lokalhistoriewiki.no

Kjeldearkiv:Fimbul nr 21 - 2003: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv Samtale

Kjeldearkiv:Fimbul nr 21 - 2003 (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:46

11 828 byte lagt til ,  15. des. 2023
m
Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 21 - 2003 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 21 - 2003
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 21 - 2003 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 21 - 2003)
 
(31 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Forsidebilde: Stabburet på Evenes prestegård. <br />
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Forsidebilde: Stabburet på Evenes prestegård. <br />
Stabburet hører med til 1000-årsstedet, og i følge planene skal det bli museum.|Oddvar Voldheim}}
Stabburet hører med til 1000-årsstedet, og i følge planene skal det bli museum.|Oddvar Voldheim}}
{|
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]]. <br/>
|-
| [[Fil:Arbeid pågår.jpg|100px]] || valign="top"|'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].
|}




=== Forord ===
=== Forord ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
Denne gangen vil vi begynne forordet med et vers av Helge Stangnes fra boka "Landet og lyset":<br />
Denne gangen vil vi begynne forordet med et vers av Helge Stangnes fra boka "Landet og lyset":<br />


'''Vise på ei fjøl''' <br />
'''Vise på ei fjøl''' <br />
''Nei, gje oss fleire fjøle<br />
''Nei, gje oss fleire fjøle<br />
med våres eigne ord,<br />
''med våres eigne ord,<br />
og gje oss fleire vise<br />
''og gje oss fleire vise<br />
om livet her vi bor,<br />
''om livet her vi bor,<br />
om sorga og om glea<br />
''om sorga og om glea<br />
korhelst vi hære te<br />
''korhelst vi hære te<br />
before we turn so "fancy"<br />
''before we turn so "fancy"<br />
at vi glømme kem vi e.''<br />
''at vi glømme kem vi e.''<br />
<br />
<br />
Dette blir ei utfordring til alle dere som veit noe om livet her vi bor. Lokalhistoria skal fortelle om folk i arbeid og fest, i sorg og glede. Kanskje er det noen som kan fortelle om stedsnavn som det er knytta fortellinger eller sagn til. Fins det flere Amerika-brev som det kunne være interessant å la leserne få del? Amerika-breva forteller mye om situasjonen som gjorde at folk reiste ut. Hvem kan fortelle om hva slags arbeid ungene blei satt til i gamle dager? Det er mange tema å ta tak i. Hva med slekter? <br />
Dette blir ei utfordring til alle dere som veit noe om livet her vi bor. Lokalhistoria skal fortelle om folk i arbeid og fest, i sorg og glede. Kanskje er det noen som kan fortelle om stedsnavn som det er knytta fortellinger eller sagn til. Fins det flere Amerika-brev som det kunne være interessant å la leserne få del? Amerika-breva forteller mye om situasjonen som gjorde at folk reiste ut. Hvem kan fortelle om hva slags arbeid ungene blei satt til i gamle dager? Det er mange tema å ta tak i. Hva med slekter? <br />
Linje 31: Linje 30:


''Hilsen "[[Fimbul]]"-redaksjonen''<br />
''Hilsen "[[Fimbul]]"-redaksjonen''<br />
<br/>
=== Søndagsbetraktning ===
''ved prost [[Jakob Jenssen Anderssen|Jak. J. Andersen]], Ofoten'' <br/>
<br/>
''Joh. I  vers 19-28'' <br/>
''4. søndag i advent'' <br/>
<br/>
: ''Mel: Kom hit til meg enhver især.'' <br/>


=== Salme av prost [[Jakob Jenssen Anderssen|Jak. J. Andersen]] ===
''Oppfrisk vår tro, o Gud, til jul, <br/>
''så den kan skinne fra sitt skjul <br/>
''av lys og fred, så alle, <br/>
''som giver på din gjerning akt, <br/>
''kan se på oss at tro er makt <br/>
''til glede å fremkalle. <br/>
<br/>
''Den tro vi har på Jesus Krist, <br/>
''o, la den lyse her, som hist <br/>
''vi vil for deg den vise, <br/>
''når vi skal stedes for din dom, <br/>
''så juleglad og hjertefrom <br/>
''at folk kan frelsen prise. <br/>
 
