Johnsen | Fil:Fimbul bilde.JPG|Byggekunst på Gallogieddi. Her kan dagens byggmestre se hvordan en slik underliggende bjelke festes til låvegolvet. Foto: Tor Johnsen | ||
Fil:Fimbul bilde.JPG|Lena Myrnes på kjøkkenet på Gallogieddi. Foto: Tor Johnsen | Fil:Fimbul bilde.JPG|Lena Myrnes på kjøkkenet på Gallogieddi. Foto: Tor Johnsen | ||
Fil:Fimbul bilde.JPG|Bygdebokforfatter [[Magnus Pettersen]]. Foto: Tor Johnsen | Fil:Fimbul bilde.JPG|Bygdebokforfatter [[Magnus Erik Pettersen|Magnus Pettersen]]. Foto: Tor Johnsen | ||
</gallery> | </gallery> | ||
<br /> | <br /> | ||
| Linje 410: | Linje 415: | ||
==== "[http://no.wikipedia.org/wiki/Nuorttanaste Nuorttanaste]" Østens stjerne ==== | ==== "[http://no.wikipedia.org/wiki/Nuorttanaste Nuorttanaste]" Østens stjerne ==== | ||
Dette er en avis som utkommer på samisk hver 14. dag, helt siden 1898. Den har også kommet ut i Varangerbotten. I august 1992 ble redaksjonen flyttet til Karasjok. Denne kristelige avisen har hatt stor betydning for den samisktalende del av Finnmark. Den har virket som et håndtrykk, ikke bare mellom kristne, men også mellom kristne og tvilere. <br/> | Dette er en avis som utkommer på samisk hver 14. dag, helt siden 1898. Den har også kommet ut i Varangerbotten. I august 1992 ble redaksjonen flyttet til Karasjok. Denne kristelige avisen har hatt stor betydning for den samisktalende del av Finnmark. Den har virket som et håndtrykk, ikke bare mellom kristne, men også mellom kristne og tvilere. <br/> | ||
Tiden rundt sekelskiftet satte samefolket på hårde prøver. Fornorskningspolitikken var hensynsløs, samer som ikke kunne norsk skulle verken få gifte seg eller skaffe seg en jordlapp. <br/> | Tiden rundt sekelskiftet satte [[samar|samefolket]] på hårde prøver. Fornorskningspolitikken var hensynsløs, samer som ikke kunne norsk skulle verken få gifte seg eller skaffe seg en jordlapp. <br/> | ||
Det var på denne tiden at predikant [[Gustav Fridtjof Lund|Gustav F. Lund]] startet avisen, og i første nummer skrev skrev han blant annet: "Davjø læm mon jurdasam atte dæt livee buorre. Ofte har jeg tenkt at det hadde vært nyttig hvis det kunne utgis et lite kristelig blad på samisk". <br/> | Det var på denne tiden at predikant [[Gustav Fridtjof Lund|Gustav F. Lund]] startet avisen, og i første nummer skrev skrev han blant annet: "Davjø læm mon jurdasam atte dæt livee buorre. Ofte har jeg tenkt at det hadde vært nyttig hvis det kunne utgis et lite kristelig blad på samisk". <br/> | ||
[[Gustav Fridtjof Lund]] visste at han påtok seg en tung bør og at vegene ble tunge og trætte, kun ideene hans ble godt mottatt i [http://no.wikipedia.org/wiki/Frikirken | Den Evangeliske Lutherske Frikirken], og hovedpresse ble sendt fra [[Kristiania]]. Den iherdig troende ble kalt "kjelkepresten" ettersom hans predikantliv foregikk til fots, og han dro pressa med under ferden. Det var ikke bare religiøse tema han skrev om, men også allmenn folkeopplysning og dagsaktuelle emner, om barneoppdragelse, husdyrhold og utenrikspolitiske forhold. <br/> | [[Gustav Fridtjof Lund]] visste at han påtok seg en tung bør og at vegene ble tunge og trætte, kun ideene hans ble godt mottatt i [http://no.wikipedia.org/wiki/Frikirken | Den Evangeliske Lutherske Frikirken], og hovedpresse ble sendt fra [[Kristiania]]. Den iherdig troende ble kalt "kjelkepresten" ettersom hans predikantliv foregikk til fots, og han dro pressa med under ferden. Det var ikke bare religiøse tema han skrev om, men også allmenn folkeopplysning og dagsaktuelle emner, om barneoppdragelse, husdyrhold og utenrikspolitiske forhold. <br/> | ||
| Linje 417: | Linje 422: | ||
=== Månens innflytelse === | === Månens innflytelse === | ||
''av Ole M. Parten''<br/> | ''av Ole M. Parten'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br/> | ||
''Evenesmark 4. januar 1999''<br/> | ''Evenesmark 4. januar 1999''<br/> | ||
| Linje 440: | Linje 445: | ||
'''Flo sjø''' <br/> | '''Flo sjø''' <br/> | ||
Bruk Almanakken, under Tromsø, måne - sør, forteller deg flo sjø i timer og minutter. <br/ | Bruk Almanakken, under Tromsø, måne - sør, forteller deg flo sjø i timer og minutter. <br/> | ||
'''Måneformørkelse'''<br/> | '''Måneformørkelse'''<br/> | ||
| Linje 467: | Linje 472: | ||
=== Fiskebåter i Skar - Tårstad - Stunes === | === Fiskebåter i Skar - Tårstad - Stunes === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''I fjæra i Skar for bunnsmøring. Til venstre Ms "Falken" og Ms "Ann". Andreas Skar på bakken og Andreas Yttervik foran styrhuset. Eldbjørg Rasmussen står på berget. | Utlånt av Eldbjørg Rasmussen'' }} | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Olav Møst, Tårstad, ombord i "Sjøliv" i Skrova i 1946. | Utlånt av Karl Olsen, Tårstad'' }} | |||
'' | ''Opplysningene er innhentet og skrevet av Even Svendsen, som også forfattet "Den siste viking" i [[Fimbul nr 17 - 1998#Den siste viking|Fimbul nr 17]].''<br/> | ||
{| | For at en kulturhistorie i bygda ikke skal bli glemt, har jeg forsøkt tatt opp en fortegnelse over fiskebåter fra sist på 1800-tallet til den siste sjarken ble solgt i 1984. Næringa i bygda var for det meste småbruk og fiske. Fisket fordelte seg både som heimfiske, Lofotfiske og Finnmarksfiske. <br/> | ||
|-valign="top" | Det var et slit både på sjø og land. På sjøen var det farefullt arbeid i all slags vær. Ikke mindre ansvaret for både en stor barneflokk og alt stell i fjøset. Tenk bare på alt vannet som skulle bæres fra brønner eller elva både til kjøkkenet og fjøset. Fritid var nok en mangelvare den gang.<br/> | ||
| | Tiden forandret seg. Det ble større gårdsbruk på bekostning av fiskebåten. Det ble bedre kommunikasjon, og folk fikk arbeid i industri, bygningsbransjen, samferdsel, helsesektoren for å nevne noe, og mange flyttet for godt.<br/> | ||
<br/> | |||
'''Fra sist på 1800-tallet til først på 1900-tallet hadde følgende fembøringer:''' | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| style="width: 160px;"|Rasmus Larsen || Skar | |||
|- valign="top" | |||
| Anton Olsen || Skar | |||
|- valign="top" | |||
| Hans og Edvard Johnsen || Skar | |||
|- valign="top" | |||
| Peder Svendsen ||Tårstad | |||
|- valign="top" | |||
| Jens Agersborg || Tårstad | |||
|- valign="top" | |||
| Joakim Paulsen || Stunes<br/>Han solgte sin båt og kjøpte en [http://no.wikipedia.org/wiki/Listring Listerskøyte] i stedet. | |||
|- valign="top" | |||
| Sigurd Bragstad || Skar<br/>Eide også en [http://no.wikipedia.org/wiki/Listring Listerskøyte] | |||
|- valign="top" | |||
| colspan="2" | Det er mulig at det på Tårstad var flere fembøringer eller åttringer da det på kart fra 1872 er inntegnet 4 store naust. <br/> | |||
De fleste hadde også mindre båter, som [https://no.wikipedia.org/wiki/Spissb%C3%A5tene_fra_Rana_og_Saltdal ranværingsbåter] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Nordlandsb%C3%A5t nordlandsbåter] fra Kjeksen med 1 par årer til 3 og 4 roringer. | |||
|- valign="top" | |||
| Martin Olsen || Skar <br/>Han hadde notbåt og sildenotbruk. | |||
|} | |} | ||
<br /> | <br /> | ||
'''Registrerte båter med motor:''' | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| style="width: 75px;"|Forkortelse: || MÅ = åpen motorbåt | |||
|- valign="top" | |||
| || MK = motorkutter | |||
|- valign="top" | |||
| || MS = motorskøyte, spiss stevne | |||
|- valign="top" | |||
