Kjeldearkiv:Fimbul nr 21 - 2003: Forskjell mellom sideversjoner

m
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 21 - 2003 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 21 - 2003)
 
(10 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:


=== Forord ===
=== Forord ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
Denne gangen vil vi begynne forordet med et vers av Helge Stangnes fra boka "Landet og lyset":<br />
Denne gangen vil vi begynne forordet med et vers av Helge Stangnes fra boka "Landet og lyset":<br />


Linje 57: Linje 59:


=== Etterlysning ===
=== Etterlysning ===
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
Er det noen av "[[Fimbul]]s" lesere som gjenkjenner disse personene så må dere henvende dere til Sylvi Johansen, Liland eller til [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]. <br/>
Er det noen av "[[Fimbul]]s" lesere som gjenkjenner disse personene så må dere henvende dere til Sylvi Johansen, Liland eller til [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]. <br/>


Linje 71: Linje 75:
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''"Far i Bergvika", Andreas Berteus Andreassen.'' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''"Far i Bergvika", Andreas Berteus Andreassen.'' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Kvinna er Anna Hanssen, Østervik, "Vakker-Anes" eldste datter.|Bildet er utlånt av Gulli Winnem'' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Kvinna er Anna Hanssen, Østervik, "Vakker-Anes" eldste datter.|Bildet er utlånt av Gulli Winnem'' }}
''Av Randi Bergvik Esser - 24.januar 2003'' <br/>
''Av Randi Bergvik Esser - 24.januar 2003'', <small>(Randi Helene Bergvik Esser 1938-2005)</small>  <br/>


Min tippoldefar, Andreas Johan Haldorsen, var født på Lakså, og han ble gift med Berret Kristine Larsdatter som var født i Dragvik. Begge var født i 1806. De må ha kjøpt jord i Bergvika omkring 1830 årene og eide da store deler av Bergvikgården. De fikk 7 barn Hans, Ane og Andreas. Seinere ble gården delt mellom Hans og Andreas. <br/>
Min tippoldefar, Andreas Johan Haldorsen, var født på Lakså, og han ble gift med Berret Kristine Larsdatter som var født i Dragvik. Begge var født i 1806. De må ha kjøpt jord i Bergvika omkring 1830 årene og eide da store deler av Bergvikgården. De fikk 7 barn Hans, Ane og Andreas. Seinere ble gården delt mellom Hans og Andreas. <br/>
Linje 619: Linje 623:
Olea hadde tilbrakt mange år av sitt liv sammen med Fleischers, og i Oslo hadde frua og hun i tillegg bodd "oppå" hverandre, så savnet etter dem begge var stort. Hun følte det som om hun hadde mista nære slektninger. Hun er glad for å ha kjent dem og har bare godt å si om dem. <br/>
Olea hadde tilbrakt mange år av sitt liv sammen med Fleischers, og i Oslo hadde frua og hun i tillegg bodd "oppå" hverandre, så savnet etter dem begge var stort. Hun følte det som om hun hadde mista nære slektninger. Hun er glad for å ha kjent dem og har bare godt å si om dem. <br/>
<br/>
<br/>
Les om [[Carl Gustav Fleischer]], om [[Fleischer-statuen i Harstad]] og [https://snl.no/Carl_Gustav_Fleischer Carl Gustav Fleischer i Store norske leksikon] <br/>
<small>Les om [[Carl Gustav Fleischer]], om [[Fleischer-statuen i Harstad]] og [https://snl.no/Carl_Gustav_Fleischer Carl Gustav Fleischer i Store norske leksikon] </small> <br/>
<br/>
<br/>


Linje 646: Linje 650:
=== [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]] ===
=== [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]] ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''[[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]]. Skolehuset helt til høyre, nå grendehus.''|Steinar Simonsen}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''[[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]]. Skolehuset helt til høyre, nå grendehus.''|Steinar Simonsen}}
''av Torleiv Larssen'', <sub>(Torleiv Larssen 1907-1981)</sub> <br/>
''av Torleiv Larssen'', <small>(Torleiv Larssen 1907-1981)</small> <br/>