:::::''20/12-1913 <br/>
<br/>


=== Etterlysning ===
=== Etterlysning ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
Er det noen av "[[Fimbul]]s" lesere som gjenkjenner disse personene så må dere henvende dere til Sylvi Johansen, Liland eller til [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]. <br/>
<gallery>
Fil:Fimbul bilde.JPG|
Fil:Fimbul bilde.JPG|
</gallery>
<br/>
=== Rettelse ===
I [[Fimbul nr 19 - 2000#Østervik på 1900-tallet|"Fimbul" nr 19]] har vi kommet i skade for å skrive at Strøm-butikken fløtta til Bogen i 1944. Det skal være i 1964. Beklager. <br/>
<br/>
=== Litt om Bergvika ===
=== Litt om Bergvika ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''"Far i Bergvika", Andreas Berteus Andreassen.'' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''"Far i Bergvika", Andreas Berteus Andreassen.'' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Kvinna er Anna Hanssen, Østervik, "Vakker-Anes" eldste datter.|Bildet er utlånt av Gulli Winnem'' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Kvinna er Anna Hanssen, Østervik, "Vakker-Anes" eldste datter.|Bildet er utlånt av Gulli Winnem'' }}
''Av Randi Bergvik Esser - 24.januar 2003'' <br/>
''Av Randi Bergvik Esser - 24.januar 2003'', <small>(Randi Helene Bergvik Esser 1938-2005)</small>  <br/>


Min tippoldefar, Andreas Johan Haldorsen, var født på Lakså, og han ble gift med Berret Kristine Larsdatter som var født i Dragvik. Begge var født i 1806. De må ha kjøpt jord i Bergvika omkring 1830 årene og eide da store deler av Bergvikgården. De fikk 7 barn Hans, Ane og Andreas. Seinere ble gården delt mellom Hans og Andreas. <br/>
Min tippoldefar, Andreas Johan Haldorsen, var født på Lakså, og han ble gift med Berret Kristine Larsdatter som var født i Dragvik. Begge var født i 1806. De må ha kjøpt jord i Bergvika omkring 1830 årene og eide da store deler av Bergvikgården. De fikk 7 barn Hans, Ane og Andreas. Seinere ble gården delt mellom Hans og Andreas. <br/>
Linje 515: Linje 552:
<br/>
<br/>


=== Olea Jakobsen forteller om sin tid hos general Fleisher og frue ===
=== Olea Jakobsen forteller om sin tid hos general Fleischer og frue ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''General Fleischer''}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''General Fleischer''}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Fru Fleischer''}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Fru Fleischer''}}
Linje 586: Linje 623:
Olea hadde tilbrakt mange år av sitt liv sammen med Fleischers, og i Oslo hadde frua og hun i tillegg bodd "oppå" hverandre, så savnet etter dem begge var stort. Hun følte det som om hun hadde mista nære slektninger. Hun er glad for å ha kjent dem og har bare godt å si om dem. <br/>
Olea hadde tilbrakt mange år av sitt liv sammen med Fleischers, og i Oslo hadde frua og hun i tillegg bodd "oppå" hverandre, så savnet etter dem begge var stort. Hun følte det som om hun hadde mista nære slektninger. Hun er glad for å ha kjent dem og har bare godt å si om dem. <br/>
<br/>
<br/>
Les om [[Carl Gustav Fleischer]], om [[Fleischer-statuen i Harstad]] og [https://snl.no/Carl_Gustav_Fleischer Carl Gustav Fleischer i Store norske leksikon] <br/>
<small>Les om [[Carl Gustav Fleischer]], om [[Fleischer-statuen i Harstad]] og [https://snl.no/Carl_Gustav_Fleischer Carl Gustav Fleischer i Store norske leksikon] </small> <br/>
<br/>
<br/>


Linje 613: Linje 650:
=== [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]] ===
=== [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]] ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''[[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]]. Skolehuset helt til høyre, nå grendehus.''|Steinar Simonsen}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''[[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]]. Skolehuset helt til høyre, nå grendehus.''|Steinar Simonsen}}
''av Torleiv Larssen'', <sub>(Torleiv Larssen 1907-1981)</sub> <br/>
''av Torleiv Larssen'', <small>(Torleiv Larssen 1907-1981)</small> <br/>


