Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620
redigeringer
Kjeldearkiv:Fimbul nr 23 - 2005: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Fimbul nr 23 - 2005 (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:49
, 15. des. 2023Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 23 - 2005 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 23 - 2005
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 23 - 2005 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 23 - 2005) |
|||
| (30 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]]. | '''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]]. | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Forsidebilde: Tekst og foto: Kjell Asbjørn Pedersen<br /> | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Forsidebilde: Tekst og foto: Kjell Asbjørn Pedersen<br /> | ||
| Linje 11: | Linje 10: | ||
=== Forord === | === Forord === | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
Det er vel nærmest blitt tradisjon i Evenes at "[[Fimbul]]" kommer ut ei stund før jul. Folk begynner tidlig på høsten å spørre om det kommer nytt hefte, så vi i nemnda har absolutt inntrykk av at mange setter pris på arbeidet vårt.<br /> | Det er vel nærmest blitt tradisjon i Evenes at "[[Fimbul]]" kommer ut ei stund før jul. Folk begynner tidlig på høsten å spørre om det kommer nytt hefte, så vi i nemnda har absolutt inntrykk av at mange setter pris på arbeidet vårt.<br /> | ||
<br /> | <br /> | ||
| Linje 48: | Linje 49: | ||
=== Evenes for 100 år siden === | === Evenes for 100 år siden === | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Slik kunne brudepar være kledd på den tida. Dette bildet er fra 1901 av Johanna Vassbotn og Simon Annfindsen.''}} | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Prost Jacob J. Anderssen var ordfører i Evenes i 1905. (ordfører 1884-1910)''}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Prost Jacob J. Anderssen var ordfører i Evenes i 1905. (ordfører 1884-1910)''}} | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Kvinneforening hos Eide, Liland i år 1900. <br/>Guttene fra venstre John Eide og Rasch, Narvik <br/>l. rekke fra venstre: Julie Susæg, Hanna Nilsdatter, jordmor fru Jensen, fru Persen, fru Øye, Bergitte (bodde ved Tegen), Ane Susæg <br/>2. rekke fra venstre: Anna Pettersen, ukjent, ukjent, Mette Knutsen Tanem <br/>3. rekke fra venstre står Inga Olsen Pedersen, Anna Olsen, sitter Mathilde Vold, Ane Eide, står Helga Eide, ukjent.''}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Kvinneforening hos Eide, Liland i år 1900. <br/>Guttene fra venstre John Eide og Rasch, Narvik <br/>l. rekke fra venstre: Julie Susæg, Hanna Nilsdatter, jordmor fru Jensen, fru Persen, fru Øye, Bergitte (bodde ved Tegen), Ane Susæg <br/>2. rekke fra venstre: Anna Pettersen, ukjent, ukjent, Mette Knutsen Tanem <br/>3. rekke fra venstre står Inga Olsen Pedersen, Anna Olsen, sitter Mathilde Vold, Ane Eide, står Helga Eide, ukjent.''}} | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Her er en søskenflokk i sin fineste stas i 1913. Der er søsknene Karlsen, Slettbakk. <br/>Foran Klara.<br/>Fra venstre: Sigurd, Elfrida, Trygve.''}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Her er en søskenflokk i sin fineste stas i 1913. Der er søsknene Karlsen, Slettbakk. <br/>Foran Klara.<br/>Fra venstre: Sigurd, Elfrida, Trygve.''}} | ||
| Linje 165: | Linje 168: | ||
|} | |} | ||
<br/> | <br/> | ||
Hovednæringen er fædrift; den er i senere aar efter anlægget af Narvik og Ofotbanen kommet godt op, om end uaaret i 1900 satte den adskillig tilbage. Kvæget har vært blandet med ayrshire- og med maalselvskjør, nu er der mest stedegne kjør. Det er gode kjør, hvis de stelles godt. <br/> | Hovednæringen er fædrift; den er i senere aar efter anlægget af Narvik og [[Ofotbanen]] kommet godt op, om end uaaret i 1900 satte den adskillig tilbage. Kvæget har vært blandet med ayrshire- og med maalselvskjør, nu er der mest stedegne kjør. Det er gode kjør, hvis de stelles godt. <br/> | ||
Sauerne er delvis blandet med gode sauer fra Steigen, men de fleste er endnu de gamle norske sauer. De bedste heste kom tidligere fra Lavangseidet, hvor de vistnok fra ældre tid var forædlet. Nu holder man paa at indføre fjordhæsten. Melkeproduktionen er i de senere aar øget noget, og der sælges en del melk samt kjød og kreaturer. <br/> | Sauerne er delvis blandet med gode sauer fra Steigen, men de fleste er endnu de gamle norske sauer. De bedste heste kom tidligere fra Lavangseidet, hvor de vistnok fra ældre tid var forædlet. Nu holder man paa at indføre fjordhæsten. Melkeproduktionen er i de senere aar øget noget, og der sælges en del melk samt kjød og kreaturer. <br/> | ||
| Linje 333: | Linje 336: | ||
Hver skolekrets i kommunen hadde et kretstilsyn som ble valgt hvert år. Fra protokollen for kretstilsynet: "Aar 1905 den 6te Januar blev Kredsmøde afholt for Evenesmarks skolekreds i Skolehuset til valg paa 3 medlemmer i tilsynsudvalget for indeværende aar. Valgte blev: | Hver skolekrets i kommunen hadde et kretstilsyn som ble valgt hvert år. Fra protokollen for kretstilsynet: "Aar 1905 den 6te Januar blev Kredsmøde afholt for Evenesmarks skolekreds i Skolehuset til valg paa 3 medlemmer i tilsynsudvalget for indeværende aar. Valgte blev: | ||
#. Lars Pedersen Kirkhaug med 7 Stemmer | #. Lars Pedersen Kirkhaug med 7 Stemmer | ||
#. | #. Ole Petters. Dalbak med 7 Stemmer | ||
#. Peter Jensen Prestholm med 5 Stemmer | #. Peter Jensen Prestholm med 5 Stemmer | ||
| Linje 341: | Linje 344: | ||
Ballangen hørte til Evenes kommune i 1905. Fra møtet i kretstilsynet i Ballangen den 14. januar 1905 tar jeg med ei sak som ble behandla i tillegg til valg av medlemmer, nemlig skoleskyss: "Skrivelse fra Willas Olsen angaaende Skoleskydsen hvor han fremhæver at Skoleskydsen som regel kun har været udført af Gaardbrugerne medens Handelsmænd og Lærere med flere har været fritagne derfra. I Sagens anledning fattedes saadan udtalelse: Skoleskydsen bør paalege alle i Kredsen: Fastboende Familiefædre, Gaardbrugere og Handelsmænd selv om nogen af disse for tiden ikke har Børn som søger Skolen." <br/> | Ballangen hørte til Evenes kommune i 1905. Fra møtet i kretstilsynet i Ballangen den 14. januar 1905 tar jeg med ei sak som ble behandla i tillegg til valg av medlemmer, nemlig skoleskyss: "Skrivelse fra Willas Olsen angaaende Skoleskydsen hvor han fremhæver at Skoleskydsen som regel kun har været udført af Gaardbrugerne medens Handelsmænd og Lærere med flere har været fritagne derfra. I Sagens anledning fattedes saadan udtalelse: Skoleskydsen bør paalege alle i Kredsen: Fastboende Familiefædre, Gaardbrugere og Handelsmænd selv om nogen af disse for tiden ikke har Børn som søger Skolen." <br/> | ||