På nordsida av fjorden var [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]] den første gården i [[Ankenes sogn]] i [[Ofoten prestegjeld]]. Det samme var den i nå avledne [[Ankenes kommune]]. På sørsida av fjorden var det gården [[Vidrek (Narvik gnr 81)|Vidrek]] som i like måte grenset til "Ytterbygda". Slik er det ikke nå lenger. Nå er "Innerbygdas" hele territorium integrert i [[Narvik kommune]]. Vi vil kanskje synes det måtte være rimelig, bedømt ut fra landskapets beskaffenhet, om [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]] i lengste laget var blitt forsmådd som boplass, men slik har det ikke vært. Gamle skriftkilder viser at folk har søkt til [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]] og bygget og bodd der, like tidlig som på mange av de andre gårdene her inne, gårder med flate strender og ellers lettvintere forhold. <br/>
På nordsida av fjorden var [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]] den første gården i [[Ankenes sogn]] i [[Ofoten prestegjeld]]. Det samme var den i nå avledne [[Ankenes kommune]]. På sørsida av fjorden var det gården [[Vidrek (Narvik gnr 81)|Vidrek]] som i like måte grenset til "Ytterbygda". Slik er det ikke nå lenger. Nå er "Innerbygdas" hele territorium integrert i [[Narvik kommune]]. Vi vil kanskje synes det måtte være rimelig, bedømt ut fra landskapets beskaffenhet, om [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]] i lengste laget var blitt forsmådd som boplass, men slik har det ikke vært. Gamle skriftkilder viser at folk har søkt til [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]] og bygget og bodd der, like tidlig som på mange av de andre gårdene her inne, gårder med flate strender og ellers lettvintere forhold. <br/>
Linje 785: Linje 789:
Til sist blir det å nevne en person med familie, som med god grunnbør minnes i gården [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggens]] historie. Det er Hans Estensen i Syrgressdalen. Han var søring fra Tønset. Kom i ung alder til [[Bardu kommune|Bardu]] og ble gift med Karen Olsdatter, også av søringsætt. De hadde 3 barn født i [[Bardu kommune|Bardu]] i tiden mellom 1849 og 1857. En opplysning om at innflyttingen til [[Ofoten]] skjedde omkring 1870, kan ikke stemme, omkring 1860 er mest sannsynlig, for allerede i 1865 er familien i Syrgressdalen med buskap på 5 kyr og 10 sauer, og det var på uryddet mark de slo seg ned. <br/>
Til sist blir det å nevne en person med familie, som med god grunnbør minnes i gården [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggens]] historie. Det er Hans Estensen i Syrgressdalen. Han var søring fra Tønset. Kom i ung alder til [[Bardu kommune|Bardu]] og ble gift med Karen Olsdatter, også av søringsætt. De hadde 3 barn født i [[Bardu kommune|Bardu]] i tiden mellom 1849 og 1857. En opplysning om at innflyttingen til [[Ofoten]] skjedde omkring 1870, kan ikke stemme, omkring 1860 er mest sannsynlig, for allerede i 1865 er familien i Syrgressdalen med buskap på 5 kyr og 10 sauer, og det var på uryddet mark de slo seg ned. <br/>