På nordsida av fjorden var [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]] den første gården i [[Ankenes sogn]] i [[Ofoten prestegjeld]]. Det samme var den i nå avledne [[Ankenes kommune]]. På sørsida av fjorden var det gården [[Vidrek (Narvik gnr 81)|Vidrek]] som i like måte grenset til "Ytterbygda". Slik er det ikke nå lenger. Nå er "Innerbygdas" hele territorium integrert i [[Narvik kommune]]. Vi vil kanskje synes det måtte være rimelig, bedømt ut fra landskapets beskaffenhet, om [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]] i lengste laget var blitt forsmådd som boplass, men slik har det ikke vært. Gamle skriftkilder viser at folk har søkt til [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]] og bygget og bodd der, like tidlig som på mange av de andre gårdene her inne, gårder med flate strender og ellers lettvintere forhold. <br/>
På nordsida av fjorden var [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]] den første gården i [[Ankenes sogn]] i [[Ofoten prestegjeld]]. Det samme var den i nå avledne [[Ankenes kommune]]. På sørsida av fjorden var det gården [[Vidrek (Narvik gnr 81)|Vidrek]] som i like måte grenset til "Ytterbygda". Slik er det ikke nå lenger. Nå er "Innerbygdas" hele territorium integrert i [[Narvik kommune]]. Vi vil kanskje synes det måtte være rimelig, bedømt ut fra landskapets beskaffenhet, om [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]] i lengste laget var blitt forsmådd som boplass, men slik har det ikke vært. Gamle skriftkilder viser at folk har søkt til [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]] og bygget og bodd der, like tidlig som på mange av de andre gårdene her inne, gårder med flate strender og ellers lettvintere forhold. <br/>
Linje 752: Linje 789:
Til sist blir det å nevne en person med familie, som med god grunnbør minnes i gården [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggens]] historie. Det er Hans Estensen i Syrgressdalen. Han var søring fra Tønset. Kom i ung alder til [[Bardu kommune|Bardu]] og ble gift med Karen Olsdatter, også av søringsætt. De hadde 3 barn født i [[Bardu kommune|Bardu]] i tiden mellom 1849 og 1857. En opplysning om at innflyttingen til [[Ofoten]] skjedde omkring 1870, kan ikke stemme, omkring 1860 er mest sannsynlig, for allerede i 1865 er familien i Syrgressdalen med buskap på 5 kyr og 10 sauer, og det var på uryddet mark de slo seg ned. <br/>
Til sist blir det å nevne en person med familie, som med god grunnbør minnes i gården [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggens]] historie. Det er Hans Estensen i Syrgressdalen. Han var søring fra Tønset. Kom i ung alder til [[Bardu kommune|Bardu]] og ble gift med Karen Olsdatter, også av søringsætt. De hadde 3 barn født i [[Bardu kommune|Bardu]] i tiden mellom 1849 og 1857. En opplysning om at innflyttingen til [[Ofoten]] skjedde omkring 1870, kan ikke stemme, omkring 1860 er mest sannsynlig, for allerede i 1865 er familien i Syrgressdalen med buskap på 5 kyr og 10 sauer, og det var på uryddet mark de slo seg ned. <br/>


Som "rydningsmann under gården [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]]" er Hans  Estensen anført i folketelingen, og opplysningen om at plassen var Aspenesskaret, er heller ikke riktig. Den gamle ferdselsstien mellom Herjangen og Ytterbygda gikk gjennom Syrgressdalen, og det er fortalt at folk på vandring forbi her, alltid ble budt inn på traktement. Strevsomme og gjestfrie folk. Men etter som alderen steg og kreftene minket, falt det nok for hardt å livberge seg i Syrgressdalen, og familien flyttet til Stokkedal i Ballangsmarken. Datteren Marianne, født 1854, ble igjen i [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]]. Hun ble gift med Erik Eriksens sønn, Ditløv. Marianne døde i 1940. <br/>
Som "rydningsmann under gården [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]]" er Hans  Estensen anført i folketellingen, og opplysningen om at plassen var Aspenesskaret, er heller ikke riktig. Den gamle ferdselsstien mellom Herjangen og Ytterbygda gikk gjennom Syrgressdalen, og det er fortalt at folk på vandring forbi her, alltid ble budt inn på traktement. Strevsomme og gjestfrie folk. Men etter som alderen steg og kreftene minket, falt det nok for hardt å livberge seg i Syrgressdalen, og familien flyttet til Stokkedal i Ballangsmarken. Datteren Marianne, født 1854, ble igjen i [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]]. Hun ble gift med Erik Eriksens sønn, Ditløv. Marianne døde i 1940. <br/>
<br/>
<br/>


=== Ofotfjordens ofre ===
=== Ofotfjordens ofre ===
''av Arthur Ravn'', <sub>(Arthur Kristian Emil Ravn 1907-1978)</sub> <br/>
''av Arthur Ravn'', <small>(Arthur Kristian Emil Ravn 1907-1978)</small> <br/>
''Fortalt av Andreas Pettersen, [[Lenvik (Evenes gnr 26)|Lenvik]]'' <br/>
''Fortalt av Andreas Pettersen, [[Lenvik (Evenes gnr 26)|Lenvik]]'' <br/>


Linje 766: Linje 803:


Sangen er skrevet til tonen til salmen "Hvo ene lader Herren råde". Den gjengis i sin helhet.  
Sangen er skrevet til tonen til salmen "Hvo ene lader Herren råde". Den gjengis i sin helhet.  
{| width="1000"  
{| width="810"  
|- valign="top"
|- valign="top"
|  <br/>
|  <br/>
Linje 816: Linje 853:
''en kastevind som veltet dem. <br/>
''en kastevind som veltet dem. <br/>
''I dødens fare alle lå, <br/>
''I dødens fare alle lå, <br/>
''men Herrens øie til dem så.  
''men Herrens øie til dem så. <br/>
||  <br/>
 
