3 340
redigeringer
Kjeldearkiv:Fimbul nr 1 (prøvenr) - 1976: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Fimbul nr 1 (prøvenr) - 1976 (vis kilde)
Sideversjonen fra 30. des. 2014 kl. 08:54
, 30. des. 2014→Om Ofoten
| Linje 83: | Linje 83: | ||
=== Om Ofoten === | === Om Ofoten === | ||
''av Bjørg Melbøe<br /> | ''av Bjørg Melbøe''<br /> | ||
===== Bosetting ===== | |||
Av de mange oldfunn som er gjort i Ofoten, vet man at distriktet har vært bebodd fra stenalderen. Vår eldste historie beretter at denne fjord var bebodd av nordmenn, også kallen bumenn. Man har grunn til å anta at den del av Ofoten som var bebodd i middelalderen utelukkende var befolket av bumenn og at en flerhet av gårdene her i fjorden såvel som overalt i landet, under sortedauen ble avfolket og lagt øde. Etterhvert som befolkningen økedes er så de mest bekvemt beliggende gårder tatt i bruk, mens de mest borteliggende og tungvinte gårder, som Herjangen, Beisfjord og Skjomen har fortsatt å ligge øde til disse ble boplasser for reinlapper som av en eller annen grunn hadde mistet sine reinsdyr og bosatte seg på sine tidligere sommerbeiter for å kunne livnære seg ned ved sjøen. <br/> | |||
Ifølge lærer Kvandahl, "må man med bestemthet anta, at de første folk til Ofoten kom østenfra. Det er ikke saga eller segn om de første beboere. Man har kun noen oldfunn å holde seg til, men de taler sitt stumme språg og forteller kun at Ofoten har vært befolket i stenalderen (1000-1500 år f Kr). Man vet ikke engang bestemt hvilket folk det var og meget mindre om deres sprog, religion, sæder og skikker". <br/> | |||
[[Liland (Evenes gnr 17)|LILAND]] er en av Ofotens gamle storgårder som har vært bebygget helt fra Oldtiden. Ved siden av den lå den gamle odels og storgården [[Bjellgam (Evenes gnr 19)|Bjelgam]]. Disse gårder hadde på grunn av sin gunstige beliggenhet og havneforhold stort jæktebruk, gjestgiveri og handel. <br/> | |||
[[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]]: Man vet at Gislaug bodde her i 1440 og i tiden 1514-1521 bor Oluff og Amund her. I 1660 sees gården å være kommet helt på private hender da gårdens to oppsittere nevnes som "Odals bønnder". I 1610 bor her oldelsbonde og skipper Axel Axelsen og odelsbonde Axel Olsen. Om han senere drev skippervirksomhet vites ikke, men han eide også en våg jord i Lundenes. Han bor her ennu i 1645 og har da foruten en sønn og en datter, fem tjenestefolk i huset, så en skulle anta at han var skipper også. Likeså bodde der i 1610 en leilending Christoffer Axellsen. Der er i 1645 to brukere og to husmenn.<br/> | |||
<br/> | |||
===== Litt om veibygging i Evenes fra eldre tid ===== | |||
'''STATSVEIANLÆG'''<br/> | |||
I aarene 1893-1896 udførtes et veianlæg fra Evenes præstegaard langs sjøen til [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]], samt en ca 150 m lang sidearm fra præstegaarden til kirken. Veien er ganske flad uden nævneværdige stigninger, og udstyret med veidekke af sten. Veibredden er 3,75 m med indskrænkninger til 2,5 m paa kostbarere steder. Anlægsomkostningerne var kr 52.261,90 for en længde av 9,3 km. Som direkte fortsættelse av dette anlæg er i 1903-1906 bygget vei fra [[Evenes kirke]] til Tromsø amts grænse ved Stenjorden, 5,5 km lang. Straks søndenfor langvatn fører mot øst en 2,4 km lang sidelinje til Dalbakken i Evenesmarken for at tilveiebringe forbindelsen med en tidligere herhen opparbeidet kommunal vei fra [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]] på nordre side av Osvatn. Da denne ennu ikke var fuldt færdig, blev der til sammes fuldførelse og delvis udbedring paa strækningen Dalbakken til noget østenfor Osvatn tilladt avvendt et fra anlægsmidlerne tiloversblevent beløb paa kr 3000. Veien Evenes - Amtsgrænsen går gjennom et ganske fladt landskab der benævnes Lavangseidet, hvor der er meget dyrkbart land. Det er bygget med stenlag og kjørebredden er 3,75 m. Stigningen er ringe. Sidelinjen til Evenesmarken, hvor oppstigningen til dette sted er 1:14 er derimod udført uden stenlag og med kjørebredde 3,5 m. <br/> | |||
Omkostningerne for de to nævnte anlæg udgjør ca kr 42.100,-. Den samleder længde av de for statsmidler med distriktsbidrag udførte veie udgjør saaledes 17,2 km. <br/><br/> | |||
'''KOMMUNALE VEIE'''<br/> | |||
Med bidrag fra amtet er i de senere aar opparbeidet følgende veie paa nordre side av Ofotfjorden. Fra Evenes gaar vei som direkte fortsættelse av veien fra [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]], forbi [[Tårstad (Evenes gnr 3)|Taarstad]] til [[Skar (Evenes gnr 2)|Skar]], 5 km lang. Med undtagelse av en opstigning fra Taarstadosen er den forøvrigt i det hele taget ganske god. Fra [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]] gaar, som allerede nævnt, den over [[Bjellgam (Evenes gnr 19)|Bjelgam]]høiden til Evenesmarken førende vei. Den deler seg i Stordalen i en linje, som gaar nordover rundt Bogen til Bergviknes, hvorfra gjenstaar et uoparbeidet kortere stykke til [[Kleiven (Evenes gnr 25)|Kleven]], men er derfra igjen oparbeidet til henimod [[Lenvik (Evenes gnr 26)|Lenvik]]. <br/> | |||
Den Færdige længde er ca 18 km der er i god stand. <br/> | |||
'''''KILDE:''''' ''Amund Helland: Norges land og folk.''<br/> | |||
<br/> | |||
<br/> | |||
<br/> | |||
Den første bilen i Evenes kom til [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]] over kai 10. juni 1920. Den hadde registreringsnummer W 103 og eides av Hjalmar Hovde, [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]]. <br/> | |||
Første buss i rute: [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]] - Steinsland, 1931. | |||
<br/> | |||
<br/> | |||
=== Eventyr/sagn i Evenes === | === Eventyr/sagn i Evenes === | ||