Som "rydningsmann under gården [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]]" er Hans  Estensen anført i folketelingen, og opplysningen om at plassen var Aspenesskaret, er heller ikke riktig. Den gamle ferdselsstien mellom Herjangen og Ytterbygda gikk gjennom Syrgressdalen, og det er fortalt at folk på vandring forbi her, alltid ble budt inn på traktement. Strevsomme og gjestfrie folk. Men etter som alderen steg og kreftene minket, falt det nok for hardt å livberge seg i Syrgressdalen, og familien flyttet til Stokkedal i Ballangsmarken. Datteren Marianne, født 1854, ble igjen i [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]]. Hun ble gift med Erik Eriksens sønn, Ditløv. Marianne døde i 1940. <br/>
Som "rydningsmann under gården [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]]" er Hans  Estensen anført i folketellingen, og opplysningen om at plassen var Aspenesskaret, er heller ikke riktig. Den gamle ferdselsstien mellom Herjangen og Ytterbygda gikk gjennom Syrgressdalen, og det er fortalt at folk på vandring forbi her, alltid ble budt inn på traktement. Strevsomme og gjestfrie folk. Men etter som alderen steg og kreftene minket, falt det nok for hardt å livberge seg i Syrgressdalen, og familien flyttet til Stokkedal i Ballangsmarken. Datteren Marianne, født 1854, ble igjen i [[Veggen (Evenes gnr 1)|Veggen]]. Hun ble gift med Erik Eriksens sønn, Ditløv. Marianne døde i 1940. <br/>
<br/>
<br/>


=== Ofotfjordens ofre ===
=== Ofotfjordens ofre ===
''av Arthur Ravn'', <sub>(Arthur Kristian Emil Ravn 1907-1978)</sub> <br/>
''av Arthur Ravn'', <small>(Arthur Kristian Emil Ravn 1907-1978)</small> <br/>
''Fortalt av Andreas Pettersen, [[Lenvik (Evenes gnr 26)|Lenvik]]'' <br/>
''Fortalt av Andreas Pettersen, [[Lenvik (Evenes gnr 26)|Lenvik]]'' <br/>


Linje 1 009: Linje 1 013:
De som ble berget var: <br/>
De som ble berget var: <br/>
'''Anders Bertheussen''', bror til Ovedie. <br/>
'''Anders Bertheussen''', bror til Ovedie. <br/>
'''Hans Olaussen''', bror til Karoline. Hans var født 17. februar 1865, døpt 10. juli samme år, konfirmert 12. oktober 1879. <br/>
'''Hans Olaussen''', bror til Karoline. Hans var født 17. juni 1865, døpt 26. juli samme år, konfirmert 12. oktober 1879. <br/>