<br/> | <br/> | ||
=== Fiskepriser for 100 år siden === | === Fiskepriser for 100 år siden === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''3 fiskere om bord i | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''3 fiskere om bord i fembøringen. <br/>Fra venstre: Hans Larsen, Skar, Johan Jensen og Rasmus Larsen, Tårstad på fiske før hundreårsskiftet.'' }} | ||
''av Olav Winnem'' < | ''av Olav Winnem'' <small>(Olav Harald Winnem 1897-1980)</small> <br/> | ||
Hvor mange er det i dag som tenker på hva fiskeren fikk for slitet sitt for omkring 100 år siden. Min bestefar fortalte engang noe som viser hvor magert utbyttet kunne være. <br/> | Hvor mange er det i dag som tenker på hva fiskeren fikk for slitet sitt for omkring 100 år siden. Min bestefar fortalte engang noe som viser hvor magert utbyttet kunne være. <br/> | ||
| Linje 357: | Linje 361: | ||
=== Litt om gammel mål og vekt === | === Litt om gammel mål og vekt === | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
'''Mynt:''' <br/> | '''Mynt:''' <br/> | ||
| Linje 377: | Linje 382: | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Trøskemaskinen. Odd Sørensen demonstrerer. |Aslaug Olsen''}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Trøskemaskinen. Odd Sørensen demonstrerer. |Aslaug Olsen''}} | ||
''Dette diktet har vi tatt fra ungdomslaget Breidablikks lagsavis nr.6 1946.'' | ''Dette diktet har vi tatt fra ungdomslaget Breidablikks lagsavis nr.6 1946.'' | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
{| | {| | ||
|- | |- | ||
| Linje 384: | Linje 390: | ||
=== Kornmøller/Kvernes i Evenes === | === Kornmøller/Kvernes i Evenes === | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Trøsking på Andreassen-gården på Liland på 1920-tallet.<br/>Utlånt av Else Marie Solstad.''}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Trøsking på Andreassen-gården på Liland på 1920-tallet.<br/>Utlånt av Else Marie Solstad.''}} | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Trøsking på Andreassen-gården. Surstakken bak traktoren.<br/>Utlånt av Else Marie Solstad.''}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Trøsking på Andreassen-gården. Surstakken bak traktoren.<br/>Utlånt av Else Marie Solstad.''}} | ||
| Linje 417: | Linje 425: | ||
Mølla ble bygd i Dragvikelva i 1916, ca 100 m ovenfor riksveien. I dag finnes bare rester av grunnmuren. <br/> | Mølla ble bygd i Dragvikelva i 1916, ca 100 m ovenfor riksveien. I dag finnes bare rester av grunnmuren. <br/> | ||
Mølla hadde en størrelse på 6 x 7 m i 2 etg. Mølla ble drevet med vannkraft som skjønnsmessig ble anslått til 15 hestekrefter. Tiltaket ble finansiert med lån i | Mølla hadde en størrelse på 6 x 7 m i 2 etg. Mølla ble drevet med vannkraft som skjønnsmessig ble anslått til 15 hestekrefter. Tiltaket ble finansiert med lån i Evenes Sparebank. <br/> | ||
Evenes Sparebank. <br/> | |||
Lånebeløpet var på 2.600,- kroner, med årlige avdrag på 120 kroner til 6,5 % renter p.a. Mølla eides i fellesskap av flere og var stiftet som aksjeselskap. Selskapet ble imidlertid ikke registrert. I 1919 var Joakim Jentoftsen styreformann og disponent for selskapet. <br/> | Lånebeløpet var på 2.600,- kroner, med årlige avdrag på 120 kroner til 6,5 % renter p.a. Mølla eides i fellesskap av flere og var stiftet som aksjeselskap. Selskapet ble imidlertid ikke registrert. I 1919 var Joakim Jentoftsen styreformann og disponent for selskapet. <br/> | ||
| Linje 554: | Linje 561: | ||
=== Evenes Kraftforsyning AS === | === Evenes Kraftforsyning AS === | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Lastekorg med stein under sprenginga av tomta til Niingen Kraftstasjon.<br/>Mennene fra venstre: Daniel Danielsen (Bogen), Holtås, Andreas Liavik (Evenes), Torleif Bakkland, Magne Rørvik (Evenes).<br/>Fått hos Ida Liavik.'' }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Lastekorg med stein under sprenginga av tomta til Niingen Kraftstasjon.<br/>Mennene fra venstre: Daniel Danielsen (Bogen), Holtås, Andreas Liavik (Evenes), Torleif Bakkland, Magne Rørvik (Evenes).<br/>Fått hos Ida Liavik.'' }} | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Den gamle kraftstasjonen i Vassbotn. <br/>Fra venstre: Nils Øverland og Olav Berntsen.'' }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Den gamle kraftstasjonen i Vassbotn. <br/>Fra venstre: Nils Øverland og Olav Berntsen.'' }} | ||
| Linje 573: | Linje 582: | ||
* Selskapet Ofoten Jenmalmgruber AS blei stiftet i 1935 som et datterselskap av AS Sydvaranger. De fikk konsesjon på å erverve og igangsette bergverksdrift 14. august 1935 for et tidsrom på 50 år. | * Selskapet Ofoten Jenmalmgruber AS blei stiftet i 1935 som et datterselskap av AS Sydvaranger. De fikk konsesjon på å erverve og igangsette bergverksdrift 14. august 1935 for et tidsrom på 50 år. | ||
* Innstilling av gruvedrift i 1939. Alt av utstyr og maskiner blei overført til Kirkenes. Kraftstasjonen blei forsøkt solgt på det åpne markedet. Med intens jobb fra Evenes kommune gjorde man hva man kunne for å få hand om kraftstasjonen. Evenes blei reddet av en klausul om forkjøpsrett i forbindelse med overtakelsen av anlegget. Sydvaranger snudde, og man kom fram til en ordning hvor Evenes skulle kjøpe alle aksjene i selskapet. Dermed fikk kommunen hand om kraftstasjonen med fallrettigheter, kontorbygg, arbeiderboliger, verksteder, eiendommer som var kjøpt opp for å kunne ta ut malm. | * Innstilling av gruvedrift i 1939. Alt av utstyr og maskiner blei overført til Kirkenes. Kraftstasjonen blei forsøkt solgt på det åpne markedet. Med intens jobb fra Evenes kommune gjorde man hva man kunne for å få hand om kraftstasjonen. Evenes blei reddet av en klausul om forkjøpsrett i forbindelse med overtakelsen av anlegget. Sydvaranger snudde, og man kom fram til en ordning hvor Evenes skulle kjøpe alle aksjene i selskapet. Dermed fikk kommunen hand om kraftstasjonen med fallrettigheter, kontorbygg, arbeiderboliger, verksteder, eiendommer som var kjøpt opp for å kunne ta ut malm. | ||