| || N står for Nordland og E står for Evenes Kommune | |||
|} | |||
<br/> | |||
{| | {| | ||
|-valign="top" | |- valign="top" | ||
| 2. || | | style="width: 75px;"|Åttring || MÅ "Dagmar" eier Andreas Olsen, Tårstad. Han bygde båten om fra seilbåt til motorbåt hjemme på gården. Etter at alt snekkerarbeid med styrehus, lugar, rigg osv og motoren montert, ble båten dratt til sjøen, en avstand på 600 - 700 meter. De fleste i bygda hjalp til med dette. <br/> | ||
|-valign="top" | Først i 1930-årene ble båten solgt til Kjeldebotn og motoren solgt til Fjelldal. | ||
| | |- valign="top" | ||
| Åttring || MÅ "Revald" eier Hans Nilsen, Tårstad. <br/> | |||
Båten ble solgt til Kristian og Paul Birkeland, Kjeldenotn i 1936. | |||
|- valign="top" | |||
| Kutter || ca 40 fot. Eier Jens Stunes og Andreas Jensen, Stunes. Båten kjøpt i Sør-Lavangen først i 30-årene. Etter en tid ble båten solgt. | |||
|- valign="top" | |||
| Sjark || MÅ Eiere Edvard Johansen, Skar og Elias Skavik, Evenes. De solgte båten til John og Hermann Olsen, Tårstad først i 30-årene. Båten havarerte ved Tjeldodden på Lofottur og de 2 eierne berget seg i lettbåten. | |||
|- valign="top" | |||
| Åttring || MÅ Eier Benjamin Martinussen, Stunes. Under storm den 25.1.1925 drev den i land i Skar og ble knust. | |||
|- valign="top" | |||
| Sjark || MS "Falken" byggeår 1920 eier Lars M. Aas, Skar. Båten ble solgt til Karstein Larsen, Tjeldsund. | |||
|- valign="top" | |||
| NIIE || MS "Ann" byggeår 1932, 29 fot. 10 hk Volda, eiere Andreas Skar og Andreas Yttervik. Båten kondemnert ca 1947. | |||
|- valign="top" | |||
| N2E || MK "Asbjørg" bygd i 1915, 39 fot. 20 hk ....., eiere Jens og Ingvald Johnsen, Skar. Den ble overtatt av Ingvalds sønn, Martin Johnsen og han solgte båten i 1950 til Hermann Saltvik, Ballangen. | |||
|- valign="top" | |||
| N49E || MK "Nordlys" bygd i 1923, 38 fot. 15 hk Rapp, eiere Olav Jensen og Jentoft Larsen, Tårstad. Båten solgt i 1938 til Olaf Langvoll og Jens Vikslett, Skar og disse solgte den videre til Keiprød i Lavangen. | |||
|- valign="top" | |||
| N22E || MS "Sjøliv" bygd i 1915, 36 fot. 22 hk Rapp, eiere Kåre Olsen og Olaf Jakobsen, Tårstad. De solgte båten til Ballangen i 1955, og derfra ble den solgt videre til Skrova. | |||
|- valign="top" | |||
| N4E || MÅ "Fram" bygd i 1908, 20 fot. 5 hk "Væner", eier Jentoft Larsen, Tårstad. Båten kondemnert i 1949. | |||
|- valign="top" | |||
| N3E || MS "Liv" eiere Peder Johnsen og Otto Dahlseng, Stunes. Båten havarerte i Hamnes i 1935. | |||
|- valign="top" | |||
| N3E || MK "Karen" bygd i 1936, 36 fot 20 hk Bolinder, eier Peder Johnsen, Stunes. Båten ble solgt i 1947. | |||
|- valign="top" | |||
| N19E || MS "Grint" 25 fot, eier Petter J. Paulsen, Stunes. Båten havarerte av isgang på Liland og ble provisorisk tettet og slept til Stunes. Der ble den kondemnert og motoren solgt til Kjeldebotn. Jeg kan nevne at som 16-åring i 1926 var sønnen Bjarne Paulsen med til Lofoten som halvkar. Hans lott ble kr 200,-. | |||
|- valign="top" | |||
| N7E || MS "Breivold" bygd og kjøpt i 1911 i Mosjøen, 36 fot, 8 hk Gidion, eier Peder Paulsen, Stunes. Skiftet motor i 1933 til 17 hk Rapp. Etter Lofottur i 1949 ble båten kondemnert. | |||
|- valign="top" | |||
| N7E || MK "Lykkens Prøve" kjøpt i 1950, eier Andreas Paulsen, sønn av Peder Paulsen. På grunn av sykdom ble båten solgt til Sverre Berg, Rinøyvåg. | |||
|- valign="top" | |||
| N9E || MÅ "Breivold" 22 fot 10 hk Sabb, bygd og kjøpt i Kristiansund i 1972, eier Andreas Paulsen, Stunes. Båten ble solgt til Adolf Skånevik i 1984. <br/> | |||
Dette var den siste registrerte fiskebåt i bygda. | |||
|} | |} | ||
<br / | <br/> | ||
{| | {| | ||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
| | | [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || ''4 båter på Tårstadvika ca 1930.'' <br /> | ||
''Fra venstre: "Revold" (del av), "Sjøliv", "Breivoll" og "Nordlys"'' <br /><br /> | |||
''Foto utlånt av Karl Olsen, Tårstad'' | |||
|} | |||
<br/> | |||
===== Øvrige fiskebåter i kommunen i 1945 og 1999 ===== | |||
I følge merkeregisteret fra 1945 tar jeg her med de øvrige registrerte fiskebåter i resten av Evenes Kommune: | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| style="width: 75px;"|<small>Reg</small> || style="width: 130px;"|<small>Navn</small> || style="width: 75px;"|<small>Byggeår</small> || style="width: 75px;"|<small>Fot</small> || style="width: 100px;"|<small>Hk/type</small> || style="width: 200px;"|<small>Eier</small> | |||
|- valign="top" | |||
| NIE || MÅ "Per" || 1936 || 17 || 3 || Karl Karlsen, Lia Liland | |||
|- valign="top" | |||
| N5E || MS "Viggo" || 1907 || 45 || 20 Bolinder || O. H. Hansen m/fl, Lenvik | |||
|- valign="top" | |||
| N8E || MÅ "Start" || 1937 || 23 || 4 Sabb || Andr. H. Utstrand, Botn | |||
|- valign="top" | |||
| N9E || MK "Falken" || 1920 || 34,5 || 8 Rapp || Johan Hansen, Liland | |||
|- valign="top" | |||
| N10E || MÅ "Skarven" || 1930 || 19 || 5 Tennfjord || Arne Hansen, Bogen | |||
|- valign="top" | |||
| N12E || MÅ "Snøgg" || 1938 || 20 || 3 Sabb || Mikal Susæg, Liland | |||
|- valign="top" | |||
| N13E || MÅ "Teisten" || 1936 || 29 || 7 Grei || Erling Fredly m/fl, Liland | |||
|- valign="top" | |||
| N14E || MS "Bølgen" || 1928 || 31 || 10 Brunvoll || Johan Hansen, Liland | |||
|- valign="top" | |||
| N15E || MK "Forsøket" || 1915 || 38 || 15 Rapp || Kr. Jakobsen m/fl, Bogen | |||
|- valign="top" | |||
| N16E || MÅ "Rabb" || Ukjent || 16,7 || 3 || Nils Susæg, Liland | |||
|- valign="top" | |||
| N17E || MÅ "Snøgg" || Ukjent || 19,1 || 3 Sabb || Ole Berg, Forra | |||
|- valign="top" | |||
| N18E || MS "Skreien" || 1931 || 27 || 5 Sabb || Agur Danielsen, Botn | |||
|- valign="top" | |||
| N20E || MÅ "Fremtid" || 1928 || 21 || 3 Sabb || O. A. Aronsen m/fl, Forra | |||
|- valign="top" | |||
| N23E || MÅ "Fix" || 1934 || 22 || 3 Sabb || Einar Rasmussen, Forra | |||
|- valign="top" | |||
| N24E || MÅ "Sabben" || 1934 || 23 || 3 Sabb || Otto Olsen, Forra | |||
|- valign="top" | |||
| N25E || MÅ "Knorr" || 1934 || 20,2 || 4 [[Fredriksstad Motorfabrikk|FM]] || Arvid Nordstrøm, Liland | |||
|- valign="top" | |||
| N27E || MÅ "Bolinder || 1930 || 21,2 || 5 Bolinder || Hjalmar Gloppen, Liland | |||
|- valign="top" | |||
| N30E || 8 å || 1932 || 24 || || Norman Bjørkmo, Liland | |||
|- valign="top" | |||
| N6E || MK "Bogen" || 1917 || 45 || 18 Rapp || Alfred Løvlund, Bogen | |||
|} | |||
<br/> | |||
Pr 15.2.1999 er det bare 3 registrerte fiskebåter i hele Evenes Kommune | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| style="width: 75px;"|N4E || style="width: 130px;"|"Toro" || style="width: 75px;"|6,6 m || Tormod Johansen, Liland | |||
|- valign="top" | |||
| N5E || "Ulabrand" || 7,2 m || Jens Jensen | |||
|- valign="top" | |||
| N8E || "Snøggen" || 8,2 m || Paul Larsen, Liland | |||
|} | |||
<br/><br/> | |||
=== En hendelse på Finnmarka - ''<small>Daniel Danielsen forteller''</small> === | |||
''Fortalt til Kjellaug Kulbotten''<br/> | |||
Daniel Danielsen reiste i flere år fra Bogen til Vardø på fiske. De dreiv både med linefiske etter torsk og med kveiteva. De losjerte i Vardø. <br/> | |||
En gang hadde han en opplevelse som kunne ha kosta han livet. De fiska i nærheten av Kiberg. Båten var en 4-roing med sneseil. Far til Daniel var høvedsmann, og Daniel var skottmann. <br/> | |||
