Kjeldearkiv:Fimbul nr 18 - 1999: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Forsidebilde: Evenes kirke i 30-åra.'' }}

=== Forord ===

Dette heftet av "[[Fimbul]]" har ikke noe bestemt tema. Det er satt sammen av stoff med høyst forskjellig innhold, men "slektsstoff" og en oversikt over sauemerker i Evenes har fått stor plass. Dessuten har vi en interessant artikkel om fiskebåter i bygda vår. <br />

{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Eidsvollstøtta }}

{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Malmplata/Eidsvollstøtta }}

Der står den - skjeggete, mosegrodd, uflidd og forglemt av oss sambygdinger. <br />

=== Ofoten bygdeboknemnd ===

Den 25. juni 1998 hadde [[Ofoten bygdeboknemnd]] møte på Myrnes søndre, Gallogieddi. Værgudene var så absolutt på vår side, så møtet ble avvikla rundt langbordet ute på tunet. Den viktigste posten på programmet var orientering om framdriften i bygdebokarbeidet ved forfatteren selv, [[Magnus Erik Pettersen|Magnus Pettersen]]. Han fortalte om arbeidet med gårds- og slektshistorie fra ca 1521 til 1990. Den nye bygdeboka vil inneholde opplysning om 30 gårder til sammen (eks på gård: Ramnes, Skar, Tårstad). I 1699 begynte presten i Evenes å føre kirkebøker, så fra det året og utover finnes det opplysning om befolkningen i Evenes mht dåp, ekteskap og begravelse, og seinere konfirmasjon, men det er dessverre lange perioder med mangler pga at kirkebøkene har kommet bort. (Det finnes f eks ikke konfirmasjonsprotokoller i perioden 1765-1795). Slike periode uten kirkebøker kalles lakuner. Mange andre plasser i Nordland begynte prestene å føre kirkebøker allerede i 1660, i Lødingen i 1691. Dette er greit å vite for dem som vil låne microfilm av kirkebøker og forske selv. Da [[Magnus Erik Pettersen|Magnus Pettersen]] var ferdig med orienteringa, fikk vi servert kaffe med nydelige vafler av ei blid og trivelig jente, Lena Myrnes, barnebarn av Martin Myrnes. Martin Myrnes har aller størst ære av at Myrne søndre er museum i dag. Han har vært utrettelig i sitt arbeid for å bevare stedet for etterslekta. <br />

=== Månens innflytelse ===

''Evenesmark 4. januar 1999''<br/>

{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Olav Møst, Tårstad, ombord i "Sjøliv" i Skrova i 1946. | Utlånt av Karl Olsen, Tårstad'' }}

For at en kulturhistorie i bygda ikke skal bli glemt, har jeg forsøkt tatt opp en fortegnelse over fiskebåter fra sist på 1800-tallet til den siste sjarken ble solgt i 1984. Næringa i bygda var for det meste småbruk og fiske. Fisket fordelte seg både som heimfiske, Lofotfiske og Finnmarksfiske. <br/>

=== Ei slekt fra Stunes ===

{|

=== Sauemerker ===

Merking av sauer har vært og er meget nødvendig, da sauene beiter i felles beiteområder. Under sankingen om hausten hender det ofte at enkelte sauer blander seg med andre flokker, og her kommer merkingen godt med. <br />

=== Gruvedrift i Evenes ===

Ved en kongelig resolusjon, datert 2. november 1904, ble det gitt skjerpetillatelse på Bogenfeltet. I søknaden anføres at ''"selskapet i årene 1902 og indtil mai måned 1903 ved anmeldelser, mutinger og kjøp har erhvervet betydelige jernmalmanvisninger i Evenes sogn, Ofoten tinglag, og til rationel grubedrift på disse malmfelter vil det være nødvendig at anlegge knusnings- og elektromagnetisk separasjonsverk med briketteringsverk. Dette forutsetter stor tilgang av malm, hvorfor det vil være av viktighet for selskapet at samle på sin hånd alle i nærheten drivverdige forekomster"''. Gruvedrifta i Bogen var prega av store "bølgedaler" i løpet av de åra drifta var i gang. Noen ganger var det helt stopp, men så kom drifta i gang igjen. Gjennom året 1938 gikk driften i Bogen for fullt. I gruvene var det innført vannboring, slik at arbeiderne slapp å slite i "røk og støv", men etter hvert viste det seg at den malmen som ble tatt ut av fjellet, ikke holdt mer enn 18-20% jern. For å få salg på den måtte den anrikes til 70%, og det ble etter hvert en svært kostbar prosess. Arbeidsfortjenesten til arbeiderne lå nå gjennomsnittlig mellom kr 1,10 og kr 1,30 pr time (gjennomsnitt i Norge for øvrig kr 1,76) og slik var forholdene i Bogen gjennom hele året 1938 og første halvdel av 1939. Sommeren 1939 ble det arbeidet på spreng for å oppfylle samtlige produksjonsplaner. Alt skulle være unnagjort til den 31. juli, for da startet fellesferien, og i ferien var 4 skip ventende for å hente slig. Det var optimistiske arbeidere som skulle hvile ut etter en strevsom arbeidsøkt. <br/>

<br />

<br />

''av Aslaug Olsen'' <br />

Brevets avsender er Aronia Arctander Pedersen f 10.11.1838 i Leirosen, datter av Peder Hanssen og Benedikta Jensdatter. Aronia var gift med Hans Nikolai Andreassen, sønn av Andreas Haldorsen og Bergitte Berntsdatter Bergvik. <br />

<br/>

{|  

|-

|-valign="top"

| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || ''6. og 7. klasse ved Tårstad skole  1962.'' <br/>

# ''rekke til venstre: Harald Johnsen, Oddleiv Karlsen, Jan Oddvar Johnsen, Kåre Larssen, Olav Didriksen, Idar Nilssen, Oddvar Lind, Inger Anna Johnsen, Ragnhild Hanssen.'' <br/>

# ''rekke til venstre: Per Inge Rørvik, Trond Devold, Svenn Nilssen Langvold, Elsa Peggy Paulsen, Astri Liavik, Per Ludvik Myrland, Harald Bragstad.

[[Kategori:Fimbul]]

[[Kategori:1999]]