* Evenes kommune kjøper samtlige aksjer av AS Sydvaranger i 1940. På grunn av aksjelovens bestemmelse må det være 3 | * Evenes kommune kjøper samtlige aksjer av AS Sydvaranger i 1940. På grunn av aksjelovens bestemmelse må det være 3 aksjonærer. Aksjene blei fordelt med 998 til kommunen, 1 til Evenes Sparebank som takk for at de lånte kommunen 100.000 kroner til kjøpet, og den siste blei tildelt driftsbestyrer. | ||
* Kjøpte linjer og transformatorer fra Strands Lysselskap i 1943, og inngikk avtale med Vågsfjord Kraftselskap med rett og plikt til å ta ut 4 GWh. | * Kjøpte linjer og transformatorer fra Strands Lysselskap i 1943, og inngikk avtale med Vågsfjord Kraftselskap med rett og plikt til å ta ut 4 GWh. | ||
* I 1945 besluttet Evenes kommune å kjøpe kontorbygget, mot styrets vilje. Det var Oskar Jensen som i egenskap av ordfører og general i generalforsamlingen, besluttet at kontorbygningen skulle selges til kommunen. | * I 1945 besluttet Evenes kommune å kjøpe kontorbygget, mot styrets vilje. Det var Oskar Jensen som i egenskap av ordfører og general i generalforsamlingen, besluttet at kontorbygningen skulle selges til kommunen. | ||
| Linje 589: | Linje 598: | ||
=== Rasulykka i Niingen i 1952 === | === Rasulykka i Niingen i 1952 === | ||
''av Peder R. Bakkemo'' <small>(Peder Elander Antoni Bakkemo 1906-1993)</small> <br/> | ''av Peder R. Bakkemo'', <small>(Peder Elander Antoni Bakkemo 1906-1993)</small> <br/> | ||
Utbyggingen av Niingenvannfallene som startet opp i 1911/12, var i sin tid kun beregnet på gruvedriften den gang - med en kapasitet på 1,2 GWh. Den nye utbyggingen, påbegynt i 1952, ga en gjennomsnittlig kapasitet på 65 GWh, og etter utbedringer på 80-tallet har en i nedbørsrike år produsert over 90 GWh. Som en forstår ble det mye kraft en kunne pine ut av Niingenvannfallene, med den for tiden moderne utbyggingen som fant sted på 50-tallet. <br/> | Utbyggingen av Niingenvannfallene som startet opp i 1911/12, var i sin tid kun beregnet på gruvedriften den gang - med en kapasitet på 1,2 GWh. Den nye utbyggingen, påbegynt i 1952, ga en gjennomsnittlig kapasitet på 65 GWh, og etter utbedringer på 80-tallet har en i nedbørsrike år produsert over 90 GWh. Som en forstår ble det mye kraft en kunne pine ut av Niingenvannfallene, med den for tiden moderne utbyggingen som fant sted på 50-tallet. <br/> | ||
| Linje 696: | Linje 705: | ||
Toralf Bergvik, Bogen <br/> | Toralf Bergvik, Bogen <br/> | ||
Olav Pedersen, Forra <br/> | Olav Pedersen, Forra <br/> | ||
<br/> | |||
<small>Se tillegg til denne artikkelen i [[Fimbul nr 27 - 2009#Rasulykka i Niingen i 1952|Fimbul nr 27]].</small><br/> | |||
<br/> | <br/> | ||
| Linje 738: | Linje 749: | ||
En dag var hele speiderleiren preget av ekstra stor spenning. Kongefamilien med kong Haakon i spissen skulle komme på besøk. Alle speiderne stod oppstilt på flystripa mens de ventet på dette celebre besøket. Best husker nok de fleste at ventetiden ble temmelig lang, men endelig ankom det kongelige følget. Både kong Haakon og kronprins Olav holdt tale for speiderne og skrøt veldig av den flotte leiren. Etter talene lød et rungende HURRA fra 12 000 guttestruper. <br/> | En dag var hele speiderleiren preget av ekstra stor spenning. Kongefamilien med kong Haakon i spissen skulle komme på besøk. Alle speiderne stod oppstilt på flystripa mens de ventet på dette celebre besøket. Best husker nok de fleste at ventetiden ble temmelig lang, men endelig ankom det kongelige følget. Både kong Haakon og kronprins Olav holdt tale for speiderne og skrøt veldig av den flotte leiren. Etter talene lød et rungende HURRA fra 12 000 guttestruper. <br/> | ||
<br/> | <br/> | ||
'''Andreas Johnsen fra Liland''' <br/> | '''Andreas Johnsen fra Liland''' <small>(John Andreas Johnsen 1891-1980)</small><br/> | ||
Andreas Kristoffersen forteller at han og vennen Petter Bartholdsen hadde fått streng beskjed av Petters mor Aslaug Bartholdsen om å oppsøke den utflyttede Evenesværingen Andreas Johnsen mens de var i Mandal. Johnsen kom opprinnelig fra Liland og hadde en kort tid også drevet foretning i Bogen. Han var nå herredskasserer i Halse og Harkmark kommune - en liten kommune som den gang omsluttet Mandal by. Andreas forteller videre: "Vi fant fram til Johnsens kontor. Jeg han huske at det førte ei lang trapp opp til kontoret. Johnsen kom ut og vi presenterte oss som Petter Bartholdsen og Andreas Kristoffersen. Johnsen ble stående litt spørrende, så brast han ut i en skrallende latter. Han husket plutselig våre respektive bestefedre som hadde samme navn som oss. Her stod altså et par guttunger og presenterte seg med samme navn som han forbandt med to godt voksne menn fra tiden i Evenes." <br/> | Andreas Kristoffersen forteller at han og vennen Petter Bartholdsen hadde fått streng beskjed av Petters mor Aslaug Bartholdsen om å oppsøke den utflyttede Evenesværingen Andreas Johnsen mens de var i Mandal. Johnsen kom opprinnelig fra Liland og hadde en kort tid også drevet foretning i Bogen. Han var nå herredskasserer i Halse og Harkmark kommune - en liten kommune som den gang omsluttet Mandal by. Andreas forteller videre: "Vi fant fram til Johnsens kontor. Jeg han huske at det førte ei lang trapp opp til kontoret. Johnsen kom ut og vi presenterte oss som Petter Bartholdsen og Andreas Kristoffersen. Johnsen ble stående litt spørrende, så brast han ut i en skrallende latter. Han husket plutselig våre respektive bestefedre som hadde samme navn som oss. Her stod altså et par guttunger og presenterte seg med samme navn som han forbandt med to godt voksne menn fra tiden i Evenes." <br/> | ||
<br/> | <br/> | ||
| Linje 792: | Linje 803: | ||
=== Om å vokse opp i Bogen === | === Om å vokse opp i Bogen === | ||
=== Hågen === | ''av Tore Kleven'' <br/> | ||
Jeg vokste opp i Bogen i 1940 og 50-årene. Når jeg ser tilbake på disse årene, kan jeg slå fast at jeg hadde en fantastisk barndom. Selv om jeg som voksen har bodd på en helt annen kant av landet, føler jeg fortsatt en sterk tilknytning til mitt hjemsted. <br/> | |||
For min egen fornøyelse har jeg skrevet ned opplevelser og hendinger fra barndomstiden. Og kan noen av disse skribleriene glede andre, så god fornøyelse! <br/> | |||
<br/> | |||
==== Hågen ==== | |||
''av Tore Kleven'' <br/> | |||