<sub>8. </sub>''Til velvet alle komme vare, <br/>
<sub>8. </sub>''Til velvet alle komme vare, <br/>
''og her om hjelp de rope må, <br/>
''og her om hjelp de rope må, <br/>
Linje 838: Linje 875:
''til slekt og venner at de ei <br/>
''til slekt og venner at de ei <br/>
''skal sørge de fortapte ei. <br/>
''skal sørge de fortapte ei. <br/>
 
||  <br/>
<sub>11. </sub>''Mens de ved disse tanker dvelte, <br/>
<sub>11. </sub>''Mens de ved disse tanker dvelte, <br/>
''brøt Albert ut i ivrig bønn, <br/>
''brøt Albert ut i ivrig bønn, <br/>
Linje 865: Linje 902:
''som frelst kom til sitt hjem i ro, <br/>
''som frelst kom til sitt hjem i ro, <br/>
''Ovedie Berteussen <br/>
''Ovedie Berteussen <br/>
''og Karoline hennes venn.  
''og Karoline hennes venn. <br/>
||  <br/>
 
<sub>15. </sub>''I ofte her til sammen vare <br/>
<sub>15. </sub>''I ofte her til sammen vare <br/>
''og megen omgang nød i hjem, <br/>
''og megen omgang nød i hjem, <br/>
Linje 908: Linje 945:
''I savnes når vi samlet er, <br/>
''I savnes når vi samlet er, <br/>
''til gudelig oppbyggelse. <br/>
''til gudelig oppbyggelse. <br/>
 
||  <br/>
<sub>21. </sub>''I Veggefjordens dype vande <br/>
<sub>21. </sub>''I Veggefjordens dype vande <br/>
''I fandt en meget fuktig grav, <br/>
''I fandt en meget fuktig grav, <br/>
Linje 914: Linje 951:
''så forklaret der utav. <br/>
''så forklaret der utav. <br/>
''Når røsten bringer Jer et bud, <br/>
''Når røsten bringer Jer et bud, <br/>
''stått opp I døde kom herut.  
''stått opp I døde kom herut. <br/>
||  <br/>
 
<sub>22. </sub>''Foreldre I som monne vite <br/>
<sub>22. </sub>''Foreldre I som monne vite <br/>
''hvor kjær de tapte Eder var, <br/>
''hvor kjær de tapte Eder var, <br/>
Linje 976: Linje 1 013:
De som ble berget var: <br/>
De som ble berget var: <br/>
'''Anders Bertheussen''', bror til Ovedie. <br/>
'''Anders Bertheussen''', bror til Ovedie. <br/>
'''Hans Olaussen''', bror til Karoline. Hans var født 17. februar 1865, døpt 10. juli samme år, konfirmert 12. oktober 1879. <br/>
'''Hans Olaussen''', bror til Karoline. Hans var født 17. juni 1865, døpt 26. juli samme år, konfirmert 12. oktober 1879. <br/>


I rubrikken for dødsårsak i kirkeboken for [[Evenes sogn]] er anført: ''"Omkom ved drukning, idet baaden, kastet om af en bagrosse, kuldsejlede paa Væggefjorden. De afdøde skulde til [[Ankenes kirke]], for at overvære konfirmation den følgende dag. 2 gutter blev reddet"''. <br/>
I rubrikken for dødsårsak i kirkeboken for [[Evenes sogn]] er anført: ''"Omkom ved drukning, idet baaden, kastet om af en bagrosse, kuldsejlede paa Væggefjorden. De afdøde skulde til [[Ankenes kirke]], for at overvære konfirmation den følgende dag. 2 gutter blev reddet"''. <br/>
Linje 1 321: Linje 1 358:
I 1911 ble han cand. philol. <br/>
I 1911 ble han cand. philol. <br/>
Han var lærer i folkeskolen 1904-05, men etter utdannelsen reiste han til Vadsø og jobba som adjunkt 1912 til 1915. Han gifta seg i 1914 med Signe Jordholmen født 23. november 1887 i Alta. Hun var datter av gårdbruker P. Jordholmen og frue Johanne. De fikk 3 barn, 2 sønner og 1 datter. <br/>
Han var lærer i folkeskolen 1904-05, men etter utdannelsen reiste han til Vadsø og jobba som adjunkt 1912 til 1915. Han gifta seg i 1914 med Signe Jordholmen født 23. november 1887 i Alta. Hun var datter av gårdbruker P. Jordholmen og frue Johanne. De fikk 3 barn, 2 sønner og 1 datter. <br/>
I 1915 flytta familien Jenssen til Fredrikstad hvor han ble lektor (overlærer) ved Fredrikstad kommunale høyere almenskole. Der arbeidet han til i 1931. I 1931 ble han rektor ved Sarpsborg kommunale høyere almenskole, ei stilling han hadde til i 1955. En kan trygt si at Jens Jenssen har vært en folkeopplysningens mann, først og fremst på grunn av si lærergjerning, men også fordi han brukte mye av si tid på kultur i forskjellige sammenhenger. <br/>
I 1915 flytta familien Jenssen til Fredrikstad hvor han ble lektor (overlærer) ved [[Fredrikstad høiere almenskole|Fredrikstad kommunale høyere almenskole]]. Der arbeidet han til i 1931. I 1931 ble han rektor ved Sarpsborg kommunale høyere almenskole, ei stilling han hadde til i 1955. En kan trygt si at Jens Jenssen har vært en folkeopplysningens mann, først og fremst på grunn av si lærergjerning, men også fordi han brukte mye av si tid på kultur i forskjellige sammenhenger. <br/>
Jens Jenssen hadde svært mange tillitsverv i parti, organisasjoner og foreninger. Han hadde også mange offentlige verv. <br/>
Jens Jenssen hadde svært mange tillitsverv i parti, organisasjoner og foreninger. Han hadde også mange offentlige verv. <br/>
Han var medlem av Kringkastningsrådet 1947-51. <br/>
Han var medlem av Kringkastningsrådet 1947-51. <br/>
Linje 1 367: Linje 1 404:


:: ''[[Lilandskar (Evenes gnr 15)|Lilandskar]] 28-6-1911'' <br/>
:: ''[[Lilandskar (Evenes gnr 15)|Lilandskar]] 28-6-1911'' <br/>
<small>(Denne teksten sto også på trykk i [[Fimbul nr 3 - 1977#Lars Pedersen forteller|Fimbul nr 3]]).</small><br/>
<br/>
<br/>
<br/>
<br/>
Linje 1 385: Linje 1 424:
|- valign="top"
|- valign="top"
| align="right"|3. || iv || Jens Severin Larsen, født 1. august 1859.
| align="right"|3. || iv || Jens Severin Larsen, født 1. august 1859.
|-
| colspan="3" |<small>'''Hanna:'''</small>
|- valign="top"
|- valign="top"
| align="right"|4. || v || Petra Marta Marie Larsdatter, født 6. mars 1866.  
| align="right"|4. || v || Petra Marta Marie Larsdatter, født 6. mars 1866.  
Linje 1 557: Linje 1 598:


=== Bondegampens hverdag i de gamle, gode dager ===
=== Bondegampens hverdag i de gamle, gode dager ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Andreas K. Strand med hesten Gunnar til høyre, hesten til venstre het Klappen. 1943.''<br/>''Bildet er utlånt av Aud Strand''}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Andreas K. Strand i karjolen med hesten Klappen. 1943.''<br/>''Bildet er utlånt av Aud Strand''}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Gunnar med høylasset.''<br/>''I høyet sitter fra venstre: Kurt Toresen (fra Narvik), Arne Korsmo og Per Leiros.''<br/>''Bildet er utlånt av Aud Strand''}}
''av Aasmund Strand'', <small>(Aasmund William Strand 1921-1986)</small> <br/>
Min kjære venn og kamerat. Nå er det lenge siden <br/>
at vi tok en hesteprat som skikk var før i tiden. <br/>
Vel hadde vi det stritt og smått, og mangt vi skulle gjøre, <br/>
men hadde aldri det så brått om langt vi skulle kjøre. <br/>
Vi stoppet opp og tok en rast og hilste på bekjente, <br/>
og pratet litt om løst og fast, om hva i bygda hendte. <br/>
Når Petter-merra, "Gretemor", og Arthur så vi møtte, <br/>
jeg humret varme hesteord og ømt jeg henne klødde. <br/>
Så diltet vi av sted igjen, med tømmen slakk i greie, <br/>
og lasset fikk vi fraktet hen på jernbeslåtte meie. <br/>
<br/>
Når snøen dekket vei og vang og veden skulle kjøres, <br/>
så fredfullt messingbjella klang, og vinden kunne høres. <br/>
I trav og skritt det bar av sted på vinterstille veier. <br/>
Her var det ro og sjelefred med sang fra sledemeier. <br/>
I Teppåssvingen tok vi av og ned mot isen stevnet. <br/>
Der frie taumer du meg gav, og jeg gav hva jeg evnet. <br/>
Mot isen jernbeslåtte hover klang. Her var en lek vi likte. <br/>
Og veien den ble ikke lang før Parten var i sikte. <br/>
Du strøk meg over hals og bog og takket meg for farten. <br/>
Så åt vi mat i snøtung skog i Rubbedalen ved Parten. <br/>
Så lesset du på stokk og skat av tørre savlaupveden, <br/>
og tok igjen på heimvei fatt. Nå gikk du etter sleden. <br/>
Men rim i bryn og nesebor vi skritta inn på Sletta <br/>
og velkomst fikk av gamle mor, og mat som vomma metta. <br/>
<br/>
Så skulle møkra kjøres ut fra Påskelin og Prøva, <br/>
fra sau og geit og liten stut som bare sto og tøva. <br/>
Han slapp fra slit med tunge lass med ved av bjerk og selja, <br/>
med vassfustasji, skit fra dass, men bare åt og skeit og bælja. <br/>
Det var nok artig mang en gang når føret var sånn passe <br/>
å dilte att og dilte fram med lette møkkerlasset. <br/>
Ja, det ble mang en tur å gå til Dalen og Krokmyrteigen, <br/>
for lassene de var jo små, og lang var møkkerveien. <br/>
Men møkkerkjeller'n ble da tom, jeg alle sammen lystra, <br/>
og ofte var det Håkon som på møkkerlasset plystra. <br/>
<br/>
Med plog og harv vi sammen sleit fra vi var ganske unge, <br/>
og begge ble vi varm og svett når børene var tunge. <br/>
Med Albert-merra å gå i spann, se det var rene dansen. <br/>
På Moa og på Sletta fann de alltid ut balansen. <br/>
Men det var mange tunge tak når nybrott far sku dyrke <br/>
av myr så seig, å ve og akk. Der trengtes tolv manns styrke. <br/>
Men Kvernlands-plogen fram seg skar, og fór for fór vi vendte. <br/>
Vi svetta både jeg og far og slitne titt oss kjente. <br/>
Når siste tur med harv var gjort, og sæden lå i molda, <br/>
og åkern lå der, varm og sort, og dampende i sola, <br/>