Utenfor Kiberg var det farlige undervannsgrunner, såkalte sjøbrott, og det var spesielt ett brott som de måtte være ekstra oppmerksom på. Brottet var alltid overflødd, men når det var fjæra sjø, kunne det være grunnere. Fiskerne måtte i alle fall ikke komme for nært dette brottet, for det kunne være farlig selv om det var holdt for å være et lite brott. Mannskapet på Daniels båt hadde snakka om hvor meà på brottet var, og de var oppmerksom på at de ikke måtte komme for nært. Likevel kryssa de opp der, og kom i nærheten av brottet, faktisk for nært. <br/> | |||
Daniel sa til far sin at de ikke måtte gå nærmere, de måtte vende. "Ta litt til, så står vi bedre," sa faren. (Stående vind hvis seilet sto). Nå var de kommet for nært brottkanten, og båten blei skyssa av gårde. Det brøt slik at båten blei stående på grunt vatn. Båten lå bare og skalv. De måtte tømme hver sin linestamp og ha til lensekar. Det blei ei strid tørn, for en 4-roing rommer mye sjø. De auste og auste for å få båten lettere, og mens de holdt på, begynte brottet å arbeide. Straumen i sjøen gjorde at det blei en runddans i havet der båten sto. <br/> | |||
Mens de holdt på, så de en stor "runding" av sjø som gikk rundt, nesten like høg som mastra på båten. Daniel ropte på Gud, at den allmektige Gud måtte hjelpe dem. Da hendte noe merkelig: Brottet forsvant, og det blei rolig. De kunne komme til lands. <br/> | |||
Dette var et underlig tilfelle, nesten overnaturlig. Daniel tror at Gud hørte på han når han ropte på Gud i sin nød. <br/> | |||
<br/> | |||
=== Ei slekt fra Stunes === | |||
''Av Guttorm Flygel'' <br/> | |||
{| | |||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
| | | 1. || '''Mary Alvilde Stunes''' f 19.august 1929, Eidsvoll, yrke: Husmor, g ? i Narvik, Harald Flygel, f 7. juli 1931, Narvik, yrke: Anleggsarbeider. | ||
|} | |} | ||
<br /> | <br /> | ||
<big>''' | <big>'''Foreldre'''</big> | ||
{| | {| | ||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
| | | 2. || '''Erling Olsen Stunes''' f 8. april 1902, Stunes Evenes, yrke: Gårdbruker, g Maren Jonette Fredheim, f 3. november 1902, Eidsvoll, yrke: Gårdbruker, d 14. februar 1978, Liland Evenes. Erling døde 16. juni 1957, Stunes Evenes. | ||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
| align="right"|9. || '''Ingeborg Kristine Axelsdatter''' f 14. august 1832 Stor Herjangen, ref: Folket 1875, d -1906, Stunes Evenes. | | 3. || '''Maren Jonette Fredheim''' f 3. november 1902, Eidsvoll, yrke: Gårdbruker, d 14. februar 1978, Liland Evenes. | ||
|} | |||
<br /> | |||
<big>'''Besteforeldre'''</big> | |||
{| | |||
|-valign="top" | |||
| 4. || '''Andreas Dahl Olsen''' f 25. juli 1873, Stunes Evenes, g Anna Marie Meier Hansdatter, f 30.april 1877, Evenes, yrke: Husmor, d 7. oktober 1968, Liland Evenes. Andreas døde 31. oktober 1954, Stunes Evenes. | |||
|-valign="top" | |||
| 5. || '''Anna Marie Meier Hansdatter''' f 30.april 1877, Evenes, yrke: Husmor, d 7. oktober 1968, Liland Evenes. | |||
|} | |||
<br /> | |||
<big>'''Oldeforeldre'''</big> | |||
{| | |||
|-valign="top" | |||
| align="right"|8. || '''Ole Johan Christensen''' f 9. mai 1829, Stunes Evenes, ref: Folket 1865/75, yrke: Gårdbruker, selveier, fiske, g 24. oktober 1854 i Evenes, Ingeborg Kristine Axelsdatter, f 14. august 1832 Stor Herjangen, ref: Folket 1875, d -1906, Stunes Evenes. Ole døde -1907, Stunes Evenes. Ole ble gift 24. oktober 1854 i Evenes. Han er nevnt i folketellinga 1865 på gården Stunes. Ole er nevnt som inderst hos faren, men han er gårdbruker og selveier av halve nr 10. | |||
Jordbruksdata: 1 hest, 2 kyr, 6 sauer, 1 gris. Sår 1 bygg, 3 poteter. Han bor hos sønnen Andreas på gården Stunes gnr 4 bnr 1 i år 1900 sammen med sin kone. De er da kårfolk. | |||
|-valign="top" | |||
| align="right"|9. || '''Ingeborg Kristine Axelsdatter''' f 14. august 1832 Stor Herjangen, ref: Folket 1875, d -1906, Stunes Evenes. | |||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
| align="right"|10. || '''Andreas Hansen''' f ?? 1843, Evenes, ref: Folket 1865, yrke: Gårdbruker, g Eva Katarina Mickelsdotter, f 21 juni 1849, Suaningi Øvertorneå sokn, ref: SVAR i Sverige, d Evenes. | | align="right"|10. || '''Andreas Hansen''' f ?? 1843, Evenes, ref: Folket 1865, yrke: Gårdbruker, g Eva Katarina Mickelsdotter, f 21 juni 1849, Suaningi Øvertorneå sokn, ref: SVAR i Sverige, d Evenes. | ||
| Linje 667: | Linje 832: | ||
=== Sauemerker === | === Sauemerker === | ||
''Av Ole M. Parten 1999'' <br /> | ''Av Ole M. Parten 1999'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br /> | ||
Merking av sauer har vært og er meget nødvendig, da sauene beiter i felles beiteområder. Under sankingen om hausten hender det ofte at enkelte sauer blander seg med andre flokker, og her kommer merkingen godt med. <br /> | Merking av sauer har vært og er meget nødvendig, da sauene beiter i felles beiteområder. Under sankingen om hausten hender det ofte at enkelte sauer blander seg med andre flokker, og her kommer merkingen godt med. <br /> | ||
| Linje 1 370: | Linje 1 535: | ||
|}<br /> | |}<br /> | ||
=== Etter tips fra sambygdinger | === Olga Rørvik forteller === | ||
''ført i pennen av Kjellaug Kulbotten''<br /> | |||
Etter tips fra sambygdinger avtalte vi å besøke Olga Rørvik for å få henne til å fortelle om sin egen barndom og om personer hun har møtt. <br/> | |||
Hos Olga Rørvik blei vi møtt av en hyggelig atmosfære og av god kaffelukt. Fotografiene på veggene inne i stua fortalte om ei stor slekt. Kaffebordet stod allerede dekt, og mens vi rigga opp kassettspilleren, satte Olga fram forskjellig kaffebrød. Hun imponerte meg ved uanstrengt å bære ett kakefat i hver hand mens hun snakka. <br/> | |||
Dette var om høsten, og hun hadde fylt 93 år i juli 1997. <br/> | |||
Olga har til dags dato ikke hatt hjemmehjelp. "Nei, ka ska æ me de`, æ klare mæ sjøll!" <br/> | |||
Olga blei født på Lakså 21. juli 1904 og vokste opp som eldst i en søskenflokk på 8. <br/> | |||
Leking med dokker blei det lite av, for Olga hadde nok med å passe yngre søsken. Søskena var: Anne, Ole, Erling, Trygve, Sverre, Ulrik og Lillemor (Emma), de var 3 søstre og 5 brødre. Gamle farmor Sigrid bodde sammen med dem, og hun sa når mora klaga over at hun fikk så få jenter: "Det er ikke noe rart at du ikke får jenter når du ikke kaller opp far din". Hun mente at hun fikk gutter helt til en gutt var blitt oppkalt etter morfaren, da først ville hun få jenter. Så da gutt nr 5 kom, blei han kalt for Ulrik fra første stund etter morfaren, og neste barn blei ei jente! Foreldrene til Olga gifta seg ung, mora var 22 og faren 23. Faren skulle jo overta jorda på Lakså. <br/> | |||
Barna kom titt, to og tre år mellom dem, men de to yngste var det bare 13,5 måneder mellom, Ulrik 16. april 1919 og Lillemor 1. juni 1920. <br/> | |||
I 1920 blei Olga konfirmert. Under konfirmasjonsforberedelsen bodde hun på Stunes. Det var vanlig den gang at konfirmantene blei innkvartert på Evenes eller Stunes på grunn av lang veg til kirkestedet. <br/> | |||
Mora hadde ikke vært frisk etter at hun fikk Ulrik og nå hadde hun enda en liten å ta hand om. Mens Olga bodde på Stunes, blei hun budsendt om å komme heim onsdag eller torsdag før konfirmasjonssøndagen. Mora var blitt alvorlig syk. <br/> | |||