Fra Korssteinen i vest til Galtåsen i øst hadde vi et eldorado hvor eventyrlystne guttunger kunne fråtse i spennende opplevelser. Her ble det bygd indianerleire, her ble det utkjempet saftige slag mellom indianer og hvit. Vi hadde til og med heftige bataljer med tyske okkupasjonsstyrker. Gang på gang ble tyske soldater drevet på flukt for tapre soldater fra Bogens guttearmé. Det var kun fantasien som satte grenser for det som foregikk. Og fantasien hos guttunger har stort sett ingen grenser... <br/> | |||
"Ska vi gå på Hågen?" Dette spørsmålet kom daglig opp i gutteflokken. Som oftest fikk forslaget stor oppslutning. Vi tilbrakte timer med fresk og fantasifull lek i det området som vi kalte for Hågen, det flate partiet som naturen har skapt mellom Strandfjellet og de små gårdsbrukene som lå i nordskråningen mot Bogenbukta. Her fant vi de beste og kraftigste einerkrattene som ga de ypperste emner for alle de pilbuene som ble produsert i lyse sommerdager. Vi hadde stor respekt for at bøndene i området hadde sine slåttemarker der, noen hadde til og med sommerfjøs i området. Det lå nesten i ryggmargen at man selvsagt ikke skulle trø i gresset før slåttonna var over. Hågen bød også på fine forhold for skigåing. Vinterstid krysset skispor hele platået og vitnet om stor aktivitet også på den årstiden. <br/> | |||
<br/> | |||
==== Larsenbakken ==== | ==== Larsenbakken ==== | ||
''av Tore Kleven'' <br/> | ''av Tore Kleven'' <br/> | ||
| Linje 809: | Linje 832: | ||
=== Fjellheim gartneri 1941 === | === Fjellheim gartneri 1941 === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Kålåkeren til Peder Fjellheim.<br/>Fått hos Randulf Fjellheim.'' }} | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Ingrid Strand (Leiros), Ida Kristoffersen (Dragvik) og Åsmund Strand (Leiros) koser seg i blomstergartneriet.<br/>Fått hos Randulf Fjellheim.'' }} | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Her sitter ungdommene og knasker gulrøtter i skauen.<br/>Fra venstre: Arthur Bartholsen, Marie Leiros, Ellen Voll og Ebenhard Leiros.<br/>Fått hos Randulf Fjellheim.'' }} | |||
I år kreves det at alle som har høve til det, dyrker mest mulig av matnyttige vekster til kommende vinter. Grønnsaker vil få overordentlig stor betydning for et sunt kosthold, og har man rikelig forsyning av dem, behøver man ikke å sulte. Derfor: dyrk grønnsaker! <br/> | |||
Av fremdrevne grønnsaker har vi rikelig beholdning av alle kålslag og en del kålrot, dessuten en del kryddergrønnsaker. <br/> | |||
Av blomsterplanter kan skaffes de vanlige sorter. <br/> | |||
<br/> | |||
HODEKÅL: <br/> | |||
<u>Trønder og Jåtun</u> er sorter som passer best til vinterkål på våre nordlige | |||
breddegrader. Veksttid ca 110 døgn. <br/> | |||
<u>Ditmarker</u> er den beste kål til sommer- og høstbruk. Den gir store avlinger, og er den mest velsmakende hodekålen. Vekstdøgn ca 75-80. <br/> | |||
<u>Spisskålen</u> er tidligste kålslag, vekstdøgn ca 60-70 . <br/> | |||
<u>Grønnkålen</u> er den vitaminrikeste av alle våre kålslag. Den tåler å stå ute hele vinteren, når den har kjent frosten, er smaken best. <br/> | |||
<br/> | |||
BLOMKÅL: <br/> | |||
<u>Stor Danske</u> er den beste blomkål. <br/> | |||
<br/> | |||
KÅLROT/KÅLRABI bør man ha rikelig forsyning av. Kålroten gir pene avlinger ved direkte såing på voksestedet. Planter man kålrota, kan man oppnå en meravling på ca 1000 kg pr mål. Insektangrep klarer den bedre. <br/> | |||
En hovedregel for alt av frø og planter som skal i jorda er <u>at de blir plantet så tidlig jorden er bekvem og været tillater det</u>. Gjødsle godt, og la kålen få nok salpeter. Mot '''insektangrep, rotmark''' på kål og kålrabi er første betingelse at man benytter ny jord, som ikke har hatt samme kålplanteslag de to foregående år. Sett kålen der potetene var i fjor, hvis det ellers er kraftig, god jord. Dernest må jorda og plantene stelles på beste måte. Det beste direkte bekjempelsesmiddel er vanning med sublimatvann i styrke 1 à 2 promille, eller 1 à 2 gram pr liter vann. Sublimat fåes kjøpt på apoteket mot politiattest. <br/> | |||
'''Blomsterplanter''' haes rikelig av Asters - Levkøyer - Nemesia - Løvemunn - Ringblomst - Stedmor - Erteblomst. <br/> | |||
'''Gresskar og tomater''' fra potter. <br/> | |||
'''Priser for 1941.''' | |||
{| | |||
|- | |||
| width="200"|Hodekål, alle slag || align="right"|4 || øre pr stk | |||
|- | |||
| Grønnkål || align="right"|3 || align="center"|" | |||
|- | |||
| Blomkål || align="right"|5 || align="center"|" | |||
|- | |||
| Kålrot || align="right"|3 || align="center"|" | |||
|- | |||
| Tomat i potter || align="right"|50 || align="center"|" | |||
|- | |||
| Tomat i jordpotter || align="right"|25 || align="center"|" | |||
|- | |||
| Gresskar fra potter || align="right"|50 || align="center"|" | |||
|- | |||
| Selleri || align="right"|6 || align="center"|" | |||
|- | |||
| Asters - flere sorter || align="right"|5 || align="center"|" | |||
|- | |||
| Løvemund - flere sorter || align="right"|5 || align="center"|" | |||
|- | |||
| Levkøyer || align="right"|5 || align="center"|" | |||
|- | |||
| Nemesia || align="right"|5 || align="center"|" | |||
|- | |||
| Stedmor || align="right"|5 || align="center"|" | |||
|- | |||
| Erteblomst || align="right"|5 || align="center"|" | |||
|- | |||
| Ringblomst || align="right"|5 || align="center"|" | |||
|} | |||
Potteroser i forskjellige sorter : Pris fra 1,50 kr for stiklinger og oppover for andrevne. <u>God forsyning av grønnsakfrø av de beste sorter.</u> <br/> | |||
<br/> | |||
=== Litt om etterslekta til Evenes-presten Aron Pedersen Arctander === | === Litt om etterslekta til Evenes-presten Aron Pedersen Arctander === | ||
''av Alfred Arntsen'' <br/> | |||
I forrige nummer av Fimbul fortalte jeg litt om Aron Pedersen Arctander og hans kone Margrethe Jensdatter Aalum, og hadde en oversikt over deres 13 barn. Videre skrev jeg litt om etterslekta til barna Peder Arctander og Marie Elisabeth Arctander. I denne utgaven av Fimbul skal jeg skrive litt om slekta til de 3 andre barna som jeg vet var gift og hadde barn. Men først noen korrigeringer til det som sto i forrige Fimbul. <br/> | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| colspan="4"|'''Familie nummer 1 Peder Arctander og kona Bolette Schrøder.''' | |||
|- valign="top" | |||
| colspan="4"|Barn nummer iii Maren er feil, og i tillegg hadde jeg uteglemt de to yngste døtrene.<br/>En korrekt oversikt over barna til Peder og Bolette er: | |||