da var det glede, takk og lov. En ny provins var vunnet. <br/>
Og så ble greie løfta av , og hvil hverandre unnet. <br/>
<br/>
Når våronn-slitet var forbi, og plogen satt 'pund tellet, <br/>
da ble det vel en herlig tid for gamp og merr i fjellet. <br/>
Ingen blinding voldte kval og iltert stakk i sida, <br/>
for vinden var så frisk og sval høgt opp i Hellelia. <br/>
Så grønt var gresset ingen steds som bak i Kvantobotten. <br/>
Der fant vi kvile, styrke, fred, imellom vår og slåtten. <br/>
<br/>
Fra Likkjetindens is og bre en fjellbekk lystig dansa, <br/>
og Spruten viltert styrta ned med skumsprøyt kvitt omkransa. <br/>
I Siriåsen Odin skreik. Tok kyrne ned for kvelden. <br/>
I Merskarosen kjøa beit, det rauk fra kaffe-elden. <br/>
I Steinlegds bratte li og støyt gikk sauene og beita. <br/>
Et lite vårlam brekte høyt og etter mora leita. <br/>
I Rundli-krattet raspa lauv en geiteflokk til Antona <br/>
og spratt omkring på smale klauv og stanga litt med horna. <br/>
<br/>
Til dette sto vår lengsel titt når dagene var svære, <br/>
og kroppen var av lasset slitt. Her var det godt å være. <br/>
Men så en dag var kvil og ro og latgampsliv til ende. <br/>
Jeg visste hva som foresto, det på min teft jeg kjente. <br/>
Du kom med grima og med band og brødskalk i din neve. <br/>
Så gikk vi, hest og liten mann for ned til bygds å streve. <br/>
Du leide meg bort til en stein for på min rygg å bakse, <br/>
og varm var rygg mot nakne bein, og holdt godt tak i fakset. <br/>
<br/>
Det kunne være stritt i blant å slåmaskinen drage <br/>
i timotei, når sola brant, og flua var en plage. <br/>
Da kom du fram og klappa meg og løfta litt på greie, <br/>
og jaga klegg og mygg sin veg som stakk og var så leie. <br/>
Men slåtta måtte gå sin gang, og trutt vi tida nytta. <br/>
Med strev og kvil, med sukk og sang, slik tida støtt vi bytta. <br/>
<br/>
Så skulle høyet kjøres inn fra hesjer og fra dunger, <br/>
og oppå lass i tråkkegrind, der lå det fem-seks unger. <br/>
Inn på la'en høyet kom og puffa ned i stålet. <br/>
Jeg tygde litt og så meg om med hodet ut av holet. <br/>
Ho stakkars Grete slit seg opp til la'en hannes Petter. <br/>
Han Nakor på Lersbakkans topp, han slår så småstein skvetter. <br/>
Der kommer Elias-merra ut på tur til Kariåsen. <br/>
Å jo, det blir nok for til stut og geit og ku på båsen. <br/>
<br/>
Når heimslåtta så var gjort, da la vi ut på farten <br/>
og Markeveien kjørtes fort til skogslått oppå Parten. <br/>
Fra Durmålshågen hørtes kauk. Ho Elen og Tjappa holla. <br/>
Fra Haldorhytta fint det rauk. Med ljåen Ebba bala. <br/>
Og onkelungan var på plass, han Dyping slo og pøa, <br/>
og god var kveld med saftig gress mens dere fiska kjøa. <br/>
<br/>
Til meieri med melkespann vi byttes om å kjøre. <br/>
Og bekkvognhjul på grus og sand du kunne lang vei høre. <br/>
Fra Lakså hadde Mekkal tur, og vognen de gnall og slarka. <br/>
Og melkespann blei også kjørt oppifra Evenesmarka. <br/>
Ho Gisken skreiv opp nummer og navn, Det veides og det ramla. <br/>
Litt handling hos han Trygve Ravn, så heim igjen vi skramla. <br/>
<br/>
Men kan du huske søndags gry når kirkeferd var inne? <br/>
Den flate møkkersle'n som ny var skrubba så den skinte. <br/>
Ei matte var så lagt på langs, og deroppå var sesser <br/>
med plass til unger, mor og far i kirkeskjørt og dresser. <br/>
På bogtre dombjelleklokker tre så dempet slo an tonen, <br/>
og ivrig ville jeg av sted, for der for Elias-Bronen. <br/>
Og Ottar med sin traver grå forsvant rundt Grohågsvingen. <br/>
Jeg kunne ikke stille stå og blåste i nesevingen. <br/>
Omsider var så alt gjort klart, og alle satt på sleden. <br/>
Ut porten bar det i en fart, og farten økte siden. <br/>
Rundt Stordalssvingen, Høgda ned, det gikk så snøen kovde, <br/>
og ut på Volden fikk vi se i snerten av han Hovde. <br/>
<br/>
Og svepa skarpt i lufta smalt. Vi hørte hestevringsten. <br/>
De for som om det livet gjaldt, for trave kunne hingsten. <br/>
Nå hadde jeg fått blod på tann i denne ville dansen. <br/>
Jeg var nok ingen fullblodshest, men motet var til stede, <br/>
og trave likte jeg som best med lettkjørt møkkerslede. <br/>