I rubrikken for dødsårsak i kirkeboken for [[Evenes sogn]] er anført: ''"Omkom ved drukning, idet baaden, kastet om af en bagrosse, kuldsejlede paa Væggefjorden. De afdøde skulde til [[Ankenes kirke]], for at overvære konfirmation den følgende dag. 2 gutter blev reddet"''. <br/>
I rubrikken for dødsårsak i kirkeboken for [[Evenes sogn]] er anført: ''"Omkom ved drukning, idet baaden, kastet om af en bagrosse, kuldsejlede paa Væggefjorden. De afdøde skulde til [[Ankenes kirke]], for at overvære konfirmation den følgende dag. 2 gutter blev reddet"''. <br/>
Linje 1 354: Linje 1 358:
I 1911 ble han cand. philol. <br/>
I 1911 ble han cand. philol. <br/>
Han var lærer i folkeskolen 1904-05, men etter utdannelsen reiste han til Vadsø og jobba som adjunkt 1912 til 1915. Han gifta seg i 1914 med Signe Jordholmen født 23. november 1887 i Alta. Hun var datter av gårdbruker P. Jordholmen og frue Johanne. De fikk 3 barn, 2 sønner og 1 datter. <br/>
Han var lærer i folkeskolen 1904-05, men etter utdannelsen reiste han til Vadsø og jobba som adjunkt 1912 til 1915. Han gifta seg i 1914 med Signe Jordholmen født 23. november 1887 i Alta. Hun var datter av gårdbruker P. Jordholmen og frue Johanne. De fikk 3 barn, 2 sønner og 1 datter. <br/>
I 1915 flytta familien Jenssen til Fredrikstad hvor han ble lektor (overlærer) ved Fredrikstad kommunale høyere almenskole. Der arbeidet han til i 1931. I 1931 ble han rektor ved Sarpsborg kommunale høyere almenskole, ei stilling han hadde til i 1955. En kan trygt si at Jens Jenssen har vært en folkeopplysningens mann, først og fremst på grunn av si lærergjerning, men også fordi han brukte mye av si tid på kultur i forskjellige sammenhenger. <br/>
I 1915 flytta familien Jenssen til Fredrikstad hvor han ble lektor (overlærer) ved [[Fredrikstad høiere almenskole|Fredrikstad kommunale høyere almenskole]]. Der arbeidet han til i 1931. I 1931 ble han rektor ved Sarpsborg kommunale høyere almenskole, ei stilling han hadde til i 1955. En kan trygt si at Jens Jenssen har vært en folkeopplysningens mann, først og fremst på grunn av si lærergjerning, men også fordi han brukte mye av si tid på kultur i forskjellige sammenhenger. <br/>
Jens Jenssen hadde svært mange tillitsverv i parti, organisasjoner og foreninger. Han hadde også mange offentlige verv. <br/>
Jens Jenssen hadde svært mange tillitsverv i parti, organisasjoner og foreninger. Han hadde også mange offentlige verv. <br/>
Han var medlem av Kringkastningsrådet 1947-51. <br/>
Han var medlem av Kringkastningsrådet 1947-51. <br/>
Linje 1 597: Linje 1 601:
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Andreas K. Strand i karjolen med hesten Klappen. 1943.''<br/>''Bildet er utlånt av Aud Strand''}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Andreas K. Strand i karjolen med hesten Klappen. 1943.''<br/>''Bildet er utlånt av Aud Strand''}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Gunnar med høylasset.''<br/>''I høyet sitter fra venstre: Kurt Toresen (fra Narvik), Arne Korsmo og Per Leiros.''<br/>''Bildet er utlånt av Aud Strand''}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Gunnar med høylasset.''<br/>''I høyet sitter fra venstre: Kurt Toresen (fra Narvik), Arne Korsmo og Per Leiros.''<br/>''Bildet er utlånt av Aud Strand''}}
''av Aasmund Strand'', <sub>(Aasmund William Strand 1921-1986)</sub> <br/>
''av Aasmund Strand'', <small>(Aasmund William Strand 1921-1986)</small> <br/>


Min kjære venn og kamerat. Nå er det lenge siden <br/>
Min kjære venn og kamerat. Nå er det lenge siden <br/>
Linje 1 754: Linje 1 758:
_____________ <br/>
_____________ <br/>


<sub>Redaksjonens anmerkning</sub><br/>
<small>Redaksjonens anmerkning</small><br/>
Aasmund Strand var sønn av Aslaug og Andreas K. Strand i Leirosen, bror til Aud og Håkon Strand. Han var født 27.12.1921 og døde 15.7.1986. Aasmund var nr 4 i gutteflokken til Aslaug og Andreas. Aasmund og Helge Bartholsen var nabounger og uadskillelige venner i guttedagene, ja, et vennskap som varte livet ut. Aasmund ble lærer og var gift med Liv fra Salangsdalen. Først bodde de noen år i Sørreisa, men så flytta de til Sandefjord hvor de bosatte seg, og der døde Aasmund. Liv bor der fremdeles. <br/>
Aasmund Strand var sønn av Aslaug og Andreas K. Strand i Leirosen, bror til Aud og Håkon Strand. Han var født 27.12.1921 og døde 15.7.1986. Aasmund var nr 4 i gutteflokken til Aslaug og Andreas. Aasmund og Helge Bartholsen var nabounger og uadskillelige venner i guttedagene, ja, et vennskap som varte livet ut. Aasmund ble lærer og var gift med Liv fra Salangsdalen. Først bodde de noen år i Sørreisa, men så flytta de til Sandefjord hvor de bosatte seg, og der døde Aasmund. Liv bor der fremdeles. <br/>
<br/>
<br/>
Linje 1 797: Linje 1 801:
|}
|}
<br />
<br />


[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Årbøker]]
[[Kategori:2003]]
[[Kategori:2003]]
{{bm}}
{{Ikke F-merking}}
30 626

redigeringer