Hun hadde jo strevd masse til konfirmasjonen til den eldste dattera, bl a sydd nytt undertøy samtidig som hun hadde flere små barn å ta seg av. Konfirmasjonskjolen og kåpa blei sydd av ei sydame som het Helene Bartholsen. Mora hadde hatt barselfeber da hun fikk han Ulrik, så hun kom vel aldri helt til krefter igjen. <br/> | |||
Olga kom heim på torsdag, og da blei mora liksom bedre, men utover fredagen blei hun dårligere igjen. <br/> | |||
Olga spurte mora: "Blir du å dø, mamma?" "Sei dem de`?" spurte hun. <br/> | |||
"Ja", sa Olga, "dem sei at du blir å dø". "Æ blir ikkje å dø i natt," sa mora, og hun døde dagen etter på formiddagen. Det hadde vært moras ønske at Olga skulle konfirmeres uansett hvordan det gikk med henne, så dagen etter stod Olga konfirmant i [[Evenes kirke]]. Lillemor var da 12 dager gammel og blei sendt til Stunes for å bli oppfostra hos foreldrene til mora. Dette var ei tøff tid for alle i familien og ikke minst for Olga som var eldst. <br/> | |||
Den gangen blei ikke den døde lagt i kista med en gang, men lå i et rom i heimen sin eller på låven. Mora lå i kammerset, og faren hadde låst døra. <br/> | |||
Det var en tøff opplevelse for Olga å komme inn i kjøkkenet heime etter konfirmasjonen og vite at mora - som hadde vært midtpunktet i tilværelsen - lå død i kammerset og lillesøstra var sendt bort. De hadde gledd seg så sammen over at de fikk ei jente etter 5 gutter, og så skulle det ende slik. Det var ufattelig trist. <br/> | |||
Men her var det bare å bite sammen tennene og ta fatt på arbeidet, for det var mye som skulle gjøres til begravelsen. Olga husker at hennes 2 år yngre søster, Anne, greidde og ordna håret til mora da hun blei lagt i kista. "Det klarte ikke jeg å gjøre," sa Olga. I det hele tatt så var Anne fryktelig flink når noen var syk, og hun var også veldig flink i fjøset, når f eks kyrne kalva. Olga sier om seg sjøl at hun var for redd av seg. Men derimot i allslags onnearbeid og innearbeid, der hadde hun sin sterke side, og hun var svært utholdende. <br/> | |||
Mor til Olga hadde vært dårlig lenge etter at lille Ulrik kom til verden. Han blei født 16. april, men mora hadde vært sengeliggende til langt utpå sommeren, med både barselfeber og blodpropp, så de to eldste jentene måtte lære seg å ta ansvar tidlig. Lille Ulrik fikk engelsk syke og måtte ha ekstra stell. Dette var det farmor Sigrid som sørga for. Hun laga ei blanding av tran, eggeplomme, melk og sukker og hadde på flaske. Sukkeret var et mørkt, "tungt" sukker som var annerledes enn vårt. Denne blandinga sugde gutten med smokk. Også badinga av Ulrik var spesiell. De henta sjøvatn langt utpå Sundet - godt unna det ferske elvevatnet - og bada gutten i varmt saltvatn. Ulrik var en nydelig gutt, men sykdommen hemma han så mye at han lærte seg ikke å gå før han var over ett og et halvt år. Nå bor den samme Ulrik på Vikeide i Vesterålen og er i full vigør 80 år gammel. Han hadde alltid vært svært interessert i dyr og kom på si rette hylle i livet, for på Vikeide har han hatt gårdsbruk, men nå har en sønn overtatt. <br/> | |||
Olga fortalte at sukkeret var rasjonert i 1920. De hadde sukkerkort og fikk kjøpe en viss kvote. <br/> | |||
I 1917 var det uår. Da blei ikke poteten større enn ei ert, men de tok opp alt likevel. Året etter sette de småpoteten og fikk masse poteter, for man behøver ikke å sette stor potet, man kan også dele settepoteter i mange biter bare man passer på at det er groe på hver bit. Dette blei i 1918, og da hadde Lakså fått egen skole. Olga husker at det var fest på skolen med lotteri til inntekt for de østeriske barn. Far hennes gav en heil sekk poteter til lotteriet, og den vant han sjøl! Sjøl vant Olga ei lampe som hun hadde med seg da hun flytta til Evenes. <br/> | |||
På Lakså dyrka de også bygg. De hadde en flott åker oppfor stua, huset. Det var svært mye arbeid med kornet, for de skar det med sigd for at ikke noe skulle gå til spille. Så laga de nek, kornband, som de la i hesjer. Dette blei gjort etter strenge regler for å berge alt kornet. Når kornet var blitt tørt, kjørtes det inn på laen, og der blei det behandla med "andakt". <br/> | |||
Mens ho bestemor var i si "sveinsti`" var ho i stålet og la kornband på en heilt spesiell måte. Dette skulle gjøres ordentlig slik at det ikke skulle komme skade på kornet. Kornet lå slik på laen heilt til det blei trøska. <br/> | |||
{| class="wikitable" | |||
|- | Når trøskemaskinen kom på gården, var det som en "juldag". Da kom alt det gode fram som man hadde i huset, det var som en fest. Det var kjøttrull og alle gode saker. Dette var ei tid før jul. Det var en hel sjau med mye folk i arbeid. Det sto to mann (en hver veg) på den store veiva og en på den lille, en mann mata. Så sto det en mann med høygaffel og raka unna halmen. <br/> | ||
| ''Mo Viste April 18de 1911''<br/> | |||
''Kjære søster, nåde og fred være med deg og dine i tid og evighet.'' <br/> | Etterpå blei kornet drøfta i en drøftemaskin. Dette arbeidet foregikk også med handmakt og var tungt. Nå datt agna på golvet, aksen blei blåst bort og kornet blei rista på ei rist, rant gjennom ei renne ut i ei tønne. Dersom det kom korn på golvet, brukte de noen fine, kvasse små spader som de skilte agna fra kornet med. De som gjorde dette arbeidet, gikk i sokkelestan i halmen! Det stakk godt! <br/> | ||
<br/> | Det var mye arbeid med kornet. Til slutt blei det hatt i tønner. Såkornet blei plassert på loftet, der var det tørt og fint mens resten blei kjørt til mølla. Mølla de brukte var i Gausvika, så da var det å kjøre dit. De fikk både mel og gryn, heilgryn. Olga syntes at både byggmelet og byggryna som de hadde før, var mye bedre enn den vi har nå. Nå er det noe som har blitt tatt bort i løpet av prosessen. Det var forresten møller i Evenes og, mens Olgas far kjørte i alle fall til Gausvika. <br/> | ||
''Du må ha tusen og atter tusen takk for brevet som jeg fikk fra deg. Jeg var glad for å få høre at du levde vel. Jeg kan og si deg at jeg lever vel med helsen, ja gud har vært god imot meg. Jeg har ikke vært hos doktor i mitt lange liv, derfor må jeg si Godt og miskunnhet har etterjaget meg alle mine livets dager. Ditt brev var bare 10 uker på veien. Det var fort. Jeg skulle like at dette brev kom så snart til deg, ja det får nu gå som det kan. Jeg vil si deg at vi har nu fint vær i denne tid. Vi hadde mye sne i vinter, men siden først i mars har marken vært bar, så kreaturene har gått ute. Det var ei grønt, men det er et sådant gress at de lever godt, men vi gir våre om morgenen. Nu skal vi til med våronnen, her er mange som har begynt.''<br/> | Byggmelet var et veldig viktig mel som blei brukt sammen med hvetemelet i brød, dessuten blei det brukt til grøt som ofte blei spist med spekesild til. Den spekesilda var kvit og nydelig! Byggrøten var kokt på vatn, vassgraut. Anne, søster til Olga, var en mester til å koke grøt. Hun brukte tvorre, og hun tvorra lenge, det var det som gjorde grøten så god. Sjøl var ikke Olga noe grøtmenneske. Men hun klappa kake av byggmelet, og det var mat hun likte. Hun klappa kake annahver dag av byggmel og vatn, ikke gjær i deigen. Hun bakte en hel haug med klappakaker, for de var jo mange som skulle spise. Det var ingen fryseboks den gang, så det som blei igjen, blei lagt i kjelleren til neste mål. <br/> | ||