|- valign="top" | |||
| width="21"| || width="24" align="right"|i || width="5"| ||'''Aron Pedersen Arctander''', født 19. september 1760 Evenes i Ofoten, død 13. oktober 1760. | |||
|- valign="top" | |||
| '''11.''' || align="right"|ii || ||'''Aron Pedersen Arctander''', født 15. januar 1762. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|iii || ||'''Mads Schrøder Pedersen Arctander''', født 7. august 1763 på Evenes prestegård. | |||
|- valign="top" | |||
| '''12.''' || align="right"|iv || ||'''Anne Marie Pedersdatter Arctander''', født 1765. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|v || ||'''Margrethe Aalum Pedersdatter Arctander''', født ca 1767 på Evenes.<br/>I 1801 bodde hun som ugift på Evenes prestegård. | |||
|- valign="top" | |||
| '''13.''' || align="right"|vi || ||'''Mathea Paulina Aalum Arctander''', født 13. november 1768. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|vii || ||'''Sofia Mønnichen Pedersdatter Arctander''', født 23. mars 1770 på Evenes. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|viii || ||'''Juliana Maria Pedersdatter Arctander''', født 24. juni 1772 på Evenes. | |||
|} | |||
<br/> | |||
'''Familie nummer 414 Bernt Giæver Jensen og Katrine M. Pedersdatter.'''<br/> | |||
Bernt og Katrine hadde også datteren: <br/> | |||
'''Petrikke Jørgine Berntsdatter''', født 19. juni 1853, død 23. april 1854. <br/> | |||
<br/> | |||
Så til de tre siste barna til Aron Pedersen Arctander og Margrethe Aalum som jeg skal fortelle om, nemlig Bergitte Cornelia, Hans Stenbuck og Aron (jr) Aronsen Arctander. <br/> | |||
<br/> | |||
'''Litt om Bergitte Cornelia Arctander og Erik Berg sine barn.''' <br/> | |||
'''2. Bergitte Cornelia Arctander''' ble født 6. juni 1733 i Hammerfest. Hun var det tredje barnet til Aron Pedersen Arctander og Margrethe Jensdatter Aalum. Hun ble gift med sogneprest '''Erik Berg''' i Steigen. Han var enkemann med flere barn da han ble gift med Bergitte. <br/> | |||
Presteparet var bosatt på Laskestad i Steigen. Erik døde ca 1760, og Bergitte Cornelia døde ca 1765. Hun hadde to barn i live da hun døde. | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| width="21"| || width="24" align="right"|i || width="5"| ||'''Anna Bergitta Berg''' ble født ca 1756 på Laskestad i Steigen. Hun er ikke nevnt i 1778 i skiftet etter broren, og var antakelig død før 1778. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|ii || || '''Eilert Aron Berg''' ble født ca 1758 på Laskestad i Steigen. Etter at mora var død kom han til sin onkel Peder Arctander på Evenes, hvor han døde i 1778. I skiftet er bare halvsøskene nevnt, og ikke søsteren Anna Bergitta. | |||
|} | |||
<br/> | |||
'''Litt om Hans Steenbuck Arctander sine barn, barnebarn og oldebarn.''' <br/> | |||
'''3. Hans Steenbuck Arctander''' ble født 31. mars 1738 i Hammerfest. Han var barn nummer 6 til Aron Pedersen Arctander og Magrethe Jensdatter Aalum. I sine yngre år var han lærer i Ofoten. Han hadde juridisk utdannelse, og fra 1778 var han sorenskriver i Lofoten og Vesterålen, bosatt på gården Gjerstad i Buksnes i Lofoten. Han var gift 3 ganger, men navnet på første kona er ikke kjent. Det er heller ikke kjent om han hadde barn i første ekteskap. Andre kona var '''Anna Bergitta Kempe''', født ca 1750 i Steigen (datter av sogneprest i Steigen Cornelius Kempe og kona Else Kirstina Lorentsen). Anna Bergitta døde på barselseng i 1783, og Hans Steenbuck ble gift for tredje gang med '''Maren Abel Rohde''', født 1765 på Flakstad i Lofoten (datter av sogneprest i Flakstad Claudius Rohde og kona Cecilia Lobes Schrøder). Hans Steenbuck døde 31. mars 1810, og Maren døde 20. februar 1846. <br/> | |||
<br/> | |||
Barn med Anna Bergitta Kempe: | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| width="21"|'''31.''' || width="24" align="right"|i || width="5"| ||'''Aron Arctander''', født 23. februar 1781. | |||
|} | |||
<br/> | |||
Barn med Maren Abel Rohde: | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| width="21"|'''32.''' || width="24" align="right"|ii || width="5"| ||'''Claus Rohde Arctander''', født 05. september 1785 på Gjerstad, Buksnes i Lofoten. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|iii || ||'''Cornelius Kempe Arctander''', født 30. oktober 1786 på Gjerstad i Buksnes, død før 1801. | |||
|- valign="top" | |||
| '''33.''' || align="right"|iv || ||'''Joachim Arctander''', født 10. oktober 1787. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|v || ||'''Lambert Schrøder Arctander''', født i desember 1788 på Gjerstad i Buksnes, død 9. januar 1789. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|vi || ||'''Hans Stenbuck Arctander''' ble født 7. januar 1792 på Gjerstad i Buksnes.<br/>Han var gift med Christianna, og bosatt på Hundholmen ved Bodø, hvor han døde barnløs i 1817, bare 25 år gammel. | |||
|} | |||
<br/> | |||
'''31. Aron Arctander''' ble født 23. februar 1781 på Gjerstad i Buksnes. Ved folketellinga i 1801 er han kalt "Examinatis juris og vedtagen fuldmægtig." Han bosatte seg på Kjerringnes i Sortland, hvor han var prokurator (jurist). Han var gift med '''Maren Hvid Jespersdatter Hartgen''', født ca 1774 på Jensvold i Bodø (datter av Jesper Andreas Hartgen og Anne Hvid Jørgensdatter Blix). Ved folketellingen i 1801 var hun husjomfru hos sognepresten i Buksnes i Lofoten. Aron døde 25. oktober 1852. Han og kona hadde 3 barn. | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| width="21"| || width="24" align="right"|i || width="5"| ||'''Anna Bergitte Arctander''', født ca 1804 på Gjerstad i Buksnes. Hun var gift med '''Hans Petter Gjæver''', født 1802 på Skjervøy i Troms. De var bosatt på Skjervøy, hvor Hans Petter var gårdbruker og handelsmann. <br/>Ingen barn er nevnt. | |||
|- valign="top" | |||
| '''311.''' || align="right"|ii || ||'''Jesper Andreas Arctander''', født 26. januar 1806. | |||
|- valign="top" | |||
| '''312.''' || align="right"|iii || ||'''Hans Stenbuck Arctander''', født 25. april 1807. | |||
|} | |||
<br/> | |||
'''32. Claus Rohde Arctander''' ble født 05. september 1785 på Gjerstad i Buksnes. I 1801 var han til opplæring hos sogneprest Peder Borch Lund i Øksnes. I 1817 var han hos Arent Schønning på Grøtøen i Steigen. Han var gift, men jeg kjenner ikke navnet på kona. Han døde trolig ung, og bare en datter er kjent. | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| width="21"|'''321.''' || width="24" align="right"|i || width="5"| ||'''Ovidia Schanke Arctander''', født i 1820 i Langenes sogn i Vesterålen. | |||