Og Hovde i sin ulveskinnsfrakk og flotte kjøregreier, <br/>
han skjønte at her ble det snakk om trav til tap eller seier. <br/>
Hingsten langet tappert ut så teven sto fra tryne' <br/>
og tenkte nok at han til slutt skulle bondegampen bryne. <br/>
<br/>
Jeg hadde mer å stille opp. Nå var jeg varm i greie. <br/>
Jeg sprang til muntre hurra-rop og uten pisk og sveie. <br/>
Jeg langet ut i taktfast trav. Her gjaldt det husbonds ære, <br/>
og dova ble så si'og lav når rask jeg skulle være. <br/>
Slik var min stil når det gikk fort, og jammen gikk det unna, <br/>
og snart var kampen unnagjort i mellom hingst og Gunnar. <br/>
Jeg sleit meg på han steg for steg, lå like bakom sluffa. <br/>
En liten spurt, så ville jeg ha grahingsten bak meg puffa, <br/>
men veien ga ei plass til to, så derfor tok jeg sjansen <br/>
og fauk forbi ved låvens bru til han Einar Johansen. <br/>
<br/>
Ved Aron Rørvik lå jeg bak han Ottar med sin springer, <br/>
og for forbi han akkurat der Evenesvika svinger. <br/>
Til kirka kom vi i god tid. Fikk klapp og ros for spurten. <br/>
Og da kom Hovde, ikke blid, men heller ikke furten. <br/>
Han trommet meg på bryst og lår og sin begjæring fremmer: <br/>
"Jeg kjøper gampen, og du får den sum du selv bestemmer". <br/>
"Nei takk, min venn. Ditt bud er bra. Jeg armod heller velger. <br/>
Selv om du sølv og gull meg ga', jeg aldri Gunnar selger". <br/>
Jeg fikk nok til jeg gikk i grav på gamle tomter være <br/>
til gavn og glede, slit og trav for alle mine kjære. <br/>
Så takk for møtet, kamerat. Til avskjed nå det stundar, <br/>
og takk for at du tok en prat med gammelhesten, Gunnar.
<br/>
<br/>
_____________ <br/>
<small>Redaksjonens anmerkning</small><br/>
Aasmund Strand var sønn av Aslaug og Andreas K. Strand i Leirosen, bror til Aud og Håkon Strand. Han var født 27.12.1921 og døde 15.7.1986. Aasmund var nr 4 i gutteflokken til Aslaug og Andreas. Aasmund og Helge Bartholsen var nabounger og uadskillelige venner i guttedagene, ja, et vennskap som varte livet ut. Aasmund ble lærer og var gift med Liv fra Salangsdalen. Først bodde de noen år i Sørreisa, men så flytta de til Sandefjord hvor de bosatte seg, og der døde Aasmund. Liv bor der fremdeles. <br/>
<br/>
''Bondegampen som Aasmund forteller om, het Gunnar og var gampen til hans far, Andreas K. Strand. Hesten Grete (Petter-merra) som bondegampen var så opptatt av, var hesten til Petter Bartholsen. Petter Bartholsen var far til Helge, bestefar til Petter Ingar som bor på gården nå. Arthur, også sønn av Petter Bartholsen.'' <br/>
Det er mange stedsnavn i dette diktet, bl a disse: <br/>
: ''Dalen: Stordalen <br/>
: ''Krokmyrteigen: Ved Nakor Nilsens gård, ei slette bak fjøset <br/>
: ''Sletta: Heimgården til Aasmund, Aud strand bor der nå <br/>
: ''Moa: Gården til Karl Hansen <br/>
: ''Grohågsvingen (Grorhaugen --): Storsvingen i Leirosen <br/>
: ''Durmålshågen (Durmålshaugen): Er på Parten, der militæret er nå <br/>
: ''Lersbakkan: Mellom Aud Strand og Inger Gustavsen <br/>
Ordforklaring: <br/>
: ''Skat: tynn ved, tynn buskestrange <br/>
''Odin var fra bygdene nordafor og var gjetergutt for bøndene i Leirosen. Antona, dama som eide geiteflokken, var mora til Randulf Nystad. <br/>
<br/>
=== Medlemmene i nemnda ===
=== Medlemmene i nemnda ===
''Eva Svendsen'' <br />
''Eva Svendsen'' <br />
Linje 1 569: Linje 1 790:
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|400px]] || ''Husa til venstre tilhørte Samuel og Albert Nilsen, helt til høyre tilhørte Bernt Andreassen. Huset øverst i bakken tilhørte Karl Andreassen Bakkland. Oppå fjellet står "Trulsmyrbrakka". Da anlegget gikk på Helgevasshaugen, bodde arbeiderne i brakka. Naustet ved sjøkanten tilhørte Bernt og Emil Andreassen, det ble revet i 1925-26.''
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|400px]] || ''Husa til venstre tilhørte Samuel og Albert Nilsen, helt til høyre tilhørte Bernt Andreassen. Huset øverst i bakken tilhørte Karl Andreassen Bakkland. Oppå fjellet står "Trulsmyrbrakka". Da anlegget gikk på Helgevasshaugen, bodde arbeiderne i brakka. Naustet ved sjøkanten tilhørte Bernt og Emil Andreassen, det ble revet i 1925-26.''