''Du synes vel det er underlig når jeg sier deg at jeg og Hans har vært alene en tid i vinter. Anna har vært i byen, hos Julia. De har hotell, og der er meget trafikk. Så Anna skulle hjelpe henne med kokning. Hun har syv daler i uken. Anna kommer hjem til våronnen. Vi har det koselig jeg og Hans. Vi har ei så meget kreaturer som vi hadde før, vi har bare 5 melkekyr og noen unge kviger. Vi har åtte hester så det blir noe at stelle med. Men vi har det godt stelt, en stor fjøs med høy og havre i, og vindmølle som trekker vann opp.''<br/> | De hadde geiter, så pålegget på klappakakene var geitost med smør under. Geitosten var ikke bare et viktig pålegg, men den var også en inntektskilde. <br/> | ||
''Nu må jeg fortelle deg om hvorledes vi har det med vårt kirkestell. Vi har Prediken veranden, og somme tider hver tredje søndag. Og når ikke presten er, så møtes vi i kjerka og synger og leser og ber i sammen, og spiller orgel eller gitar som det treffer. Og kvinneforening har vi tirsdag i hver tredje uke foruten mange andre tilstelninger. Det som blir arbeidet i kvinneforeningene selger vi to ganger om året, så det blir mange penger. Fritt gir da foreningen mat og kaffe, et muntert lag skal du tro. Når jeg nu har begynt, så må jeg fortelle deg enda mer om våre kirkelige møter. Vi har ofte fremmede prester og lekmenn som holder møter i våre kjerker, ofte mange dager, da har vi mange fremmede brødre og søstre i Jesu Krist. Noen stopper da på vår plass i menigheten. Vi kjører her, så det er så lettvint å komme frem. Så lager vi middags mat og spiser i kjerken og tiden går så snart. Når klokken er to, begynnes igjen med sang og bønn og bibellesning, så varer det til klokken fire. Så reiser man hjem, spiser og samtaler. Er været godt, så har vi møtt om aften klokken 8te. Du kan tro at det er til stor velsignelse disse møter, å treffe folk fra nabomenigheter. Vi har en til bygning til kjerken, der vi har en stor kokeovn og et stort bord som vi trekker ut, og et skap og en mengde kopper og tallerkener og skjeer og kniver og gafler. Du blir vel kjed av å lese dette tull, men jeg synes det var morsomt å fortelle deg litt.''<br/> | Det blei laga kjese av et stoff i spekalvmagen. Kjesen blei salta og oppbevart til det var bruk for den. Annahver dag blei det kokt opp melk og hatt i kjese, dravelen blei tatt fra og resten stod da og kokte. Hun måtte koke så ofte, for hvis geitmelka blir sur, er den ødelagt. De hadde for det meste 3 geiter, noen plagelige skapninger! Kokinga måtte alså foregå annahver dag, søndag også, men da kokte hun bare opp melka, satte bort gryta og fortsatte på mandag, for da var melka berga. Osten, ca 2 kg av hver koking, blei solgt for 1 kr pr kg! <br/> | ||
''Du må si meg hvem den Karoline er? Er det din datter? Jeg hørte at hun var død mens hun var liten. Fortell meg om dine barn. Jeg tenker så ofte på Nikolai. Min sønn Hans sa alltid at Karoline var hans venn. Du får nu unnskylde, at jeg har skrevet litt hver gang i dette brev. Jeg lovde en kone at jeg skulle veve en vev til hende, og hun skulle til Canada, så jeg måtte slutte med alt og få den ferdig, så hun skulle slippe å betale toll på den når hun hadde den med. Jeg har vevd meget her i landet, mest til andre folk.''<br/> | |||
''Du kan tro vi har en pen plass her vi lever. Vi kan se 8 kjerker, foruten de som er i byen, og hele byen ser vi fra vinduet i huset, og toget ser vi langveis. Hvis du treffer Mathilde fra Forra, må du hilse henne fra meg. Hun har vært her. Jeg har talt med Simon fra Forra, han var i besøk hos oss noen dager. Du har vel hørt at gamle Hans Jensen er død. Vi håper og tror at han er gått inn til Sabbat-hvilen hos Gud. Vi hadde mange bønnestunder sammen. Du kan tro lille søster at jeg tenker ofte på døden, og min bønn er til Gud at jeg måtte være beredt når den kommer. Mange av dem som kom hit i lag med oss, både friske og sterke, er gått hjem til Herren, og endt er livets strid. Her er alltid en prest i | De hadde også noen høns og solgte egg. <br/> | ||
''Kjære søster Nicoline. Nu vil jeg før jeg slutter fortelle deg om mine folk. Julia har seks barn. Tre gutter og tre piker. En gutt er død da han var liten, så de er seks som lever. De er snille og omvendt til Gud. De synger og spiller så vakkert. De har både piano og orgel. Bernhard har 5 gutter og ingen piker. Den eldste var konfirmert siste sommer, og går nu på høyskolen. Klara har to små, en gutt og en pike. Gutten heter Hans og piken Milrid. Bernhard er en velstandsmann. Han har meget land, og alt i god orden. Han har en stor træskemaskin og flere sådanne nye ting. Han fikk meget hos oss til å begynne med. Julie har en snill mann. De har og mye land, og treskemaskiner og et pent hotell i byen. De som kommer hit og får fritt land og vil arbeide, og være ordentlige folk, de kommer seg godt frem. Vi kan se Ole Andersen. Han hadde ikke mye å begynne med, men nu er han i god stand, enda kjøpte han land. Han er en snill mann, og en snill kone har han. Du kjenner han vel fra Strand. ''<br/> | |||
''Du min kjære Nicoline, du kan tro at jeg har stor lyst å reise en tur til Norge. Men Hans har ikke lyst. Han tror han blir syk av sjøen siden det er så lenge siden han var på havet. Men jeg tror ikke det, jeg skulle ha reist om det så var i morgen. Jeg må nu slutte denne gang. Gud vet om jeg skriver flere ganger til deg, du som var så snill mot meg alle tider, gud gi deg en god aften. Jeg tror vi skal treffes hos Jesus, og der få takke og prise han for nåden, at vi fikk å få høre han til i tiden og evigheten. Pris og ære skje Gud. Kjære søster, dersom du skriver til meg, så må du fortelle meg om mine folk. Jeg har ikke hørt fra noen siden min bror Jens døde. Vet du hvor Olga Persen er? Jeg har hatt brev fra henne, og jeg har skrevet til henne, men nå er det lenge siden jeg fikk fra henne. Du må fortelle meg litt når du skriver, hvis det kan falle så for deg. Lev nu vel min kjære, i Jesu Kristi tro. Og jeg ønsker deg og dine den Guds fred som overgår all forstand. Jeg må nu slutte.''<br/> | En gang hun sykla til Liland for å selge 3 kg egg, fikk hun bare 90 øre kiloen, i stedet for 1 kr. Det svei, men hun lot egga gå for den prisen, for hun orka ikke ta dem med seg heim igjen. Men 10 øre mindre pr kg hadde betydning for en allerede anstrengt økonomi. <br/> | ||
<br/> | |||
''Tusen hilsen til kjente og kjære fra meg, Aronie.''<br/> | De hadde kyr på gården, og melka blei sendt på meieriet, men av skummamelka blei det laga en ost som kaltes ramost. Hun lot skummamelka stå til den skilte seg, så satte hun den på ovnen og "lyna" den opp, kokte den ikke. Hun silte den i en pose som hang til den var helt tørr. Så tok hun massen ut av posen og la den i ei krukke. Der sto massen og gjærtes. Så blei det blanda godt ostestoff av sprengt, tjukk heilmelk sammen med "poseosten", tilsatt salt og karve og det var blitt nydelig ramost som de brukte til pålegg. Karven plukka de på gården. <br/> | ||
''Mai 6te 1911.'' | |||
|} | Skummamelka blei også brukt som bleng, en drikk som var mye brukt på slåttemarka som leskedrikk. De lot melka surne og blanda den med vatn. <br/> | ||
<br /> | |||
<br /> | Olga stelte heime i alle år bortsett fra ett år da hun gikk på folkehøgskole på Hemnesberget. Hun reiste dit sammen med Elen Voll som også gikk der. <br/> | ||
''av Aslaug Olsen'' <br /> | I 1937 gifta hun seg og flytta til Evenes, og det har hun ikke angra en dag på. Her har hun alltid likt seg godt og har hatt et godt naboskap. <br/> | ||