|} | |||
<br/> | |||
'''33. Joachim Arctander''' ble født 10. oktober 1787 på Gjerstad i Buksnes. Han var gårdbruker og fisker på Gjerstad, gift med '''Olava Johannesdatter''', født 25. juli 1787 i Skarsjøen i Buksnes (datter av Johannes Pettersen og Karen Olsdatter). Olava døde 30. juni 1846, og Joachim døde 16. april 1855. De hadde 7 barn. | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| width="21"|'''331.''' || width="24" align="right"|i || width="5"| ||'''Hans Stenbuck Arctander''', født 1815. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|ii || ||'''Maren Abel Arctander''', født 15. september 1819 på Gjerstad i Buksnes, død 12. september 1859. <br/>Hun var ikke gift. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|iii || ||'''Carl Rohde Arctander''', født 30. september 1821 på Gjerstad. Han var gårdbruker og fisker på Gjerstad, og ble gift 27. desember 1872 med '''Johanne Gunelie Johannesdatter''', født 1. januar 1840 i Kræmmervik i Lofoten. Hun hadde to barn før hun ble gift med Carl Arctander. Carl døde 21. april 1876, og Johanne døde 12. april 1905. <br/>De hadde trolig ikke barn sammen. | |||
|- valign="top" | |||
| '''332.''' || align="right"|iv || ||'''Claus Rohde Arctander''', født 1825. | |||
|- valign="top" | |||
| '''333.''' || align="right"|v || ||'''Johannes Arctander''', født 23. september 1826. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|vi || ||'''Anton Ulrik Arctander''' ble født 1829 på Gjerstad i Buksnes. Han døde ugift etter 1865. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|vii || ||'''Jochumine Stephanie Arctander''', født 1833 på Gjerstad i Buksnes. Hun ble gift 25. oktober 1857 med '''Carl Johan Johannessen''', født 1829 i Bergen. <br/>Han var husmann og fisker på Gjerstad. Jochumine og Carl Johan hadde ikke egne barn, men flere fosterbarn. | |||
|} | |||
<br/> | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Adolf Arctander'' }} | |||
'''311. Jesper Andreas Arctander''' ble født 26. januar 1806 på Gjerstad i Buksnes. Han var lensmann i Hadsel i Vesterålen. Han ble gift i 1846 i Hadsel med '''Anne Marie Paulsen''', født 13. oktober 1813 i Hadsel (datter av Paul Andreas Paulsen og Anne Marie Dreyer). På sine eldre dager bodde han med familien i Trondheim og Kristiania. <br/> | |||
Jesper døde 16. september 1873 i Kristiania, og i 1875 bodde Anne Marie som enke og pensjonist i Kristiania, sammen med deres eneste sønn. | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| width="21"| || width="24" align="right"|i || width="5"| ||'''Adolf Maurits Stenbock Arctander''' ble født 23. oktober 1847 på Ekren i Hadsel. Han tok examen artium i Trondheim, og ble ferdig som cand. theol. i Oslo i 1872. Han virket imidlertid aldri som prest. Han var en varm tilhenger av Grundtvigs ideer, og ble en engasjert folkehøyskolemann og nynorskmann. Han oversatte verker av Goethe og Schiller til nynorsk. Han ga også ut egne bøker om samfunnsforhold, og deltok aktivt i samfunnsdebatter, og spesielt for "kirke- og folkefrihet", etter hans eget utsagn. Han var folkehøyskolelærer i Ullensvang og i Seljord, og startet i 1901 sin egen folkehøyskole i heimbygda i Vesterålen. I 1904 måtte han avslutte skolen i Vesterålen, som ble overtatt av andre. Skolen ble etter hvert flyttet til Kabelvåg, hvor den fortsatt er i virksomhet. Han var gift (1) i 1877 med '''Emma Elise Voigt''', født 1857 på Østre Toten (datter av H. S. Voigt og Oline Olsdatter). I 1886 ble han skilt fra Emma, og gift (2) i 1893 med '''Katrina Andersdatter Osa''', født 1863 i Ulvik i Hardanger (datter av Anders Jørgensen Osa og Guro Pedersdatter). Etter at han oppga folkehøyskolen i Vesterålen flyttet han til Asker, hvor han døde 25. juli 1919. <br/>Han hadde ikke barn i sine to ekteskap. | |||
|} | |||
<br/> | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Sofus A. B. Arctander'' }} | |||
'''312. Hans Stenbuck Arctander''' ble født 25. april 1807 på Gjerstad i Buksnes (sønn av Aron Arctander og Maren Hartgen). Han var overtollbetjent i Kristiansand. Han ble gift 05. november 1841 i København med '''Martha Nielsen''', født 1805 i Kristiania. Hans døde i Oslo i 1884. Han hadde 4 barn som jeg kjenner til: | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| width="21"| || width="24" align="right"|i || width="5"| ||'''Andrea Arctander''' ble født 18. november 1838 i Kristiania. Hun var gift med '''Edvard C. Due''', født 1837 i Flekkefjord. Han var skipsfører, og bosatt i Kristiansand. 3 barn er nevnt i folketellingene. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|ii || ||'''Nils Peter Martin Arctander''', født 27. desember 1840 i København. Han ble gift med '''Elise Kundtsen''', født 1845 i Evje (datter av sogneprest Knudt Olaus Knudsen og Kristine Marie Knudtsen). Nils og Elise var bosatt i Kristiania, hvor han var overlærer ved Kristiania Katedralskole. De hadde 2 barn. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|iii || ||'''[[Sofus Anton Birger Arctander]]''', født 22. januar 1845 i Kristiania. Han ble student i 1863, og tok juridisk embetseksamen i 1871. Deretter var han ei tid ved Lunds Universitet i Sverige, før han flyttet nordover som advokat. Han var ei tid fungerende sorenskriver i Lofoten. Rundt 1879 søkte han og fikk stillingen som lensmann i Ofoten etter Andreas Gjedebo, men takket nei da han også fikk stillingen som lensmann i Hadsel. I Hadsel ble han også ordfører. I 1877 ble han vararepresentant til Stortinget for Venstre i Nordland, og fra 1878 møtte han på Stortinget. Han gjorde seg fra første stund bemerket som en slagferdig debattant, med betydelige kunnskaper om næringslivet. I 1889 brøt han med Venstre, og var senere tilknyttet Frisinnede Venstre. Han var både lagtings- og odelstingspresident, og i flere perioder var han statsråd. Politisk var Sofus Arctander er sterk motstander av Christian Michelsen, men gikk likevel inn som statsråd i den samlingsregjeringen som Michelsen dannet i mars 1905. Sofus Arctander deltok aktivt i de forhandlingene som førte til unionsoppløsningen med Sverige, og han var også konstituert statsminister ei tid i 1905, mens Christian Michelsen oppholdt seg i Stockholm. Utenfor Storting og regjering var han borgermester i Bergen fra 1890 til 1901, og deretter tolldirektør i Oslo. Fra 1908 til 1920 var han borgermester i Oslo. Det må også nevnes at han var en av de toneangivende politikere som støttet opprettelsen av Hurtigruta. En bydel i Oslo er oppkalt etter han (Arctander-byen). Han var gift med '''Sofie (Aars?)''', født 1849 i Horten. Sofus Arctander døde i en ulykke i august 1924. Han og kona hadde 4 barn. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|iv || ||'''Edele Alette Kongel Arctander''', født 1846 i Kristiania. Hun var telegrafistinne i Arendal. Jeg vet ikke om hun var gift. | |||