''Bildet er utlånt av Gudrun O. Gulljord''
''Bildet er utlånt av Gudrun O. Gulljord'', <sub>(Gudrun Marie Elise Olaussen 1908-2001)</sub><br />
|}
|}
<br />
<br />
Linje 1 577: Linje 1 798:
''Bak fv: Brudens foreldre Hans Jakobsen og hustru Ane f Larsen, th brudgommens foreldre Jens Olsen og hustru Jonette f Nilssen.''
''Bak fv: Brudens foreldre Hans Jakobsen og hustru Ane f Larsen, th brudgommens foreldre Jens Olsen og hustru Jonette f Nilssen.''


''Bildet er utlånt av Gudrun O. Gulljord''
''Bildet er utlånt av Gudrun O. Gulljord'', <sub>(Gudrun Marie Elise Olaussen 1908-2001)</sub><br />
|}
<br />
{|
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|400px]] || ''Andreas K. Strand med hesten Gunnar til høyre, hesten til venstre het Klappen. 1943.''
 
''Bildet er utlånt av Aud Strand''
|}
<br />
{|
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|400px]] || ''Andreas K. Strand i karjolen med hesten Klappen. 1943.''
 
''Bildet er utlånt av Aud Strand''
|}
|}
<br />
<br />
{|
|-valign="top"
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|400px]] || ''Gunnar med høylasset.''
''I høyet sitter fra venstre: Kurt Toresen (fra Narvik), Arne Korsmo og Per Leiros.''
''Bildet er utlånt av Aud Strand''
|}
<br />


[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Årbøker]]
[[Kategori:2003]]
[[Kategori:2003]]
{{bm}}
{{Ikke F-merking}}
Marianne Wiig
Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 622

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/653098...2027537»