Brevets avsender er Aronia Arctander Pedersen f 10.11.1838 i Leirosen, datter av Peder Hanssen og Benedikta Jensdatter. Aronia var gift med Hans Nikolai Andreassen, sønn av Andreas Haldorsen og Bergitte Berntsdatter Bergvik. <br /> | <br/> | ||
===== Olga Rørvik forteller om Letta ===== | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Letta i kornåkeren.''<br/>''(Bildet har også vært i et tidligere nr av [[Fimbul|"Fimbul")]] }} | |||
''ført i pennen av Kjellaug Kulbotten''<br /> | |||
Hun gikk under navnet Letta, men hennes egentlige navn var Elette eller Eletta. Hun ble født i Dragvik i 1869. Faren var Johan Johansen (f 1833) og mora Abelone M. Isaksdatter (f 1837). <br /> | |||
I sin ungdom var Letta og hjalp til i huset hos tanta si som var gift i Kabelvåg. Tanta var gift med en baker som også hadde forretning. Der deltok Letta i alt arbeid både i huset og bakeriet. I Kabelvåg opplevde Letta en brann i gården der de bodde. Hun prøvde å berge ut noe fra huset, og mens hun dreiv på med dette, blei hun truffet i hodet av en gjenstand. <br /> | |||
Dette slaget i hodet gjorde at hun blei tunghørt, ganske mye tunghørt, kan Olga fortelle. Onkelen og tanta i Kabelvåg var barnløse folk, og da de døde, overtok arvingene det som var igjen etter dem. <br /> | |||
Letta flytta tilbake til Dragvika der hun gifta seg. Men hun var gift bare i ett år så døde mannen, og hun blei enke. Letta bodde etter dette hos Julia og Jens. Julia var søster til Isak som blei far til Hanna Skogøy og Solveig Osmark. Letta var svigerinna til Julia da hun hadde vært gift med bror hennes. <br /> | |||
Nå har vi snakka så mye at vi må ha en liten pause med påfylling av kaffe. Kaffebrødet til Olga er heimbakt og sjølbakt og nydelig. Hun bare ser på oss når vi spør om hun har bakt alt sjøl. <br /> | |||
Så tilbake til Letta. Letta var et menneske utenom det vanlige. Hun var så artig og så utrolig dyktig på samme tid. Hun gjorde allslags arbeid der hun bodde hos Jens og Julia. Jens var borte på fiske om vinteren, og det var på den tida av året at kyrne kalva i de dager. De kalvene som ikke skulle settes på, blei slakta som spedkalver, og dette arbeidet utførte Letta. Hun styrte med alt mannfolkarbeid når karfolket var borte. Hun arbeidde også i vedskogen og kjørte heim ved. Det var jo naturligvis med hest og slede den gangen. De lange vinterkveldene nytta hun til å gjøre forskjellig innendørs arbeid som å lage spa-skaft, grevskaft og vøle allslags redskap. Hun lærte seg å gjøre alt mulig. Etter at sauene hadde lamma utpå vårvinteren, gjelda hun småværene. Ja, hun tok i ferd med mangt. Hun så seg heller ikke uforferd med å legge opp nytt land til åker. Hun var litt av et arbeidsjern. Hun fiska på fjorden, saga ved, bar vatn. Men likevel var hun en gledesspreder med godt humør som folk likte å omgåes. <br /> | |||
Olga har snakka seg varm. Hun minnes med stor glede denne spesielle dama som i tillegg til alt grovt, hardt gårdsarbeid også var ei mye benytta selskapskokke. Hun kokte både i bryllup og begravelser, for hun var svært flink med mat. Hun var ikke bare et arbeidsjern, men hun var også arbeidsglad. Hun likte å arbeide, hun fant glede i allslags arbeid. Hun var kokke i bryllupet til Olgas søster, Anne, og dagen etter bryllupet bad de Letta til kaffe, men da sa Letta at hun kom ikke, for hun hadde aldri blitt bedt i noe selskap --- hun var bare bedt for å arbeide. <br /> | |||
Hendene hennes var sikkert grove og harde med arr og merker etter alt hun daglig utsatte dem for, men likevel var hun en mester med det spinkle redskap som ei nål er. Olga husker ennå ei stopping som Letta hadde gjort, for den var så utrolig nydelig utført. Den gangen brukte man å sette i stand klær som det blei hull i. Man stoppa og lappa, og det var av svært stor verdi for ei husmor å beherske denne kunsten. Nå veit de færreste hva stopping og lapping er - man kjøper heller nytt og kaster det som er gått sundt selv om det meget godt hadde latt seg reparere. <br /> | |||
Fortellinga om Letta høres ut som et eventyr, for det er jo svært sjelden at et menneske kan være så dyktig i så mye, men dette er et sant "eventyr". <br /> | |||
Det som Olga husker best, er fra 1920-åra da Letta var i 50-åra. På denne tida begynte det å bli vanlig utover landsbygda å sende julekort til hverandre. Olga husker ennå hvor nydelig hun syntes Letta skreiv på julekortene hun sendte til slekt og venner. Spesielt g`ene i "glædelig" var så fint utforma at hun prøvde å etterligne dem. Olga skulle ønske at hun kunne få tak i et av julekortene som Letta hadde skrevet. Kan det finnes noe skriftlig etter Letta? Letta var også et lesende menneske som fulgte med i alt som rørte seg. Folk blei jo så godt kjent med henne, for hun hjalp til der det trengtes. <br /> | |||
I heimen til Olga bakte hun flatbrød og lefser som faren skulle ha med på Lofoten. Mor til Olga fikk etter hvert 8 barn med ganske korte mellomrom så det var nok høyst påkrevd med hjelp. Olga husker at da Letta var hos dem og bakte, tok hun melsekken på 100 kg og bar aleine, så hun var sterk som en okse. <br /> | |||
Det ser ut som om folk "i gamle dager" fikk tid til så mye mer enn vi. Hadde døgnet flere timer? Eller arbeidde de så mye fortere? Kanskje er svaret at de brukte ikke tid på så mye unødvendig, som f eks timesvis med intetsigende tv-titting? Letta levde før vaskemaskinen, oppvaskmaskinen, mix-masteren, traktoren osv var kommet på banen, men likevel hadde de tid til levende fristunder sammen med naboer og venner. Olga forteller at Letta var et oppkomme av idèer til å ha det artig. Hun brukte å spå i kaffegruten som blei igjen i koppene (dette var før filterkaffens inntog). Å spå i kaffen var fryktelig populært, og Letta kunne kunsten å gjøre spåinga spennende. Kanskje var det brev eller pakke i vente, eller kanskje kom det noen på besøk? Slik kunne folk sitte sammen og ha det artig. Ungdommene samla seg om Letta på grunn av at hun fant på mye artig. Hun fortalte om spennende ting som hun hadde lest, f eks om linedansere som ble så levendegjort slik at Olga tydelig kunne se dem for seg. <br /> | |||
"Hva sier Letta om været i dag?" kunne folk spørre, for Letta var også ei som kunne spå været. <br /> | |||
Olga sier at hun lenge har hatt lyst til å fortelle om Letta slik at ikke livet til denne umåtelig interessante, staute kvinna skulle gå i glømmeboka. Det er ikke lett å gi et fullgodt bilde av Letta - hun var så mangt og mye - men dette er et forsøk. Kanskje er det noen av leserne som har hørt fortellinger om henne og kan tilføye noe? Kanskje finnes det noe etter henne som kan være interessant for andre å få del i? Kan det finnes noe som hun har skrevet? <br /> | |||
Det har vært så fantastisk givende for oss å høre Olga fortelle, engasjert og full av entusiasme. Takk skal du ha!<br /> | |||
<br /> | |||
=== Folketallet i Evenes === | |||
''I 1891 hadde Evenes den største folkemengden i Ofoten med 3.113 innbyggere. I 1900 var folketallet økt til 3.560 innvånere.''<br /> | |||
<br /> | |||
=== Gruvedrift i Evenes === | |||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