|} | |||
<br/> | |||
'''321. Ovidia Schanke Arctander''', født i 1820 i Langenes sogn, Øksnes i Vesterålen. Hun ble gift 24. april 1843 i Kvæfjord med '''Christian Christoffer Røhr''', født 1815 i Bergen. Ved giftemålet er det opplyst at hennes far var avdøde Claus Arctander. Onkelen Aron Arctander, som var bosatt på Kjerringnes i Sortland, var hennes forlover. Da de ble gift var Christian styrmann, og bosatt i Tromsø. Han ble senere skipper og handelsmann i Tromsø. Ovidia døde før 1875, og Christian giftet seg på nytt. Fra folketellinga i 1865 kjennes en sønn av Ovidia og Christian. | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| width="21"| || width="24" align="right"|i || width="5"| ||'''Harder Sofus Christiansen Røhr''', født 1847 i Tromsø. Han bodde heime i 1865, og jeg kjenner ikke til hans videre skjebne. | |||
|} | |||
<br/> | |||
'''331. Hans Stenbuck Arctander''' ble født 1815 på Gjerstad i Buksnes (sønn av Joachim Arctander og Olava Johannesdatter). Han var gårdbruker på Nystad i Buksnes. Han ble gift (1) 13. desember 1842 med '''Henrika Margrethe Berntsdatter''', født 1815 på Nystad. Etter at første kona døde ble han gift for andre gang 20. oktober 1856 med '''Berit Maria Christoffersdatter''', født i 1815 på Justad i Buksnes. Hun døde i 1871, og Hans døde 28. mars 1873. | |||
<br/> | |||
Barn med Henrika Margrethe Berntsdatter: | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| width="21"| || width="24" align="right"|i || width="5"| ||'''Halvor Gunerius Arctander''', født 6. juni 1843 på Nystad i Buksnes, død før 1865. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|ii || ||'''Markus Arctander''', født ca 1845 på Nystad, død før 1865. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|iii || ||'''Helmine Olava Arctander''', født 25. februar 1847 på Nystad. Hun var jordmor, og gift med '''Lars Johan Paulsen''', født 15. juli 1846 på Vold i Buksnes. De hadde 3 barn. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|iv || ||'''Hans Henrik Arctander''', født 1. april 1848 på Nystad, død før 1865. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|v || ||'''Jacobea Petrine Arctander''', født 3. mai 1849 på Nystad, død 18. september 1855. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|v || ||'''Bernardus Arctander''', født 23. september 1850 på Nystad, død før 1865. | |||
|} | |||
<br/> | |||
Barn med Berit Maria Christoffersdatter: | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| width="21"| || width="24" align="right"|vii || width="5"| ||'''Henrik Joachim Arctander''', født 16. november 1856 på Nystad, gift med '''Inga Kristine Johansdatter''', født 19. september 1868 på Hol i Lofoten. De hadde 7 barn. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|viii || ||'''Markus Angell Arctander''', født 1860 på Nystad, død ugift 24. mai 1890. | |||
|} | |||
<br/> | |||
'''332. Claus Rohde Arctander''', født 1825 på Gjerstad i Buksnes. Han var gårdbruker og fisker på Gjerstad Øvre. Han omkom på Vestfjorden 31. mars 1862. Han ble gift 27. desember 1858 med '''Hanna Carolina Schønning Ulriksdatter''', født 1814 på Opdøl i Lofoten (datter av Ulrik Olsen Rist og Hanna Hansdatter). Hun satt med gårdparten på Øvre Gjerstad til sønnen ble gammel nok til å overta. Hun døde 17. desember 1894. De hadde en sønn: | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| width="21"| || width="24" align="right"|i || width="5"| ||'''Johan Peter Cornelius Clausen Arctander''', født 17. januar 1855 på Gjerstad. Han ble gift 30. desember 1881 med '''Kornelia Amalie Charlotte Carlsdatter''', født 24. juni 1848 på Hag i Buksnes. Hun døde 15. september 1911, og Johan døde 30. april 1932. De hadde 2 barn. | |||
|} | |||
<br/> | |||
'''333. Johannes Arctander''' ble født 23. september 1826 på Gjerstad. Han var gårdbruker og fisker på Reine i Buksnes, og ble gift 28. desember 1852 med '''Marie Sofie Jentoft Andersdatter''', født 1830 (datter av Anders Johan Monssen og Martha Marie Lund Jacobsdatter). Johannes døde 16. januar 1902, og Marie døde 6. juni 1916. De hadde 9 barn. | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| width="21"| || width="24" align="right"|i || width="5"| ||'''Jacob Angel Johan Arctander''', født 21. mars 1853 på Reine. Han ble gift 27. september 1878 med '''Johanne Edrikke Meier Jacobsdatter''', født 7. mai 1854 i Buksnes. De hadde 8 barn. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|ii || ||'''Maren Abel Arctander''', født 19. april 1857 på Reine, gift 2. januar 1884 med '''Andor Bugge Pedersen''', født 20. november 1854 på Vega. De hadde ikke barn. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|iii || ||'''Joachim Magnus Martin Arctander''', født 23. september 1859 på Reine, gift 26. juli 1881 med '''Gjertine Schønning Karlsdatter''', født 9. mai 1862 på Haukland øvre i Buksnes. De hadde 5 eller 6 barn. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|iv || ||'''Claus Rohde Arctander''', født 1. mai 1862 på Reine. Han var snekker og tømmermann, og ble gift 3. januar 1906 med '''Anna Henriette Ludviksen''', født 20. mai 1883 på Reine. De hadde 9 barn. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|v || ||'''Marthe Arctander''', født 27. januar 1865 på Reine, gift 27. desember 1889 med '''Bernhard Kristensen''', født 30. april 1861 på Napp, Flakstad i Lofoten. De var bosatt på Horn i Bruksnes, og hadde 8 barn. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|vi || ||'''Olava Josefa Arctander''', født 22. august 1867 på Reine, gift 16. oktober 1893 med '''Hans Peter Vedding Christensen''', født 17. mai 1869 på Lille-Sandnes, Flakstad i Lofoten. Han druknet på Ballstad-sundet i 1895. De hadde ikke barn. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|vii || ||'''Mathea Arctander''', født 29. mai 1870 på Reine. Hun var gift med '''Edvard Martin Schønning Gjertsen''', født 4. mars 1869 på Bolle i Lofoten. De hadde 5 barn. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|viii || ||'''Hans Stenbuck Arctander''', født 23. mai 1873 på Reine. Han ble gift med '''Anna Marie Torgersen''', født 25. mars 1887 på Ballstadøy i Lofoten. De hadde 16 barn. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|ix || ||'''Henrikke Margrethe Arctander''', født 25. september 1875 på Reine, død 8. oktober 1875. | |||