Ved en kongelig resolusjon, datert 2. november 1904, ble det gitt skjerpetillatelse på Bogenfeltet. I søknaden anføres at ''"selskapet i årene 1902 og indtil mai måned 1903 ved anmeldelser, mutinger og kjøp har erhvervet betydelige jernmalmanvisninger i Evenes sogn, Ofoten tinglag, og til rationel grubedrift på disse malmfelter vil det være nødvendig at anlegge knusnings- og elektromagnetisk separasjonsverk med briketteringsverk. Dette forutsetter stor tilgang av malm, hvorfor det vil være av viktighet for selskapet at samle på sin hånd alle i nærheten drivverdige forekomster"''. Gruvedrifta i Bogen var prega av store "bølgedaler" i løpet av de åra drifta var i gang. Noen ganger var det helt stopp, men så kom drifta i gang igjen. Gjennom året 1938 gikk driften i Bogen for fullt. I gruvene var det innført vannboring, slik at arbeiderne slapp å slite i "røk og støv", men etter hvert viste det seg at den malmen som ble tatt ut av fjellet, ikke holdt mer enn 18-20% jern. For å få salg på den måtte den anrikes til 70%, og det ble etter hvert en svært kostbar prosess. Arbeidsfortjenesten til arbeiderne lå nå gjennomsnittlig mellom kr 1,10 og kr 1,30 pr time (gjennomsnitt i Norge for øvrig kr 1,76) og slik var forholdene i Bogen gjennom hele året 1938 og første halvdel av 1939. Sommeren 1939 ble det arbeidet på spreng for å oppfylle samtlige produksjonsplaner. Alt skulle være unnagjort til den 31. juli, for da startet fellesferien, og i ferien var 4 skip ventende for å hente slig. Det var optimistiske arbeidere som skulle hvile ut etter en strevsom arbeidsøkt. <br/> | |||
Midt i fellesferien kunne man lese i Narvikavisene at Troms fylkes elektrisitetsforsyning hadde fått tilbud om å kjøpe kraftstasjonen som tilhørte [[AS Ofoten Jernmalmgruber]], for [[AS Sydvaranger]] skulle avvikle sitt engasjement i Bogen sommeren 1940. Like etter kunne direktør Behrens ved [[AS Sydvaranger]] bekrefte at gruvene i Bogen ikke var drivverdige. <br/> | |||
Det ble stor bestyrtelse blant arbeiderne da de fikk høre at bedriften skulle nedlegges, og avslutningen i Bogen kom tidligere enn noen kunne ane. Bare vel en måned etter fellesferien, den 15. september 1939 kl 22.00 sluttet driften i Bogen for godt etter nesten 40 år med store omskiftelser. Noen få mann ble beskjeftiget i 3 måneder for å utføre oppryddingsarbeid, og i det samme tidsrom måtte administrasjonen gjøre ferdig alle oppgjør og sluttrapporter. Samme høst reiste bogenarbeidernes representant med [[Ordførere i Evenes|evenesordføreren]] til [[Oslo]] for å prøve å skaffe hjelp til den særlig vanskeligstilte kommunen etter gruvenedleggelsen, men de vendte tomhendt hjem. <br/> | |||
<br/> | |||
=== Amerikabrev === | |||
''Til Fimbul-redaksjonen v/Kjellaug Kulbotten'' <br /> | |||
Under loftsrydding i et gammelt hus i Lenvik, kom det fram et Amerikabrev fra 1911. Brevet er skrevet av Aronie Arktander Pedersdatter, og er til hennes lillesøster Nicoline. <br /> | |||
Lillesøster Nicoline var min oldemor, og var gift med Nils Samuelsen i Bergvik (oldefar). Aronie (brevskriveren) var gift med Hans Nikolai Andreassen, også fra Bergvik. I folketellingen fra 1875 finner vi ekteparet Aronie og Hans med 3 barn bosatt i Bergvik på selveid gårdsbruk; Lnr 55, bnr 4. I Utflyttingslisten fra kirkebok for Evenes 1881 finner vi igjen denne familien, nå med 7 barn: <br /> | |||
Utvandret til U.S. 12.9.1881: | |||
{| | |||
|-valign="top" | |||
| colspan="2"|Hans Nikolai Andreassen, Bergvik, f 14.9.1833 || align="right"|(48 år) | |||
|-valign="top" | |||
| style="width: 50px;"|Hustru: || style="width: 300px;"|Aronie Arktander Pedersdatter, f 10.11.1838 || align="right"|(42) | |||
|-valign="top" | |||
| Barn: || 1. Julie Bergitte, f 9.9.1864 || align="right"|(17) | |||
|-valign="top" | |||
| || 2. Berhar Kristoffer Lind, f 25.7.1868 || align="right"|(13) | |||
|-valign="top" | |||
| || 3. Peder Arktander, f 23.10.1871 || align="right"|(9) | |||
|-valign="top" | |||
| || 4. Hans Adolf, f 11.11.1875 || align="right"|(5) | |||
|-valign="top" | |||
| || 5. Klara Emelie, f 8.6.1878 || align="right"|(3) | |||
|-valign="top" | |||
| || 6. Anna Bendicte, f 19.7.1881 || align="right"|(2 mnd) | |||
|-valign="top" | |||
| || 7. Marie Hansine Hansdatter, f 7.10.1862 || align="right"|(19) | |||
|} | |||
Brevet er skrevet 30 år senere, og det er interessant å høre hvordan det har gått. Det er sikkert mange i Bogen-området som er i slekt med disse personene, eller på annen måte kan ha interesse av dette. Jeg har tillatt meg å gjøre noen tilpasninger i språket for å gjøre brevet lettere å lese. Kopi av originalen er også vedlagt. <br /> | |||
''Ankenes 6.2.1998''<br /> | |||
''Magne Dalmo''<br /> | |||
<br /> | |||
<br /> | |||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
| ''Mo Viste April 18de 1911''<br/> | |||
''Kjære søster, nåde og fred være med deg og dine i tid og evighet.'' <br/> | |||
<br/> | |||
''Du må ha tusen og atter tusen takk for brevet som jeg fikk fra deg. Jeg var glad for å få høre at du levde vel. Jeg kan og si deg at jeg lever vel med helsen, ja gud har vært god imot meg. Jeg har ikke vært hos doktor i mitt lange liv, derfor må jeg si Godt og miskunnhet har etterjaget meg alle mine livets dager. Ditt brev var bare 10 uker på veien. Det var fort. Jeg skulle like at dette brev kom så snart til deg, ja det får nu gå som det kan. Jeg vil si deg at vi har nu fint vær i denne tid. Vi hadde mye sne i vinter, men siden først i mars har marken vært bar, så kreaturene har gått ute. Det var ei grønt, men det er et sådant gress at de lever godt, men vi gir våre om morgenen. Nu skal vi til med våronnen, her er mange som har begynt.''<br/> | |||
''Du synes vel det er underlig når jeg sier deg at jeg og Hans har vært alene en tid i vinter. Anna har vært i byen, hos Julia. De har hotell, og der er meget trafikk. Så Anna skulle hjelpe henne med kokning. Hun har syv daler i uken. Anna kommer hjem til våronnen. Vi har det koselig jeg og Hans. Vi har ei så meget kreaturer som vi hadde før, vi har bare 5 melkekyr og noen unge kviger. Vi har åtte hester så det blir noe at stelle med. Men vi har det godt stelt, en stor fjøs med høy og havre i, og vindmølle som trekker vann opp.''<br/> | |||
''Nu må jeg fortelle deg om hvorledes vi har det med vårt kirkestell. Vi har Prediken veranden, og somme tider hver tredje søndag. Og når ikke presten er, så møtes vi i kjerka og synger og leser og ber i sammen, og spiller orgel eller gitar som det treffer. Og kvinneforening har vi tirsdag i hver tredje uke foruten mange andre tilstelninger. Det som blir arbeidet i kvinneforeningene selger vi to ganger om året, så det blir mange penger. Fritt gir da foreningen mat og kaffe, et muntert lag skal du tro. Når jeg nu har begynt, så må jeg fortelle deg enda mer om våre kirkelige møter. Vi har ofte fremmede prester og lekmenn som holder møter i våre kjerker, ofte mange dager, da har vi mange fremmede brødre og søstre i Jesu Krist. Noen stopper da på vår plass i menigheten. Vi kjører her, så det er så lettvint å komme frem. Så lager vi middags mat og spiser i kjerken og tiden går så snart. Når klokken er to, begynnes igjen med sang og bønn og bibellesning, så varer det til klokken fire. Så reiser man hjem, spiser og samtaler. Er været godt, så har vi møtt om aften klokken 8te. Du kan tro at det er til stor velsignelse disse møter, å treffe folk fra nabomenigheter. Vi har en til bygning til kjerken, der vi har en stor kokeovn og et stort bord som vi trekker ut, og et skap og en mengde kopper og tallerkener og skjeer og kniver og gafler. Du blir vel kjed av å lese dette tull, men jeg synes det var morsomt å fortelle deg litt.''<br/> | |||
''Du må si meg hvem den Karoline er? Er det din datter? Jeg hørte at hun var død mens hun var liten. Fortell meg om dine barn. Jeg tenker så ofte på Nikolai. Min sønn Hans sa alltid at Karoline var hans venn. Du får nu unnskylde, at jeg har skrevet litt hver gang i dette brev. Jeg lovde en kone at jeg skulle veve en vev til hende, og hun skulle til Canada, så jeg måtte slutte med alt og få den ferdig, så hun skulle slippe å betale toll på den når hun hadde den med. Jeg har vevd meget her i landet, mest til andre folk.''<br/> | |||
''Du kan tro vi har en pen plass her vi lever. Vi kan se 8 kjerker, foruten de som er i byen, og hele byen ser vi fra vinduet i huset, og toget ser vi langveis. Hvis du treffer Mathilde fra Forra, må du hilse henne fra meg. Hun har vært her. Jeg har talt med Simon fra Forra, han var i besøk hos oss noen dager. Du har vel hørt at gamle Hans Jensen er død. Vi håper og tror at han er gått inn til Sabbat-hvilen hos Gud. Vi hadde mange bønnestunder sammen. Du kan tro lille søster at jeg tenker ofte på døden, og min bønn er til Gud at jeg måtte være beredt når den kommer. Mange av dem som kom hit i lag med oss, både friske og sterke, er gått hjem til Herren, og endt er livets strid. Her er alltid en prest i begravelsene. En tale holdes i huset, så kjører man til kirken, så bæres liket inn i kirken og der holdes da tale av en eller flere prester. Til sist går folket rundt kisten, mens det spilles en dempet sørgemarsj. Anna har spilt ved mange begravelser. Lev vel søster. ''<br/> | |||
''Kjære søster Nicoline. Nu vil jeg før jeg slutter fortelle deg om mine folk. Julia har seks barn. Tre gutter og tre piker. En gutt er død da han var liten, så de er seks som lever. De er snille og omvendt til Gud. De synger og spiller så vakkert. De har både piano og orgel. Bernhard har 5 gutter og ingen piker. Den eldste var konfirmert siste sommer, og går nu på høyskolen. Klara har to små, en gutt og en pike. Gutten heter Hans og piken Milrid. Bernhard er en velstandsmann. Han har meget land, og alt i god orden. Han har en stor træskemaskin og flere sådanne nye ting. Han fikk meget hos oss til å begynne med. Julie har en snill mann. De har og mye land, og treskemaskiner og et pent hotell i byen. De som kommer hit og får fritt land og vil arbeide, og være ordentlige folk, de kommer seg godt frem. Vi kan se Ole Andersen. Han hadde ikke mye å begynne med, men nu er han i god stand, enda kjøpte han land. Han er en snill mann, og en snill kone har han. Du kjenner han vel fra Strand. ''<br/> | |||
''Du min kjære Nicoline, du kan tro at jeg har stor lyst å reise en tur til Norge. Men Hans har ikke lyst. Han tror han blir syk av sjøen siden det er så lenge siden han var på havet. Men jeg tror ikke det, jeg skulle ha reist om det så var i morgen. Jeg må nu slutte denne gang. Gud vet om jeg skriver flere ganger til deg, du som var så snill mot meg alle tider, gud gi deg en god aften. Jeg tror vi skal treffes hos Jesus, og der få takke og prise han for nåden, at vi fikk å få høre han til i tiden og evigheten. Pris og ære skje Gud. Kjære søster, dersom du skriver til meg, så må du fortelle meg om mine folk. Jeg har ikke hørt fra noen siden min bror Jens døde. Vet du hvor Olga Persen er? Jeg har hatt brev fra henne, og jeg har skrevet til henne, men nå er det lenge siden jeg fikk fra henne. Du må fortelle meg litt når du skriver, hvis det kan falle så for deg. Lev nu vel min kjære, i Jesu Kristi tro. Og jeg ønsker deg og dine den Guds fred som overgår all forstand. Jeg må nu slutte.''<br/> | |||
<br/> | |||
''Tusen hilsen til kjente og kjære fra meg, Aronie.''<br/> | |||
''Mai 6te 1911.'' | |||
|} | |||
<br /> | |||
<br /> | |||
====Etterskrift til "Amerika-brev"==== | |||
''av Aslaug Olsen'' <br /> | |||
Brevets avsender er Aronia Arctander Pedersen f 10.11.1838 i Leirosen, datter av Peder Hanssen og Benedikta Jensdatter. Aronia var gift med Hans Nikolai Andreassen, sønn av Andreas Haldorsen og Bergitte Berntsdatter Bergvik. <br /> | |||
Nikoline Bergitte Andersdatter som dette amerikabrevet er skrevet til, er født 5.9.1841 på Skårnes, datter av Anders Einersen og Beret Johannesdatter. Nikoline var gift med Nils Jentoft Samuelsen født i oktober 1820 i Bergvik, død 15.12.1886, sønn av Samuel Jenssen og Johanna Nilsdatter, Bergvik. <br /> | Nikoline Bergitte Andersdatter som dette amerikabrevet er skrevet til, er født 5.9.1841 på Skårnes, datter av Anders Einersen og Beret Johannesdatter. Nikoline var gift med Nils Jentoft Samuelsen født i oktober 1820 i Bergvik, død 15.12.1886, sønn av Samuel Jenssen og Johanna Nilsdatter, Bergvik. <br /> | ||
{| | {| | ||
| Linje 1 444: | Linje 1 707: | ||
<br/> | <br/> | ||
=== Bilder | === Bilder === | ||
<br/> | <small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | ||
{| | {| | ||
|- | |||
| style="width: 300px;"|[[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || style="width: 40px;"| || style="width: 300px;"|[[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] | |||
|-valign="top" | |||
| ''Gammelskolen i Snubba'' || || ''Mikkelsengården i Snubba'' | |||
|-style="height: 30px" | |||
| || || | |||
|- | |||
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || || [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] | |||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || | | ''Oversiktsbilde av Skar ca 1925. I forgrunnen til høyre for mann med hest er det en jordkjeller.'' || || ''Sitter til venstre: Jenny Jenssen, Anne Langvoll, Hilda Olsen.''<br /> | ||
''Står til venstre: Nanna Langvoll, Emma Langvoll, Lotte Olsen, Marie Nymo.''<br /> | |||
''Anne Langvoll og Hilda Olsen er konfirmanter. De andre er venninner.'' | |||
|-style="height: 30px" | |||
| || || | |||
|- | |||
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || || [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] | |||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
| | | ''Fjøset på Evenes prestegård. Det blei revet av Knut Larssen Tårstad ca 1984.'' || || ''Parti fra Bogen'' | ||
|- | |||
|} | |} | ||
<br/> | <br /> | ||
{| | {| | ||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || ''6. og 7. klasse ved Tårstad skole 1962.'' <br/> | | [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || ''6. og 7. klasse ved Tårstad skole 1962.'' <br/> | ||
'' | # ''rekke til venstre: Torhild Marthinussen, Torill Lakså, Rigmor Osvold, Solveig Kjerpeseth, Kirsti Dalseng, Ellinor Johansen, lærer Tormod Thoresen.'' <small>Rettelse tatt inn i [[Fimbul nr 20 - 2001#Rettelser|Fimbul nr 20]], læreren het Tormod Thoresen, ikke Tore.<br/> | ||
'' | # ''rekke til venstre: Harald Johnsen, Oddleiv Karlsen, Jan Oddvar Johnsen, Kåre Larssen, Olav Didriksen, Idar Nilssen, Oddvar Lind, Inger Anna Johnsen, Ragnhild Hanssen.'' <br/> | ||
'' | # ''rekke til venstre: Per Inge Rørvik, Trond Devold, Svenn Nilssen Langvold, Elsa Peggy Paulsen, Astri Liavik, Per Ludvik Myrland, Harald Bragstad. | ||
|} | |} | ||
<br/> | <br/> | ||
=== "[[Fimbul]]"-redaksjonen === | === "[[Fimbul]]"-redaksjonen === | ||
| Linje 1 486: | Linje 1 752: | ||
[[Kategori:Fimbul]] | [[Kategori:Fimbul]] | ||
[[Kategori:1999]] | [[Kategori:1999]] | ||
{{bm}} | |||
{{Ikke F-merking}} | |||