|} | |||
<br/><br/> | |||
'''Litt om Aron Aronsen Arctander sine barn, barnebarn og oldebarn. '''<br/> | |||
<br/> | |||
'''5. Aron Aronsen Arctander''' ble født 27. juni 1745 på Evenes prestegård. Han var det ellevte barnet til Aron Pedersen Arctander og Magrethe Jensdatter Aalum. Han oppholdt seg i 1779 på Grønland, men var deretter i København, hvor han virket som lærer. Han var gift med '''Inger Petronella Molberg''' fra Danmark. Aron døde 29. august 1825 i København. Jeg kjenner til bare en sønn: <br/> | |||
<br/> | |||
'''51. Ove Guldberg Arctander''', født 2. oktober 1780 i København. Han kom til Norge, hvor han virket som landfysikus (lege). Han ble gift i 1813 med '''Karen Sibylle Rødder Helt''', født 1. desember 1776 på Vikedal. Hun hadde tidligere vært gift med forretningsmannen Ole Engelsen Cordsen i Stavanger. Ove Guldberg Arctander døde 15. oktober 1822 i Fredrikstad, og kona Karen døde 17. august 1834. De hadde trolig bare en sønn: <br/> | |||
<br/> | |||
'''511. August Hieronymus Arctander''', født 2. oktober 1818 i Stavanger. Han var adjunkt, og bosatt i Skien. Han ble gift 28. desember 1848 i Stockholm med '''Carolina Andrietta Rosamunde Ahlsell''', født 1831 i Stockholm. August døde 7. desember 1878. | |||
Jeg kjenner til 6 barn: | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| width="21"| || width="24" align="right"|i || width="5"| ||'''Carl Johan L. W. A. Arctander''', født 2. oktober 1849 i Stockholm. Han var bosatt i Minneapolis i USA som advokat og redaktør. Han hadde en imponerende rekke med fornavn: Carl Johan Ludvig Wilhelm August. I 1893 oversatte han Ibsens skuespill "Byggmester Solness" til engelsk. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|ii || ||'''Anders Nikolaus Adolf Arctander''', født 1851 i Stockholm. Ved folketellinga i 1875 bodde han heime, og er oppført som styrmann. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|iii || ||'''Ove Gulberg Arctander''', født 15. mars 1853 i Stockholm. Han ble gift i 1880 med '''Regine Brun''', født 1858 i Tjølling (datter av sogneprest i Målselv Johan Mangelsen Brun og kona Marie). Ove var utdannet prest, og ble i 1889 utnevnt til sogneprest i Buksnes i Lofoten, hvor han virket til etter århundreskiftet. Han og kona skulle ha 9 barn, men 3 av barna omkom i 1899 under prestegårdsbrannen i Buksnes. Et annet barn omkom i en annen brann, og eldste sønn omkom som sjømann. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|iv || ||'''Karen Caroline Charlotte Arctander''' ble født 1857 i Skien. Hun var gift med '''Albert Jacob Lange''', født 1856 i Christiania (sønn av riksarkivar Christian Christopher Lange og kona Maren Christine). Ved folketellinga i 1900 var Karen og Albert bosatt på Eidsvoll Verk hvor han var konservator i "Selskapet for Eidsvollsbygningens utstyr", samt statens vaktmester ved "Eidsvoll-minnet" og til sist redaktør av "Nordisk Frimurertiende". Tre barn er nevnt i folketellingene. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|v || ||'''Ludvig Arctander''', født 1863 i Gjerpen. | |||
|- valign="top" | |||
| || align="right"|vi || ||'''Aron Arctander''', født 1868 i Skien. | |||
|} | |||
<br/><br/> | |||
Kommentarer, rettelser eller tilføyelser bes sendt til alfred.arntsen@c2i.net | |||
<br/> | |||
Kilder: Kirkebøker, folketellinger og skifteprotokoller, samt opplysninger fra diverse leksikon. Terje Karlsen, Ballstad: Opplysninger på Internett. <br/> | |||
<br/> | |||
=== Tynn, tynnere, tynnest === | === Tynn, tynnere, tynnest === | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
{| | |||
|- valign="top" | |||
| width="220"|Tre mannfolk satt og pratet<br/>som mannfolk gjerne gjør,<br/>og lettet ved en pjolter<br/>på gåtens dunkle slør.<br/><br/>Den ene sa: "Min kone,<br/>hun er så mager blitt<br/>at hun en selskapskjole<br/>kan få av slipset mitt."<br/><br/>Den andre lo og svarte:<br/>"Er troppen ikke i<br/>når badekaret tømmes,<br/>forsvinner kona mi." | |||
|| Men tredje mann fortalte<br/>at jeg har også èn,<br/>og hun er glad i kirsebær<br/>og svelget, akk, en sten,<br/><br/>og da vi siden møtte<br/>på Karl Johan en venn<br/>sa han:"-Jeg ser at storken<br/>er underveis igjen.<br/><br/><br/><hr><br/>Dette diktet er tatt fra<br/>Breidablikk nr.1 1950. | |||
|} | |||
<br/> | |||
=== Flommen i Bogen i 1959 === | === Flommen i Bogen i 1959 === | ||
''Alle 5 bildene fra flommen i Bogen er gitt av Johan Albrigtsen.'' <br/> | |||
{| | |||
|-valign="top" | |||
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || ''Flommen i Bogen i 1959. Brua over Rognsåa blir tatt av flommen.'' | |||
|} | |||
<br/> | |||
{| | |||
|-valign="top" | |||
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || ''Dette bildet er også fra flommen i Bogen. I huset til venstre på bildet var det bakeri. Dette huset er borte nå. Det andre huset er Hansenbutikken.'' | |||
|} | |||
<br/> | |||
{| | |||
|-valign="top" | |||
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || ''Bildet er tatt utenfor Larssens café.'' | |||
|} | |||
<br/> | |||
{| | |||
|-valign="top" | |||
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || ''Vatnet når opp til verandaen på Larssens café.'' | |||
|} | |||
<br/> | |||
{| | |||
|-valign="top" | |||
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|300px]] || ''Veien i Larssenbakken er gravd ut. '' | |||
|} | |||
<br/> | |||
=== Redaksjonen === | === Redaksjonen === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Baksidebilde: Foto: Kjell Asbjørn Pedersen}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Baksidebilde: Foto: Kjell Asbjørn Pedersen}} | ||
| Linje 825: | Linje 1 157: | ||
[[Kategori:Fimbul]] | [[Kategori:Fimbul]] | ||
[[Kategori:2005]] | [[Kategori:2005]] | ||
{{bm}} | |||
{{Ikke F-merking}} | |||